Selvrettferdige bøllete politikere
Iskwew | 28.03.07 | 29 kommentarer | 
Ikke før har Valla tatt en Valla, så tar Djupedal en Valla i fylla. Og Göran Person har åpenbart tatt en sammenhengende Valla i årevis.
På SV’s landsmøte i helgen var Djupedal som alle helt sikkert har fått med seg på fylla og brukte anledningen til å fortelle unge Snorre Valen at om han ikke stemte riktig, så ville han ikke ha noen som helst fremtid i politikken. Dette har han forsøksvis rettet opp med å ta en ny Valla, altså den nå kjente unnskyldningen uten å helt si unnskyld (”hvis noen følte seg såret, sier jeg unnskyld”), og Djupedal anser saken for å være ferdig og ordnet. Det er ikke alle i SV like sikre på, i hvert fall skrives det i avisen at det er uro over Djupedal i SV. Sannsynligvis fordi det ikke er første gangen dette har skjedd.
I dagens Dagblad er Inge Lønning, Torbjørn Berntsen og Kåre Willoch ute med noen gode råd til ministere og andre som er i offentlighetens søkelys. Et av rådene er å bruke løsskjegg om man skal på fylla. Et annet er en påminnelse om at en minister strengt tatt er på jobb 24/7. Et tredje er å knytte neven i lomma snarere enn å bruke den. Et fjerde, og veldig godt råd; du blir alltid sett. Og slik er det jo, har Djupedal og andre fått erfare.
Det siste rådet er å ikke ta en Persson. Det synes jeg er et overmåte godt råd.
Göran Persson har altså gitt åpenhjertige intervjuer i en periode på nesten 10 år, til SVT. Dette er kokt ned til fire timeslange programmer med sammenhengende negativ karakterisering av både medspillere og motspillere i svensk politikk. I Perssons tilfelle slapp vi å vente vinter og vår på memoarene, de kom rett etter at han gikk av, og ikke i bokform, men på tv. Til sammenligning blekner nesten Valla. I hvert fall blekner en kunnskapsminister som truer en jypling i eget parti fordi det er med ham som med andre: når alkoholen renner inn renner vett og selvkontroll ut.
Persson har vel vært omtrent edru i alle intervjuene vil jeg tro. Og begrunnelsen hans for alle de negative karakteristikkene er at “Noen må si de ubehagelige sannhetene”. Han gjør nærmest verden en tjeneste og utviser stort mot, virker det som han mener, der han gjør svensk politikk til et Se&Hør av selvrettferdige og negative karakteristikker av alle fra Mona Sahlin til Carl Bildt. Det hadde vært interessant å høre hva de nevnte politikerne tenker om Persson i sitt lønnkammer.
Mona Sahlin får høre at tenkningen ikke er hennes sterke side. Om Carl Bildt sier han at “Jeg nyter naturligvis godt av at Bildt er så jævlig dårlig”. Om nåværende statsminister Renfeldt: “Det finnes ikke noe personlig ved ham. Det er null. En veldig tynn politiker. Internt kalles han for såpestykket, umulig å få tak på. Jeg savner alt hos ham!”
I det store og hele har jeg forstått det dit hen at den tidligere svenske statsministeren har fint lite hyggelig å si om noen, mens han ser seg selv som den eneste som tør og si sannheten. “Hard kan jeg være, men sjofel er jeg ikke”, sier han. Selv synes han imidlertid det er krenkende at han fremstilles som en uforskammet bølle. Dessuten mener ha å ha vært utsatt for en sammenhengende svertekampanje. Fiendene i partiet vil fjerne ham, opposisjonens argumentasjon befinner seg på et lavmål og pressen er urettferdig.
Det lyser jo paranoia på lang vei. Det lyser selvforherligende narcisisme.
I en kommentar i Dagbladet i dag gjengir Erling Ramnefjell synspunktene til en svensk hodejeger som har skrevet en bok om ledere som er psykopater. Han hevder at man for å nå toppen må ha visse narcisistiske trekk. Man må opphøye seg selv og diskreditere de andre, og en viss dose paranoia er nødvendig.
