Om Hjørnet
I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Det der er riktig og veldig viktig! Om man skrider til verket med holdningen “det klarer jeg ikke” sÃ¥ vil det være en nær selvoppfyllende profeti.
Om man derimot stÃ¥r pÃ¥ for alt det er verdt og har 110% tro pÃ¥ at “dette” er mulig, sÃ¥ tror jeg det er lettere Ã¥ akseptere at man har valgt en litt feil vinkling om man ikke lykkes. Kanskje man ogsÃ¥ lærer noe i prosessen, slik at man kan bruke erfaringen til Ã¥ finne en bedre løsning enn dn man først hadde tenkt pÃ¥.
En slags forbedret versjon av uttrykket “NÃ¥r en dør lukkes, Ã¥pnes en annen”. Din versjon gir en indikasjon pÃ¥ at man jobber for forbedrede muligheter selv og det er alltid bedre enn Ã¥ sitte med hendene i fanget og vente pÃ¥ at muligheten skal serveres pÃ¥ sølvfat. Mulighetene smaker bedre nÃ¥r man har halt dem i land selv.
Nettopp, Cirkelin! Det du i utgangspunktet ikke tror du vil klare, skal det mye til at du klarer.
Det handler både om å se muligheter og ikke begrensninger i seg selv, og det handler om å se sine egne muligheter. De er alltid der, bare man ser etter dem.
Og ja, det er bedre å prøve og feile enn å aldri prøve noe som helst :o)
Alt gÃ¥r nÃ¥r det MÃ… gÃ¥, det pleide min farmor Ã¥ si. Og hun hadde aldeles rett, akkurat som du 😉
Det har hun rett i ja :o) I tillegg er det viktig å huske at det går an å endre retning underveis. Går ikke det ene, går noe annet. Det som er sikkert er at de du ikke tror går, det går ikke.
“Es mejor perderse que nunca embarcar, mejor tentarse a dejar a intentar” Diego Torres
Det er bedre å gå seg bort enn å aldri dra ut, bedre å la seg friste enn å la være å prøve. (Sånn ca oversettelse)
Det var et godt sitat :o) Det er trist Ã¥ bruke livet pÃ¥ Ã¥ tenke “Hvis jeg bare….”.
Det er en sang – nydelig sang som alltid gir meg masse energi – skal brenne en kopi til deg en dag. Den heter Color Esperanza – hÃ¥pets farge – med artisten Diego Torres.
Den vil jeg veldig gjerne ha!
Logg deg pÃ¥ msn, sÃ¥ skal jeg sende den.. 😉
Det kan jeg ikke, for nå er Tigerungen, Isande og en liten frøken, og jeg på Hoppeloppeland :o)
Jeg kjenner et veldig godt eksempel på hvor riktig det der er. En familie jeg kjenner kom i en trafikkulykke hvor begge foreldrene omkom. Det verste man kan tenke seg. De tre barna overlevde, med varierende skader. Denne gutten som da var 11 år, og en lovende o-løper, skadet legger og knær temmelig alvorlig.
Evnerik som han er spilte han ogsÃ¥ piano, og hans reaksjon pÃ¥ skaden var at om han ikke kunne løpe mer sÃ¥ fikk han bli konsertpianist istedet. Tenk Ã¥ kunne tenke slik i en sÃ¥nn situasjon…
Han ble bra i bena igjen, og veldig god til å løpe. En stund. Men så fikk han ettervirkninger, måtte operere kneet, og gikk et halvt år med avstivet kne. Og han trente. Jeg husker ham på ski, stakende opp en lang motbakke, med stivt kne. Råsterk.
Operasjonen var vellykket, gutten kunne løpe igjen, og han tok tre sølv og en bronse i jr-NM i år. Det var ikke bare jeg som felte en tåre da.
Alt er mulig. Og hvis det likevel ikke er mulig sÃ¥ er det noe annet som er mulig. Man mÃ¥ bare Ã¥pne seg for det 🙂
Den historien viser jammen mye, Goodwill. Både hvor fryktelig ting kan ramme, styrken i det menneskelige psyke, selv hos en liten mann på 11 år som har mistet selve tryggheten, og nettopp dette med at om noe blir umulig, er noe annet mulig.
Jeg skjønner godt at du og mange andre felte en tåre eller tusen :o)
Litt penere og snillere utgave av noe jeg har svart en gang i tiden …
Jeg har alltid rett, og skulle jeg ta feil endrer jeg standpunkt og har igjen rett.
ble ikke sÃ¥ populær da men … mon tro hvorfor? 😉
Det viktigste er å være fleksibel, Shoaib :o) Og det er du jo vitterlig.
takk takk *rødme kledelig* 🙂
Ã… se seg selv som mulighetens land og ikke tenke at dette livet er oss skjebnegitt er befriende, og noe flere burde forsøke 😉