I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
En av deltakerne i Iditarod, Ramy Brooks, er disket for mishandling av hundene sine. Han ble avslørt da han dengte løs på hundene med stokker da de ikke ville reise seg etter en pause. En av hundene døde, uten at noen visstnok vil si at det har med mishandlingen å gjøre.
Godt at han ble disket, sier nå jeg.
Men det jeg ble sittende å tenke litt på er noe av den nye informasjonen som har tilflytt meg etter å ha sett på serien på søndager om kappløpet til Sydpolen mellom Scott og Amundsen. Det er visstnok slik at Amundsen hadde med seg ekstra mange hunder, for noen av dem var proviant. Altså hundene ble spist av både de andre hundene og mennene i ekspedisjonen etterhvert. Ikke noe er som proviant du ikke trenger å dra på slede, men som forflytter seg på egne ben.
I tillegg visste de visstnok at de vel oppe på innlandsplatået ikke ville trenge så mange hunder, og dermed tynte de dem så de omtrent døde av seg selv på veien oppover.
Alt i alt ikke spesielt hyggelig informasjon og den norske nasjonalhelten. Selv om det var en annen tid, og selv om vi har et annet syn på menneskets beste venn enn man hadde på Amundsens tid. Likevel, hunder bankes opp for å vinne løp i dag også, altså.
På Grønland er det fortsatt ikke greit å være trekkhund. I en artikkel i VG hevdes at 70% av hundene mishandles i større eller mindre grad. De får tennene slått ut med hammer slik at de ikke skal tygge over båndene. De får ikke mat om sommeren når de ikke jobber. De reises bra der de står lenket i kjettingene sine. Listen var lang og skrekkelig.
Noen ganger opphøyer vi dyr og tillegger dem menneskelige behov og egenskaper. Det er ikke bra, for det betyr gjerne at vi ikke forstår deres behov, men tross alt er det bedre enn å betrakte dem som ting. Dyr skal tas vare på, deres behov skal forstås og de skal ikke, under noen omstendighet, mishandles.
Og en ting til: De som trekker klørne på katter fordi de klorer på møblene bør aldri noen gang få lov til å ha katt. En katt uten klør er en forsvarløs katt som ikke kan klatre. Det er å frata den enhver mulighet til å leve i pakt med sin natur.
Å, jeg leste om de hundene på Grønland og STAKKAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAARS!
:'(
Jeg orket ikke se på bildene en gang da historien kom :o/ Det er helt forjævlig. Men så ble jeg sittende å tenke på det i går da det var snakk om Amundsen og Sydpolen.
Forjævlig er ordet!
:'(
Og sannsynligvis er det utrolig vanskelig å gjøre noe med, ettesom hundene ikke anses å ha noen som helst annen verdi enn de lassene de kan dra.
Noen må vel få vist at de vil yte mer og bedre om de tas vare på. Noe jeg selvsagt tror de vil.
For ikke å snakke om bruk av dyr i forskning..
De bruker helst dyr som ligger lengst borte fra mennesket pÃ¥ den sÃ¥kalte “evolusjonære stige”, det dette betyr i praksis er at vi føler mindre sympati med dem fordi de er mindre like oss. [brutalt men sant].
I Norge er det heldigvis svært strenge regler pÃ¥ bruk av forskningsdyr, alle mÃ¥ registreres (inkludert fisk – over 90 % av forsøksdyrene i Norgen er faktisk fisk), men i flere stater i USA mÃ¥ ikke hvite rotter en gang registreres – du kan tenke deg hvilke mørketall og pinsler det tillater.
“Noen ganger opphøyer vi dyr og tillegger dem menneskelige behov og egenskaper. Det er ikke bra, for det betyr gjerne at vi ikke forstÃ¥r deres behov, men tross alt er det bedre enn Ã¥ betrakte dem som ting. Dyr skal tas vare pÃ¥, deres behov skal forstÃ¥s og de skal ikke, under noen omstendighet, mishandles. ”
-Jeg skjønner ikke hvar du mener med dette; hvilke egenskaper tillegger vi dem som de ikke har fordi de ikke er mennekser? Følelser? fornuft? Og hvilke behov? Jeg tror behovene alle dyr har er grunnleggende like, og jeg mener da at mennesket er et av disse dyrene…
Ouch, det er dårlige nyheter for de av oss som er Iditarod fans. For min del henger jeg på Cabelas Iditarod side under løpet (på forumet der finnes det bl.a. en tråd med flere linker til dekningen av denne historien). Jeg har ikke vært inne siden løpet var slutt så jeg hadde ikke fått med meg diskvalifikasjonen.
Mishandling av sledehunder forekommer, og det er viktig at de som blir tatt for dette blir diskvalifisert, gjerne for alltid etter min mening. Men de fleste hundeførere behandler hundene meget bra. For å sitere Robert Sørlie ( 2 ganger Iditarod vinner) Hvis jeg måtte velge mellom lederhunden i spannet mitt og kona, ville jeg uten å nøe ha valgt hunden (sitat etter hukommelsen).
