I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Som Goredom er jeg opptatt av hva norske privatpersoner og husholdninger kan gjøre for å bidra til å redusere trusselen mot det globale klimaet. Og jeg vet ikke nok om det, slik at jeg er i informasjonsinnhentingsmodus for tiden.
Da en kollega og jeg diskuterte oljefondet tidligere i uken, satte han miljøutfordringene i perspektiv. Det at vi bygger opp et digert oljefond for å sikre fremtidige pensjonister en rimelig levestandard, uten å tenke på hva vi samtidig gjør med miljøet, betyr at vi sikrer fremtidige monetære verdier og levestandard, men vi sikrer ikke fremtidens livskvalitet. Hva skal vi med pensjonsutbetalinger om vi ikke kan puste frisk luft, drikke rent vann og ha et bærekraftig økosystem rundt oss?
For å ha et referansepunkt, har jeg gravd litt i den eminente databasen som ligger på siden Miljøstatus Norge, som er en webside utviklet for Miljøverndepartementet. Der fant jeg masse data om CO2-utslipp i Norge.
I 2005 ble det sluppet ut 54 millioner tonn CO2 i Norge, fordelt på stasjonære kilder (36%), mobile kilder (31%) og prosessutslipp (33%). Den desidert største bidragsyteren til CO2-utslipp i Norge er olje- og gassutvinning med 12,4 millioner tonn (23%). Til sammenligning er totale direkte utslipp fra norske husholdninger 7,5 millioner tonn (14%). Husholdningenes utslipp fordeler seg slik i 2005 (NB bare direkte utslipp):
70% av de direkte utslippene i Norge kommer altså fra privatbilisme.
Siden 1990 har utslipp fra husholdningene vært rimelig stabile. De ligger på samme nivå i 2005 som de gjorde i 1990. Per hode er det en nedgang i utslipp fra husholdningene fra 1,8 tonn i 1990 til 1,63 tonn i 2005, en nedgang på nesten 10%.
Det disse tallene viser er at det ikke først og fremst er norske husholdninger som kommer til å kunne sørge for at Norge møter klimautfordringene. Det er oljeutvinning og industri som bidrar mest. Og det viser at den moralistiske retorikken rettet mot husholdningene har lite for seg. Bortsett fra på ett område – biltrafikk.
Så hva kan husholdningene gjøre på de ulike områdene?
Boliger
Det er fint lite norske husholdninger kan gjøre når det gjelder oppvarming av hus og vann. For norske husholdninger får allerede energien fra fornybare og ikke forurensende kilder – vannkraft. Innspillene om å skru ned varmen om vinteren, ta på tøfler og lusekofte, samt bruke sparedusj vil bety omtrent ingen ting. Det eneste vi kan gjøre er å ikke bruke parafin til fyring. Men det spiller liten rolle, egentlig.
Privatbilisme
Her er det området der norske husholdninger virkelig kan gjøre noe. 70% av husholdningenes direkte utslipp stammer fra personbiler. Ved utgangen av 2005 var det registrert 2.027.894 privatbiler i Norge, eller en bil for hver annen nordmann, uansett alder. I gjennomsnitt slipper disse ut 5,3 millioner tonn C02, eller 2,6 tonn hver.
Tidligere i uken sto det en artikkel i Aftenposten om en familie som var veldig kry av at de stort sett syklet til jobb. Det sparte de 70% av transportkostnadene på, sa de. Men hjemme hadde de ikke en, men to biler. Og noe sier meg at jo flere biler du har, jo mer kjører du bil, uansett. Dermed var jeg ikke så imponert over denne familiens valg.
Om du skal få bukt med den stadig stigende privatbilismen i Norge, må du gjøre noe radikalt med alternativene. Jeg tror mange flere hadde brukt kollektivtransport om tilbudet hadde vært bedre (høyere frekvens) og prisene hadde vært betraktelig lavere. Latterlige krangler som den om Kolsås-banen og Fornebu-banen må legges døde og maktesløse, og om ikke kommuner og fylker blir enige, får staten overstyre. Få tilbudet på plass, og halver prisene. Finansier halvering av priser på kollektivtrafikk med kraftige økte avgifter på bruk av bil i rushtiden. Poenget med å kutte prisene på kollektiv transport er ikke å tilføre husholdningene mer penger til annet forbruk.
