I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I t-banens rutetid-hefte står det at t-banen er ryggraden i Oslos kollektivtransport. I så fall er det fortiden en kollektivtrasport med brist (om ikke brudd) i ryggen vi er vitne til. For nå for tiden stenger jo hele linjer, ettersom det er overtidsnekt på verkstedet på Ryen. Halve vognparken står på Ryen og venter på vedlikehold, og det betyr stengte linjer, færre vogner, forsinkelser og at halve Oslos befolkning ikke kommer seg på jobb i tide, eller med humøret i behold på noe vis.
Overtidsnekten skyldes at bystyret har bestemt at vedlikeholdet skal konkurranseutsettes fra 2007, nÃ¥r man begynner Ã¥ fase inn nytt materiell. I tillegg vil det nye materiellet blir lettere Ã¥ vedlikeholde – siden det er nytt. Det eksisterende materiellet nærmer seg vel en 30 Ã¥r, minst. Og da sier det seg selv at man har betydelig større vedlikeholdsbehov enn hva man vil fÃ¥ med nytt utstyr. Det betyr at man trenger færre mennesker til Ã¥ vedlikeholde materiellet. BÃ¥de konkurranseutsettingen og det at det trengs færre til Ã¥ gjøre vedlikeholds-jobben, gjør at de ansatte pÃ¥ Ryen ikke lenger orker Ã¥ jobbe overtid. Og da hoper vedlikeholdet seg opp.
Nå kan man så klart ikke tvinge noen til å jobbe overtid. Og jeg har ikke satt meg godt nok inn i hvorvidt konkurranseutsetting er lurt. Det er jo variabelt i hvilken grad det er en suksess. Som grunnholdning har jeg likevel at det er mye markedet kan ordne, men ikke alt. I utgangspunktet høres vel slikt vedlikehold ut som noe markedet burde kunne løse, i større grad enn jeg tror er f.eks. helsetjenester er. Men dette har jeg som sagt ikke satt meg nok inn i.
Men denne bet jeg meg merke i: “De ansatte er ogsÃ¥ opprørt over signalene om at ledelsen vil halvere arbeidsstokken pÃ¥ vognverkstedet pÃ¥ Ryen nÃ¥r de nye T-banevognene kommer.”
Mener de ansatte at Oslo Sporveier skal beholde gammelt og vedlikeholdskrevende materiell slik at de trenger et større antall ansatte? Mener de at Oslo skal se ryggraden i kollektivtransporten som sysselsettingstiltak? Det er en grunn til at det er så mange ansatte, og at det må jobbes overtid for at det skal gå rundt: Materiellet er utgammelt og modent for skraphaugen! Og Sporveien kan virkelig ikke la være å skaffe nytt og tidsmessig materiell fordi det betyr at man trenger færre ansatte i vedlikehold av utstyret.
Så her er det bare å slutte å være opprørt. Bystyret kommer ikke til å beholde gammelt materiell som et sysselsettingstiltak.
Det er lov å bruke hodet og se litt lenger enn sin egen nesetipp.
Stod en time ute og ventet pÃ¥ banen i dag… Grrrr!
Nettopp, Juliet. Det hele hadde jo vært komisk om det ikke var for at det er så håpløst for trafikantene. Du får begynne å ta bussen!
Ã… beholde gammelt skrapustyr som sysselsettingstiltak er uaktuelt, men det kan jo tenkes at det er andre ting som ligger bak dette signalet fra ledelsen? Ã… halvere arbeidsstokken kan for eksempel bety at de gjenværende fÃ¥r mer arbeid enn de har nÃ¥ for samme lønn – selv om utstyret er nytt. Jeg kjenner ikke saken eller detaljene her, men det er mye sannsynlig at protestene fra verkstedet skyldes mer komplekse saksforhold enn bare nytt utstyr som “sysselsettingstiltak”. Sporveien har mer enn nok Ã¥ fikse pÃ¥ som jeg skulle tro evt. overflødige folk pÃ¥ verkstedet kan brukes til. Effektivisering og konkurranseutsetting av arbeidsoppgaver har ikke alltid vist seg like lurt helsemessig (og her kommer man inn pÃ¥ den biten man er skeptisk til om markedet kan løse), sosialt eller kvalitetsmessig…
Uten mer kunnskap om denne konkrete saken vil jeg bare antyde at det kan nok være mer komplekst enn hva Oslopuls får frem.
