I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Og det er faktisk ganske krise. De to reparatørene må snarest få seg et skikkelig sted å bo, ellers kommer det ikke til å være noe igjen av dem om ganske kort tid.
Jeg tilhører den første generasjonen som opplevde de to reparatørene på barne-tv. Serien var langt fra pedagogisk riktig (laaaangt fra), handlingen var noe så nær ikke-eksisterende og settingen var surrealistisk, mørk og ubegripelig.
I tillegg til Pompel og Pilt var Gorgon vaktmester med, og han var den skumleste av de. Selv om jeg synes det var noe skremmende og foruroligende med Migrantene – de sykkelpumpe-lignende vesenene, mer enn Gorgon. Og at fru Gorgon var sinnsykt masete, og baby Gorgon var en skrikerunge.
Pompel og Pilt er vel noe bortimot det minst pedagogiske barne-tv har laget, noen gang. Vi i Pompel og Pilt- generasjonen synes det var helt greit, men innser at det kan være noe av grunnen til at vi er blitt som vi er. Det formidlede verdensbildet var et av kaos, mørke kroker, overvåkning og en ganske gal sjef.
NRK sendte serien igjen etter massivt press siste gang i 1994. Første gang ble den sendt i 1969. Da var jeg 7 år, og husker det godt. Men pre-ironisk? Hva i himmelens navn betyr det? I motsetning til post-ironisk?
Og hvordan hadde det seg at Moffedillen spiste nøkler, av alle ting?
Jeg husker lite av “handlingen” kjenner jeg, og tror jeg mÃ¥ kjøpe Pompel og Pilt pÃ¥ DVD. Men nÃ¥ mÃ¥ jeg
“Øh, sÃ¥ koselig”
kalkulere… subtrahere… pragmatisere… manipulere… diversifisere… multiplisere… systematisere… dividere… presentere… dogmatisere…
det er dessuten bedre med to regneark og en kalkulator enn ett regneark og ingen kalkulator.
Pompel: Pilt først
Pilt: Oh-h, jammen er det ikke farlig?
Pompel: Nettopp hmm hva farlig ? Pompel passer på vet du. Jeg står her og venter.
Pilt: Javel (Pilt svinger en runde i døren og kommer ut igjen
Pompel: Var det noe farlig ?
Pilt: Nei, ikke noe farlig.
Pompel: Akkurat. Det var jo det jeg sa. Nå skal jeg prøve.
Flere analyser og dype samtaler her.
[youtube]z0kNJNe7HGE[/youtube]
Aaaaaahhhh…Pompel og Piiiiilt!! SÃ¥ herlige de var!!
Jeg husker dem så godt, og jeg syntes de var kjempemorsomme. Litt skummelt noen ganger, men det gikk jo alltid godt. Pre-ironisk? Det ante jeg ikke! Og hadde jeg visst så hadde jeg gitt blaffen i det!
Gorgon Vaktmester var min favoritt: Øøøøhhh…reparere, dividere, subtrahere, reparere, abstrahere, sublimere… 😉
*deilig å mimre*
Javisst var de morsomme! Jeg synes også det, og kan ikke huske å ha vært veldig skremt. Bortsett fra at jeg syntes Migrantene var litt skumle.
Migrantene husker jeg også, men bare at de var der og hoppet opp og ned og skranglet og ristet masse, men ikke hva de gjorde for noe.
Forøvrig mener jeg at det er bedre med to ingeniører enn med ingen ingeniører 🙂
Jeg tror egentlig ikke de gjorde noe, men jeg tror det jeg var redd var denne flokkmentaliteten.
Jeg tror det er slik at det i prosjekter er bedre med en økonom og en ingeniør enn to ingeniører :o)
Ja, det skal man ikke se bort ifra! :o)
Ellers blir det fort slik:
Gorgon: Hehehe….Pompel og Pilt! Nei, sÃ¥ hyggelig! Hehehe…
Pilt : Ã…, Gorgon Vaktmester, er det mulig at du har noe i dag som skal repareres?