I lengden er ikke rushtidsavgifter spørsmål om hvorvidt de kommer, men når. Det som er sikkert er at de ikke vil sitte bra i befolkningen før befolkningen har alternativer.
Og politikerne må snart få med seg at kollektivtransport ikke trenger å være bedriftsøkonomisk lønnsom, så lenge den er samfunnsøkonomisk lønnsom. Det samfunnsøkonomiske regnestykket må selvsagt inneholde miljøgevinstene – noe det bedriftsøkonomiske ikke vil. Kollektivtransport er et samfunnsansvar først og fremst.
Flytrafikk
Innenlandsk flytrafikk står for 15% av husholdningenes utslipp. Nå er ikke alle flyreiser privat-reiser, snarere tvert imot så er vel mange av dem forretningsreiser. Igjen tror jeg det handler om alternativer. Får du tog som går fortere vil folk i større grad bruke dem. Da jeg skulle til Kristiansand og Dyreparken for et år siden, fant jeg fort ut at fra vestsiden av Oslo er det like kjapt å ta tog som fly med de nye krengetogene. Får folk alternativer, så vil de bruke dem. Og dessuten vil det måtte skje noe med prisene. Tog-prisene bør ned og fly-prisene må opp.
Tabellene inneholder bare innenlandske flyreiser. Husholdningene kan selvsagt også gjøre noe med utenlandsreisene sine. Da jeg tok klimatesten og lot som jeg bodde i Brasil, og dro tre ganger mellom Norge og Brasil på et år var jeg en skikkelig utslippsbombe. Her kommer det til å tvinge seg frem begrensninger – i form av høyere priser og/eller avifter.
Annet
Husholdningene kan selvsagt skjerpe seg på andre enn disse områdene, når det gjelder søppel for eksempel. 1,2 millioner tonn CO2 slippes ut fra avfallsdeponier. Og vårt forbruk av varer bidrar selvsagt også i stor grad til utslipp.
Oppsummering
Som en konklusjon er det min påstand at det eneste området der husholdningene virkelig kan bidra er på privatbilisme. Det betyr at politikerne må sette seg ned og lage en helhetlig og radikal plan for det. Folk slutter ikke å kjøre bil til de får noen insentiver til å gjøre det.
Det politikerne imidlertid kan slutte med er snakkingen om tøfler, lusekofter og hustrige hus om vinteren. Det spiller rett og slett ingen rolle, siden energien kommer fra fornybare og ikke-forurensende kilder allerede. Debatten dreier seg i for stor grad om moralisering overfor privatpersoner, mens man lar de store og strukturelle tingene ligge. Som det at vi utvinner olje og dermed forurenser betraktelig mer enn vi ellers ville gjort. Norge hadde ikke ligget dårlig an var det ikke for det.
Jeg kjenner på meg at det kommer mer om dette temaet etter hvert. I hvert fall skal jeg ta på tenkehatten og økonombrillene når det gjelder løsninger for kollektivtransport.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Jeg tror dette hadde vært enkelt om man hadde vært enige om mÃ¥let. Men det er vi ikke. Et hovedproblem i forhold til utslipp er jo at hovedtyngden av husholdningens utslipp – privatbilismen – henger sÃ¥ nært sammen med den virkelig store hovedkilden, nemlig olje- og gassutvinningen, som samtidig er den pengebingen vu lever av.
Store globale omfordelinger på reisemåte fra bil til kollektiv, og da særlig skinnegående, vil redusere behovet for olje- og gassutvinning, og dermed innebære en tilleggseffekt i forhold til klimautslipp. Samtidig vil det redusere intektene våre, og det er det ingen politikere som tør å gjøre, for da blir de ikke gjenvalgt.
