I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I dag kom jeg pÃ¥ en liten historie om Tigerungen, fra da han var 4 Ã¥r. Det var rett etter at vi flyttet hjem fra Brasil. Høsten var i ferd med Ã¥ bli mørk, og jeg var som vanlig pÃ¥ den Ã¥rstiden trøtt om morgenen. Slikt fÃ¥r man dÃ¥rlig tid av, nÃ¥r man bÃ¥de skal rekke barnehagen og bussen til jobben. Dermed blir det en del “Skynd deg!” og “Vi har dÃ¥rlig tid nÃ¥!”.
“Hvorfor kan vi ikke bare ta det litt med ro da?”, sa Tigerungen.
“Fordi sjefen min blir sinna pÃ¥ meg om jeg kommer for sent pÃ¥ jobben”, sa jeg, og rakk bussen den dagen.
Nå skal de sies at den sjefen jeg hadde på det tidspunktet ikke ble sinna i det hele tatt, så lenge jeg gjorde jobben min, om jeg kom for sent. Men det er jo slikt som stressede foreldre kan finne på og si likevel.
PÃ¥ ettermiddagen viste det seg at Tigerungen hadde tegnet den dagen. Et skikkelig monster selvsagt.
“Det var en fin tegning”, sa jeg.
“Den er til deg mamma”, sa Tigerungen.
“Takk. Vi kan henge den opp pÃ¥ kjøleskapet”, sa jeg.
“Neeeeei! Du mÃ¥ ha den pÃ¥ kontoret!” sa en fortørnet Tigerunge.
“Ã…? Hvorfor det da?” sa jeg litt betuttet over det faktum at jeg Ã¥penbart ikke hadde fÃ¥tt med meg et poeng.
“Det er jo et skremmemonster, mamma. Jeg tegnet den for Ã¥ skremme sjefen din sÃ¥ han ikke er sÃ¥ sinna pÃ¥ deg nÃ¥r du kommer litt sent”, var forklaringen pÃ¥ hvorfor den ikke skulle opp pÃ¥ kjøleskapet.
Og tegningen henger fortsatt pÃ¥ oppslagstavlen min pÃ¥ kontoret, og jeg har fortsatt en grei sjef. Jeg tipper de skjønner at det er best Ã¥ være greie, nÃ¥r de ser den tegningen. SÃ¥ er sjefen din ugrei – fÃ¥ en Tigerunge til Ã¥ lage et skikkelig skremmemonster. Tigerunger er nemlig veldig empatiske, hjelpsomme og handlekraftige nÃ¥r det gjelder.
Et slikt et:
Legg merke til hvor knøttsmå menneskene er i forhold til monsteret. Og sjekk de tinntallerkenøynene og de fæle tennene.
Oppdatering: Skremmemonsteret skremte VamPus til ̴ linke til bloggen min Рergo et ekstra smaskete suss til Tigerungen i morgen :o) Skremmemonstre kan minsanten hjelpe med mangt og mye.
En artig og søt historie. Jeg kan ikke vente til jeg får en unge som blir stor nok til å ville beskytte mammaen sin.
En litt verre historie fra min hverdag: Jeg ble dessverre langtidssyk (for første og forhÃ¥pentligvis eneste gangen i mitt liv) for en tid tilbake, og det var rimelig tøft Ã¥ stille pÃ¥ jobb igjen. ved neste lønnsforhandling, fikk jeg følgende kommentar fra sjefen pÃ¥ hvorfor jeg ikke fikk like høy lønnsstigning som de andre i tilsvarende stillinger: Det er kun fordi du har vært syk (og hele ledelsen gikk inn for det), for de hadde ingenting Ã¥ utsette pÃ¥ arbeidet mitt. Jeg ble betegnet som ”ustabil arbeidskraft.” Jeg tok det relativt rolig og fattet, men ble forferdelig lei meg dagen derpÃ¥. Fagforeningslederen min lurte pÃ¥ om de skulle skrive et brev pÃ¥ mine vegne, men jeg avslo. Dette handler ikke om at jeg ikke vet hva som er lovlig og ikke (det er ikke lov Ã¥ vektlegge sykdom pÃ¥ denne mÃ¥ten), men det handler om at det er andre – viktigere ting i livet mitt Ã¥ fokusere pÃ¥, og at jeg ikke hadde godt av Ã¥ ta en krangel med sjefen rett etter en lengre sykdomsperiode.
Tigerunger er veldig glade i og beskyttende overfor mammaene sine, Elle :o)
Din historie var ganske stygg synes jeg, og selv om jeg skjønner hvorfor du ikke gikk videre med det, så skulle jeg ønske du hadde gjort det. For det er, som sagt, ikke lov. Verken legalt eller etisk.
Du hadde nok trengt et skremmemonster du!
