Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Barnehageutbygging presser ressurser

28.11.06 i Finans/økonomi

Som kjent har opptil flere partier full barnehagedekning som hjertesak. Kristin Halvorsen skulle vel til og med gå av om det løftet ikke ble oppfylt innen 2007. Det kommer det ikke til å være, men jeg tror ikke Kristin går av likevel. Det var vel mer et eplekjekt løfte det der. Uten reelt innhold, og det er slett ikke ulikt andre politiker-løfter.

På nyhetene i går var det en reportasje fra en sementfabrikk. Det er i Norge for tiden så stor etterspørsel etter sement at bilene står i kø og venter, mens sementen produseres og tømmes rett på bilene. Det meste av dette skyldes barnehageutbygging. Og det vil vel også si at arkitekter, håndverkere og andre har travle dager med å tegne og bygge barnehager. For kommunene betyr det at storparten av investeringsmidlene også dyttes inn i barnehager.

Bærum kommune har store problemer med å skaffe førskolelærere for tiden. Det samme har Oslo. Det er ikke utdannet nok av dem til å fylle det behovet som nå kommer. Så dermed reiser kommunen på turne til Høyskoler land og strand rundt for å forsøke å lokke førskolelærere til kommunen. I følge Utdanningsforbundet er det spesielt i Oslo-området at mangelen er stor. Det er ikke så rart, tenker jeg. Førskolelærere tjener rett og slett ikke nok til å kunne bo og leve i dyre områder rundt og i Oslo. I tillegg videreutdanner mange førskolelærere seg bort fra barnehagene og inn i skolen. Det er deres eneste mulighet til å kunne tjene bedre.

At man før målet om full barnehagedekning var oppnådd satte en makspris for barnehageplasser er ikke av det lureste politikere har klekket ut. Du trenger ikke å kunne mye økonomisk teori for å skjønne at det var en dum ide. Det har selvsagt økt etterspørselen. I tillegg er det da slik at de som vinner i lotteriet om barnehageplass også de facto får en ekstrapremie i kroner og øre, i form av en lavere pris. I tillegg har det gjerne gått ut over andre støtteordninger, for eksempel søskenmoderasjon. Denne maksprisen skulle man ha ventet med til målet om full barnehagedekning var oppnådd. Det har virket både økonomisk vridende (større etterspørsel og dermed vanskeligere å nå kravet om full dekning) og det har vært urettferdig (ekstrapremie til de som vinner i utgangspunktet).

Jeg tror politikerene rett og slett har tatt munnen for full for fort her. Jeg er for et mål om full barnehagedekning. I et samfunn der begge jobber, og som regel fordi de ønsker det, trenger barn gode tilbud den tiden foreldrene jobber. Og de får det beste tilbudet i barnehager med gode førskolelærere. Det er jeg overbevist om.

Politikerne burde ha forstått og iverksatt tiltak i forhold til å utdanne flere førskolelærere i forkant av at de satte ned målet om full barnehagedekning på kort tid. De burde ha forstått at en knapp ressurs ikke kan skaffes til veie på gjeldende lønnsnivå, som er på 270-290.000. De burde ha skjønt at mange førskolelærere ville videreutdanne seg over i skolen etter at 6-åringene begynte der og det ble åpnet for førskolelærere. Der tjener de bedre og har høyere status. Og dette er faktisk enkle, veldig enkle, sammenhenger å fatte. Selv politikere burde klare det.

Jeg har vært utrolig heldig. Noen fordeler har man definitivt som enslig forsørger. Tigerungen fikk nemlig plass i kommunal barnehage fra han var 1 år. En barnehage med god ledelse. Men en erfaren førskolelærer på avdelingen og med dyktige og erfarne assistenter. Det var en trygg og god plass å være for en liten Tigerunge. Og vi var heldige en gang til også. Da vi kom hjem fra Brasil etter ett år, kom han inn i samme barnehage, samme avdeling, og fikk det samme gode tilbudet som før vi reiste. Ikke alle barn er så heldige.

Som en ørliten parantes bemerket var Tigerungen hos svart dagmamma (ja, jeg også, det er ikke bare Børge Brende) i noen måneder. Hun passet 3 barn, og tok 4.000 per barn per måned. Svart. Det vil si en årslønn på 200.000 for mange færre barn enn det en førskolelærer har ansvar for. Jeg vil virkelig heller at de pengene går til å lønne førskolelærere. Det tror jeg mange er enige med meg i. Men da må man sørge for at det er utdannet nok av dem, og at de får vilkår som gjøre at de ønsker å fortsette og jobbe i barnehage.