Privatbilismen er et kjempeproblem, sier jeg som har bil selv. Men for oss som ikke bor i by er kollektivtransporten gjerne så godt som ikke-eksisterende, så privatbilisme trenger vi for å få store deler av dette landet til å gå rundt. Men når det er sagt betyr ikke det at man ikke skal forsøke å gjøre den privatbilismen man har så miljøvennlig som mulig.
Men i forhold til hus og oppvarming:
Vi i Norge importerer jo mye strøm fra Europa og den er jo gjerne laget av kullkraftverk?
Det er også mye som kan gjøres for å senke behovet for oppvarming av hus. F.eks. kan man bygge mindre hus. Man kan velge ekstra isolering (vegg/tak/vinduer). Strømsparingsalternativer. Jord- eller vannbåren varme.
Så selv om den biten er bitteliten i forhold til resten, er det på høy tid at man gjør noe med den også.
Men det er en godt utbygd kollektivtransport og det å få mer av varetransporten over på jernbane igjen som vil gi mest utslag i forhold til oss forbrukeres CO2-utslipp.
Jeg sier det igjen: Kollektivtransporten burde vært helt gratis!
(eller *gratis* finansiert gjennom skatteseddelen, for vi vil tjene så stort på å få ned privatbilismen.)
Ja, det er selvsagt dilemmaet, Goodwill. Men jeg synes perspektivet mot oljeformuen vi samler opp er interessant – hva skal vi med pensjonsfond nÃ¥r vi i mellomtiden har ødelagt miljøet og ikke kan fÃ¥ noen særlig livsstandard? Vi verdsetter ikke miljø nok.
Hvor mye vi importerer vet jeg ikke, Undre, men vi har jo stort sett vært eksportør av energi tidligere. Uansett er det ikke husholdningene som har stått for den store veksten i energibehovet, tror jeg. Selvsagt skal man gjøre det man kan, men jeg synes debatten er inne i et solid blindspor med sparedusj, tøffel og lusekofte-tilnærmingen.
Forøvrig har for mye isolering mange negative effekter, nye hus er gjerne så tette at det blir usunt.
Jeg mener ikke at man ikke skal gjøre noe der man kan, men den moralistiske debatten som går på at det er enkeltindividet som skal forhindre global oppvarming, den er jeg litt lei.
Litt på siden kanskje, men jeg vindusshoppet bil på nettet her for ikke så lenge siden. Sjekket for hva som fantes av mindre forurensende alternativer. Det var flere modeller, kombi bensin og el-bil og alternativt drivstoff. Ulempen med alternativt drivstoff var elendig utbygging, flere forskjellige typer og masse kaos. Det så heller ikke ut som politikerene hadde noen interesse av å tilrettelegge.
Om strømforbruk, så burde det vært timer på lys i trappeoppgangene og lett tilgjengelige brytere. Sparer en del strøm i lengden. I følge min tyske tysklærer klarte de det i Tyskland, da burde vi klare det.
Ja, og det er nettopp her det mÃ¥ politisk vilje til – for private kommer ikke til Ã¥ endre mønster før det “lønner seg”.
Nei, vi verdsetter generelt ikke nok det som ikke umiddelbart kan settes kroner og øre på, det som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Det gjelder ikke bare innen klimaspørsmål, det gjelder også andre samfunnsmessige tema, som f.eks landskapsvern, hvor mye er det verdt i kroner og øre å verne et verdifullt landskap mot utbygging?
Jepp, det har du rett i Goodwill. Det gjelder ikke bare klima. Og spørsmålet er om vi klarer å gjøre noe før det er for sent.
Men det er forskjell pÃ¥ “for tette hus” og godt isolerte hus, Isk. At man velger seg vinduer som slipper ut minst mulig varme, og vegger og tak som slipper ut minst mulig varme har ikke noe med ventileringen og inneklimaet Ã¥ gjøre sÃ¥dann (huset kan være tett selv om det ikke er godt isolert).
Inneklimaet avhenger av sirkuleringen av luft i huset, materialvalg (avgasser etc) og muggsopper etc.