Forøvrig har jeg ikke sÃ¥ mye jeg skulle sagt – jeg bruker jo ikke kollektivtransporten.
De vil vel neppe argumentere for å beholde nytt utstyr, men det eneste jeg har hørt er kritikk av konkurranseutsetting og det faktum at det skal kuttes i antall ansatte. Noe som skyldes at det kommer utstyr som trenger mer vedlikehold. En kan jo håpe det er mer komplekst, men jeg har ikke verken sett eller hørt annet.
Tilleggskommentar: “– Vi fÃ¥r ikke de ansatte med pÃ¥ Ã¥ jobbe sÃ¥ mye overtid som vi normalt er avhengige av pÃ¥ denne tiden av Ã¥ret.” Sitat fra en uttalelse fra ledelsen i Sporveiene i artikkelen.
Denne uttalelsen kunne jo tyde pÃ¥ at Sporveiene i Ã¥resvis har belaget seg pÃ¥ en allerede for liten arbeidsstokk pÃ¥ verkstedet. At en halvering skremmer de overtidspressede skjønner jeg i grunnen godt hvis dette har vært personalpolitikken at man satser pÃ¥ og er avhengig av mye overtid…
Men ikke bil Рpliiiiis! For da g̴r det ut over meeeeeg!!!
Men er det nå så sikkert at nytt materiell krever mindre vedlikehold?
Dagens T-banevogner er gamle og slitne, det er sikkert. Men det ble bygd solide saker den gangen. Det er ikke sikkert at de nye er like solide, like driftsikre. Det er ikke lenge siden vi hadde nye italienske trikker her i byen som ikke klarte norsk vinter. Uansett er ikke vedlikehold mindre viktig med nytt materiell enn med gammelt.
Og hva med konkurranseutsetting? Hvis man skal bygge noe kan man beskrive nøyaktig hva man skal ha bygget, man vet rammebetingelsene. Da kan tilbyderne konkurrere under lav risiko, man får lave priser.
Vedlikehold er noe annet. Hvordan skal man kunne prise noe man ikke vet hva er? Planlagt, løpende vedlikehold er en ting, men hva med uforutsette reparasjoner, modifiseringer, ombygginger? Slikt som man ikke kan vite om før materiellet er satt i drift og man ser hva som skjer. Den tilbyderen som skal prise dette må legge inn høy risiko, og det blir høy pris.
Er ikke så sikker på at det lønner seg, nei. Noe helt annet er om det er smart av de ansatte å drive på som de gjør. De er sikkert interesserte i å jobbe for dem som måtte få jobben, og er de villige til å ansette mennesker som har vist at de bruker slike virkemidler?
“De vil vel neppe argumentere for Ã¥ beholde nytt utstyr” og “det kommer utstyr som trenger mer vedlikehold.”
N̴ m̴ jeg riste hodet mitt litt Рvar det ikke slik at det nye utstyret skulle kreve MINDRE vedlikehold? Og det nye utstyret er jo ikke kommet enda, eller?
Jeg tror ikke verkstedet ønsker Ã¥ beholde det gamle utstyret dersom man kan fÃ¥ noe nytt, men at de rett og slett ønsker Ã¥ beholde jobbene sine og jobbe normalarbeidstid. En halvering kan jo tyde pÃ¥ at sporveiene ogsÃ¥ i fremtiden ønsker Ã¥ ha “for fÃ¥” og dermed være avhengig av overtid i utsatte sesongperioder… Det synes jeg de har all legitim grunn til Ã¥ protestere mot
“Noe helt annet er om det er smart av de ansatte Ã¥ drive pÃ¥ som de gjør. De er sikkert interesserte i Ã¥ jobbe for dem som mÃ¥tte fÃ¥ jobben, og er de villige til Ã¥ ansette mennesker som har vist at de bruker slike virkemidler?”