Gorgon: Hehehe.. repareres, revideres, registreres, reflektere, reformere, revitere, resignere, respirere, resultere, revultere, respektere, reparere, reglerere, respirere … ehh… Pompel og Piiiilt?!! …. Pompel og Pilt! ….. Pompel og Pilt! Vent! …
…mens økonomen hadde stoppet Gorgon allerede pÃ¥ “revideres” og bedt ham komme til saken, og da hadde han fÃ¥tt hjelp.
Men hadde det blitt like morsomt barne-tv? Hmmm…voksen-barne-tv?
Det hadde neppe blitt like morsomt barne-tv, nei.
Ellers er jo fru Gorgon en perle:
SÃ¥nn, ja. Dere kan komme her. Kom. Nei, forresten, ta den store
esken der. Nei, den lille der, den store der. Sett den der. Bær den hit.
Ehh.. nei, der. Dit. Nei, hit. Forsiktig, forsiktig! Ta tak der.
Løft forsiktig. Løft. Den lille der, og her. Forsiktig, forsiktig.
Ja, her. Eh… hit. Nei, ehh.. forsiktig. Dit. Ja, Ã¥hh.. forsiktig.
Dere må være forsiktige! Sett den ned. Nei, ikke den. Den store esken der.
Den lille esken der. Ja, sånn, ja. Forsiktig, forsiktig. Løft. Pass på den
forsiktige esken der. Forsiktig, forsiktig. Vær forsiktig! Eh… forsiktig.
Stable den store esken der, ja. Ã…h, forsiktig. Den lille esken der, ja.
Bær den dit, nei, hit. Nei, ikke dit. Der ja. Den, den ja. Forsiktig.
Løfte forsiktig. Ã…hh… mine dyrebare eeesssker. Errr de ikke vaaakrrre?
Nei, ikke den. Forsiktig, forsiktig. Eh… bær den dit. Nei, hit.
Eh.. dit, ja. Der. Den… den, den, den. Der ja. Og… og sÃ¥ den store
esken der. Nei, den lille. Forsiktig. Ã…h, mine dyrebare esker. Forsiktig.
Løft den. Nei, ikke den. Løft den. Legg den der. Eh.. forresten, forsiktig.
Ã…hh.. mine eeeeesker! Forsiktig…
Herlig…kanskje flere som kunne kjenne seg igjen der? Den hjemmesiden var Gull!
Jeg bare MÅ ha tak i Pompel&Pilt på DVD. Nå. Med en gang.
Jeg husker Pompel og Pilt som noe skikkelig skummelt. Var kanskje i yngste laget den gang. Handlingen er helt vekk fra minnet, men jeg husker de ramsene med akkedere, reparere, subtrehere.
Som økonom er mitt bidrag: To reparatører er dyrere enn ingen reparatører 😉
Tror egentlig ikke det er noe av gamle dagers barnetv som hadde gÃ¥tt hjem hos dagens unge. Mimrer tilbake til den gang jeg skulle forklare min 19 Ã¥r yngre bror om barnetv i gamle dager, altsÃ¥ den gangen jeg var liten. Det var ingen enkel oppgave…
…framhald følger etter arbeidstid 😉
Ikke rart handlingen er borte fra minnet – det var jo strengt tatt ingen handling :o)
Husker du Romlingane da? Det var også noen raringer.
Romlingane ja, de strikkedyra som plystret?! Og Vibeke Sæther med Lekestue og alle vinduene. Og Stian med sekken.
Ikke rart vi var mer ute og lekte enn vi var inne og så på barnetv :o)
Nei, det kan du jammen si. Jeg begynte å fnise da jeg tenkte på det romlingane. Mulig jeg skal dra en tråd om dem altså.
Lillesøster, født 1968, hylte av skrekk da de kom.
Jeg googlet dem akkurat og ble veldig overrasket over Ã¥ se bilde av en romling i farger. Har alltid trodd de var i svart/hvitt. Wonder why 😉
Ja, jeg var også det, se over :o) Pompel og Pilt i farger er heller ikke helt korrekt.
Pompel og Pilt SKAL være i svart-hvitt!!!
Jah. Vi trenger da ikke lure på om Pompel og Pilts verden er svart/hvit. Det er den selvsagt.
Gud jeg er glad for at jeg har Discovery Kids. 24/7 med godt barne-TV. Det er alltid noe der når det er behov for det.