Dessuten er det et økende problem at vi bygger f.eks. kontorbygg/ næringsbygg / offentlige bygg (og hjem) med store vindusflater, for ikke bare øker det behovet for oppvarming, men behovet for energi til nedkjøling sommertid blir faktisk ikke mindre enn behovet for energi til oppvarming.
Men det er selvsagt ikke der man kan hente inn de store forskjellene.
Så vidt meg bekjent er det lenge siden Norge har vært i nærheten av å være selvbergete med strøm fra vannkraft.
Dette har du sikkert rett i Undre Рmen jeg tror uansett ikke husholdningenes oppvarming av husene monner all verden i den store sammenhengen, i hvert fall ikke n̴r det gjelder CO2.
Forbruk av energi:
Energibalanse:
Som figuren viser har vi overskudd i perioder og underskudd i perioder. Vi har stort sett dekket eget elektrisitetsbehov. I tillegg kommer selvsagt bruk av fossile energikilder.
Nei, jeg tror heller ikke det. Men det er “for gæli” at det ikke har kommet strengere krav til nybygg med tanke pÃ¥ vi bare fÃ¥r mer og mer bygg, hus og leiligheter i dette landet, og at det er bygg som skal brukes i flere generasjoner framover. Vi mÃ¥ bygge hus for framtida, og kan man fÃ¥ ned energiforbruket med 15 -25 % pÃ¥ en “sparebolig” framfor en konvensjonell bolig er det verdt det.
Javisst – men det jeg er redd er at om fokuset bli for mye pÃ¥ det sÃ¥ vil vi ikke fokusere pÃ¥ det som er det faktiske problemet. Det er ikke strømforbruket i husholdningene.
Nei, det er ikke strømforbruket i husholdningene som er hovedproblemet.
Ifh til privat forbruk er det transport som er problemet. Jeg prøver ikke å si noe annet.
Og jeg er helt enig i at det blir feil av myndighetene å legge fokuset der.
Det skal bli spennende ̴ se hvilke skikkelige tiltak som kommer Рdet m̴ bli tiltak ikke alle liker, og da har politikere det med ̴ bli beslutningsvegrere.
Det er forresten et sted der husholdningene kan kutte både strøm og bensin.
Hytta.
Jeg skulle likt og vite hvor stor del av strøm- og bensinforbruket til nordmannen som svis av på vei til og på hytta.
Hytta, ja.
Den jeg har på fjellet eller den jeg har på Sørlandet, mener du?
Ja, hyttefeltene holder jo heretter vanlig eller over vanlig husstandard. Og de ligger langt unna folks hjem.
Men har du hytte med WC, dusj, varmekabler +++, har man antakelig også råd til å betale mer i avgifter både på bil og hytte.
Vi er nødt til å tvinge utslippene ned, i alle fall sørge for at de ikke øker.
Men det må gjøres på en måte som ikke skaper økte klasseskiller, der de som har penger hele vegen kan kjøpe seg fri, mens de av oss som ikke har mye penger må bære ansvaret.
Om du beskatter faktisk forbruk så vil det jo koste mer for de som bruker mer. Om du gjør kollektivtrafikk billigere og lettere tilgjengelig, samtidig som du avgiftsbelegger bruk av fossilt brennstoff, vil du jo oppnå det. Jo dårligere råd du har, jo større er vel sannsynligheten for at du bruker kollektivtransport.
Ja, det vil koste mer for de som bruker mer, men det er mange som har veldig mye penger og mange av oss som har veldig lite, og jeg tror at de som har veldig mye penger fint vil greie en ganske stor avgiftsøkning, for det skal til litt av en avgiftsøkning før de kjenner det samme presset som vi med lite penger føler allerede i dag.
Og kollektivtransporten er en løsning på mye, men samtidig er utbytting av privatbilisme med kollektivtransport en mer gjennomførbar plan i f.eks. Oslo enn Løten, Kautokeino eller Gol.