Muligens har ikke politikerne helt tenkt i de baner i sin iver etter å oppfylle et mål de ikke har lagt stort annet innhold en antall plasser i. Men de plassene skal ha et innhold, og det innholdet skapes best av utdannende førskolelærere. Minst en på hver avdeling, flere om avdelingene er store.

For barnehager er slett ikke bare tak over hodet og oppbevaring av barn. Det er mye mer enn det. Det er trygghet, læring, lek, utvikling og sosialisering. Det er virkelig noe det er verdt å satse på. Det er Fremtidens oppvekstvilkår, rett og slett. Fremtiden går i barnehage i dag, om den kan. Og der skapes det et godt grunnlag for Fremtiden.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

22 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. sonitus.org » Blog Archive » Barnehageutbygging presser ressurser | 28.11.06
  2. tiqui | 29.11.06
  1. Ja, det er helt utrolig at politikerne ikke har skjønt at de lovede barnehager faktisk trenger førskolelærere. Og det er helt klart at lønna betyr enormt mye for at det er så vanskelig å få tak i folk. De er de dårligst lønnede av alle høgskoleutdannede kommune-ansatte f.eks. Til og med lavere lønn enn bibliotekarer 😉 Og på en sånn lønn kan man knapt klare seg i Oslo-området hvis man lever alene…

  2. Iskwew sier:

    Nei, det kan du si. Jeg kan ikke skjønne at det går. Jeg kjenner en førskolelærer som ble skilt. Og oppdaget at med 3 års høyskoleutdanning var det ikke mulig å forsørge seg selv.

    Politikerne har virkelig ikke fått med seg noen grunnleggende ting her. Iveren etter å lage selve de fysiske plassene har gjort at det å sikre innholdet er helt glemt, virker det som.

  3. Helge sier:

    Denne saken handler egentlig om mer enn bare barnehager. Den viser at Storting og regjering er så teoretiske i sitt forhold til virkeligheten at de ikke lenger ser de begrensninger som faktisk finnes. Saken illustrerer også demokratiets dilemma (uten at jeg tar til orde for despotisme!), nemlig at for å tekkes velgerene må en til stadighet overby andre partier med reformer og satsingsområder.

    I virkeligheten burde det kanskje være slik at en fornuftig strategi ville være å til enhver tid prioritere ressurser til estimert behov i de forskjellige sektorer.

    Men det blir dårlig «propagandapolitikk» av slikt. Bedre med skippertak. Hei og hå! :O)

  4. Iskwew sier:

    Å ja, det er kjekt med flaggsaker og målsettinger. Det er jo bare kompliserende at man må ta hensyn til realitetene. Men konsekvensene dukker jo opp, selv om de overses – før eller siden.

    Skippertak er fine saker :o)

  5. Tiqui sier:

    Foreløpig har jeg ikke trengt å forholde meg til denne politikken, men det ser dystert ut når man ikke greier å se to faktorer i forhold til hverandre. Spesielt når man tenker på at det sikkert er ganske mange flere enn to faktorer som må passe sammen for å få et veldrevet barnehagetilbud som er til det beste for barna i dette landet og ikke bare en plass å stue dem bort mens foreldre er på jobb.

    Godt du tar tak i problematikken og jeg synes politikere snarest burde pålegges å lese din blogg! Alle sammen, ikke bare de som driver med barnehagedekning/tilbud/etterspørsel/ellerhvadetburdeheteforådekkeflestmuligfaktorer.

    Forresten ber jeg om unnskyldning for mitt fravær i kommentatorfeltet i det siste. You can only do so much..

  6. Iskwew sier:

    Ditt fravær i kommentarfeltet har jeg full forståelse for! Yes, you can only du so much.

    Jeg synes dette er et kroneksempel på dårlig styring. Det står at det mangler omtrent 20,000 førskolelærere for å dekke behovet. Det er MANGE. Og hvordan de skal løse den floken, det aaaaner jeg ikke.

    Og selv om jeg nøt godt av maxpris et par år, må jeg bare si at det var en idiotisk ting å innføre før det var full dekning,

  7. Teide sier:

    Bare en liten kommentar fra ei som jobber i byggbransjen. Hvis de på nyhetene sa at sementmangelen i Norge beror på barnehageutbygging så er det nok mest tull. Det beror på at byggeaktiviteten i hele verlden er så stor nå, spesielt kineserne kjøper sement i Europa. I fjor var det også et stort problem, og siden har ikke semetlagrene vært fylt opp.

