Neida, det er ikke noen gaupe på verandaen her, men det var en på en terasse på Mortensrud. Den parkerte på verandaen til en familien der. Det hele er beskrevet og avbildet i Dagbladet.
“Da oppdaget den katten inne pÃ¥ stua og gjorde et utfall mot den og heiv seg i vinduet. Katten ble sÃ¥ redd at den løp pÃ¥ loftet og der har den vært siden.”
Jeg vil tippe at det samme hadde vært tilfelle om en gaupe hadde forsøkt å komme inn gjennom stuevinduet for å ta Pondus. Mitt tips er at han hadde endt under sengen min, eller oppe på det høyeste skapet.
“Den andre katten deres var tøffere og ble stÃ¥ende og knurret mot gaupa, tydelig ikke helt fornøyd.”
Det høres mer ut som noen Italienerfrøkenen, den lille pygme-katten kunne finne på å gjøre. Hun har det jo som kjent med å stå på to ben og knurre dypt når det går noen i trappen. Jeg tenker hun ikke ville ha vært spesielt begeistret for å ha en gaupe på verandaen.
Damen som fikk gaupebesøk hadde filmet også. Og kvaliteten på filmen fikk meg til å skjønne hvorfor jeg kjøpte videokamera. Det gaupebesøket burde ha vært filmet med litt mer enn et mobilkamera med elendig kvalitet.
Apropos verandaen: Her om kvelden ville Pondus og Italienerfrøkenen ut en tur på verandaen sent på kvelden. Det var dumt av dem. For jeg glemte å slippe dem inn igjen før jeg gikk og la meg. Så dermed fikk de oppleve sin første natt som utepuser. Og det tror jeg ikke de syntes var veldig hyggelig. De frosne ulldottene som kom inn utpå morgenkvisten da Tigerungen våknet, så ikke ut til å være av typen som nyter å overnatte i snøhuler akkurat. Og det var mjauing, kurring og en språkføring som jeg skulle ønske jeg hadde forstått litt mer av.
Og Italienerfrøkenen ville sitte på fanget mitt. Det vil hun aldri ellers, med mindre du heter Tigerungen. Hun har nemlig adoptert Tigerungen. Hun er der han er, sover i hans seng, leker med ham, trøster ham når han er lei seg og så videre. Meg holder hun seg litt unna, noe som kanskje kan ha sammenheng med at Pondus skuler på henne om jeg koser med henne. Han liker ikke det, og ligger stort sett og stirrer til kosestunden er over.
I tillegg var de to verandakattene selvsagt sultne. Og selv om de ikke pleier å få så mye våtfor (kastrerte hankatter får lett urinstein og skal helst ha spesialfor), så har jeg det selvsagt i hus, og den morgenen fikk de i rikelige mengder. Når det står skjelvende og forfrosne puser, som JEG har glemt på verandaen i -2 grader, og skriker etter Gourmet Gold Tunfisk Mousse, så er jeg ikke vond og be.
Og etter sjokket det var å se at det kan finnes store og illsinte gauper på helt vanlige verandaer på den andre siden av byen, tipper jeg det er en stund til Pondus og Italienerfrøkenen vil ut igjen på den verandaen.
Oh! Gauper er fine de, men de bør helst bo langt inne i skogen. Laaaaaaaangt inne i skogen. Men, huff, jeg vet at de tusler ikke langt unna her jeg bor.
Uff, de ble nok kalde de kattene dine, som ikke er vant til å tilbringe så mye tid ute, og det er jo også begrenset hvor mye de får rørt på seg på en liten veranda.
Ja, jeg synes også det er greit at de ikke er på verandaen :o/
De ble kalde ja, ikke er det vant til det, og ikke fikk de løpt rundt og holdt varmen. Tigerungen var ikke bli på mor på en stund etter det.
Gauper er allrighte dyr, om enn ikke for katter. De dreper visstnok ogsÃ¥ mye sauer – men det betyr jo at min side av det politiske landskapet gÃ¥r fri!
* søker dekning med et skjevt glis om munnen *
Milton, de dreper jo en formidabel mengde med reinsdyr også, hevdes det :o)
Bææææ!