Det man kan gjøre noe med er å bygge ut jernbanen, slik at trafikken mellom byer og tettsteder vil foregå med tog og ikke bil eller fly. Det er veldig mange som synes å kjøre en time i bil fram og tilbake til jobb/studiested er tålbart, og for noen er det faktisk ikke kollektivtransport en gjennomførbar mulighet.
Om man f.eks. følger jernbanen fra Oslo til Trondheim, så finner man veldig mange stasjonsbyer og tettsteder. Steder som har oppstått pga det var der jernbanen kom. Jeg tror derfor at framtida er å åpne opp igjen en del av de nå nedlagte jernbanestasjonene. Fordi veldig mange folk bor i nærheten av en jernbanestasjon.
Men det vil alltid være noen som har mer penger enn andre, slik er det bare. og da vil de uansett merke det mindre enn folk med mindre penger.
Kollektivtransport kan være et alternativ for mange flere, det er bare et spørsmål om prioriteringer det. Tilbudet må jo være betydelig bedre enn det er i dag for at det skal være et alternativ.
Jernbane er jeg enig i, som et godt alternativ. Der det ikke er mulig, er busser bedre enn biler. Og omtrent en tredjedel av befolkningen bor rundt Oslo, og der må settes inn et skikkelig støt. Først og fremst med tog og bane.
Det er jo en drabantby her i Bærum, Rykkinn, der det bor 25.000 mennesker + hvor man knapt nok har fungerende kollektivtransport. At politikerne ikke klarer å få Kolsås-banen opp og gå, det sier litt om hvor tregt det kommer til å gå.
Ja, det vil alltid være noen som har mer penger enn andre. Det er derfor jeg tror man må først og fremst jobbe med holdninger, og lokale/regionale tiltak, slik at vi ikke øker klasseskillene.
Kollektivtransporten vil ha best kår i byområder, og at det ikke allerede er satset fullt ut der, er en skam!
Tjæh. For det første skal vi nu kanskje ta alle disse sannhetene om CO2 med en viss sunn skepsis. Føre-var-prinsippet har opp gjennom historien vært benyttet mang en gang – med vekslende hell.
Jeg er imidlertid enig i paradokaet med fremtidig miljø stilt ovenfor oljefondets utvikling. Jeg vil gjerne fyre av følgende salve: Prolemet forverres VOLDSOMT av at fondet bestyres av uansvarlige politikere som glatt brukker noen milliarder for Ã¥ kjøpe seg popularitet (og en fremtidig ministerpensjon). Vampus har nettopp en post om norsk støtte til sharia-domstoler i Indonedia. Selv synger jeg gjerne om Palestina og Hamas – og norsk landbruk.
Vi kan ikke se på hvor stort et oljefond vi trenger, uten å se på hvordan vi faktisk velger å bruke penger. Er det formålstjenlig å fakle gass i stor stil for å få råd til å finansiere fjerntliggende diktaturer og et forhistorisk landbruk?
Skal vi snakke CO2, er det kanskje pÃ¥ sin plass Ã¥ spørre om det Ã¥ “opprettholde kulturlandskapet” er et mÃ¥l. Kanskje skulle vi innse at vi kan gjøre en hel del ved Ã¥ la større arealer gro til.
Jeg tror nå på det all verdens forskere i FNs klimapanel er kommet frem til, og tror dermed at vi ikke har allverdens tid til å gjøre nødvendige endringer. Det er rimelig konsensus stort sett overalt, på at dette ikke er noe man lurer på om skjer. Det skjer. Og jeg vil gjerne at Tigerungen skal ha et levelig miljø når han er 50.
Debatten om fjerntliggende diktaturer skal få ligge til en annen gang. Det er småpenger i forhold til det vi pløyer inn i økonomien til drift av Kongeriket.
I Norge er det slik at kulturlandskapet taper terreng til skogen igjen. Det vokser opp mer skog enn vi tar ut. Det er dessverre ikke tilfelle i f.eks. Brasil, som jo besitter i hvert fall den ene av verdens lunger.
Innrømmet. Jeg tar ofte litt ekstra i for å få frem et poeng.