    Men at byggbransjen er presset er det ikke tvil om. Ikke billig å bygge nå.

  8. Iskwew sier:

    Det har du sikkert rett i, det er et sug etter buggematerialer spesielt fra Kina som preger verdensmarkedet for sement. Men selv om prisnivået settes internasjonalt, vil jeg tro at norske sementprodusenter vel ikke eksporterer like mye som før. Det vil jo alltid være lønnsomt å selge rundt pipa, snarere enn til Kina. Og da tjener sementprodusentene gode penger.

  9. Cathrine sier:

    For en kjempebra post, Iskwew. Jeg er ferdig utdannet førskolelærer til våren, og jeg er nok også en av dem som kommer til å videreutdanne meg.
    Om bare politikerne hade kunnet forstå at det er barn vi snakker om – framtidens Norge. Barn som skal lære å forberede seg på verden. En pedagog er skikket til denne veiledningen av barn – men slik det er nå er det mer slik at barna blir sett på som noe man bare kan oppbevare. Det er den eneste måten jeg kan forklare den lave lønnen førskolelærere får på.
    Barnehager må gjøres mye mer attraktivt – og folk (les: politikere) må skjønne hva en pedagog har å si i barnehagen!

  10. Iskwew sier:

    Det er jeg helt enig i, Cathrine. Det må politikerne skjønne, og at de ikke har skjønt det der de har løpt rundt og lovet full barnehagedekning, det skjønner ikke jeg. Og at lønnen er så lav, det tror jeg beror på at det er et kvinneyrke, og at samfunnet og vi alle ikke skjønner verdien gode førskolelærere har for våre barn.

    Som du kanskje vet er jeg enslin mor, og jeg har alltid hatt barnehagen og spesielt førskolelæreren på Tigerungens avdeling som min viktigste støttespiller. Siden hun har kjent ham så godt og kan så mye om barn, har det vært helt uvurderlig for meg. Jeg og Tigerungen har vært utrolig heldige.

    Det er tross alt Fremtiden som går i barnehagen.

  11. Milton Marx sier:

    Danskene har et annet system: de har offentlig ansatte dagmammaer som passer barn i deres eget hjem, med kursing, tariffavtaler og alt hva offentlig ansatte ellers har. Jeg vanket en gang i et hus hvor moren var en slik dagmamma, og det forekom meg å være en bra løsning. Midt på dagen dro f.eks flere dagmammaer sammen med alle sine unger til en lekeplass. Hjemme så det ut som om det bodde en familie med femlinger. Fem høye barnestoler, fem av alt.

    Kanskje kan det ikke konkurrere med spesielautdannet personell og spesialbygde fasiliteter, men det er et godt alternativ til svarte dagmammaer totalt utenfor noen som helst kontroll. Det er en løsning som gjør at de kommunene som ikke har økonomi og muligheter som følge av bosettingsmønster etc. ville kunne gi et bedre tilbud – for det er vel ikke til å komme bort fra at barnehager er enklere i byer. (ofte kortere avstander, mer stabile barnekull (variasjoner i fødselstall jevner seg mer ut) spredt bosettingsmønster)

    Personlig tror jeg – men dere vet vel kanskje allerede at jeg er tilhenger av en minst mulig offentlig sektor – at barnehageutbygginga vi ser nå i høy grad er ideologisk betinget. Dypest sett handler det vel om å sementere at barnehage er offentlig oppgave.

    Hva som vil skje med alt dette hvis den politiske interessen skulle dale – f.eks. hvis vi skulle nå full barnehagedekning – kan man jo bare tenke seg. Det skjer vel stort sett det samme som med skoler og andre offentlige institusjoner. Det er mye mer sexy å bygge ut enn å holde vedlike. Politikere er ikke veldig gode til den grå hverdagen.

  12. Iskwew sier:

    Vi har noe lignende i Norge, Milton, såkalte familiebarnehager som får veiledning av kvalifisert pedagogisk personell. Det er spesielt for barn under 3 år dette tilbudet eksisterer, ettersom det er der det er størst knapphet på plasser. Og ofte har det fungert ganske bra.

    Ellers er det slik at vi har mange private barnehager også, og de kan være like gode som de offentlige. De har de samme kravene til pedagogisk personell, så vidt jeg vet. og får den samme støtten som kommunale barnehager.

    Politikere er visst gode på skippertak og målsettinger. Men når de ikke en gang skjønner at de må ha personale i alle de nye barnehagene, før de står der, da har noe gått helt over stokk og stein. Og ordningen med makspris før det er full dekning har i hvert fall vært helt idiotisk.

