I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I Aftenposten i dag står det om hvordan det kan gå når myndighetene har to tanker i hodet på en gang, som er i konflikt. Nærmere bestemt et ønske om å fordelsbeskatte ytelser fra arbeidsgiver og et ønske om å redusere sykefraværet.
Nathalie Brodal jobber på Klinikk for alle, et av Oslos beste klinikker for behandling av ryggproblemer. Jeg har selv gått der, og vet hvor dyktige de er. Jeg får noen ganger lumbago (det er over tre år siden sist, bank i bordet), og da piler jeg det forteste jeg kan med låst rygg (det kan være vanskelig å komme over veien på grønt lys, siden du går veeeeldig sakte med lumbago) til Klinikk for alle på Majorstua og kiropraktor Eirik Bjargo. En knakende god (pun intended) kiropraktor som har gjort at lumbagoene i inneværende århundrede har gått over fort og uten sykemelding. En gang på 90-tallet, før Bjargo, var jeg sykemeldt i 2 måndeder, og rimelig dopet på Paralgin Forte. Det er ikke morsomt. Mens kiropraktor Eirik får løst opp selve låsningen i ryggen, gjør pillene bare at du ikke har så vondt mens du venter på at det går over.
Men ferdig med dagens reklame, og tilbake til Nathalie. Hun ville gjerne jobbe, selv om fastelegen sa sykemelding. Og siden hun da altså jobber på Klinikk for alle, og arbeidsgiver også gjerne ville ha henne i jobb, betalte arbeidsgiver behandlingen. Og dermed får Nathalie fordelsbeskatning, og arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift. De har altså spart samfunnet for en stk. (sannsynlig) langtidssykemelding, og det skal arbeidsgiver og arbeidstaker da (selvsagt) straffes for over skatteseddelen. Til 1.1.2006 var dette ikke skattepliktig, men da de rød-grønne tok over, ble det bestemt at kurativ behandling betalt av arbeidsgiver er skattepliktig. Det var av hensyn til likhetsprinsippet, altså alle skal behandles likt. De som har en arbeidsgiver som er villig til å betale, skal jammen ha like vondt, like lenge som andre som ikke har det. Tross alt er det bedre at alle har det likt, og at alle sykemeldes av fastlegen sin.
Klinikk for alle (eller andre) har ikke rett til å behandle gratis.
Aftenposten har støvsuget departementet for å få kommentarer til saken. Bjarne Håkon Hansen i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet ønsket ikke å kommentere, og derfra ble de sendt til Finansdepartementet. Kristin Halvorsen hadde imidlertid ikke anledning til å kommentere, heller. Til sist sendte informasjonsrådgiver Anders Lande i FD en e-mail, der han sier
“Skattefritaket for behandlingsutgifter (og behandlingsforsikringer) betalt av arbeidsgiver ble fjernet fordi denne særskilte skatteordningen bidro til Ã¥ uthule og svekke omfordelingen gjennom skattesystemet, samt til en forskjellsbehandling mellom ulike grupper arbeidstagere. Ifølge selvangivelsesstatistikken var om lag tre firedeler av dem som fikk dette betalt av arbeidsgiver, i toppskatteposisjon.”
Og der er de to tankene beskrevet godt. 3/4 av de som får dette betalt er i toppskatteposisjon. Sånn kan vi ikke ha det. De skal ha det like vondt som folk som ikke er i toppskatteposisjon, eller har en arbeidsgiver som betaler, noe annet er ikke god rød-grønn politikk, må vite. Da får heller ønsket om å redusere sykefraværet vike. Selv om det er dumt for
a) Pasienten, som blir fortere frisk
b) Arbeidsgiver, som får den ansatte i arbeide, hele tiden eller i hvert fall raskere
c) Staten, som slipper å betale sykepenger
Slik denne regelen virker, er det slik at mange ikke har råd til å benytte seg av tilbud om at arbeidsgiver, selv om de er toppskatteytere (det er alle over en inntekt på 394.000). De har imidlertid råd til å bli sykemeldt i 2 måneder, til ryggplagene er over. Samfunnsregnestykket kan vel alle se for seg. Det er bedre å ha folk i jobb enn å ha folk på sykemelding. Men her er det å sørge for at ingen får noen goder ikke alle får, viktigere. Alle SKAL ha like vondt, selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at de som kan få støtte fra arbeidsgiver, får det.