Forøvrig nevner Ramnefjell som avslutning at Persson startet sin karriere som skoleminister. Og da er jo ringen sluttet og vi er tilbake til Djupedal. Men ikke bare han, ganske mange politikere virker det som. Felles for dem er at de opphøyer seg selv og sitt eget ståsted, mens de tråkker på andres med grandios selvtillit. Narscisisme er nødvendig og normalt, om du skal lykkes som politiker. Men denne vårens hendelser har vist at det ikke går, alltid. Valla måtte gå. SV debatterer om Djupedal er et problem for partiet. Og Persson har vist oss den narscisistiske politkeren uten maske, filter eller alt det som til vanlig kamuflerer virkeligheten.
Jeg er glad jeg ikke er i nærheten av politikkens verden. Og om TV-serien om Persson (eller Politikkens Se&Hør i beste sendetid på statsfjernsyn om du vil) kommer i reprise, så tror jeg ikke jeg skal se den. Det er nok å lese det, du trenger ikke se selvforherligelsen blomstre på skjermen.
Jeg har ofte spurt meg hvorfor ikke ministere sjekker med sitt eget embetsverk før de uttaler seg helt ut på fjellviddene og dalstrøka innenfor. Det kommer kanskje av at de tror det vet alt best selv. Det er i hvert fall nærliggende å konkludere med.
PS Kvinner for Valla er en av de mest latterlige aksjonene jeg noen gang har sett. Hvordan du enn snur og vender på det, har Valla selv gjort og vært det som gjør at hun til sist måtte gå av. Å gjøre Valla-saken til kvinnesak det blir så feil som det lar seg gjøre. Det er ikke snakk om likestilling å la en manipulerende, selvforherligende leder slippe unna fordi hun er kvinne. Det er jaggu det motsatte av likestilling.
Relaterte poster
Arkivert som: Meninger om mangt og mye
Kommentarer (29)
Legg inn en kommentar | Trackback URL
PS: ENIG!
Har ikke heller sett serien om Persson, men det som nå kommer fram via media er jo dessverre bare en bekreftelse på det man hele tiden har følt at ligger bakom når Persson har uttalt seg – bare at nå blir det så mye tydligere. Sørgelig at det har holdt så langt og så lenge.
Ja, det er sørgelig. Men skremmende nok er det kanskje ikke overraskende?
Nei. Og det er også skremmende å tenke på alle som har trodd på hans image som “velmenende landsfader”. blæh…
Litt som Valla var den store heltinne i fjor høst, det.
Det jeg IKKE skjønner er at han kan finne på å komme med alt dette på TV. Det virker så utrolig dumt.
He he! Ja, utrolig dumt. Nettopp det hadde jeg tenkt å skrive nå, men du kom meg i forkjøpet.
Må være noe med behovet av å få rettferdiggjøre seg ut fra sitt eget perspektiv. Men det sier jo noe om hvordan han oppfatter seg selv og verden rundt omkring. Sukk…
Hvordan oppfatter svenskene det da? Det er jo så du blir pinlig berørt selv på skikkelig avstand.
Her til lands har det fått ganske mye negativ oppmerksomhet, men det finnes også en stor variasjon i synspunktene – akkurat som oppfattningene om Persson før dokumentaren. Men også selve dokumentaren og Erik Fichtelius som har laget den har blitt mye diskutert, og fått mye kritikk, men også blitt likt for at den (kanskje ikke helt gjennomtenkt?) viser denne siden av Persson.
Her er litt fra Svenska Dagbladet, for eksempel: http://www.svd.se/dynamiskt/inrikes/did_14890914.asp
Ja, jeg så det ble diskutert at Fichtelius har ledet blant annet partilederutspørringer mens han har hatt dette tette samarbeidet med Persson.
“I ett långt inslag, med efterföljande studiodebatt i Aktuellt i onsdags ställdes frågan om SVT har gett utrymme åt en ”notorisk lögnhals”, alltså Göran Persson.”
Ikke langt fra dokusåpe, står det i artikkelen. Det kan jeg være enig i.
Ja. Trist form for sjangeroverskridelse.
Du begynner å nærme deg politikken. Det du skriver leses av flere og flere
Den andre Vallaen, den å si unnskyld for andres følelser burde hett en støre, det var han som brukte den for alt den var verdt i karrikaturtegningsdebatten.