Hvilke virkemidler, Goodwill? Ã… ta vare pÃ¥ egen helse og Ã¥ gÃ¥ inn for rimelige arbeidstids-vilkÃ¥r? For bedriften (enten det er sporveiene eller en privat anbudsbedrift) Ã¥ ikke ha rimelige ordninger for de ansatte i forhold til helse og arbeidstid kan være billig pÃ¥ kort sikt, men for samfunnet kan det bli dyrt…
En gang pÃ¥ min bestefars og endog pÃ¥ min fars tid var det slik at den ansatte ofte var ansatt pÃ¥ samme sted nærmest pÃ¥ livstid og hadde en stor grad av lojalitet til bedriften. Men ettersom kravene om stadig økning i fortjeneste har ført til stadig hyppigere omorganiseringer (og oppsigelser) sÃ¥ har arbeidstakere lært hvor mye lojalitet arbeidsgiver har overfor den ansatte og dette reflekterer seg selvsagt i arbeidstakers lojalitet til arbeidsgiveren. Dette har endel arbeidsgivere ikke skjønt – det samme kan man se i lønnsoppgjørene med krav til mÃ¥tehold kontra enkelte lederlønninger.
Jeg synes arbeiderne håndterer dette på en glimrende måte. De utnytter markedsprinsipper (mindre tilgjengelighet på en vare øker verdien/prisen på varen) innenfor lovens rammer. En regelrett streik hadde jeg hatt større problemer med. I og med at verkstedet til nå har vært drevet med en 10-12 årsverk for lite (22.000 overtidstimer til nå i år) og situasjonen med utgammelt utstyr ikke akkurat er ny av året så synes jeg dette reflekterer med på dårlig ledelse av verkstedet når lovlig overtidsnekt fører til et slikt kaos.
Dette var et fengende tema, skjønner jeg. Samlekommentarer:
Jeg tror, basert på erfaring fra konkurranseutsatt sektor, at det er slik at det er mindre vedlikehold på nytt utstyr enn på utstyr som er 30-40 år gammelt. Om det ikke er det, så skjønner jeg ingen ting. Du må vedlikeholde en gammel bil oftere og mer enn en ny. Om ikke, vil jeg tro du saksøker leverandøren.
Jeg tar som en forutsetning at de nye vognene er beregnet på å tåle snø. Å tro i utgangspunktet at de ikke er det, virker meningsløst.
Når det gjelder overtid, så er det slik at Oslo Sporveier i sin virksomhet er underlagt Arbeidsmiljøloven. Det vil si at overtiden er innenfor lovens grenser, med mindre det er søkt om mer, og søknaden er innvilget. Jeg kan aldri tenke meg at Oslo Sporveier driver rovdrift på ansatte ut over lovens begrensninger. Og mitt inntrykk er ikke at det er overtiden i seg selv de ansatte på Ryen ser som et problem, men de sier at de er demotiverte fordi noen av kollegene deres sies opp når det nye materiellet fases inn. Overtiden er sesongbetont etter det jeg har forstått. Den er dessuten godtgjort med overtidsbetaling, og jeg ser ikke bort ifra at de ansatte gjerne jobber overtid for å tjene litt mer.
Som arbeidsgiver kan du ha en bemanning som gjør at overtid aldri er nødvendig, selvsagt. Det vil si at du i perioder, kanskje lange perioder, ikke har nok til å sysselsette folk. Med dertil hørende høyere kostnadsnivå, og med dertil hørende høyere priser til kundene.
Konkurranseutsetting på akkurat dette har jeg ikke satt meg inn godt nok i, til å mene noe om det. Nå i hvert fall.
Og ja, arbeidstakerne er i sin fulle rett til å nekte å jobbe overtid, det er det ingen tvil om. Og på samme vis er Oslo Bystyre i sin fulle rett til å vedta konkurranseutsetting. Som Petter N. Myhre sier, de forholder seg til et lovlig fattet vedtak, inntil Bystyret eventuelt gjør om på vedtaket.
