Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Langfredagsminne fra Hellas

06.04.07 i Diverse

Jeg er av de løst assosierte til kirken og kristendommen. Jeg tror på et eller annet, uten at det er så konkret at jeg går i kirken. Men påkehistorien om Jesus er fascinerende nok. Jeg tittet litt i Tigerungens barnebibel her om dagen, og skjønner at historien har fascinert gjennom et par tusen år. Det er en rimelig dramatisk historie. Som inneholder alt fra politikk, til fanatisme, til svik og kjærlighet.

Den eneste gangen jeg virkelig har hatt noe som ligner på en litt religiøs opplevelse var påsken 1987. Da reiste jeg alene til Rhodos. Det var en fryktelig kald opplevelse, ettersom april på Rhodos ikke har det man forbinder med syden-temperaturer. Det var rått og veldig kaldt.

Jeg og familien hadde vært mye på Rhodos, så vi kjente en del av lokalbefolkningen. Så jeg fikk være med på gresk påskefeiring. Det er en opplevelse jeg husker. Og spesielt husker jeg langfredag. Da var vi på gudstjeneste i en mørk liten greskortodoks kirke. Som var tung av røkelse og full av gråtende små koner med skaut. De gråt ikke på noen måte falske tårer, de gråt virkelig på grunn av Jesu lidelseshistorie. Jeg husker den opplevelsen som rimelig suggererende. Veldig sterk.

Etter gudstjeneten bar det hjem til lokalbefolkningen for å spise et tradisjonelt langfredagsmåltid ved midnatt. Suppe kokt på lammemager. På påskeaften spiste vi hele lammet. Det ble den mest religøse påsken jeg har opplevd. Og det er ingen tvil om at den protestantiske, norske kirken med fordel kunne ta tilbake noe av den mystikken de har i den gresk ortodokse kirken. Jeg tipper litt flere kanskje hadde kommet i kirken om det ikke var så alminneliggjort og dørgende kjedelig. Det er jo mysteriet som er det fascinerende.

Ellers husker jeg en kanadier fra den turen, vi kamperte sammen noen dager. Men helt dydig og ikke noe tull, vi hadde kjærester begge to. Jeg hadde truffet kjærligheten ved første blikk så det smalt i mars, og hadde ikke vært mottakelig for noe som helst annet enn vennskap. På grunn av at denne kjærligheten hadde truffet meg måneden før, hadde jeg slett ikke lyst til å reise. Men, så ble det en stor opplevelse likevel, å feire påske på Rhodos.

God langfredag!

Dette er en weblogg-revisited – skrevet i fjor.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

14 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Spectatia sier:

    For en fin historie på langfredag. Takk! 🙂 Det er sånne reiser som gjør inntrykk, når man har opplevd noe ekte, og ikke bare tråkka runt i hælene på andre turister.

    Holder med deg om at det er veldig fascinerende med mystikken og ritualer som det du beskriver. Selv er jeg også veldig fascinert av ikoner, såpass mye at jeg har gått på et par kurs og lært å male dem selv. Ikke ofte man treffer på en ikon i en blogg. 🙂

  2. Tiqui sier:

    Det er sant at den protestantiske kirke har mistet mye av tiltrekningskraften – antagelig fordi mystikken er redusert og mange høytidsaspekter som gir store inntrykk er borte. Når jeg er ute og reiser har jeg alltid en dragning mot å besøke kirker og om mulig delta i ritualer. Jeg tror kanskje vi kunne trenge noen flere ritualer i vårt samfunn igjen.

    De ritualene og seremoniene vi har er på en måte litt pregløse, med unntak av 17 mai, kanskje. Det er et rituale de fleste slutter opp om når bare dagen opprinner, selv om det kanskje bare er i form av å suge til seg stemningen av folkehavet og spise is, og selv om man ikke bryr seg så veldig resten av året. På selve dagen er det veldig få som ikke får et snev av høytidsstemning noen øyeblikk i løpet av dagen.

  3. mariamytterist sier:

    Dette har jo ingenting med langfredag å gjøre, men siden det har blitt meg foralt at du har peiling på ting og tang, hvilket jeg ikke har-er sylfersk i gamet, så har jeg et problem: Hvordan i svarte får jeg lagt en link til min nye blogg gjennom nicket mitt? Hjelp! Takker og bukker på forhånd for svar:)

  4. Iskwew sier:

    Det gjør du ved å fylle ut det feltet som heter «Webside» i skjemaet for kommentarer, Mariamytterist.

    Kommentar

  5. Iskwew sier:

    Så morsomt at du maler ikoner, Spectatia! Det bør du blogge litt om, om du ikke allerede har.

    Tiqui, 17.mai er vel det nærmeste vi kommer, ja. Det var en snål følelse å være borte fra Norge på 17.mai. Så den sitter godt i det norske folk, selv om det er mye pes og styr.

  6. Undre sier:

    Fin historie, Isk.

    *så tror jeg at jeg skal la være å snakke om religiøse aspekt* 😉

  7. Milton Marx sier:

    Lima er herlig i påska! Røkelse og prosesjoner, og grillspyd med biter av marinerte oksehjerter (antichchos, som forøvrig selges hele året). Prosesjoner med jomfruer og jesuser på bærestoler båret av 20-40 menn, som vagger seg langsomt gjennom gatene, mens det spilles trist hornmusikk, a la hva man så i Gudfaren-filmene.

  8. Iskwew sier:

    Ja, gjør det, Undre :o)

    Det høres flott ut, Milton – det er slike opplevelser jeg faller for. Vet ikke hvordan påsken er i Brasil, for vi dro idiotisk nok hjem på ferie det året vi bodde der.

  9. Åh, takk for tidenes mest forståelige forklaring:) Nå skjønte jeg jo hvorfor jeg ble anbefalt å spørre deg:)

  10. Iskwew sier:

    Bare hyggelig, Maria :o) Det var jo en særdeles enkel sak å forklare.

  11. Cassanders sier:

    hmmmm,
    jeg har nettopp bokstavelig talt lidd meg gjennom «The Passion of Christ» av Mel Gibson. Må bare tilstå at jeg ikke er det fnugg grepet, kun en smule uvel av voldseksessene.

    I den grad noen trenger å rekapitulere «essensen» i påskebudskapet finner dere en utmerket kortversjon her:

    http://www.jesusandmo.net/

    Jeg sier med Mo:
    Happy cruciversary!
    Cassanders

  12. Iskwew sier:

    Jeg hoppet helt bevisst over den filmen. Det er noe du jo skjønner uten å måtte få det eksplisitt dyttet opp i fjeset på den måten.

    Interessant kortversjon :o))

  13. Spectatia sier:

    Sånn. Nå har jeg blogget om en av ikonene mine. Takk for oppmuntringen. 🙂

  14. Iskwew sier:

    Så morsomt å ha oppmuntret :o)

Top