I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I Aftenposten i dag står det om at på fredager er forelesningssalene tomme. Det kommer av at studentene er på fylla på torsdag kveld, for da er det billig øl. Det fortelles om morgenforelesninger på freedag der 3 av 120 studenter møter opp på fredag morgen. Vibeke Fayewevle sier leende at:
– Jeg har vært pÃ¥ undervisning pÃ¥ fredagene én gang siden nyttÃ¥r.
og i tillegg:
– Det er ikke veldig lurt Ã¥ legge undervisning til fredager. Nesten alle er ute torsdag. PÃ¥ fredagen er oppmøtet ganske tynt pÃ¥ skolen, og jeg tror lærerne er lei av Ã¥ undervise for sÃ¥ fÃ¥.
Jeg tolker her Vibeke til å mene at undervisningen skal tilpasses det faktum at studentene vil gå på fylla på torsdager.
På Studentersamfunnet på Høgskolen i Oslo samles mellom 600 og 800 til torsdagsfestene.
– Det er litt vanskelig Ã¥ møte til første forelesning halv ni fredag nÃ¥r man er ute til klokken 03, humrer Kristoffer Kvinge, som leder samfunnet.
Jeg kjenner at jeg blir utrolig grinete av at de synes dette er så morsomt. Det er jo samfunnet som betaler studiene deres, i form av gratis studieplasser og billig og god studiefinansiering. Og effekten av at et tilbud er gratis er at det ikke verdsettes på samme måte. Da kan du selvsagt gå på fylla hver torsdag og gi blaffen i forelesningene dagen etter. Det får ingen konsekvens. Det koster deg ingen ting. Jeg vil tro at det i USA og andre steder der man selv eller ens foreldre betaler store mengder studiepenger, ikke har like dårlig disiplin. Der vil det jo ikke være noe å le av. For du eller noen du kjenner har betalt masse penger.
Vi har allerede lest om studenter som synes det er helt rimelig at de har 30 timers uke, mens alle andre har 37,5 timers uke – minst.
Gratis høyere utdannelse er et enormt gode, og som så mange andre av gratisgodene i vårt samfunn tas de for gitt og verdsettes ikke. At noen da synes det er helt greit å gå på fylla på torsdag og droppe forelesningene på fredag det er ikke så rart. Og ikke bare en fredag, men de fleste fredagene.
Jeg er norsk nok til Ã¥ synes at gratis høyere utdannelse er et gode vi skal verne om og beholde. Men samtidig synes jeg vi pÃ¥ en annen mÃ¥te mÃ¥ stille krav til de som fÃ¥r glede av gratisgodet. Det bør fÃ¥ en konsekvens at man systematisk gir blaffen pÃ¥ denne mÃ¥ten. For det er samfunnet – OSS ALLE – som betaler for de godene noen (mange) verdsetter sÃ¥ lavt.
For en mer gjennomtenkt kommentar anbefales Tversover: Torsdagsfestende studenter
Jeg synes det burde være oppmøteplikt på forelesninger og kan ikke skjønne hvorfor det ikke skal stilles krav til studentene som samsvarer med kravene de vil møte i arbeidslivet senere.
For en vanlig arbeidstaker er det ikke normalt med full fest hver torsdag og manglende oppmøte på fredag såvidt jeg vet. Mulig jeg vanker i feil kretser?!
NÃ¥r man attpÃ¥til stÃ¥r fram i avisen med fullt navn og skryter av sine bragder pÃ¥ partyfronten, sÃ¥ kan man jo lure pÃ¥ om de ikke har vært pÃ¥ en fest for mye. Hangoveren kommer nÃ¥r potensielle fremtidige arbeidsgivere googler sine jobbsøkere…
Ja, det synes jeg ogsÃ¥, Cirkelin – selv om det jo burde være slik at nÃ¥r man er voksen nok til Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ høyskoler og universiteter sÃ¥ bør man ha fÃ¥tt sÃ¥ mye vett at man møter opp pÃ¥ forelesningene.
Jeg tror arbeidsgiver ville blitt overmåte sur om jeg ikke møtte opp hver fredag.
Det aller, aller mest irriterende er jo at de ser ut til å synes det er både kult og slik det skal være.
Det er klart det får konsekvenser om man tar for lett på studiene. De blir riktignok ikke blir merkbare før til eksamen, eller kanskje ikke før man kommer ut i arbeidslivet, men konsekvenser like fullt. Men jeg er enig i at det er ille at så mange ikke tar studiene mer på alvor, og ikke engang synes det gjør noe.
NÃ¥r det er sagt, synes jeg det skal være opp til den enkelte student Ã¥ legge opp studiene slik det passer vedkommende best. Mine egne erfaringer er at bare en forholdsvis liten andel av forelesningene ga større utbytte enn egenstudier. Samt at evnen til Ã¥ ta imot kunnskap i 8 – 9-tida om morgenen var veldig nært null – fest eller ikke fest. 🙂
Nå fikk jeg ikke inntrykk av at fredagen ble brukt til egenstudier :o) Den ble vel gjerne brukt til å sove ut rusen.
Jeg synes også det skulle være slik at man kan forvente at den enkelte student tar ansvar for egne studier, men noe sier meg at det ikke helt er tilfelle her. Og det tror jeg er en konsekvens av at studier er et gratis gode.
Selv hadde jeg utbytte av de fleste forelesninger. Om det er slik at egenstudier er bedre, så kunne vi jo slutte å undervise og bare dele ut bøker. Nettstudier stiger jo kraftig i popularitet.
“- Det er ikke veldig lurt Ã¥ legge undervisning til fredager. Nesten alle er ute torsdag.”
Den setningen syns jeg tar kaka! Da har man virkelig skjønt det!
Hoho!
Jepp, da har du skjønt det. Når du dessuten står frem med fullt navn mens du ler, så er det meste gjort.