Inntil jeg får noen utdypninger fra de ansatte på at de lever med ekstremt dårlige arbeidsforhold, så velger jeg å mene at de agerer på en måte som verken tjener byen eller dem selv på sikt.
Jeg skjønner overtidsnekterne godt, verkstedet kan ansette nok folk i stedet for å belage seg på at de som allerede er der skal jobbe overtid.
“SÃ¥ her er det bare Ã¥ slutte Ã¥ være opprørt. Bystyret kommer ikke til Ã¥ beholde gammelt materiell som et sysselsettingstiltak. ”
Det er ingen som sier at det nye materellet kommer til å være driftsikker og trenge mindre vedlikehold enn det gamle. Ellers da, der hvor slike ting settes ut på anbud, der bruker ting som sikkerhet og sånt og måtte vike for inntjenesten.
Joda, det er en forutsetning i kalkylene at nytt utstyr trenger mindre vedlikehold enn gammelt. og det er faktisk helt logisk.
Jo, men tiden er der ogsÃ¥. Og som en sa over, de fikk visst en trikk fra Italia som ikke klarte VinterNorge…
Det kan skje igjen.
Ja, men diskusjonen blir jo rimelig meningsløs om vi forutsetter at de har kjøpt vogner som ikke fikser snø, spesielt tatt i betraktning at de har erfaring med trikkene. I så fall har noen enten gjort en elendig prosjektjobb (i spesifiseringen av t-bane-krav på Nordpolen), eller så bør de saksøke leverandøren.
Jo, men jeg tror ikke pÃ¥ ressonnementet om at de ikke jobber overtid pga “sysselsettingstiltak pga gammelt utstyr.”
Jeg tror helt sikkert at de nå jobber overtid fordi det i perioder trengs. Det skyldes til dels gammelt utstyr, og det problemet vil løses når det nye utstyret kommer. Og da er det jeg undrer meg over motstanden mot færre ansatte. Skal man da ha det samme antall ansatte, er det for at folk skal ha en jobb, ikke fordi det er behov for det.
Det kan da umulig være noe overraskende at de ansatte er motstandere av nedskjæringer. Jeg tror ogsÃ¥ at i mange tilfeller sÃ¥ ser de ansatte at nedskjæringer mÃ¥ gjøres dersom bedriften skal overleve. Men det betyr ikke at man liker det eller at man ikke kan kjempe for Ã¥ minimere konsekvensene dette har for de ansatte – bÃ¥de for de som blir overtallige og de som blir igjen. Et av argumentene til de verkstedsansatte er at de ikke liker omorganiseringen av Oslo Sporveier siden det vil føre til flere mindre selskaper/enheter – noe som igjen fører til at det er vanskeligere Ã¥ plassere overtallige ansatte et annet sted de kan gjøre nytte for seg. Tidligere var det kanskje lettere Ã¥ flytte en arbeider fra t-bane verkstedet til trikke- eller bussverkstedet. NÃ¥ nÃ¥r dette er tre separate selskaper sÃ¥ er ikke det mulig lengre.
Det er jo helt amatørmessig at denne konflikten og dermed de maktmidlene de ansatte har og bruker ikke er forutsett av ledelsen.
NÃ¥ ser jeg forresten at konflikten trolig er løst (les: utsatt). Bystyret har bestemt seg for at konkurranseutsettingen ikke skal skje før i 2009. En fornuftig avgjørelse. I og med at det nye utstyret skal fases inn over flere Ã¥r (dvs. at de gamle vognene fremdeles blir et “kjærkomment” syn pÃ¥ linjene en god stund framover) sÃ¥ virket det litt forhastet Ã¥ konkurranseutsette det allerede nÃ¥.
Akkurat, Tamen. Det har jeg ikke fått med meg. Uansett så er det jo Bystyret, altså folkevalgte organer som valgte å konkurranseutsette. De kan selvsagt gå tilbake på det vedtaket. Hvorvidt konkurranseutsetting er lurt eller ikke har jeg egentlig ikke tatt stilling til. Det er noen ganger lurt og noen ganger ikke lurt. Og ofte er det lurt, tror jeg.