Jeg har egentlig alltid sett på Pompel og Pilt som et monument over dårlig barne-TV. Jeg var også litt redd, tror jeg nok. Og det kan jo ikke være det som er meningen med Barne-TV: å skremme ungene inn på kjøkkenet?
Pompel & Pilt forekommer meg å være noe som kan være klekket ut av et par ikke voldsomt modne NTH-studenter på nach spiel. Ulykken var bare at de greide å selge ideen til NRK.
Egentlig tror jeg kultstatusen til Pompel & Pilt er et interessant psykologisk fenomen: Det handler om mennesker som var dritredde da de sÃ¥ Pompel og Pilt – og som enda 30-35 Ã¥r etterpÃ¥ har noe Ã¥ bevise overfor seg selv: Jeg tør se pÃ¥ Pompel & Pilt! NÃ¥ er jeg ikke redd dem lenger! Ja, mer enn det. Jeg har blitt sÃ¥ barsk at jeg tør si at de er kule eller gjøre narr av dem offentlig.
Skulle vært morsomt å gjøre en test under litt skumle omstendigheter. Man kunne ta en bunke av Pompel & Pilt-diggerne og sette dem i en testsituasjon foran et TV med solid lyd og det hele. Koble dem til et EKG-aparat og begynne å vise dem filmklipp, for så å se hva som skjer. Jeg tipper at de fortsatt blir redde, jeg.
Og selv? Jeg har det slik at jeg heller hopper ut av et fly med fallskjerm enn å se på Pompel & Pilt.
Her er du muligens inne pÃ¥ noe :o) Pompel og Pilt bryter jo med enhver logisk forstÃ¥elig presentasjon av noe som helst. Det er jo rett og slett bare tull. Og da jeg sÃ¥ Migrantene pÃ¥ filmen i sted… kjente jeg en viss uro da hodene begynte Ã¥ gÃ¥ opp og ned. Kanskje vi hadde strøket til Pompel&Pilt-testen alle samme.
Kulten tror jeg skyldes at i en tid der alt annet var vanvittig kjedelig og politisk korrekt, så er det godt å tenke tilbake på Pompel og Pilt som definitivt ikke var noe av det.
Milton: Jeg synes Pompel & Pilt fungerer dÃ¥rlig som “monument over dÃ¥rlig barne-TV”, siden det vel mÃ¥ være det mest utypiske barne-TV som noen gang er laget. Surrealistisk og originalt, uten spor av pekefingre, politisk korrekthet eller denne klamme trangen til Ã¥ skulle lære bort noe viktig og riktig hele tida.
P&P gjorde et kraftig inntrykk pÃ¥ meg. Skummelt var det jo sÃ¥ mye som var. Denne serien var noe mer. Den satte igang fantasien. Man fikk noe Ã¥ undre seg over. Det var skummelt pÃ¥ en god mÃ¥te; gÃ¥tefullt og mystisk, slik verden ofte kan være nÃ¥r man er barn. Ã… spørre etter “mening” er en voksens reaksjon. En voksen uten noe forhold til kunstopplevelser.
Jeg har dem pÃ¥ DVD, og synes fremdeles de er bra. Og er jeg riktig heldig, greier Ã¥ kjenne litt av uhyggen, ogsÃ¥. 🙂
Enig, Arne! Det vi ellers hadde på barne-tv fronten var Leikestue med Vibeke Sæther. Det er ikke akkurat rart at det er Pompel og Pilt vi husker. Jeg fant noen på Youtube som du skjønner, men jeg MÅ ha dem på DVD. Blant annet fant jeg ikke fru Gorgon vaktmester med ryddemanien, og det er et must.
Slapp av kjære, DVD’ene er underveis. Blir sendt første virkedag sto det. MÃ¥ være i morgen etter mine beregninger, sÃ¥ om posten vil har vi P&P pÃ¥ lørdag allerede. Da blir du nødt til Ã¥ møte meg i byen for en kaffe og overlevering av barndomsminner.