Sånn festing og drikking var det da ikke dengang vi studerte? Nåvel, bedre frammøte dagen derpå var det nok, og det gikk vel like hardt for seg hver uke. På den annen side, ettersom jeg foreleser en del selv får jeg innrømme at jeg foretrekker å kjøre et hyggelig lite kollokvium med en håndfull studenter enn å forelese i en sovesal. :o) En klype skadefryd kommer vel også inn i bildet ettersom de fraværende går glipp av mer enn en vanlig forelesning.
Et par ganger har jeg opplevd at studenter som ikke har vært på en eneste forelesning har tatt kontakt like før eksamen for å få litt hjelp til lesingen. (Rekorden er å gi seg tilkjenne for første gang ganske sent på kvelden dagen før eksamen.) Dem om dét.
Med hensyn til land hvor det er langt dyrere Ã¥ studere enn i Norge sÃ¥ er det er det nok en del studentmiljøer hvor det festes hardt og skoftes ofte, selv i USA. Men det er rikelig med eksempler pÃ¥ strengere disiplin. Flere av mine forelesere lÃ¥ste døren nÃ¥r forelesningene startet. Jeg har venner som gikk pÃ¥ universiteter hvor de det ble ført frammøteprotokoll, og hvor det gikk rykter om at enkelte foreleser brukte denne oversikten nÃ¥r eksamensoppgavene skulle lages. 😉 Noen sier kanskje at dette var lenge siden, men det er ikke mange mÃ¥nedene siden jeg signerte frammøteskjema for pliktoppfyllende studenter fra andre europeiske land etter en forelesning.
Iskwew:
“Om det er slik at egenstudier er bedre, sÃ¥ kunne vi jo slutte Ã¥ undervise og bare dele ut bøker.”
Enig, når ikke foreleseren tilfører noe utover det å fortelle hva som står i boka. Men alternativet er jo å undervise bedre. En del forelesere på universitetsnivå er ikke først og fremst pedagoger, for å si det litt pent.
Håkon, selv gikk jeg på BI og det var så dyrt at jeg ikke følte jeg kunne skulke en eneste forelesning. Så noe er det nok i at det er helt gratis.
Det høres ut som kollokvie er en bedre løsning enn sovesal, ja :o) Og de 3 som møter opp av 120 og ikke får forelesningen de har møtt opp for, må føle seg skikkelig snytt.
Å lage eksamensoppgaver basert på fremmøteprosent, synes jeg høres ut som en veldig god ide, faktisk. Men det kan hende jeg er veldig slem, da.
Abre, jeg er slett ikke enig i at forelesningene bør gjøres bedre. Der er det mye å hente. Men tror du det hadde fått studentene på forelesning fredag morgen?
:o)
Dett med torsdagsfesting er nok blitt vanlig, ja! Eldstemann min er student ved høgskole, der er det studentkro og quiz hver torsdag. Og jeg har inntrykk av at fredagene er lagt opp til å være egenstudie-dager i høy grad.
Av en eller annen grunn hører i kke sønnen min så mye på meg når jeg antyder at han burde droppe torsdags-studentkro.
Mener å huske at det var en og annen fest midt i uka da jeg var student også, men tror det var mer unntak enn regel.
Er det ikke studentene selv som styrer når det er studentkro (med billig øl)? Hvorfor legger de det ikke på fredagskvelden i stedet?
Jeg har ikke inntrykk av at det festes mindre i USA, men mulig jeg har fÃ¥tt feil inntrykk grunnet dÃ¥rlige filmer og tv-serier? 😉
Anyways, jeg følger deg pÃ¥ mye av dette… Tror det er mange som gir blaffen og ser pÃ¥ studietida som en eneste lang fest. Og høgskoler/universitet gjør sitt beste for at flest mulig skal stÃ¥… de fÃ¥r vel betalt for det antall studenter som fullfører, gjør de ikke?
Systemet er slik at høgskolene får betalt for hver students som står, eller rettere sagt de får vel trekk for hver student som ikke består eksamen.
Hvor smart det systemet er, kan man jo diskutere.
Jeg har ikke videre respekt for de som konsekvent tar fredagene fri. Men det jeg kom til Ã¥ tenke pÃ¥, var at i mine Ã¥r som student har jeg faktisk bare hatt ett Ã¥r der jeg hadde forelesninger pÃ¥ fredager. De tre siste studieÃ¥rene mine nÃ¥ har vi ikke hatt det. Litt av grunnen er at jeg har studert pÃ¥ en høgskole der mange av foreleserne er ukependlere og som derfor gjerne har “hjemmekontor” pÃ¥ fredager. Lol!
Iskwew:
Mine kommentarer gikk vel først og fremst på Cirkelins kommentar om obligatorisk oppmøte, som jeg synes er å gå i feil retning. Man blir ikke mer ansvarlig av tvang.
Når jeg nevnte dårlige forelesninger, var det bare for å minne om at det kan være andre grunner til at folk dropper dem, enn festing og sløvhet.
De som gir blaffen bryr seg selvsagt ikke om kvaliteten pÃ¥ forelesningene. Men jeg tror at disse holdningene dannes lenge før man blir student, og jeg tviler pÃ¥ at skolepenger ville vært avgjørende. Det er jo uansett ikke “gratis” Ã¥ studere. Man mÃ¥ jo lÃ¥ne massevis av penger. Sammen med tapt arbeidsfortjeneste gjør dette at det ikke nødvendigvis lønner seg Ã¥ studere, selv om man fÃ¥r jobb etterpÃ¥.
Det er veldig bra med studenter som arbeider selvstendig og mener at de har bedre utbytte av andre studiemetoder enn å følge forelesninger så er det helt i orden for meg. Jeg har all forståelse for studenter som dropper forelesningene til dårlige forelesere. Dessverre er det ingen slike argumenter i Aftenpostens artikkel.
MÃ¥ vel egentlig si meg enig i at 30 timers studieuke er alt for lite.
Studerer i Siv.ing i Trondheim og her får vi klar beskjed fra forelesere om at studiene er lagt opp til en studiebelastning på 42 timer, dette legges fagene opp etter og dette skal studentene rette seg etter.
Men på den andre side så er det ikke alle fag som er like krevende, i Ex.phil modul 1 var jeg ikke på en eneste forelesning, fikk A. Ex.phil modul 2 kjøpte jeg ikke bøkene engang, resultat: B.