  13. Milton Marx sier:

    Blir visst nødt til å erklære meg enig. Skal det først lages offentlige barnehager i stor stil, så må det gjøres bra – selv om jeg altså synes at politikerne skal ligge langt unna folks barnepass. Uansett hvor lite jeg liker ideen om at det offentlige skal drive med barnepass, så synes jeg man skal kreve at jobben blir utført godt, hvis den nå endelig skal gjøres.

    Jeg synes imidlertid at man skulle la være å kreve opp skatt til denslags, og heller la folk bruke pengene sine som de selv vil. Det offentlige burde ikke drive barnehager. Det private burde heller ikke få støtte til å drive barnehager. Det blir bare for dumt og irrasjonelt hvis staten først skal kreve opp skatt av Fru Hansen, for deretter å rote deler av beløpet bort på forvaltning, og så gi henne det resterende tilbake i form av ytelser som hun kanskje ikke engang synes at hun har tilstrekkelig innflytelse over.

  14. Iskwew sier:

    Jepp, det må man kunne kreve, Milton. Og at de har et minimum av forståelse for enkel mekanismer. Som at makspris før full dekning er dumt.

    Når det gjelder lønnsomheten ved offentlig støtte til barnehager, så er jo den der i form av at folk kommer i jobb, og dermed betaler skatt. Og det er en del stordriftsfordeler ved at kommunene driver barnehager.

    Derimot synes jeg kontantstøtte er en idiotisk ordning. Det er jo cash betaling for å ikke bruke en tjeneste.

  15. Goodwill sier:

    Barnehagen er utrolig bra for ungene…

    Siden de færreste barn idag har en hjemmeværende forelder er barnehagen et svært viktig sted for ungene til å få være sammen ed andre barn, til å sosialisere seg, til å utvikle seg på nær sagt alle måter.

    Vi hadde begge ungene i samme private barnehage, etter tur (seks år i mellom), vi betalte opp til 4200,- pr mnd, og tro meg – det var hver gang den regninga vi betalte med størst glede. For vi opplevde at ungene hadde det godt der. Det var stabile forhold, dyktige ansatte, både førskolelærere og assistenter, og der var både kvinner og menn, et godt og balansert tilbud som betydde mye for utviklingen til ungene.

    Innholdet og kvaliteten på tilbudet, og det at det faktisk var et tilbud der, betydde mye mer enn prisen. Jeg er helt enig i at barnehagedekningen er mye viktigere enn makspris. Politikerne har helt klart skutt seg selv i foten med dette, siden maksprisen naturligvis har ført til mye større etterspørsel.

    En på jobben her nådde ikke opp i kampen om plass til sin 1,5-åring og måtte ut på bedriftsmarkedet, og da uten bedriftssponsing. Da fikk de plass, men til hvilken pris? 7 000,- pr mnd! Slå den! Også et utslag av maksprispolitikken!

  16. bluebird sier:

    Isolert sett : Vi bygger en hel masse barnehager som vi ikke har personell til. Det fører til prisstigning for ressursen (dvs lønn) og dermed økt rekruttering til yrket.
    Alternativt : Vi planlegger å bygge nye barnehager, ser at det mangler ressurser og øker utdanningskapasiteten for å sikre tilstrekkelig mengde personell når barnehagene er ferdig bygget, men får problemer med å få søkere pga. lav lønn for ferdigutdannede, og dermed mangel på personell når barnehagene er ferdig bygget.

    Personlig tipper jeg at politikere gjennom såkalte «skippertak» har bidratt til like mange samfunnsmessige fremskritt og feiltrinn som beslutninger tatt på grunnlag av økonomifaglig gode analyser. Ett av problemene med å se på samfunnsmessige utfordringer basert på økonomisk teori alene er at det ikke finnes verktøy for å ta med politiske gevinster/kostnader i analysene. Og bare for å minne om det : politikk er tross alt demokrati i praksis.

    Jeg er selvfølgelig klar over at den enkle fremstillingen i starten av innlegget ikke holder. Makspris gir jo for eks. ikke mulighet for barnehagene til å øke inntektene slik at det kan betales økte lønninger.

    Ah, da fikk jeg vært uenig i dag også. 🙂 .

  17. Iskwew sier:

    Goodwill, det eksempelet ditt viser til fulle hvilken gevinst det er å få plass, og dermed i tillegg makspris. Ellers har ikke jeg heller vært spesielt sur når jeg har betalt barnehageregningne. Regningen til SFO derimot.. den er mer tvilsom. For 5-5,5 time per dag, med færre voksne og færre ressurser betaler vi jo omtrent det samme.