Selvsagt er det ikke rart at arbeidstakere kjemper for arbeidsplassene sine. Men selv i skjermet sektor er det forhåpetligvis slik at det er mulig å bli mer effektiv. Spesielt om man går fra utgammelt til nytt utstyr.
Og hadde det vært i konkurranseutsatt sektor, så hadde ikke dette skjedd. For aksjonen er bare mulig, mener jeg, ettersom vi her snakker om en monopolbedrift. Kundene har jo ingen alternativer til Oslo Sporveier.
Gud Bedre skriver også en snutt om temaet: http://gudbedre.blogspot.com/2006/11/t-banen-str.html
Og det var en skikkelig konstruktiv post også, Tiqui :o) De ansatte kan jo rett og slett tagge litt selv hver natt, så de er sikre på at de får noe å gjøre dagen etter.
Her sto det ja, Tamen. “T-banestrid i Oslo trolig løst”
Hyggelig med en helt ny kommentator, forresten :o)
Jeg er bare glad for at jeg slipper hele kollektiv-transporten, jeg. Det er mest pga alle de andre passasjerene og ikke pga nye eller gamle vogner. 🙂
Iskwew skriver i en kommentar: “Jeg kan aldri tenke meg at Oslo Sporveier driver rovdrift pÃ¥ ansatte…”
Men så passer hun på å legge til:
“… ut over lovens begrensninger”
Hehe… Dermed skulle alt være greit, er det sÃ¥?
AltsÃ¥; hvis du ikke klarer Ã¥ forstÃ¥ aksjonsformen overtidsnekt som protest mot trusler om nedskjæringer i arbeidstokken… ENTEN trenger du overtidsarbeide, ELLER sÃ¥ trenger du nedskjæringer i arbeidsstokken. Det skulle bare mangle at de ansatte reagerte pÃ¥ det.
“Konkurranseutsetting pÃ¥ akkurat dette har jeg ikke satt meg inn godt nok i, til Ã¥ mene noe om det.”
Neivel, men alikevel sÃ¥ synes du altsÃ¥ det er Ã¥lreit Ã¥ si at “…Konkurranseutsetting pÃ¥ akkurat dette har jeg ikke satt meg inn godt nok i, til Ã¥ mene noe om det.”
Det er altså nettopp det de ansatte har protestert mot. Det er utsettelsen av konkurranseutsettelsen som gjør at konflikten nå (Melder NTB idag) er lagt på is (pun intended) http://oslopuls.no/article1534083.ece
Hvor kommer denne voldsomme tilitten til Peter N. Myhre fra, Iskwew?
Tiqui: Hva har du mot passasjerene til Oslo Sporveier??
Elvis Bling Laden: Siden det ER et lovlig fattet vedtak Myhre forholder seg til, så er det vel ingen grunn til å ikke ha tillit til det? Hmmm? Er det et ulovlig vedtak, fattet av administrasjonen, dette her? Eller er det Bystyret som bestemte det?
Jeg ser du har hengt deg opp i at jeg ikke har satt meg godt nok inn i konkurranseutsetting. SÃ¥ til de grader at du nevner det to ganger.
Du trenger, som i mange bransjer, sesongmessig overtidsarbeide i Oslo Sporveier. Og om de nå går tilbake til jobben, så betyr vel det at de ansatte lever godt med det? SOm i mange andre bransjer.
Jeg har ikke noe personlig imot passasjerene – bare det at de er der – like trøtte og morgengretne som jeg ville være om jeg mÃ¥tte krenge meg inn pÃ¥ en buss pÃ¥ vei til et eller annet. Siden jeg vet hvor ufordragelig og irriterende jeg kan være – holder jeg meg heller unna de som kunne være like ille. Da kan jeg i det minste bare skylde pÃ¥ meg selv. PÃ¥ sykkelen derimot vÃ¥kner jeg, og dagen begynner sÃ¥ mye bedre enn med irritable fortetninger, sammenstimlinger og konfrontasjoner pÃ¥ vei inn/ut av bÃ¥de gamle, sÃ¥ vel som nye vogner. Passasjerene og morgenhumøret blir vel neppe nytt selv om utstyret blir det.