Det er ingen tvil om at slike fag florerer og at en ved taktisk fagplukking kan få akseptabelt resultat selv med en innsats som er godt under 20 timer i uka.
Så for å sumere: får du gode karakterer med 30 timers uke er enten du et naturtalent, eller faget er lagt opp alt for enkelt.
Så kan en heller diskutere om en burde like mange studiepoeng for Ex-phil (som krever en totalt innsats på 10 timer i hele semesteret), som i mattematikk 1 (som med 2 obligatoriske øvinger i uka krever 10+ timer i uka).
Et totalt sløve semester hadde vært Ex.phil modul 1 og 2, Medisin for ikke medisinere og Teknologiledelse.
totalt tidsforbruk i hele semesteret: ca 100 timer.
Olds69
30 timers arbeidsuke? Hvem er som sier at et studium innebærer bare det? Skjær for all del alle studenter over en kam her fordi en kro i Agder har 2 for 1 priser en dag i uka.
En arbeidsuke p̴ 37,5 time i uke skal bli rene ferien n̴r man kommer ut i _kun_ jobb i stedet for 50% jobb og 100% studier Рsamtidig.
Etter cand.mag-graden min begynte jeg i en vanlig 100% jobb og hadde ikke studier ved siden av det første halve Ã¥ret, og var helt overveldet over hvor lite folk pÃ¥ jobben jobber – i forhold til hva jeg var vant med Ã¥ jobbe som student. Det er morgen-kaffe, lunsj, røykepauser, halv-to-kaffe og kake, møter hvor halve tiden gÃ¥r med til skravling og kaffe og likevel gÃ¥r folk hjem kl. 15 eller 16? Heller ikke arbeidsplasser eller arbeidstakere kan man derimot skjære over en kam, men her synes jeg at mange av dere lar dere provosere langt ut over proporsjonene for noen fÃ¥ uttalelser som er kommet i en avis som helt klart ønsker Ã¥ fÃ¥ frem et perspektiv til studenters bakdel.
Selvsagt finnes det useriøse studenter, men det finnes ogsÃ¥ ganske mange seriøse studenter. Ved Ã¥ sette betingelser og krav til at man skal være takknemlig tror jeg nok ikke vil øke “takknemligheten”. Det gjør den først nÃ¥r man fÃ¥r øynene opp for gleden ved Ã¥ lære og tilegne seg kunnskap.
Med kvalitetsreformen er det blitt obligatorisk fremmøte pÃ¥ universitetene, man har obligatoriske innleveringer omtrent en gang i uka i tillegg til forelesninger og seminarer. Noe tid mÃ¥ man ha til selvstudium for Ã¥ forberede seg og skrive oppgaver ogsÃ¥, og kjære forsamlig – for Ã¥ i det hele tatt fungere over tid og over Ã¥r med slike krav og kjør, sÃ¥ mÃ¥ man ogsÃ¥ ha muligheten til Ã¥ leve litt innimellom.
Ikke nødvendigvis hver torsdag, men heller ikke hver fredag eller lørdag (slik mange arbeidstakere gjør). Det mÃ¥ ogsÃ¥ legges til at en students arbeidsuke ikke tar slutt pÃ¥ fredager, den har 7 dager, sÃ¥ om man gÃ¥r ut en lørdag eller en torsdag er egentlig knekkende likegyldig, siden man uansett skal studere – eller vil ha samvittighet for at man burde studere 24-7 alle dager – hele tiden.
Jeg kjenner at jeg ble mer provosert av ønsket om overformynderi enn av den spekulative artikkelen i Aftenposten.
Nå ser jeg at flere kommentatorer nedover også har kommet med lignende innvendinger (rakk ikke lese alle kommentarene isted før jeg trykket på knappen), og det var betryggende.
Olds69, det er kanskje ikke så lurt å bruke de tidligste fagene på studiet som en mal. Har du et godt grunnlag fra videregående kan de første fagene på universitetet virke litt lite utfordrende, og det er mulig å ha flaks på en eksamen. Kravet for å få en A på de avsluttende fagene og på masteroppgaven er ikke helt de samme.
Taktisk fagplukking kan virke fristende, men husk at arbeidsgivere også er i stand til å vurdere slike ting.
Hvor hard arbeid og god arbeidsmoral det er på en arbeidsplass varierer mye, Tiqui. Jobbing ved siden av studiene kan bli ganske hardt arbeid, men det er mange arbeidstagere som har lange dager på jobb.
Uansett, hva nå enn Aftenposten og andre aviser finner på å skrive så er det all grunn til å lese det med en viss skepsis. Det er snakk om aviser, moderat graving og litt tendensiøs vinkling. Det blir noe annet enn en analyse fra SSB.
Her har debatten gått mens jeg har vært ute ser jeg, og det er jo strålende. Nå skal jeg lage middag, og så kommer jeg tilbake etterhvert.
Tallet 30 timer er forøvrig fra SSBs levekårsundersøkelse for studenter.
En undersøkelse gjort av NIFUSTEP (studier av innovasjon, forskning og utdanning) og Norsk Gallup i 2005 viser følgende:
Altså store variasjoner.
En annen ting som irriterer meg er studenter som klager over mangel pÃ¥ hybler og høye priser, men som ikke vil bo “usentralt” – dvs ikke i gangavstand hjem fra byen. D’oh.
Godt poeng du tar opp, Iskwew! Jeg har nettopp avsluttet min studenttilværelse ved Høgskolen i Oslo og kjenner godt til festetilstandene. Det jeg derimot reagerer mest på er at dette også går utover medstudenter siden høgskolen legger opp til gruppearbeid i større og større grad. Jeg har selv opplevd å måtte utsette avtalte eksamensgruppemøter fordi folk var fyllesjuke. Jeg syns det er en økende tendens til egoisme blant studenter. Mer nå enn jeg så for seks år siden, da jeg startet studiene.