Hvis vi borer olje for Ã¥ kunne ha en buffer for fremtidige utgifter, sÃ¥ er det logisk Ã¥ se pÃ¥ utgiftssiden – og videre se at mange av de “solidariske” og “gode” utgiftene i denne sammenhengen er akkurat like slemme som andre utgifter. Vi kunne greid oss med mindre oljeboring dersom vi hadde vært tøffere med budsjettkniven.
At et flertall av internasjonale eksperter mener noe er ingen garanti for at det er riktig. Rent prinsipielt er det ikke noe særlig mer forkastelig å gå enegang i denne saken enn det er å gå enegang i saker som f.eks. hvalfangst.
Det virker ikke nødvendigvis SÅ miljøriktig å skifte til el-biler etc. Miljøproblemene i forbindelse med batterier kommer i tillegg til miljøproblemene med å fremskaffe den energien de skal bruke (strøm) og det effektivitetstapet som er forbundet med disse prosessene, samt miljøproblemene knyttet til produksjon av bilene.
Det har du rett i Milton. Og vi bidrar selvsagt til økt forbruk av fossil energi og økt CO2 utslipp ved å produsere oljen.
Det er svært lite det er garantier for, vi må velge hva vi tror på, og jeg velger å tro på alle disse forskerne. Det er rimelig bredde i klimapanelet.
Fremtiden ligger delvis i biobrensel, vil jeg mene. Det er jo allerede i utbredt bruk i f.eks. Brasil, og det vil komme her også.
Det er fint og bra at du påpeker disse tingene Iskwew. Slik jeg nå har oppfattet det etter å ha lest meg litt opp på aktuell forskning og debatt i kjølvannet av lavutslippsutvalgets rapport, så er det to hovedperspektiver som gjelder: Produksjonsperspektivet og Forbruksperspektivet.
Produksjonsperspektivet er det enkleste og mest behagelige for oss her i Norge Ã¥ forholde oss til: Vi produserer ved vÃ¥r aktivitet en ganske liten andel av verdens CO2-utslipp. Hva foregÃ¥r egentlig av reell industriproduksjon i Norge – om vi ser bort fra oljesektoren? Ganske lite. Om vi finner mÃ¥ter Ã¥ redusere vÃ¥re produksjonsrelaterte utslipp pÃ¥, sÃ¥ er noe gjort. Dette fritar oss imidlertid ikke fra det faktum at vi som vestlige forbrukere i stor grad forbruker ting som er produsert – med utslipp – i andre deler av verden. Jeg nevner i fleng: India (omtrent null regler for utslipp og forurensning, vekst pÃ¥ 7-10% pr Ã¥r), Kina, Thailand, Taiwan, Sør-Amerika. I kina og India bygges det nÃ¥ for fullt ut forurensende kullkraftverk og fabrikker uten renseteknologi og utslippskontroll – hovedsaklig for Ã¥ dekke etterspørselen fra vestlige huholdninger/forbrukere. I tillegg til de lokale produksjonsutslippene kommer selvsagt det at varene skal fraktes halve kloden rundt pÃ¥ skip og fly som selvsagt stÃ¥r for store andeler av verdens CO2-utslipp.
Dette betyr altsÃ¥ at et rent produksjonsperspektiv ikke gir nytte, fordi vi rettferdiggjør vÃ¥r egen forurensning, rett og slett ved Ã¥ flytte produksjonen – outsource – bort fra oss selv, og kun opptrer som forbrukere av varer og vi slipper Ã¥ se de ufordelaktige konskvensene av produksjonen av disse varene. Vi mÃ¥ altsÃ¥ foreta en “kopernikansk vending”, og gÃ¥ fra et produksjonsperspektiv til et forbruksperspektiv. Et faktum som vi aldri kan komme bort fra, er at klimaforandringer, forurensning og utslipp ikke kjenner landegrenser. VÃ¥rt forbruk av (altfor billige) varer fra andre deler av verden har konsekvenser som vi ikke kan kjøpe oss ut av. Vi i vesten kan ikke fortsette vÃ¥rt halseløse forbruk av varer produsert i land pÃ¥ den andre siden av jordkloden, i det minste ikke om vi ikke ønsker Ã¥ betale prisen for at disse landene iverksetter store og kostnadskrevende tiltak for utslipps- og forurensningsreduksjoner. Dette betyr at vi mÃ¥ senke levestandarden vÃ¥r, forvente Ã¥ fÃ¥ shoppet mindre, kjøpt dyrere varer som produseres i andre deler av verden, og jobbe politisk for at ogsÃ¥ indere, kinesere og afrikanere tar sin del av ansvaret etterhvert som deres egen levestandard stiger og de for alvor iverksetter produksjon av industriprodukter basert pÃ¥ etterspørselen i sine hjemmemarkeder.