    Bluebird, Maksprisen er noe kunden ser – og barnehagene skal få tilskudd basert på reelle kostnader. Stiger kostnadene, må det komme større tilskudd fra staten.

  18. Milton Marx sier:

    Iskwew: Dypest sett tror jeg at at du berører en filosofisk problemstilling med denne posten: Tror du at det eksisterer en positiv synergi (2+2=5) med offentlige tjenester, er det ingen synergi (2+2=4) eller er synergien negativ (2+2=3).

    Jeg mener at vi alt for ofte ser negativ synergi når det offentlige rører på seg. Man starter med å løse et problem – og greier kanskje til og med å gjennomføre oppgaven prikkfritt. Deretter endrer forusetningene seg, slik at gevinsten med å la en tjeneste være offentlig blir mindre eller forsvinner – men det betyr jo ingenting, for vi kan jo like godt bevare systemet så lenge ingen dør av det. Derfor endrer man ingenting. Til sist har verden endret seg så mye at synergien er negativ. Fordi tjenesten eller institusjonen er offentlig, er det praktisk umulig å tilpasse den til virkeligheten. Den som prøver møtes av en fagbevegelse som man enten kan støtte (les: ta i mot ordrer fra) eller være i konflikt med (politiske streiker, negativ mediefokusering). Derfor er stat og kommune avskåret fra å tilpasse seg når vilkårene endrer seg, og derfor bør de ikke røre med en ildtang oppgaver som andre kunne ta seg av. Hvor mange skoler finner man ikke rundt i landet som foreldrene selv aldri ville holdt liv i, dersom det ikke var for at de er fratatt råderetten for egne penger. Jeg kjenner altså til elever som har vært ALENE i klassen på en skole som ble drevet 10 km fra en annen skole i samme kommune – hvor det merkelig nok var rikelig med plass på samtlige klassetrinn.

    Spørsmålet er nå: Hvor mange av disse offentlige barnehagene vil bli lagt ned – kanskje spesielt i distriktene – hvis behovet eventuelt skulle tilsi det? Hva vil bli konsekvensene de stedene som eventuelt skulle oppleve en svikt i barnetallet. (det vil vel mest typisk være i distriktene, hvor svingningene merkes mest som følge av at befolkningen er mindre, slik at svingningene ikke jevnes ut.

    Ellers ser vi forskjellig på kontantstøtten. Mens du ser på den som betaling for ikke å bruke en tjeneste, ser jeg på den som om man får refundert noen av pengene som man har betalt for en tjeneste man ikke bruker. Den barnehage-satsningen vi ser nå skal nok delvis ses i dette lyset: kjetterske tanker som at barnehager ikke er et offentlig ansvar, må ikke få bre seg. Etter at denne barnehagesatsningen er over, kommer alt snakk om at det kanskje «finnes en annen måte» til å være virkelighetsfjernt pjatt. Det regjeringen nå gjør, er irreversibelt. Så hvis det er noen som lurer på hvorfor oljeformuen ikke kommer til å bli noe tre som vokser inn i himmelen, kan det være en idé å se litt på hvilke politiske vedtak som fattes i dag.

  19. Iskwew sier:

    Jeg kommer med noe om kontantstøtten en eller annen gang. Det er et videre tema. Nå: Sove på sofaen en stund :o)

  20. Milton Marx sier:

    Goodwill: Les meg ikke dit at jeg mener at kvinner skal være hjemme etc, eller at barn ikke har godt av barnehager.

    Les meg heller dit at jeg ikke mener det er økonomisk rasjonelt at offentlig sektor skal involvere seg i ting som andre aktører kan klare å ta hånd om (bla. fordi det offentlige ikke greier å tilpasse seg når forutsetningene endrer seg). Det betyr at jeg mener at offentlig engasjement relatert til barnepass ideelt sett burde reduseres til de tilfeller hvor markedsbetingelsene gjør dette til eneste mulighet.

    Når dette er sagt, skal man ikke nødvendigvis se bort fra muligheten for at barn kan ha det bra mange steder. Vist kjenner jeg f.eks. en grinete snørrunge som går i en god privat barnehage, akkurat som jeg kjenner meget veltilpassede unger som har gått i kommunal barnehage. At du har funnet et tilbud som er godt for deg, og som du er fornøyd med, er bra! Det skal man anerkjenne, akkurat som at man skal anerkjenne at det finnes gode løsninger også andre steder.

Top