Jeg syns det sosiale er en viktig del av studenttilværelsen, men det virker som mange ikke vet at det finnes en grense mellom Ã¥ være sosial og Ã¥ være full…
Skorpionkvinnen, mitt inntrykk er at dette er ganske vanlig, ja.
Lothiane, det vet jeg ikke om det er, eller hvorvidt de kunne ha styrt det til en annen dag. Når det gjelder studier i USA, så er det sikkert så ymse der også, men jeg tror det er annerledes når det koster penger å gå der.
Undre, det var interessant. Kanskje man har tilpasset seg dette da? Både lærere og elevers behov :o)
Abre, jeg tror ikke man skal pålegge obligatorisk oppmøte heller. Vi må forvente at voksne mennesker tar ansvar.
Håkon, jeg så heller ikke noe om at det var dårlige forelesere som var grunnen, nei.
Olds69, jeg tror dette varierer fra studium til studium og sikkert også fra år til år. Levekårsundersøkelsen som tallet er hentet fra, har jeg bare lest utdrag fra, men den er tilgjengelig på sidene til SSB.
Tiqui, SSB kom som sagt med det tallet i Levekårsundersøkelsen for studenter.
For egen del jobbet jeg 75% stilling i 2 år med fullt studium, men jeg synes ikke på noen måte at arbeidsmengden avtok da jeg begynte å jobbe. Selvsagt hadde jeg en jobb der man følger markeder og gjør utredning litt 24/7, men likevel. Jeg synes kravene var og har vært store i arbeidslivet. Dessuten er det svært få som ikke bruker fritid til faglig oppdatering, det har jeg alltid gjort.
Forøvrig bruket jeg ikke begrepet takknemlig, jeg brukte “verdsetter ikke godet gratis utdannelse” og det er noe annet.
Jeg synes det er lov å bli grinete på studenter som systematisk dropper fredagsforelesningene, fordi de er på fylla på torsdag. Og ikke har jeg sagt at alle gjør det heller.
Nessie, det var en av kommentarene i en av artiklene da Levekårsundersøkelsen kom, husker jeg. Men det var før Spurl, så jeg vet ikke om jeg finner den igjen.
Britt M, Høgskolen i Oslo var vel av de skolene som var nevnt i artikkelen. Jeg reagerer også på at det går ut over medstudenter, ikke bare i forhold til gruppearbeide, men også i form at avlyste forelesninger som noen tross alt har møtt opp på.
*******
Muligens skal jeg skrive en liten greie om gratisgoder etterhvert. For de har det med å være midre verdsatt en goder som koster noe.
Vanskelig avveining. På den ene siden er det for mange slik at studier som koster fører til større innsats (jeg la ned langt større innsats på den delen av mine studier som foregikk på betalte, dyre skoler, enn på den delen som gikk på gratis norske universiteter). På den andre siden er gratis utdanning både en investering i det norske samfunnets konkurransekraft og utviklingsmuligheter, og et redsskap for sosial utjevning ( selv om det ikke fungerer like bra for det siste som det gjorde tidligere).
Det er selvfølgelig et poeng at gratisgoder blir utnyttet, men det spørs om ikke den langsiktige gevinsten av et generelt høyt utdanningsnivå er større en samfunnets tap i form av lavere verdiskapning som følge av studenter med ufullstendige utdannelser eller dårlige karakter pga. mye festing.
I tillegg er det verdt å minne om at gratis studier også tidvis har fungert som virkemiddel i norsk arbeidsmarkedspolitikk. I dårlige tider har ungdom blitt slept inn til høyere utdannelse for dermed å være vekke fra arbeidsmarkedet for en periode. (Men virkningene av det er en annen diskusjon for en annen dag tenker jeg.)
Bluebird, jeg mener at de grunnene du lister opp for gratis utdannelse er så gode at vi får leve med problemene som oppstår i den andre enden. Men vi skal være klare over at det faktisk oppstår problemer i en slik modell.
Hvorfor mener du gratis utdannelse er mindre egnet som et redskap for sosial utjevning enn før?
Ordningen hvor økonomien til høgskoler og universitet er knyttet til hvor mange studenter som består eksamen er verd en lengre diskusjon for seg selv. I teorien skal ingen la seg friste til å senke kravene for at det nødvendige antall studenter står.
Tanken er god, og skolene har i det minste fått motivasjon til å sørge for at studentene trives og ikke blir borte underveis. Ulempen er at reglene er litt for enkle og skolene risikerer å lide økonomisk også for forhold de ikke kan påvirke. Nå vel, med dette risikerer jeg at diskusjonen sporer av.
Neste forelesningsdag for min del mÃ¥tte jeg flytte fra fredag til torsdag, men jeg tror ikke jeg kommer til Ã¥ merke noen forskjell (om jeg ska tro Iskwew)…
Du får rapportere, Håkon, om det blir noe forskjell :o) Og jeg tror jo du kan komme til å merke forskjell.
Jeg kan ikke noe om finansieringen av universiteter og høyskoler, så der har jeg ikke noe å bidra med.
What’s all the fuzz about? Jizez.
Her foregår det en klar moralisering over årsakene til at studenter ikke møter til forelesning. Visste dere at det er like få studenter som møter til 0815-forelesningene på en vanlig hverdag som til 1015-forelesningene på fredager?
I 1987-1989 studerte jeg ved BI Oslo. BI-loftet i Oslo hadde åpent på torsdager. Det var fyllefester jeg aldri har sett maken til, hverken før eller senere. Hvor mange av dem som var tilstede dagen etter vet jeg ikke om, jeg gikk som deltidsstudent med jobb på dagtid, så jeg tok det som regel rolig på torsdagskveldene. At dette fenomenet som tas opp i Aftenposten liksom skulle være noe nytt forundrer meg sterkt.