Hvis du tenker litt over dette – sÃ¥ tror jeg at du svelger slike uttalelser som “moralistiske retorikken rettet mot husholdningene” i deg igjen. Industrien, oljen osv produseres med en tanke for øyet, ikke for at bedrifter skal selge til hverandre, men for Ã¥ (til slutt i verdikjeden) tilfredsstille deg og meg i husholdningene som forbrukere av varene de produserer. For Ã¥ flytte dette ut av ditt skinnende kontor med fine regneark og ut i den virkelige verden sÃ¥ kan feks følgende beskrivelse sette litt perspektiv pÃ¥ dette: Olje produseres feks for Ã¥ lage plastikk som kan sendes med skip som gÃ¥r pÃ¥ ren tungolje, dritforurensende, til Thailand, hvor lavtlønnede arbeidere bearbeider det i store, forurensende fabrikker som fÃ¥r kraft fra nybygde kullkraftverk. Leketøyet / forbruksvaren de produserer, fraktes deretter halve kloden rundt (igjen pÃ¥ forurensende skip) til feks Amsterdam, og videre derfra med tungtransport til Norge, hvor de til slutt, etter litt lagerarbeid og viderebefordring havner i en butikk nær deg. Det kan feks være Viking støvler? Eller et nytt og billig radiostyrt helikopter som Tigerungen kommer til Ã¥ elske Ã¥ leke med. Produktene fra den store stygge og forurensende oljebransjen forbrukes først og fremst av meg og deg i vÃ¥re husholdninger, det er vÃ¥r gedigne etterspørsel og vÃ¥re stramme krav til lave priser som gjør at ting er som de er. Dette kan ikke husholdningene – vi som forbruker – vri oss unna, enda sÃ¥ behagelig det kunne vært. Ã… kalle dette moralisme er imidlertid en tanke far out. Problemstillingen gÃ¥r ut pÃ¥ Ã¥ begynne Ã¥ betale det som ting reelt koster. Vi vestlige husholdninger har lenge nok fÃ¥tt lov til Ã¥ ha pÃ¥ oss skylappene – nÃ¥ mÃ¥ vi ta oss selv i nakken og innse at foruresning i produksjonslandenes lokaliteter ogsÃ¥ er vÃ¥rt problem, og vi mÃ¥ innse at Ã¥ fikse dette ogsÃ¥ er vÃ¥rt problem, det er i bunn og grunn vÃ¥r “outsourcede” forbruksproduksjon vi snakker om. Ã… fortsette Ã¥ ha pÃ¥ de behagelige skylappene og hevde at de selv skal ordne opp i (og bekoste) problemer vi har pÃ¥ført dem – det er moralisme det.
Klimaverstingene er oss, forbrukere og husholdninger i de vestlige samfunn, uansett om fine statistikker viser at vi lokalt har skjerpet oss. Kildesortering er opium for folket.
Jeg har ikke lest meg opp på klima, jeg har rett og slett ikke brydd meg så mye om problemstillingen, skal jeg innrømme. Det må jeg gjøre noe med.