Muskel- og skjelettlidelser forårsaker 36,8% av sykefraværet. Omtrent en tredjedel av det er ryggplager. Dette koster altså samfunnet store penger hvert år. Da er det dumt å ikke opprettholde en ordning der det er skattefritt for den enkelte om arbeidsgiver betaler for behandling. Selv om det altså fører til at noen har det vondt kortere tid enn andre, og selv om 3/4 av dem er toppskatteytere. For det blir et dårlig samfunnsøkonomisk regnestykke av dette her. Veldig dårlig. Alle taper på det. Hvem tjener egentlig på det? Kanskje blir noen mindre sure og misunnelige av at noen får ting dekket av arbeidsgiver? Men blir de fortere friske av det? Neppe.
Jeg synes man her skulle ha prioritert Ã¥ fÃ¥ ned sykefraværet, snarere enn Ã¥ sørge for at de som har en fordel betalt av arbeidsgiver fÃ¥r “straff” for det. Det hadde vært bedre for alle. Men Regjeringen synes altsÃ¥ at det er et for stort problem at 3/4 av de som fÃ¥r dekket dette av arbeidsgiver, er toppskatteytere.
Det er så jeg får lyst til å dunke hodet i en vegg. Men da kan det hende jeg får vondt i nakken eller ryggen, og siden jeg vet hva det koster å få god behandling, så lar jeg det være. Og jeg vil i hvertfall ikke bli sykemeldt om det ikke er helt tvingende nødvendig. Selv om det vel er det Regjeringen synes jeg burde.
Grattis med avansement, Isken! At du ikke vant lukter jo valgfusk lang vei.
Ja, dette var totalt urelatert til posten. Skattesmell er vondt, har jeg hørt. Det er nakkesmerter også. Det er derfor det heter smerter.
Takk, Iversen :o) Andre er vel kanskje flinkere til Ã¥ markedsføre enn jeg er. Jeg fÃ¥r ikke til Ã¥ lage Stem pÃ¥ meg! trÃ¥der. Men Undre tok saken i egne hender og markedsførte meg i sin blogg – hun er snill som dagen er lang.
Smerter er vondt, særlig smerter forvoldt av idiotiske statlige forordninger.
Hehe, jeg syns også det var lite fristende å be folk om å stemme på meg, så jeg feiret heller resultatet i etterkant.
Kanskje det aller beste hadde vært enten et forbud ELLER et pÃ¥bud om Ã¥ reklamere i sin egen blogg? Eller ville det bare blitt konkurranse om hvem som har flest lesere? Slike har vi jo allerede sett litt av i de innledende rundene. Jeg elsker Ã¥ ta slike ting fryktelig alvorlig og høytidlig. 😀
Ja, jeg la merke til det. Jeg stemte jo seff på deg :o)
Forbud eller påbud hadde vært en god ide. Så blir det likt. Jeg har mange lesere som ikke er bloggere, tror jeg. Og de vet jo ikke om det, om jeg ikke opplyser om Tordenbloggen.
Jeg er jo ikke begeistret for blogg-kåringer, da. Men jeg er jo begeistret for både å nomineres og stemmes på :o)
En ting er i hvertfall sikkert. Det er få ting som er så vondt som en vond rygg. Jeg vet av erfaring.
Det er faktisk nesten like ille som nÃ¥r en mann er skikkelig forkjølet 🙂
Bare nesten like ille, vel. Goodwill? Definisjonen av en martyr er jo forøvrig en mann med 37,2 i feber.
😀
Om du får ryggtrøbbel igjen, er det bare å ta en tur til Eirik eller en annan kiropraktor, så går det i hvert fall mye fortere over.
Bare nesten like ille, ja 😉
Har tro på kiropraktorer, men jeg har like mye tro på å trene forbyggende styrke. Begynte igår, og er noe h****ttes støl idag, og det blir verre i morgen, men forhåpentligvis unngår jeg flere ryggplager på en stund.
Denne gangen tok det vel lang tid å bli bra igjen :-/
Ja, det tror jeg er lurt, Goodwill *kjenner på den dårlige samvittigheten* Det er visst noe med å trene de små, indre musklene. Og i tillegg, tenke på hvordan du løfter, sitter og slikt noe. Det er løftingen som før eller siden utløser en låsning. Jeg hadde 2 runder da Tigerungen var forholdsvis liten. Med småtasser er det vanskelig å tenke på hvordan du skal løfte, i det de er i ferd med å falle ned steintrappen eller noe.