De siste 5 årene har jeg hatt en tilværelse som student. Jeg har hatt et mål om å klare meg greit, og forsøke å ha et snitt på B. Det gikk helt fint på Bachelorgraden, er litt mer krevende nå på Masternivået. Målet mitt har vært 75% oppmøte på forelesninger, noe jeg nesten har klart. Det har sine årsaker som jeg ikke ønsker å komme inn på her, men det skyldes altså ikke at jeg som moralsk mindreverdige individer flest har vært på fylla. Etter røykelovens innføring har jeg tilbragt hele 6 kvelder på byen, og rusmidler interesserer meg knapt lenger, unntatt en liten whisky og en øl nå og da, for smakens skyld. Hjemme i en stue.
Det at folk ikke møter til alle forelesninger – hva er problemet egentlig? En venn av meg pÃ¥pekte lett hoderystende at etter innføringen av kvalitetsreformen er man nødt til Ã¥ møte opp og være aktive, i motsetning til tidligere tider hvor man var nødt til Ã¥ møte opp pÃ¥ en dag: eksamensdagen. Min venn pÃ¥pekte ogsÃ¥ at i tidligere tider var universitetet fleksibelt i forhold til studieteknikk og at det i den forbindelse faktisk nytter Ã¥ lese pensum, slik det alltid har nyttet, og at en kunne gÃ¥ helt til hovedfag og stort sett ikke ha gÃ¥tt over dørstokken før eksamensdagene. Eksamen er da vel faktisk det som gjelder her i verden nÃ¥r man studerer. PÃ¥ hvilken mÃ¥te man forflyttet pensumkunnskap – den man prøves pÃ¥ i eksamen – inn i hodet var ens egen sak. SÃ¥ kunne man sitte i rullestol i ei hytte pÃ¥ finnmarksvidda, og forflytte seg to ganger i Ã¥ret; semesterstart og eksamensdag. Hvis en skal være lærling bør en kanskje omdøpe studiene til “yrkesfaglig studieretning” og bytte ut begrepet “eksamen” med “praktisk-teoretisk fagprøve”!
Med dagens teknologiske muligheter burde det være mer mulig enn i tidligere tider å lage interaktive forelesninger, forelesningsnotater lagt på nett osv, slik feks mine forelesere gjør i dag. Gikk jeg av en eller annen årsak glipp av forelesningen sist tirsdag, så ligger den der som en fil jeg kan hente ned, med animasjoner og det hele. Jeg kan sitte hjemme med bøkene mine og kose meg, lurer jeg på hvordan stoffet henger sammen (de store linjene) så plukker jeg forelesningsnotater, og forholder meg til dette. Jeg vil gå så langt som til å påstå at det er skikkelig gammeldags, ja, rent ut sagt en anakronisme å forholde seg til forelesninger som det eneste ene som skaffer en oversikt. Vi lever i 2007 med dette årets teknologiske muligheter. Det finnes ikke saklig grunn til å ikke kunne gå på fylla / lese på nettene / lese i helgene med dagens muligheter. Og det er fremdeles pensum som gjelder.
Mer trivielle fakta: i de fagene hvor jeg har fÃ¥tt dÃ¥rligst karakter (ja, de finnes) sÃ¥ har jeg vært pÃ¥ flesteparten av forelesningene, og har som regel skummet gjennom pensum pÃ¥ forhÃ¥nd. SÃ¥ møter en opp sammen 149 andre, frisk og opplagt, og fÃ¥r se en usikker person stÃ¥ der og flippe powerpoint-show som om det var et Monte-Carloløp, med gjennomsnittlig 60 sekunder pr lysbilde som bestÃ¥r av en punktliste med tekst som – voila! – høytleses hurtig av foreleser. Bang! Neste lysbilde. SpørsmÃ¥l, anyone? Fint, da rekker vi kvart-pÃ¥-bussen hjem. Er det rart en havner pÃ¥ fylla??
Og Iskwew: “billig og god studiefinansiering”, hvor fikk du det fra? Jeg (og mine medstudenter) er da vitterlig norske, og vi forholder oss til Norge og land det er naturlig Ã¥ sammenlikne oss med, det vil si at College-sparingen som den amerikanske familien har bedrevet i tjue Ã¥r ikke er relevant som sammenlikningsgrunnlag her. Sammenlign heller med Danmark eller Sverige. Faktum er at den norske studiefinansieringen ikke holder mÃ¥l, det er ikke mulig Ã¥ leve pÃ¥ dette og samtidig hevde at en lever et bra liv (jeg er voksen student, og mister i tillegg en del rabatter det kunne vært greit Ã¥ ha tilgang til). I en slik situasjon ville det være merkelig om ikke billig øl pÃ¥ torsdager trakk folk. Jeg var med pÃ¥ Ã¥ gjennomføre en undersøkelse “Studenter i arbeid” som Bacheloremne, og det viste seg at studenter jobber, og det er fordi de ikke klarer seg pÃ¥ lÃ¥nekassa alene. Jobbing er ikke ille for studieprogresjon og -resultater, sÃ¥ lenge antall timer jobb pr uke ikke overdrives. Uansett: studenter jobber ikke fordi de synes det er kult, de jobber for Ã¥ kunne være samfunnsdeltakere – som folk rundt seg. Og det er hardt. Er det rart man gÃ¥r pÃ¥ fylla?
Hm…. sent søndag kveld etter en lang helg med jobbing sÃ¥ funker ikke hodet godt nok til Ã¥ formulere et godt svar. Men som vanlig pÃ¥ internett, deler av svaret er kun en link unna : http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article597091.ece
Et stykke ned i den ikke altfor lettleste kronikken referes det til et forskningsprosjekt (Marianne Nordli Hansen) som har levert solid dokumentasjon på at sosial mobiitet gjennom utdanning skjer i mindre grad nå enn på 60 og 70 tallet. En lang rekke variabler kan ha betydning, f.eks. har nettverk fått en langt større betydning for sosial mobilitet nå enn det hadde tidligere (vi lever i en nettverksverden på mange måter) + det har skjedd noe med forståelsen av utdanning som veien til sosial mobilitet, kanskje er troen på at det er lettere å vinne i Lotto (yeah, right) eller slå seg opp via idol deltakelse, eller til nød tjene mye penger på å jobbe svart som håndtverker blitt viktigere og mer levende enn tanken på at 7 år på lesesalen er nøkkelen.