Uff – jeg vil ikke nærme meg politikken
)
Du har helt rett i at det bør hete en Støre kanskje. Men Valla raffinerte den jo en del, kanskje det rette å kalle det er en Støre-Valla?
Det slår meg at det ikke bare er på dette nivået Støre-Valla-metoden brukes. Den begynner å bli et mye brukt retorisk grep på flere områder. På kurser i kundehåndtering og lignende lærer man jo dette nå for tiden. Så når man ringer til et firma for å klage på noe, er det jo rett som det er at man får høre “Ja, jeg beklager at du føler det sånn.” Grrrr! Beklager at JEG føler det sånn? “Stå for den manglende kvaliteten isteden, og beklag at DERE ikke klarer å gi bedre service.” vil man jo gjerne svare.
Retorikkens mange bruksområder liksom, jfr. Gekko-posten.
Hmm. Kanskje er det litt for mange som tar en Støre-Valla, ja. Det som på overflaten er en unnskyldning er det ikke. Det er kanskje bare et forsøk på avvæpning. Uten at det egentlig betyr noe som helst.
Den systematiske varianten av “He’s not sorry for what he did, just sorry for being caught”.
Forskjellen mellom Støre og Valla er jo at Støre ikke burde ha kommet med noe som lignet en unnskyldning i det hele tatt. Jeg synes det er direkte ufint å be om unnskylding på vegne av andre voksne selvstendige mennesker, uansett hvordan man ordlegger seg.
Ja, det var mer en eller annen type unnskyldning på vegne av det norske folk fordi noen hadde trykket noe tegninger… Valla hadde noe personlig å unnskylde.
Det som jeg synes er vel så interessant nå, er å se pressen prøve å ta en Valla på Djupedal; de lukter ministerblod. Snart dukker det nok opp fyllehistorier fra studietiden, og gamle “venner” uttaler seg anonymt.
Det har da allerede begynt, DRM.
Tidligere SV-topp refser Djupedal
Man må ha et helt utrolig selvbilde for å kunne raljere over såvel motstandere som medspillere på den måten Persson har gjort. Men hvordan er det med bjelken i hans eget øye?
Han har lagt hodet på blokka nå. Spennende å se hvem som svinger øksa. *urk*
Han har jo ikke noen posisjon å miste, da.
Jeg synes ikke det virker som ha ser noen bjelke i sitt eget øye jeg, Goodwill. Ikke i det hele tatt.
De bruker jo å være litt opptatt av ettermælet sitt også disse folkene, og jeg tror egentlig det er det han prøver å sikre seg. Men han bommer jo så til de grader!
Bjelker i egne øyne kan forsåvidt være vriene å få øye på for noen og enhver, men det er alltid andre som ser dem. Så også hos Persson – og Djupedal.
[...] Iskwew har en god tråd om Göran Persson og Øystein Djupedals utfall den siste tiden. Djupedal har både skjelt ut og truet partifeller som ikke danser etter hans pipe, mens Persson over lengre tid har karakterisert både motstandere og medspillere i svensk politikk over en lav sko. [...]
Mente jeg leste for en liten stund siden at ledere er generelt mer narcistiske enn oss andre. Mulig jeg tar feil.
Goodwill, jeg tror ikke dette kommer til å være vellykket, nei. En skikkelig bortebom, altså.
Sadie, det har jeg lest også. Så det er vel slik for politikere også.
Jeg betakker meg for politikere, fagforeningsbosser eller andre som ikke klarer å vise at de stiller med makt bak sine meninger. At dette for en emosjonelt sårbar person kan virke “bøllete” får så være.
Som ung fagforeningsaktivist i Oslo på 80-tallet, grunnleggende venstreanarkistisk som jeg var, så forventet jeg at makten ville manifestere seg i adferd på forskjellige måter. Jeg har opplevd den verste utskjelling som “idiotisk obsternasig kommunistspire” fra talerstolen da jeg krevde politietterforskning av en forbundssekretær som forbundet mente hadde forbrutt seg økonomisk på forbundets midler. Jeg har opplevd å bli slått ned i baren av en fagbladsredaktør etter at jeg publiserte et innlegg hvor jeg frembragte kritikk mot at man – ovenfra og ned og uten å involvere medlemsmassen – forsøkte å slå sammen forbundet mitt med et annet.