Jeg liker mennesker nÃ¥r jeg er opplagt – nÃ¥r jeg er trøtt liker jeg dem ikke – per definisjon. Da er det sikkert hyggeligst for dem ogsÃ¥ at jeg ikke er der 😉
Folk er best etter litt kaffe :o) Jeg er av de heldige som kommer litt tidlig pÃ¥ bussen. Det er en soleklar fordel, ettersom jeg da kan sikre meg et sete ved vinduet. Men i dag ble jeg neste sprø. Jeg irriterer meg veldig over mobil-lyder. Det som imidlertid er verre er walkman’s eller iPod’s. For du hører lyden, uten Ã¥ høre musikken. Haaaater det!
Jeg må begynne å huske min egen iPod!
Takk for det.
En konflikt vil selvfølgelig være mye mer merkbar (og dermed ogsÃ¥ mer effektiv for den aksjonerende parten) i en monopolsituasjon. Men Ã¥ derfra trekke konklusjonen om at dette ikke hadde vært mulig i en konkurranseutsatt sektor er litt drøyt. Det er mange eksempler pÃ¥ gÃ¥-sakte-aksjoner, streiker mm. i bransjer som er konkurranseutsatte. De ansatte aksjonerer mot eierne og ledelsen – ikke mot passasjererne.
Det som er interessant her er at selskapet er kommunalt eid og til en ganske stor grad ppolitisk styrt. Av politikere som ønsker å bli gjenvalgt. Dermed har eieren to faktorer de må tenke på: bunnlinjen og sin egen popularitet. I en annen aksjon/streik så er det bunnlinjen evt. tvungen lønnsnemnd eier/ledelse tenker på.
I den konkurranseutsatte sektoren jeg jobber i hadde det i hvert fall ikke vært mulig, til det er konkurransen for tøff. I andre bransjer er det selvsagt mulig, det har du rett i. Men ansatte i monopolbedrifter har uansett en mye sterkere maktposisjon enn i konkurranseutsatt sektor.
At de aksjonerer mot eierne/ledelsen og ikke passasjerene er som jeg ser det en sannhet med modifikasjoner. I en situasjon med reelle alternativer, hadde kundene byttet leverandør. Det kan de ikke her.
Det er ikke alltid at fri konkurranse resulterer i flere alternativer for kundene/brukerne heller. Selv minnes jeg den fine og flotte gratisavisen Osloposten. Aftenposten bestemte seg for Ã¥ ta opp kampen med den (les: fjerne annonsørernes alternativ) og lanserte Avis1 som gratisavis to ganger i uken – et likt opplag som Osloposten.
På kort sikt var det genialt for leserne fordi vi nå i stedet for å få gratis Oslopost tirsdag og torsdag, nå fikk både dette og Avis1 onsdag og fredag. På lang sikt tok Avis1 knekken på annonseinntektene til Osloposten og den gikk inn.
Like etter Avis1 hadde “vunnet konkurransen” reduserte de sitt opplag til bare en gang i uken. SÃ¥ fra en flott gratisavis to ganger i uken gikk servicen kun en kort tid opp til fire i uken, sÃ¥ ned med et brak til en i uken. Ikke lenge etter – nÃ¥ hadde de jo fjernet konkurransen om annonsørene – ble den ene Avis1 ogsÃ¥ nedlagt og brukerne satt igjen med ingenting og annonsørene uten alternativer.
Kollektivtransport er et så nødvendig samfunnsgode at man bør passe seg for å ikke havne i samme resultat som skjedde her med disse annonseavisene.
Bransjene kan helt sikkert ikke sammenlignes på alle punkter, men poenget er at fri konkurranse og markedet ikke nødvendigvis sikrer brukerne/kundene alternativer å bytte mellom. Ved kommunal styring er man iallfall sikret at man har ETT tilbud i det minste.