Mindre sosial mobilitet gjennom utdanning er et ganske godt dokumentert faktum, men det er enda mer interessant hvis noen kan komme opp med noen gode forklaringer på fenomenet.
Jizes :o) Engasjerende tema dette, skjønner jeg.
Jeg har ikke gått på BI på snart 18 år, men jeg festet i hvert fall ikke stort på de årene. At andre gjør det har du sikkert rett i.
Jeg tror at selv om du og andre er forbilledlige studenter, så har undersøkelser vist at alle ikke er det. Noen kommentarer i denne tråden indikerer det samme. Forøvrig er det jo morsomt å pepres for generaliseringer, og så snur den som holder pepperbøssa seg rett rundt og gjør det samme. På seg selv kjenner man ikke særlig mange andre, Goredom.
Det er ikke slik at alle studenter er flinke, eller at alle ikke er det.
Jeg synes det er et poeng at studenter går på forelesninger fordi det presumptivt formidles faglig innhold der. At det ikke alltid formidles like godt, har du helt rett i. Jeg har ikke vært på alle forelesninger på alle universiteter og høyskoler, faktisk er det en stund siden jeg har vært på en forelesning i det hele tatt. Noe som selvsagt ikke stopper meg fra å synes noe om det. Skulle jeg bare synse om ting jeg opplever, ble dette en tynn blogg.
Jeg kan ikke noe om studiefinansieringen i Sverige og Danmark, men siden du kan det, så kan du jo opplyse oss?
Takk, Bluebird. Den skal jeg lese, for det syntes jeg var interessant.
Kan det ha noe å gjøre med hva slags utdannelse det er snakk om?
Av de som bruker minst tid på studiene finner man sikkert en del som bare er late og uansvarlige, men det kan også henge sammen med at mange jobber ved siden av.
Jeg går ut fra at det er denne SSB-rapporten det er snakk om? Der nevnes det bl.a. at over halvparten av studentene har jobb ved siden av studiene, og at den hyppigst oppgitte årsaken er at studiefinansieringen ikke strekker til.
Det er den ja, abre. SÃ¥ du om det sto noe der om hvor mye de jobber?
Jepp, det sto det. I gjennomsnitt 9 timer per uke, for de 56% som jobber ved siden av.
Milton studerte i Danmark… Der var det ølautomater i hver eneste bygning pÃ¥ universitetet, slik at ingen trengte Ã¥ mangle kald Tuborg eller Hof. Ønsker man Ã¥ drikke pils under forelesningene, gjør man det. Av og til tok vi oss en dag hvor prosjektgruppa drakk øl i stedet for Ã¥ gjøre andre ting. SÃ¥nt er sunt!
Husker engang at en norsk næringslivsleder kom ned for å holde et foredrag, og noen av de norske studentene satt og drakk et par pils mens de hørte på. Det tok han ikke opp. Han følte at man ikke tok han seriøst. Man kunne liksom ikke invitere han nedover, og så ikke ta han seriøst.
For å si det meget enkelt: Skal jeg ha meg en tjeneste så er det viktige at den leveres av kompetente folk. Jeg blander meg ikke opp i hvordan de har fått kvalifikasjonene, eller om de tar seg en pils til lunsj. Den norske ekstremlogikken om at man kommer til helvete hvis man nyter livet i det daglige har jeg altså ikke noen respekt for!
Undervisningen er et tilbud til studentene. Men egentlig er det likegyldig hvordan de tilegner seg kunskapene. Jeg synes det er et langt større problem at mange forelesere, til tross for at studentene har krav på det beste, serverer hele forelesningsrekker med pisspreik. Ofte er det mennesker som ikke er i stand til å arangere en forelesningsrekke på skikkelig vis som skal undervise i administrasjon!
En av de tingene jeg ville kunnet forbedre med undervisningen som jeg var “utsatt for” er f.eks. at alle foreleserne som mente Ã¥ se enkelte gode sider ved planøkonomien med fordel kunne holdt seg hjemme. I ettertid vet vi jo at de ikke hadde noe Ã¥ lære meg om økonomi – og det viste jeg pÃ¥ pÃ¥gjeldende tidspunkt ogsÃ¥.
De fleste som har studert, ender vel opp med at de snarere har gått til for mange forelesninger enn for få!
Vær forsiktig med alderen, Iskwew! Det er lett å fylle seksti før man blir femti vet du. Det kan skje selv den beste! Har møtt folk som ble seksti før de fylte tredve også.
At det blir obligatorisk oppmøte på forelesningene vil føre til at studiene blir mindre fleksible.
Skulle være at “Det tok han ille opp” i andre avsnitt.
Den siste setningen har jeg makulert, Milton. Eventuelt kunne jeg si noe om at du vel er 80 nå. Men jeg skal la det være.
Muligens hadde ølautomater hatt den fordel at man da ikke på sedvanlig norsk vis blir møkkings når man først drikker, og dermed kom seg på forelesningene også.
Sadie, jeg tror ikke obligatorisk oppmøte er veien å gå. En må forvente at voksne mennesker kommer seg på forelesninger. Selv om det er fredag.
Interessante synspunkter, Milton. Kombinasjonen av studenter som drikker øl under forelesningen og samtidig har krav på det beste fra foreleser var særlig spennende. Bør ikke en foreleser ha en selvsagt rett til å røyke sokka sine før forelesninger hvor studentene ønsker å drikke sin pils?
I det minste kan jeg forsikre deg om at nÃ¥r det brukes ekstern sensor ved eksamen sÃ¥ har ikke vedkommende kjennskap til verken frammøteprosent eller kvalitet pÃ¥ forelesningene. 😉
I følge studentene er det vel det mange forelesere gjør, Håkon? Og siden de ikke kan drikke noen øl for å tåle det hver dag, så drikker de en tønne på torsdag?
Det er mulig det er en minimalistISK og klar beskrivelselse av den onde sirkelen du har kommet fram til der, Iskwew. :o)
To sum it up, so to say :o)
I hvert fall for meg, for i dag, for nå er det natt :o)
HÃ¥kon:
Har ikke plukka fag taktisk.
