I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Denne fikk jeg tilsendt av en venn for noen år siden, og som ved en mystisk tildragelse kom jeg på den i dag. Den ble gjenfunnet etter litt iherdig leting. Forøvrig mener jeg å huske at det i forrige uke var noe ny og revolusjonerende forskning på vekten av sorte hull, og muligens var det det som fikk erindringen til å våkne igjen. Eller kanskje det faktum at jeg for tiden leser Freakonomcis, og skjønner at alt kan snus på hodet. Freakonomen synes økonomer har glimrende verktøy til å besvare spørsmål med, men forsvinnende få interessante spørsmål å bruke dem på.
Teorien om mørkesugerne
I mange år har mennesket hatt den oppfatning at elektriske lyspærer sender ut synlig lys, men senere forskning har bevist at dette slett ikke er tilfelle.
Lyspærer sender ikke ut lys – derimot suger de til seg alt mørket som er omkring. Vi kan altsÃ¥ kalle ordinære lyspærer for “mørkesugere”. Teorien om Mørke-sugerne, samt eksistensen av disse lyspærene, beviser altsÃ¥ at mørke har masse og er tyngre enn lys.
Basisen for denne teorien er altså at elektriske lyspærer suger opp (fortærer) mørke. Se for eksempel på en helt ordinær lyspære inne i stua. Legg merke til hvor lite mørke det er ved siden av pæra. Og jo større pæra er, jo større kapasitet har den til å suge til seg mørket. De mørkesugerne som befinner seg på parkeringsplasser, er av en type som har størst oppsugingsevne blant samtlige mørkesugere. Men selv disse varer ikke evig. Når de er fylt til randen av mørke, og ikke lenger har evnen til å suge opp mer, dør de, og man observerer som oftest en stor sort flekk på innsiden av glasset. Dette beviser nok en gang at pærene suger til seg mørke.
Den aller simpleste formen for mørkesugere, er stearinlys. Et nytt stearinlys har alltid en ren, hvit veke, men det skal ikke mye bruk til før man kan se hvor svart veken har blitt etter alt mørket som er blitt suget opp av lyset. Holder man en blyant inntil veken mens lyset er tent, ser man at blyanten raskt blir sort. Det er fordi den nå er i veien for en del av mørket som blir suget opp av lyset. Ulempen med stearinlysene, er deres forholdsvis korte levetid.
Det finnes også mobile mørkesugere, såkalte lommelykter. Disse er gjerne små og har vanligvis ikke kapasitet nok alene til å suge opp så mye mørke. Derfor har man montert små oppbevaringsenheter i disse, såkalte batterier, for å samle opp mest mulig av mørket. Når så disse oppbevaringsenhetene er fulle, må de erstattes med nye før de mobile mørkesugerne kan fungere igjen.
Mørket har også masse. Når mørke suges opp av en mørkesuger, dannes det en friksjon som igjen generer varme. Således er det ikke særlig smart å berøre en mørkesuger som er i gang. Stearinlys representerer et spesielt problem i så måte. Massen (altså mørket) må her trenge gjennom en tykk og ullen veke istedenfor å trenge lekende lett gjennom et tynt, nærmest gjennomsiktig glass. Dette genererer vanligvis adskillig mye mer varme enn hos en ordinær mørkesuger (lyspære.)
Mørket er også tyngre enn lys. Dette kan man enklest studere ved selvsyn når man bader i sjøen. Ligger man kun i overflaten og vaker, ser alt lyst og trivelig ut. Men tar man derimot på seg en dykkermaske og dykker et par-tre meter ned i vannet, blir det med ett mørkere. Og jo dypere man dykker, jo mørkere blir det. Kommer man dypt nok, befinner man seg til slutt i et totalt mørke. Dette er fordi mørket er tyngre enn lys og synker således ned til bunnen av sjøen.
Til slutt må vi også se litt på det faktum at mørket er raskere enn lys. Still deg foran garderobeskapet og lukk døren sakte opp. Ganske snart ser du at lyset trenger inn i skapet, men fordi mørket er så mye hurtigere enn lyset, ser du ikke at mørket forlater skapet.