Og ikke løpe pÃ¥ asfalt – det ER lurt Ã¥ være orienteringsløper!
Hva er det du har da? Isijas, lumbago, prolaps eller hva?
Jeg tror det er lumbago (som etter det jeg har lært betyr “smerter i lumbalregionen”, dvs “vondt i ryggen”…). Har i hvertfall ikke hatt de typiske strÃ¥lingene nedover i beina, som kjennetegner isjias og prolaps.
Bæring og løfting av unger er helt typisk, og det skjer nÃ¥r man er litt stresset og generelt sliten, det er da man tar snarveiene, de kjappe, ugreie løftene. Tar man seg tid til Ã¥ gjøre det ordentlig gÃ¥r det bra, og det gjør man vel i de aller fleste tilfeller. Men det kan være nok med ett eneste forkjært løft, f.eks av en unge ut av barnesetet…
Løping i skogen er bra, det gir god variasjon og løser godt opp. Men ellers sÃ¥ fungerer det slik for meg at sÃ¥ lenge jeg trener jevnt og trutt gÃ¥r det bra, ogsÃ¥ om det skulle bli noe asfaltløping. Men tar jeg treningspause merker jeg fort at jeg stivner til i ryggen. SÃ¥ du kan si at jeg har alltid et godt pÃ¥skudd for Ã¥ komme meg ut 😉
Bjargo sier at du kan gjøre den samme tingen 1.000 ganger, og så smeller det gang nr. 1001. Og med lumbago (min sitter nederst i korsryggen, som regel, er det gjerne en låsning, og det hjelper med kiropraktor.
Jeg fikk en runde med lumbago da Tigerungen var 2 1/2. På selskap 1.juledag skulle jeg bare bøye meg ned og ta av ham skoene. Der ble jeg sittende. Så var det i 2003. Da vasket jeg gulv, vred meg litt, og der ble jeg stående.
Du hadde vel kommet deg ut uten påskudd også, tenker jeg :o) Men du bør uansett holde deg unna den asfalten, vel?
Joda, jeg kommer meg alltids ut. I kveld skal jeg muligens ut og jogge med datter, med hodelykt i skogen 🙂
Det høres fint ut. For de som er skrudd sammen slik, i hvert fall!
*tenner opp i peisen i stedet for*
Ikke i stedet for! I tillegg til! Først joggetur, så badstu, og så peiskos. Fint, ikke sant?
*ler* De to siste, så. Jeg kan styre meg for den joggeturen med hodelykt altså!
Joggeturen gjør at resten smaker enda bedre :-))
Neida, du har helt rett. Noen av oss er annerledes skrudd sammen enn andre :o)
Vi er forskjellig skrudd sammen ja, og det er jo det som gjør livet spennende :o) Om alle hadde vært helt like hadde det vært kjeeeeedelig!
Er det ikke litt typist at milimeterrettferdigheten gjør at man kaster barnet ut med badevannet?
Selv var jeg ikke i den situasjon at arbeidsgiver kunne betale behandling, for jeg var min egen arbeidsgiver, den gang i gamle dager, da Milton fortsatt var boende i Norden.
SÃ¥nn sett blir min vinkel at jeg ville bli sur dersom den behandlingen jeg ville ha skulle være utilgjengelig fordi det er en lang liste med folk som hadde betalt seg til ytelsen – takket være arbeidsgiver – først skulle ha behandling. Hvis arbeidsgivernes betaling driver opp prisene, er det et problem, men det er jo ikke det som er myndighetenes begrunnelse.
Men som du vet liker jeg bedre et system hvor staten kutter skatten og lar det være opp til oss selv å finne den behandlingen og de hjelperne vi ønsker oss. Men det blir jo litt som senator Cato, som avsluttet talene med at :Forøvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges.
Føler meg til tider litt ensom i synet på at velferdsstaten er overdimensjonert, og burde nedbygges. Men det er kanskje derfor jeg ikke bor i Norge, mens andre nordmenn blir boende.
Jeg tror i hvert fall man kunne fått mye mer ut av velferdskronene om man hadde unngått å gjøre dumme ting som dette. Selvsagt kan det være negative effekter som at prisene stiger fordi etterspørselen blir synlig når arbeidsgiver betaler, men du må også regne med kostnaden ved at noen ikke får denne behandlingene og dermed er sykemeldte.
Vi er nok ikke helt på linje når det gjelder velferdsstaten, Milton, men på en del punkter er vi enige.