De eksemplene er av obligatoriske fag på som alle på siv.ing må ta.
Med unntak av Medisin for ikke medisinere, men det var et nødvendig onde, obligatorisk ikke teknisk emne i et ellers travelt semester.
Skriver på diplomen nå og har fikk meg jobb før jul uten å søke så noe har jeg gjort rett.
Det er ingen tvil om at mange studenter jobber for lite med studiene, men det er heller ingen tvil hos meg at enkelte studier er tidtrøyte og ikke tilfører samfunnet noe som helst. Når jeg leser på dn.no at:
“Mindre tilsøkte høyskoler frister studentene med fagkombinasjoner basert pÃ¥ at studentene vil studere «noe med media» og «litt utvikling».”
sÃ¥ mÃ¥ jeg innrømme at jeg ikke er helt overbevist om at dagens studiefinansiering er et snev pÃ¥ bærtur. Men sÃ¥ kan det jo være at “realfags arogansen” min slÃ¥r igjennom her…
H̴kon: Det interessante er vel egentlig at foreleserne og universitetene er til for studentene, og ikke omvendt Рog at studentene ikke har s̴ vanvittig mye ̴ takke staten for, all den stund at de uansett kommer til ̴ betale dyrt for utdannelsen sin via skatteseddelen, uten ̴ ha hatt de valgmulighetene de skulle ha hatt, og i tillegg tradisjonelt har bidratt positivt til statskassen via l̴nekassen.
Vanskelig Ã¥ tilføre noe nytt i debatten, men jeg er jo helt enig i at denne utagerende festingen i ukedagene er en uting. Problemet ligger i at studiene er “gratis”, helt klart. Dagens studenter forstÃ¥r ikke hvor godt de egentlig har det, tidligere generasjoner ville ha gitt høyrearmen (vel, nesten) for sÃ¥ gode vilkÃ¥r.
Uheldgvis kan det se ut som om desto større velstand vi bevilger oss, desto mindre forståelse for hva velstanden egentlig er verdt.
For det ER velstand at så mange studerer, sett i et historisk og for så vidt også kontemporært globalt perspektiv.
det jeg lurer på er hvordan det går med disse menneskene når de kommer ut i arbeidslivet. Tror de festen fortsetter? Og klarer de omstillingen?
En liten kommentar til Milton,
Min gode mann, selvsagt har du rett i at studentene betaler dyrt for sine studier via skatteseddelen, ingenting er gratis, uansett hvor mye vi skryter av å ha gratis ordninger. Det er helt klart!
Alikevel er det jo slik at denne regningen deles med alle de som IKKE studerer også! Det blir jo misbruk av deres midler å sløse dem bort.
Det glemmer vanligvis studentene, de er svært subsidierte av alle andre. Noe som bør huskes når lønn diskuteres i forhold til andre land der studenter faktisk betaler kostnadene selv.
Det er en viktig grunn til at høyt utdannede i Norge IKKE bør tjene altfor mye mer enn andre. Ikke under dagens regime ihvertfall. Det enkleste er kanskje å fordele omkostninger der de hører hjemme. Så kunne lønningene fastsettes etter det.
Den sosiale profilen vi har valgt i Norge kunne vedlikeholdes ved gode studiefinansieringsordninger uansett, slik at det ikke bare er de med rik pappa eller mamma) som kan studere.
Det er jo en annen debatt, men er sannsynligvis kjernen i problemstillingen.
Javisst er det velstand at så mange studerer, Helge. Og gratisgoder har det ikke med å verdsettes spesielt høyt. Det finnes det jo gode modeller som lett viser.
Jeg skal være den første til å innrømme at det ble festet heftig på 80-tallet også, også i Trondheim (eller kanskje særlig der, i Det Runde Hus?), og det er ikke få av dagens høytstående, ja til og med MEGET høytstående ledere jeg har artige minner om fra de dagene. Minner som neppe gjør seg på trykk idag.
Men det ble stilt krav. Ikk til oppmøte, men til progresjon i studiene, og til prestasjon pÃ¥ eksamen, og det ble arbeidet deretter. Mottoet “helt om natten, helt om dagen” ble etterlevd, der aner det meg at dagens studenter ikke er helt pÃ¥ linje.
Derfor sier jeg som salige Sokrates: “Ungdommen nÃ¥ til dags!”
Hrrrmmmpf!!
Universitetene er ikke til for studentene, de første ble faktisk opprettet av studentene. Det er ikke alltid like lett å forstå, uansett om man betrakter studenter eller de vitenskapelig ansatte.
Godt det er flere av oss sure gamlingene, Goodwill!
Håkon, Universitetene har så vidt meg bekjent et tredelt formål. UFF :o)
Undervisning, Forskning og Formidling.
Etter 7 Ã¥r pÃ¥ universitetet har jeg kun blitt spurt en eneste gang om Ã¥ oppgi antall arbeidstimer, og da ble jeg bedt om Ã¥ utelukke hjemmelesing -kun antall timer tilbragt i selve universitetsbygget (gløshaugen, NTNU) var visstnok gjeldende. Resultatet ble dermed noe misvisende (halvert). Ikke stemmer statistikken med hva jeg sÃ¥/ser heller -i mine omgangskretser jobbes det langt hardere enn hva avisene klager over, skjønt anekdoter har liten verdi i debatter og det er godt mulig min vennekrets er lite representativ. Av og til lurer man likefullt pÃ¥ om dette kun er en variant av Sokrates eldgamle klage over ungdommen nÃ¥tildags.. Media liker jo definitivt Ã¥ presentere studenter som dagdrivere og fyllebøtter, og illustrerer gjerne med de verste intervjuobjektene som finnes kan. Et kjedelig “joda, jeg jobber hardt med studiene og pengene strekker sÃ¥ vidt til” selger ingen aviser.
Er ikke lånekassen en overskuddsbedrift, forøvrig?
Jeg har ikke sett så nøye på tallene i leverkårsundersøkelsen enda.