Gleder meg til jeg fÃ¥r mitt eget skremmemonster 🙂
Ja, skremmemonstre er virkelig noe Ã¥ ha skal jeg si deg – det er omtrent som Ã¥ ha hvitløk rundt halsen nÃ¥r du stÃ¥r overfor en vampyr Ã¥ ha et slikt pÃ¥ oppslagstavlen 😀
Fantastisk herlig historie, og fantastisk herlig tegning, Iskwew!
Det er vel ikke noe som er som omsorgsfulle Tigerunger :o)
Det var kanskje noe slikt han tenkte pÃ¥, guttungen til en venninne av meg, som tegnet en sjøormdinosaurelefant! Den kan sikkert brukes til Ã¥ holde sjefer i sjakk ogsÃ¥! 😉
Elle: Jeg har ogsÃ¥ vært ute for at sykdom blir vektlagt ulovlig og fÃ¥tt stempelet “ustabil” arbeidskraft, enda sykdommen var en fysisk skade… Det er mange arbeidsgivere som ikke er særlig god pÃ¥ det der, nei.
Jeg vil tror at sjøormdinosaurelefanter er svært effektive når det gjelder å holde sjefer i sjakk, ja.
Dette du og Elle snakker om, Tiqui, er jo rett og slett ikke lov.
Det er fryktelig mye som ikke er lov i arbeidslivet (og ellers) som likevel skjer. Lover kan bare gi beskyttelse i den grad det er praktisk mulig og ønskelig å forfølge saken.
Jeg forfulgte ikke saken av hensyn til meg selv og mitt fremtidige barn. Jeg var ikke sterk nok til å ta den fighten etter et lengre sykefravær- og dessuten når jeg er gravid. Dessuten var dette et møte mellom meg og sjefen, som han lett hadde kunnet nektet på ved konfrontasjon. Lojaliteten til arbeidsplassen svinner litt etter en slik opplevelse, og man har problemer med å motivere seg til godt arbeid.
Jeg har og opplevd seksuell trakassering- Tre dager inn i mitt første arbeidsforhold. Jeg dro hjem fra arbeidstilstelningen helt knust. Jeg snakket med kolleger og fikk til en viss grad konfrontert ”ugjerningsmannen” og det stoppet med det. I dag hadde jeg varslet sjef og bedriftslege. Ei jente pÃ¥ jobben her nÃ¥ har opplevd det samme, og tok saken opp med en i ledelsen. Etter lang tid ble ”ugjerningsmannen” konfrontert (som da var hennes nærmeste sjef) og hun fikk i alle fall en annen overordnet (uten at jeg tror det fikk synnerlig virkning for den skyldige, som ikke akkurat har gjort dette for første gang). NÃ¥ er hun gravid, og opplever lite forsÃ¥else fra sin nÃ¥værende sjef pÃ¥ det- Hun blir nærmest bebreidet for at sjefen fÃ¥r mer arbeid med Ã¥ finne vikarer ol.
Ofte er sjefen din bare grei inntil du skaper merarbeid/blir borte fra jobb pga sydkom/graviditet ol.
Det har du selvsagt rett i, Elle – dessverre er det slik. Og du overdriver ikke nÃ¥r du sier at lojaliteten til arbeidsplassen svinner litt. Min erfaring er at lojalitet til en arbeidsgiver skal du være tilbakeholdende med – nÃ¥r det kniper, sÃ¥ er den ikke gjensidig. Every woman (and man) for herself (himself), er min kommentar.
Vi har en ganske så notorisk skjørtejeger her også, slik har han alltid vært (over 15 år) men ikke noe hjelper, annet enn å råde nyansatte kvinner til å holde seg så langt unna som mulig.
Er det flere som opplever seksuell trakassering på samme arbeidsplass, burde de stå sammen og innrapportere vedkommende til ledelsen.
Dersom det bare er forsøk på sjekking av alle nye damer, er det noe annet.
Nei, dette er over grensen, spør du meg. Og ja, vi burde si fra. Men kvinner blir flaue, beklemte og synes det er ekkelt. Særlig nyansatte.
Kanskje dere burde ta en cafetur sammen alle kvinnene, og finne ut hva dere burde gjøre med problemet.
Ja, det burde vi egentlig… men dette har vært sÃ¥nn siden 1990, da jeg begynte her. Alle vet.
Jeg tror det er bedre å jobbe med bedriftskulturen generelt og få innarbeidet klare holdninger og kjøreregler som er alment kjent og akseptert. Den beste vaktbikkja mot sånne tror jeg faktisk er andre menn som både viser vei med hensyn til adferd og som sier fra når noen ser ut til å kunne gå over streken. Særlig hvis det er sånn at alle vet det burde det være mulig.
Goodwill – den fortjener du en skikkelig *klem* for!