Men du har selvsagt helt rett, norske klimautslipp innebærer mer enn det jeg har skrevet om i denne tråden. Jeg har bare tatt for meg Norges direkte utslipp. De indirekte utslippene er store, og som du sier har de med vårt forbruk av importerte varer å gjøre. Direkte ille blir det når vi i tillegg til å kjøpe varer produsert uten noen som helst utslippskontroll, som fraktes over store avstander, hører at Stoltenberg har tenkt å kjøpe utslippskvoter av Kina. Ikke bare skal vi da fortsette å kjøpe varene, men vi skal opprettholde våre egne utslipp ved kjøpe av klimakvoter.
Mitt anliggende med denne posten var å få frem at klimadebatten blir feil fordi den ikke forholder seg til hva som egentlig er problemet. For Norge er det:
* 1/3 av utslippene våre kommer fra oljeutvinning, direkte
* Oljeproduksjonen genererer utslipp andre steder, når den forbrukes
* Uten oljeproduksjonen er ikke våre direkte utslipp per capita så store, men det skyldes flaks; at vi har vannkraft som ikke er forurensende
* Det eneste husholdningene faktisk kan gjøre med direkte utslipp – er Ã¥ kjøre mindre bil og fly
Men den problemstillingen du reiser er den aller viktigste. Samtidig som den er den vanskeligste. For vi er ikke villige til å senke forbruket vårt, er vi vel?
I Aftenposten i dag står det om den famøse svevebanen til Fornebu. Man er bekymret for at den ikke vil bli brukt i tilstrekkelig grad, fordi det innebærer at folk må bytte transportmiddel på Lysaker. Det viser bare hvor lite folk er villige til å tilpasse seg om de ikke tvinges til det. Det må dermed sterkere lut til.
Kanskje vi skal starte en klimablogg, Goredom? Det trengs perspektiver og vinklinger, også fra Blogglandia, og det er jo utrolig mange kunnskapsrike folk her.
Forøvrig tror jeg ikke moralisering kommer til å virke, det må insentiver til. Folk må merke det på pungen, ellers kommer ikke noe til å endres.
Jeg er enig i meget av det dere skriver, både Goredom og Iskwew. Uansett om man tror på CO2-dommedag eller ikke, så er det ikke til å komme utenom at uhemmet forbruk uansett er et miljø-problem.
Her tror jeg det er viktig Ã¥ kritisere enkelte av miljøinitiativene vi hittil har sett. Disse har først og fremst handlet mer om at man skulle gjøre noe – og sÃ¥ fikk det heller komme i annen rekke at det man gjorde faktisk var verre enn ingenting.
For noen år siden ble det gjennomført et kildesorteringsprogram i Nord-Jylland, slik at alt komposterbart avfall skulle skilles ut, legges i separate poser og separate søppelkasser, for så å bli brukt til biogass.
Sannheten var at biogassprosjektet sviktet i en slik grad at det ble avviklet etter kort tid. Likevel ble sorteringen opprettholdt. Dette skjedde for å vedlikeholde sorteringsviljen etc. Undertegnede hadde liggende grønne plastposer til nedbrytbart avfall i massevis av år etterpå, for det ble utdelt alt for mange.
I ettertid er jeg ikke mest forbannet over at jeg sorterte i et par år, selv om søpla bare ble hentet med en annen bil, og så kjørt til det samme forbrenningsanlegget som resten av søpla mi. Det jeg er mest forbannet over er at dustemiklene har fått kjøre miljøspørsmålene inn på blindspor etter blindspor ut fra en tankegang om at det viktigste ikke var hva man gjør, men AT man gjør noe. Ett eller annet.
Jeg synes dette er veldig viktig, Milton, for når folk oppdager at de gjør ting som er helt forgjeves, så mister man lysten på å gjøre noe. Man er nødt til å pense oss inn på tiltak som faktisk har noen effekt, ellers undergraver du innsatsviljen.
Og det er jo nettopp det jeg er redd for i den miljødebatten vi har nÃ¥ ogsÃ¥ – at fokuset legges pÃ¥ ting som strengt tatt ikke hjelper noe særlig, mens “the powers that be” ikke har baller til Ã¥ foreslÃ¥ tiltak som virkelig monner.