Men det virker som om arbeidsbelastningen er lavere på høyskolene enn på Universitetene, og det var da også på høyskoler det var intervjuet i går. Muligens er det et skille der.
De var heldige med de lattermilde intervjuobjektene, ja :o)
Forskjellen på vidergående og studier er jo nettopp dette; at en selv tar ansvar for hva en lærer. Hvis en velger å gå glipp av en forelesning pga tordagsfyll so be it, dette er studentens eget problem [hvis en stryker på eksamen pga for mange torsdager ute, så får en ikke halvparten av lånet omgjort til stipend].
Og hvis det er en student som virkelig Studere, så vil vedkommende selvfølgelig lese seg opp i faget ved å lese en ekstra artikkel eller lignende. Det er ikke slik at den eneste (eller nødvendigvis beste) måten å lære på er å gå på forelesning. Jeg er student; og hvis jeg av en eller annen grunn ikke kan gå på forelesning så leser jeg litt ekstra i stedet for. Det er ikke alle forelesninger som er verdt å gå på uansett.
Jeg er for sÃ¥ vidt helt enig i at det er idiotisk av studenter Ã¥ anta at studieplassene skal begynne Ã¥ flytte pÃ¥ forelesningene fordi studentene skal ta seg en torsdagsfyllekule. Men at en skal mÃ¥tte fÃ¥ med seg alle forelesninger fordi utdannelsen er betalt av “samfunnet”, det vil jeg ikke være med pÃ¥..
Hadde det vært slik at fredagsforelesningene systematisk var dÃ¥rlige og dermed unødvendige, sÃ¥ hadde det vært en sak – men det er jo ikke slik. Det er ikke pga. dÃ¥rlig undervisning eller uinteressante emner at studentene er borte pÃ¥ fredagene.
Om de er borte eller ikke er vel totalt irrelevant så lenge de lærer stoffet på en eller annen (like god eller bedre) måte?
Men det tror jeg ikke du kan forutsette at de gjør. Da måtte i så fall skolen legge alle de dårlige forelesningene på fredag.
Ikke misforstå meg; jeg er enig i at offentlig finansierte studier som vi har i norden er et stor privilegium. Men mennesker lærer på forskjellige måter; noen lærer av å gå på forelesning, noen lærer best av å lese hjemme. Studiene (i alle fall på universitet) er lagt opp slik at en selv kan velge hvilken av disse måtene en vil studere på. Forelesningene er et tilbud til studentene, ikke et krav. Jeg ser ikke problemet i at mange studenter velger bort dette tilbudet på fredager så lenge de lærer seg det de skal lære seg på en annen måte..
Det finnes ikke slike objektive størrelser som du henviser til; det er for det første ikke slik at alle studenter lærer av å gå på forelesning, og det er heller ikke slik at en forelesning som vil hjelpe en student vil være like nyttig for en annen.
Hvorfor så lite tillit til studentene? =P
Jeg tror at hvis de studerer noe de vil studere, og ikke har havnet på gal sti og har planer om å bytte studium, så vil de lese det aktuelle kapittelet ekstra nøye fordi de ikke var på forelesningen og fordi de gjerne vil lære det de studerer (og ikke minst; fordi de gjerne vil ha en god karakter på eksamen).
(Beklager at jeg skriver mange kommentarer i stedet for en..)
Jeg kan jo snu retorikken tilbake og spørre: Hvorfor så liten tillit til foreleserne og det opplegget en skole eller et universitet har lagt opp for at studentene skal kunne lære mest mulig og best mulig? Det er jo ikke som primært et sysselsettingstiltak at man arrangerer forelesninger. Eller?
I arbeidslivet er det i hvert fall slik at man ikke bare kan gå på de møtene man selv tror man får utbytte av.
Jeg har aldri sagt noe som indikere at jeg har mistillit til forelesere eller universitene på en generell basis. Jeg sier bare ganske enkelt (selv om jeg ikke liker å gjenta meg selv, men dette ble tydeligvis ikke forstått) at mennesker er forskjellige og lærer på forskjellige måter.
Det er ikke rett at universitetene legge opp til at studenter skal gå på alle forelesningene eller at dette er nødvendig for mest effektiv læring, da ville forlesningene vært obligatoriske! Jeg går selv på universitetet og forelesere har gang på gang opplyst oss om at det er opp til oss hvordan vi vil ta for oss stoffet; ved å lytte til en forelesning; eller ved å gå på en lesesal.
Hvorfor snakker du om arbeidslivet? Det er jo en helt annen diskusjon! Du kan ikke sammenligne det å gå på forelesning for egen læring skyld med å gå på møter i en arbeidsituasjon sammen med medarbeidere..
Men altså; saken her er at det på fredagsforelesninger systematisk er veldig lavt oppmøte. Dermed sier du at de fleste studentene velger dem bort fordi de ikke lærer noe av dem. Og jeg ser det altså ikke slik. Jeg tror det er fordi de fester torsdag kveld og ikke benytter dagen verken til forelesninger eller lesesal.
Sammenligningen med arbeidslivet var en assosiasjon til noe som sto lenger oppe i tråden.
Nei, det er faktisk ikke det jeg sier i det hele tatt. Jeg har vel aldri hevdet at fredagsforelsnigner er dÃ¥rligere enn andre forelesninger. Det jeg sier er at studenter har et valg, og det syns jeg de skal fÃ¥ lov til Ã¥ ha – fordi det er snakk om høyere studier og ikke ungdomskolen. Hvis de vil velge bort fredagsforelesninger for Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ fylla; so be it! SÃ¥ lenge de leser seg opp igjen til eksamen sÃ¥ ser jeg ikke hvorfor dette er et problem liksom..
Som sagt, der er vi uenige :o)
Jeg tror det var Piet Hein som sa noe slikt som at “universitetet dumpet hos meg”.
Jeg anser det som viktigere å forbedre universitetene (og det gjør man snarere med øks enn med bevilgninger) enn det er å forbedre studentmassen.
*Sitter her og er flink student og forbereder meg til morgendagens forelesning i statsvitenskap.*
Ahhh, du er forbilledlig, Sadie :o))