Det er klart slikt ikke er hyggelig, men det betyr også at du har vunnet moralske seire så lenge andre får med seg det som skjer. Det er bare å glise, tørke av seg de tårene som spratt ut og høyt utrope at vedkommende på grunn av manglende argumenter har begått en taperhandling. Det ender som regel med skamfull duknakkethet fra voldsmannens side. Men en springer for fanden ikke til avisen med det dagen etter.
Jeg vet allikevel at disse tøffe folka, enten de er kvinner eller menn, er de jeg burde la meg representere av i interessekamp. Pusetaktikker funker ikke i den virkelige verden hvor makta og pengene rår. Alternativet er i verste fall “lua i hånda”, og dit vil ihvertfall ikke jeg tilbake til, såpass godt kjenner jeg min familiære historie. Det klasseløse samfunn er kun en illusjon.
Som klubb- og aksjonsleder i en situasjon hvor ledelsen ikke så marked for bare kostnader og iverksatte nedbemanninger, så var det en fryd å vise lederne i vårt aksjeselskap fingeren når de truet meg med personlige represalier, si “fuck you, loosers” (ja, jeg brukte de ordene etter å ha konferert med styret mitt i telefonmøte) og sørge for at det som i utgangspunktet var vår lokale protest ble til en landsomfattende politisk streik. Nedbemanningene ble stoppet fordi konsernledelsen fant ut at de ville “kvalitetssikre de vurderingene som lå til grunn for beslutningen om nedbemanning en gang til“. Topptillitsvalgte i forbundet gikk rett til konsernledelsen og sørget for at brevet med min avskjed aldri ble sendt. Noen måneder etter var de samme lederne byttet ut, og vi sto midt oppe i en situasjon hvor vi manglet arbeidskraft.
Snorre Valen er en dyktig ung fyr, og har helt sikkert en fremtid som politiker. Han har helt sikkert ikke latt seg skremme av en buldrebasse-maktpolitiker på landsmøtet. I bunn og grunn kjemper de for samme saker.
Forøvrig er jeg kjempeglad for at Ingunn Yssen er ute av LO. Valla burde gå av ene og alene på grunn av den feilvurderingen hun gjorde når hun ansatte Yssen.
Da ser vi nok verden forskjellig, Goredom. Jeg tror ikke det er nødvendig å skjelle ut folk i fylla for å vise at man har makt. Det er dessuten en farlig makt, den bøllete, for den dreper alle som ikke er Ja-mennesker. Og en leder med bare ja-mennesker rundt seg er neppe en spesielt god leder.
Dessuten synes jeg heller ikke det er spesielt stilig eller verdig (for lack of a better word) å komme med slike karakteristikker av sine de man har jobbet samme med et langt liv i politikken, som Göran Persson har gjort.
Jeg har ikke sansen for tyranner, uansett hvor de er. Jeg vil altså ikke ha en narscisitisk hel- eller halvpykopat til å kjempe min sak. For han/hun vil bare gjøre det så lenge det tjener ham/henne selv. Ikke fordi det er en god sak.
De hater hverandre fordi de er konkurrenter på et vis.
Enig i ditt syn på Persson, Iskwew. Men nå har mannens 140+ timers intervjuer blitt klippet sammen og komprimert til 4 timer. Likevel klarer jeg ikke å begripe at en mann som er så løsmunnet fraskriver seg enhver rett til å godkjenne produktet ( jada det er et journalistisk produkt, jeg vet det.) Det sier vel litt om hans noe oppblåste ego og manglende selvkritiske sans.
Det var uansett en journalistisk bragd, og et lysende prosjekt SVT gjennomførte. Dere vet vel at serien kan ses i helhet på SVT’s webTV?
http://www.svt.se (kikk opp til høyre så finner dere pekeren til Persson-sidene med filmene.
Ja, de har garantert tatt med det med mest sprengkraft i, Writer’n. Og han har kanskje glemt at han har hatt kamera der?
Det interessante er jo at det viser et bilde av en toppolitiker som er nærmere på enn vi har sett før.
Mulig jeg skal ta en titt på web-tv!