Skal jeg strikke en rosa romling til deg ogsÃ¥? OBS! Lang leveringstid pÃ¥ denne varen. 😉
Fantastisk! Du er verdens beste 😀
Jeg vil veldig gjerne ha et romling, og jeg tror det gjelder Italienerfrøkenen også!
Arne: OK. Formuleringen var dårlig. P&P var takk og lov atypisk!
Jeg synes altså at du putter en voksens abstrakte søken inn i barns hoder. Barn vil gjerne ha mening, de. Tenk bare på Asbjørnsen & Moe, Thorbjørn Egner og Ivo Caprino.
Det betyr ikke at det ikke er plass til noe som ikke har de helt store moralske pekefingrene eller den lange episke trÃ¥den. Bare at man kanskje skulle spørre om man gjør noe galt hvis man holder pÃ¥ med nytt banebrytende barne-TV – og flesteparten av ungene blir redde.
Jeg tenker at jeg skal snakke litt med Iskwew om finansiering etc. – og sÃ¥ saksøker jeg pakket for emosjonelle skader, feilslagen utvikling, manglende næringsinntekter og at jeg generelt ikke har nÃ¥dd mitt fulle potensial. Det er bare Ã¥ innse: Jeg hadde vært mindre av en taper hvis det ikke var for Pompel & Pilt! Flere damer ville jeg ogsÃ¥ hatt! Og større bil.
Jeg tror noe av den skrekkblandede fryden skyldes at det andre var så gudsjammerlig kjedelig. Lekestue. Pernille og Mr. Nelson. Romlingane. Vi snakker ikke om action her altså.
Pompel og Pilt har gjort deg GAL Milton, og dessuten gjort at du har måttet rømme ditt hjemland, og om man ser på listen din over hva du har måttet tåle i utledighet, så sier det seg selv at her er det mye å saksøke for. Den finansieringen blir grei, det er bare å inngå avtale med en advokat som tar 1/3 av det du eventuelt innkasserer og ikke får noe om du ikke får noe.
Been there, done that.
Milton Marx: “Jeg synes altsÃ¥ at du putter en voksens abstrakte søken inn i barns hoder. Barn vil gjerne ha mening, de. Tenk bare pÃ¥ Asbjørnsen & Moe, Thorbjørn Egner og Ivo Caprino.”
Barn vil selvsagt ha mening _ogsÃ¥_, men sÃ¥vidt jeg husker frydet jeg meg stort over regler og eventyr som jeg ikke skjønte filla av, og det falt meg ikke inn før jeg ble stor at det skulle være noe Ã¥ skjønne. Jeg tror ikke jeg er sÃ¥ veldig sær heller; kjenninger jeg har snakket med om konkrete eksempler hadde det pÃ¥ samme mÃ¥ten. Jeg har vel omtrent det motsatte synspunktet som deg: jeg tror at kreativitet, fantasi og evnen til Ã¥ oppfatte noe som “meningsfylt” uten Ã¥ spørre om _konkret_ mening, er noe naturlig som vi har som barn, men som avlæres. Musikk er av en eller annen grunn et unntak. Der spør ingen om mening.
Og jeg tror ikke man skal være så redd for at unger synes at noe er litt skummelt av og til. Det finnes mange måter å bli redde på. De inntrykkene jeg sitter igjen med etter henholdsvis P&P og ymse skremmende voksenserier som jeg så altfor tidlig, er rake motsetninger.
P&P er bestilt av Cirkelin. Jeg skal jammen teste dem på Tigerungen. Noe sier meg at han ikke kommer til å bli redd :o)
Isk: Jeg ser du var eldre enn meg da serien gikk. Kanskje var det derfor du overlevde uten skader (?)
Det kan hende Milton. Men det kan være enklere enn det. Kanskje jeg rett og slett er tøffere enn deg?
😀
Men hvor er de da, de som ellers forvarer de svake? Gjelder dette ikke Pompel & Pilt-ofrene? Alltid er det oss svake det går ut over.
Pompel og Pilt elskerne er av det fanatiske og rettrodende slaget, Milton. Uten rom for de som ikke tåler like mye. De tåler inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv. Slik blir man av for store doser av Pompel&Pilt.
Noe som viser at selv de bør vurdere søksmål. De er blitt helt forkrøplet.