Originalt opphav ukjent.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Smiler…dette høres nesten ut som en type teori guttungen min kunne finne pÃ¥ Ã¥ presentere. Du er sikker pÃ¥ at det ikke er ham du har den fra? Eller Tigerungen din? :-))
Ingenting er sikkert, alt er relativt. Albert Einstein spurte en gang han satt pÃ¥ toget: “Unnskyld, herr konduktør- stopper neste stasjon ved dette toget?”
Si meg… VET du kanskje at det ikke er slik det er? Neida!
Nei, alts̴ Рn̴r jeg sitter p̴ toget er jo alt i ro mens verden utenfor farer fort forbi Рklart Einstein hadde rett!
Joda, jeg Undres litt over fysikken her.
Hvis du kan belyse et område ved å fjerne mørket kunne du argumentere for at lys ikke eksisterer, kun som et fravær av mørke.
En teori med litt sterkere teoretisk begrunnelse er om helvete er endotermt eller eksotermt. Les:
— —
Thermodynamics of Hell
The following is an actual question given on a University of Washington chemistry mid-term. The answer by one student was so profound” that the professor shared it with colleagues, via the Internet, which is, of course, why we now have the pleasure of enjoying it as well.
Bonus Question: Is Hell exothermic (gives off heat) or endothermic (absorbs heat)?
Most of the students wrote proofs of their beliefs using Boyle’s Law (gas cools when it expands and heats when it is compressed) or some variant. One student, however, wrote the following:
“First, we need to know how the mass of Hell is changing in time. So we need to know the rate at which souls are moving into Hell and the rate at which they are leaving. I think that we can safely assume that once a soul gets to Hell, it will not leave. Therefore, no souls are leaving. As for how many souls are entering Hell, let’s look at the different religions that exist in the world today. Most of these religions state that if you are not a member of their religion, you will go to Hell. Since there is more than one of these religions and since people do not belong to more than one religion, we can project that all souls go to Hell.
With birth and death rates as they are, we can expect the number of souls in Hell to increase exponentially. Now, we look at the rate of change of the volume in Hell because Boyle’s Law states that in order for the temperature and pressure in Hell to stay the same, the volume of Hell has to expand proportionately as souls are added. This gives two possibilities:
1) If Hell is expanding at a slower rate than the rate at which souls enter Hell, then the temperature and pressure in Hell will increase until all Hell breaks loose.
2) If Hell is expanding at a rate faster than the increase of souls in Hell, then the temperature and pressure will drop until Hell freezes over. .
So which is it?
If we accept the postulate given to me by Teresa during my Freshman year that, “…it will be a cold day in Hell before I sleep with you,” and take into account the fact that I still have not succeeded in having an affair with her, then #2 above cannot be true, and thus I am sure that Hell is exothermic and will not freeze over.”
THIS STUDENT RECEIVED THE ONLY “A”.
Den har jeg tidligere hatt i bloggen, kanskje de var i den gamle :o) Visstnok er det en “urban legend” men det gjør den ikke mindre bra.
Jeg har kommentert Thermodynamics of hell i den gamle bloggen din, ja. Den siterte versjonen kan røft tidfestes til legendens midtliv, der han ennå ikke har lyktes i å komme i buksene på damen (hvilket senere versjoner gjerne har fikset opp i), men etter at han fikk karakteren sin (noe han ikke hadde i originalen). Jeg kan ikke på stående fot kommentere hvorvidt den er fra før professoren fikk sitt navn eller etter at den professoren dementerte historien på grunnlag av at han ikke gav noe slikt kurs på det aktuelle tidspunktet (med hans track record var vel det det eneste troverdige dementiet).
Menneh: hvis mørket har større tyngde enn lys, så skal krummingen rundt tyngdefelter skille seg fra lysets, skal det ikke? Her er det bare å teste.
Eller spør Varg Vikernes, som en gang i tiden var veldig opptatt av at man hadde bestemt lysets hastighet nøyaktig, men ingen kunne fortelle ham hvilken hastighet mørket har. (Det er forresten det samme. Om man slår av lys plutselig, så vil mørket inntre etter siste foton, og siste foton går like fort som alle de andre.)
Hmmm hvorfor er jeg ikke sjokkert over at Varg Vikernes er opptatt av slike problemstillinger :o)