– Selv om jeg nok en gang har satset pÃ¥ mitt eget lille private alternativ – sykkelen 🙂
Her er det ikke snakk om å ha konkurrerende t-bane-linjer. Men om at deler av virksomheten, i dette tilfellet vedlikehold, konkurranseutsettes. Så det er ikke helt sammenlignbart med avis-eksempelet ditt. Jeg tror også at det er en del ting som det ikke er lurt å konkurranseutsette, det gjelder spesielt virksomheter der det er vanskelig å få bedriftsøkonomisk lønnsomhet. For eksempel på strømnett. Det har man til fulle sett i USA, der det ikke er bygget ut nok strømnett fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Men samfunnsøkonomisk er det selvsagt det. Og det samme gjelder kollektivtransport, det er samfunnsløkonomisk lønnsomt i større grad enn bedriftsøkonomisk, fordi man i samfunnsregnskapet f.eks. inkluderer mindre forurensning.
At det ikke skulle kunne være bedriftsøkonomisk lønnsomt å bedrive vedlikehold, kan jeg imidlertid ikke skjønne.
Enten man snakker distriktspolitikk eller trikker i hovedstaden, sÃ¥ er det én ting som mÃ¥ gjelde: Vi kjøper tjenester – enten via det offentlige eller via private selskaper – fordi vi trenger dem.
Den private situasjonen til de som medvirker til å yte disse tjenestene er i så henseende diskusjonen uvedkommende. Slik har det vært, og slik må det fortsette å være dersom vi skal fortsette velstandsøkningen. Det er kort og godt bullshit at man skal kjøpe mer av en tjeneste enn man trenger, bare for å være snill.
Hele landet er egentlig opp gjennom historien bygd opp om at folk har flyttet til steder hvor de kunne være nyttige, slik at de kunne skape seg et levebrød. F.eks. flyttet folk til fiskeværene fordi det en gang i tiden var mulig å skaffe seg et levebrød der, mens vi nå ser at de flytter fra de samme stedene fordi fremtiden virker lysere andre steder. I det øyeblikket hvor samfunnet ikke har bruk for folks tjenester, er det kort og godt galt å likevel kjøpe dem, bare for å være snille med tjenesteleverandørene. Dette gjelder om vi snakker automatisering i telesektoren, fraflytting i distriktene eller sparking av vedlikeholdsfolk i Oslo.
I de dager hvor Milton enda var ung, og enda hadde et opppvakt hode, var det slik at man betalte ekstra for overtidsarbeid. Det gjaldt til og med særlige tariffer for dette. Derfor brukte man ikke mer overtidsarbeid enn nødvendig. I gamle dager var det altsÃ¥ en balanse mellom kostnadene ved overtid og kostnadene ved Ã¥ ansette folk – slik at man ansatte det økonomisk rasjonelle antallet. Alt selvfølgelig innenfor lovens trammer. Til kontroll av den slags ting, hadde man i gamle dager noe som het Arbeidstilsynet.
Gamle forstokkede Milton forstÃ¥r snart ikke mer, han! I gamle dager var det slik at dersom man brukte alle pengene i dag pÃ¥ tull og tøys, ble det mindre penger tilbake i pengeboka til morgendagen. Føyer vi rabiate arbeidere, er prisen at morra’ri ikke fÃ¥r skiftet bleier pÃ¥ gamlehjemmet – og at ungene dine fÃ¥r en dÃ¥rligere skolegang. Ønsker vi dét?
Er det ikke noen som kan ta seg tid til å forklare en gammel senil stakkar hvorfor det er andre faktorer enn brukernes interesser som er interessante her?
*ser seg til høyre og venstre etter noen som kan forklare*
Jeg tror nok at Sporveiene og andre selskaper tenker og regner slik de gjorde da Milton var ung. Jeg tror Sporveiene har regnet seg frem til at det vil være lønnsomt å bruke overtid i perioder, snarere enn å ansette noen som går uvirksomme i perioder. Og akkurat som i gamle dager, har man Arbeidstilsynet til å overvåke at dette er innenfor lovens rammer.
Jeg tror at en mer effektiv offentlig sektor vil lede til at man får mye mer ut av pengene både i dag og i fremtiden. Ikke alle ser det imidlertid slik, Milton.