Staakkars pusene! Jeg synes jeg ser dem, kalde og sultne…. lille pusefrøken her er av og til ute om natten, men da har hun jo litt mer plass enn en veranda, og endatil en hel carport Ã¥ kose seg i. Men nÃ¥ nÃ¥r det er kuldegrader vil hun helst ikke være ute mer enn fem minutter om gangen. Da kommer hun og banker pÃ¥ ruten, det gjør hun alltid nÃ¥r hun vil inn!
Jaaa, det var ikke noe morsomt. De hadde nok ligget tett inntil hverandre, tenker jeg, for å holde varmen. Og ikke var det avskrekkende heller, de vil fortsatt ut dit.
Jeg liker dyr som favoriserer. 😀 Sikkert fordi jeg er den soleklare favoritten til Peach og Leia, til tross for Madammens mange bestikkelsesforsøk.
Her i huset har de adoptert hvert sitt menneske. Pondus er “min” katt og Italienerfrøkenen er Tigerungens katt.
Når dyr favoriserer kan du stole på det :o)) De lyver ikke.
Hihi, Iskwew, jeg tror heller du er Pondus sitt menneske, mens Tigerungen er Italienerfrøkenens menneske. Ingen eier en katt, vettu 😉
Nommen, staaakars frosne smÃ¥! Tenker det var en matmor Ã¥ finne med en fryktelig svart samvittighet etterpÃ¥..? Min lille Chino henger pÃ¥ sprossene og hyler helt til vi slipper ham inn igjen. Jeg tror ikke han har hatt noen traumatisk opplevelse noen gang, men siden han nÃ¥ har fÃ¥tt diagnosen epilepsi mistenker jeg at han er livende redd for Ã¥ fÃ¥ anfall ute… huff, kanskje han har fÃ¥tt det nÃ¥r han har vært helt alene…
Slike tanker gjør at at matmamma sympatiser vel i overkant og selvsagt slipper han inn ved første mjau. 😉
Det er helt sant, Tiqui :o)
Cathrine, jeg var ikke høy i hatten den morgenen, nei. Og Tigerungen var ikke blid på meg heller. MAKAN, tenkte nok han.
Katten har epilepsi? Hvordan virker det da? Som på mennesker? Og kan det gjøres noe med det?
Ja, han er en av de 0,5% kattene som har fått epilepsi. Det er akkurat som på mennesker. Jeg hadde en slapp kveld i sofaen sammen med katten da han plutselig smalt inn i veggen og lå i krampeanfall på gulvet. Noen timer senere skjedde det samme igjen, og da bar det rett til dyrlegen med han. Jeg hadde tidligere bevitnet et anfall hos en kamerat, og dette var mistenkelig likt.
Og joda, epilepsi. Det som kan være farlig er om nyrene eller levren blir skadet, men heldigvis var han ellers i god form. Han må leve på pillemedisin 2 ganger om dagen resten av livet sitt, men anfallene er borte og han viser stor livsglede.
Jeg er så glad i ham!
Å så flott at de kunne gjøre noe med det. Jeg hadde jo blitt helt fortvilet om noe hadde skjedd med mine, og skjønner godt at du er veldig glad for at han kan leve et helt fint katteliv på piller.
Huff og huff, hvordan er det mulig, glemme pusene ute i vinterkulda om natta…tviler vel litt pÃ¥ at det var nok med bare én omgang med Gourmet Gold. Det trengs nok mer avlat enn som sÃ¥, de dyrene glemmer ikke sÃ¥ fort. PÃ¥ den annen side glemmer de heller ikke hvem som sørger for maten, sÃ¥ det er hÃ¥p!
Uansett gjør du det ikke om igjen, nå som gaupa er løs. Det er ikke så lang fra Mortensrud til Bærum, skjønner du! :-))
Ja, det kan du si, Goodwill. Jeg skjønner ikke helt det jeg heller, jeg må ha vært over snittet trøtt den kvelden.
Det virker som om jeg er tilgitt. Jeg er nemlig flink til å sørge for maten ;o)
Gaupebesøk på verandaen.. jeg har i hvert fall skikkelig kamera, og ville ha fått en bedre film.