Men det dør vanligvis 1 til 3 hunder i Iditarod hvert år. De fleste av akutt lungebetennelse eller blødende magesår. Så det er kanskje på sin plass å stille et spørsmålstegn ved hvor sunt løpet er for hundene. På den andre siden har disse hundene bare et ønske her i livet, løpe så fort de kan over lange distanser, så så lenge de eksisterer er det vel en slags mishandling å ikke bruke dem til sledehundkjøring også.
T, jeg mener vi tillegger dem følelsesmessige behov de ikke har. Abstrakte følelser. Godhet og ondskap. Vi ser menneskelige ting i dem, og blir sjokkert når en katt er slem nok til å fange en fugleunge.
Bluebird, det positive er at han som slo hundene ble disket. Og ja, å ikke la polarhunder løpe så fort de kan over lange distanser er en slags mishandling det også. Jeg var sjokkert over å se antallet Husky i Brasil. Etter min mening har de i utgangspunktet ikke noe der å gjøre.
Hmm. Det virker igrunn ikke som en dum ide å ta med mat-bikkjer. Om de smaker noe særlig etter å ha løpt lenge og brukt mye fett er en annen sak, men prinsippet i det er ikke så dumt.
Når det gjelder mishandlede bikkjer er det selvfølgelig galt, og skal behandles deretter. Blide dyr er gode dyr, slik er det med alt. (Merk: God avlivning er ikke mishandling)
Og jeg er sÃ¥ enig med deg, hva menneskliggjøring av dyr angÃ¥r. Selv om dyr ikke er ting, har de heller ikke samme “verdien” som oss… Og med det mener jeg at den sterkeste rÃ¥r, i bunn og grunn.
SÃ¥; “godhet” og “ondskap” er abstrakte følelser? Og ikke-mennesklige dyr har ikke disse? Det kommer vel veldig an pÃ¥ hva en legger i godhet og onskap; og det varierer veldig fra kultur til kultur (i vÃ¥r kultur er det ondt Ã¥ disiplinere barn med vold, i andre kulturer er det ondt Ã¥ la spedbarn sove i rom alene om natten – noe som er helt vanlig her i landet).
Hunden vår vet i alle fall godt når den har gjort noe den ikke har lov til å gjøre (som å ta seg en liten tur opp på kjøkkkenbenken å rappe pålegget..)
Det lyser lang vei at den har gjort noe galt, om jeg ikke en gang har merket at pålegget er borte så er det ikke vanskelig å gjette seg til det.
Jeg sier ikke at hunden er ond av den grunn, men at det er vanskelig å trekke klare skiller som definerer hva ikke-mennesklige dyr vet og føler siden vi faktisk ikke skjønner dem noe bedre enn de skjønner oss..
Jeg fikser ikke de mautauk-hundene, Sauegjeteren :o) NÃ¥r det gjelder dyrs “verdi” er jeg glad du satte den i hermetegn, og det er jo en lang diskusjon. Som er verdt en tanke eller tre en gang.
Hunden din er et flokkdyr, T, den vet at når den har gjort noe galt har det gjort noe flokken sier at den egentlig ikke skal. Katter er annerledes, de er ikke flokkdyr, og det er begrenset hva du kan lære den, i motsetning til en hund. Når det gjelder hunder tror jeg forøvrig det er gode og dårlige hundeeiere, og ikke hunder som er problemet.
Mennesker er også flokkdyr, og det er derfor vi har moral.
Jeg er enig i at mange har lett for å tillegge dyr menneskelige egenskaper. Men mange har også lett for å trekke et knivskarpt skille mellom mennesker på den ene siden, og alle andre dyr på den andre (når det gjelder f.eks. følelser, intelligens, bevissthet, språk, osv). Det synes jeg virker like snodig. Dyrearter (inkludert mennesker) er mer eller mindre avanserte, på alle områder.
Det er jeg enig i, Abre. Poenget mitt er at om du bruker menneskelig væremåte og overfører det til dyr, så vil det bety at du ikke forstår dyret. Du må forholde deg til dyr på deres premisser og slik som de er.
Selvfølgelig er det dårlige eiere som er problemet.
Og greit, fair enough, flokkteorien din er gyldig den, som en teori. Det jeg sier er bare at vi egentlig ikke vet noe om hva ikke-menneskelig dyr føler og tenker fordi vi ikke er i stand til å komunisere med dem. (Ja, jeg vet at dette blir et abstrakt og filosofisk nivå). Så jeg tror jeg er mer eller mindre enig med abre.
Bluebird: ”For Ã¥ sitere Robert Sørlie ( 2 ganger Iditarod vinner) Hvis jeg mÃ¥tte velge mellom lederhunden i spannet mitt og kona, ville jeg uten Ã¥ nøe ha valgt hunden (sitat etter hukommelsen).”
Hadde kjæresten min sagt det om meg og et dyr (og ment det), ville det forholdet ha hengt i en tynn tråd.
Ja… det skjønner jeg, Elle :o)