Jeg tror dette er helt riktig. Menn har større mulighet til å påvirke dette i positiv retning enn hva kvinner har. Menn påvirker andre menns holdninger ved å være klare og tydelige selv, på hva som er ok og ikke.
Jeg synes det beste er at slike folk får fyken, for da begynner man å få litt mer respekt for kjørereglene. Intet gjøres så lenge de det går utover ikke handler/klager inn vedkommende til ledelsen, for før den tid tenker man ikke på det som et seriøst problem.
Takk for klemmen, Iskwew! Og ja, jeg tror det er mulig, at det funker.
Jeg er forsÃ¥vidt ogsÃ¥ enig med Elle i at sÃ¥nne folk burde fÃ¥ fyken, men det skal mye til at man kan gjennomføre det. Da skal det være beviser opp og ned av lyktestolpene, omtrent som i voldtektssakene som er omtalt andre steder her. Og har man beviser sÃ¥ hjelper ikke det heller, for da “var det frivillig”.
Nei, da har jeg mer tro på å jobbe med bedriftskulturen.
Jeg tror du har rett, Goodwill, det viktigste og mest effektive er å vise holdninger og jobbe med bedriftskulturen. Å få gitt noen fyken, sitter nok langt inne.
Jeg vil ogsÃ¥ ha en sÃ¥nn Tigerunge. Hvor fÃ¥r man kjøpt dem? 😉
Bastet, du må faktisk lage dem selv :o))
@ Bastet & Iskwew: Hvorfor kjøpe når man kan låne? </hint>
Selv har jeg overarbeidet meg til mitt livs verste sykefraværsår, så det er vel bare rett og rimelig at jeg fikk mest i de lokale forhandlingene. Hurra, det dekker jo alle regningene på behandling.
HTF: S̴ du fikk iallfall anerkjennelse for overarbeidelsen! Elle og jeg opplevde tvert imot at vi ble stemplet som ustabil arbeidskraft Рlitt forskjell p̴ de to holdningene fra arbeidsgiverne.
Lage dem selv? Gud, det hørtes slitsomt ut. Hvilke driftsutgifter til arbeidet må påregnes?
Kjøpe, HTF? Hjemmelaget er mye bedre.
Fint at du fikk dekket kostnadene i hvert fall :o) I motsetning til Elle og Tiqui, som måtte betale prisen.
Iversen, selve lagingen er ikke så slitsom. Driftsutgiftene derimot, de er slitsomme. Om du ikke er flink med kostnads/nytte-analysen er det vanskelig å gå i pluss.
Jeg tror faktisk ikke Iversen tenkte sÃ¥ langt som til den virkelige driftsfasen. Men han er jo sÃ¥ ung. Etter den søte kløe osv…
Litt slitsomt ja, og litt kostbart, men med avkastning alà herlige Tigerungen gir svaret seg selv 😉
Ja, han er ung, Goodwill. Det er mye han ikke vet *blunker lurt*
Det er ingen tvil om at nytte/glede/avkatningsdelen i regnestykket er mye høyere enn kostnadssiden :o)
Er ikke selve poenget med et datterselskap at man skal kunne kalle seg «konsernsjef», da?
Joa, men det er i denne sammenhengen det som kan defineres som en frontfigur. Det er datterselskapene som har kontrollen, enten de har to ben eller fire poter. SÃ¥nn er det bare.
Har datterselskapene kontrollen, sier du? Men morselskapet sitter da med aksjemajoriteten, bukta og begge endene? Og rÃ¥derett over bÃ¥de pc og fjernkontrollen til tv’n?
Noe helt annet: Vi trengte ikke Ã¥ vente helt til mars pÃ¥ snøen. Dem kommer nÃ¥. I natt, eller i morgen tidlig. Og Goodwill smiler…sÃ¥nn er det bare 😉
For en genial unge du har. Har slengt deg opp på linklista!
Selvsagt har de kontrollen, Goodwill :o) Du bare tror det er du som har kontrollen.
Jeg hører rykter om at snøen kommer i morgen ja, men også at om du skal bruke den til å kaste snøball eller gå på ski, må du være kjapp!
Takk, VamPus :o) Jeg slenger opp deg jeg også. Og ja, han er ganske genial den ungen!
Faktisk så synes jeg sjefen min er en flott dame.
Hun er krevende, men samtidig så får jeg det sånn som jeg vil fordi jeg jobber for 2.
Sadie, jeg har også som regel vært heldig med sjefer, jeg har fått stor frihet og mulighet til å bruke evnene. Så det var urettferdig det skremmemonsteret, men det visste jo ikke Tigerungen :o)
Kanskje du skulle sende et skremmemonster til Ingunn Yssen? Og til de andre i LO, de som fortsatt er der?
Ja, jammen! Ingunn kunne trenge et slikt. Selv om de som fortsatt er der kanskje trenger det enda mer?
Ja, helt sikkert!!