Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Stoltenberg, Giske, klemming og sånt

10.11.06 i Diverse

Det har vekket betydelig interesse at Jens Stoltenberg ikke ville klemme på Trond Giske da han arrivert på Giskes noe nedtonede 40-års lag denne uken. Jens tok resolutt et skritt tilbake og parerte klemme-forsøket til Trond.

Dette kan jo selvsagt tolkes i det vide og det brede med politisk betydning. Hvorfor er Giske plassert i det eneste departementet som har mindre betydning enn Karitas departement. Jens liker ham ikke, og dessuten er han en kongepuddel, det har jo alle skjønt. Giske var en konkurrerende kronprins i sin tid, og det betyr at forholdet mellom J og T ikke er hjertelig akkurat. Ikke vet jeg hva som foregår i mørke kriker og kroker i Arbeiderpartiet.

Men jeg tror det er mye enklere enn som så. Jeg tror Trond rett og slett invaderte Jens’ intimsone, på en måte han ikke likte. Jeg tror ikke Jens liker å klemmes på at f.eks. Giske. Muligens kan dette ha med tidligere tiders rykter om utflytting fra Ingrid og inn til en eller annen mann å gjøre, hva vet jeg. Uansett; Jens hadde ikke lyst på en klem for åpne kameralinser. Eller kanskje ikke i det hele tatt, hva vet jeg.

Og her står jeg rakrygget og forståelsesfull på Jens’ side, til døden skiller oss ad. Ikke bare fordi det er å klemme på Trond Giske vi snakker om.

Jeg har tildels klaustrofobi, og det innebærer at jeg ikke er overbegeistret for klemming fra tildels perifere bekjentskaper. Jeg kan finne på å gjøre akkurat det sammen som Jens. Rygge unna, og gjerne rygge unna til jeg er rygget inn i et hjørne om personen ikke gir seg. Jeg liker heller ikke å tafses på av ukjente og gjerne fulle menn. Det er greit å være litt kjent før så skjer. Og jeg liker ikke at folk står veldig tett oppå meg og snakker, da vil jeg forsøke å skaffe meg litt mer luft, ganske fort.

Men jeg er mye bedre enn jeg var, da. Enn jeg var før jeg flyttet til Brasil. For der er det ikke til å unngå og klemmes og susses på av ganske ukjente mennesker. Det skjedde mye godt med meg i brasil, og en av de virkelig gode tingene, er at jeg kom over «klemmes på av ukjente»-noiaen jeg til en viss grad hadde før jeg dro. Men jeg skal innrømme at jeg ble relativt betuttet da bankmannen både nusset og klemte på etter første møte. Det var jeg ikke vant til at verken norske, engelske eller amerikanske bankmenn gjorde.

Forøvrig hadde min venn Zé en utgreiing av den sosiale kyssingen og klemmingen man bedriver i Brasil:

* I et sosialt kyss berøres kinnene så vidt, men det er ingen kontakt mellom lepper og hud, bare lyden av et kyss
* I en klem omfavner du ikke personen, armene står parallelt med den andre personens armer/kropp, mens hendene dine holder på skuldrene
* I noen områder kysses det to ganger, og kysses det tre ganger betyr det hell og lykke og giftemål
* En morsom en: Et gammelt ordtak sier at om du kysser han/henne fire ganger vil det hindre at du må leve med hennes/hans svigermor

Muligens er det min smule motstand mot sosial kyssing og klemming mer enn en gang, som gjør at jeg fortsatt ikke er gift! Forøvrig er jo slike sosiale regler av de tingene som er vanskelige å plukke opp. Det tar tid og det krever at du er oppmerksom på små og subtile signaler.

Tigerungen hadde to barnepiker i begynnelsen da vi var der. Den ene var fra Bahia (i nord) og den andre var fra Santa Catarina (i syd). Og det var forskjell på klemmefrekvensen mellom dem også. De er mer fysiske i nord enn i sør. Det var merkbart. Folk fra nord synes det er veldig kjølig i sør, og det kommer ikke av at klimaet er kaldere. Menneskene er noe mer tilknappede der. Så det var sikkert godt for meg at det var i sør jeg bodde. Overgangen kunne ha vært enda vanskeligere til nord.

Og brasilianske menn ser på en annen måte enn norske menn gjør, på kvinner. Det var også en solid overgang. Å bli stirret i kløften over lunsjen var jeg jo ikke vant til. Barnepiken fra Bahia hadde forøvrig bodd i Norge, og hun trodde lenge at ingen norske menn synes hun var pen (og det er hun, virkelig). For ingen så på henne. Norske menn ser jo ikke åpenlyst, det ville jo blitt sett på som særs uhøflig. Norske menn ser i øyekroken og når du ser en annen vei. De stirrer ikke; i hvert fall holder de øyenkontakt, stort sett, når du snakker med dem.

Men det var godt for denne forfrosne nordboeren å bo i Brasil og oppleve denne daglige kroppskontakten. Etter en stund, når solen og den brasilianske tilværelsen får svidd hjernen og forsvarsverkene dine nok, så synes du med ett det er veldig ok. At noen tar på armen din mens de forklarer noe, er helt naturlig. En klem og et kyss på kinnet er godt. En trøstende hånd på skulderen når du er lei deg, er godt.

Her i huset klemmer vi mye. Og vi sier ofte at vi er glade i hverandre, både mennesker og katter (de sier det jo ikke, men vi merker det). Det tror jeg er veldig bra. Masse klemmer og en lun armkrok er det en liten mann trenger. Læreren sier at det er noe han har tatt med seg, og han er flink til å uttrykke hvordan han har det, og han er flink til å trøste og klemme andre også. Da blir jeg glad!

Men med perifere bekjente er jeg fortsatt ikke så begeistret for det. Med mindre de er brasilianere, for da er det som det skal være. Og om det er halv- eller helfulle menn jeg ikke kjenner som gjør det, så liker jeg med såpass dårlig at jeg rygger unna og parerer klemmer, akkurat som Jens gjorde med Trond, uten at jeg vet om han var full.

Man skal være forsiktig med å trenge brått inn i menneskers intimsfære. For da kan man møtes av en ryggende person for åpent kamera.

Og Milton, fortell hvordan dette fungerer i Panama. Jeg tipper det er varmere der enn sør i Brasil :o) Det er det kanskje i Bolivia også, Tiqui?

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

23 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Audun sier:

    He he, da var det vel på tide med en aldri så liten innrømmelse.
    Jeg liker å ta på mennesker og jeg liker å bli tatt på (av de fleste). Det er meget mulig at dette har sammenheng med oppvekst i en familie der dette ikke var vanlig. (Var sulteforet på denslags som barn). Jeg har i hvert fall vært veldig bevisst på det, som voksen. Ikke sånn å forstå at jeg løper rundt og klemmer på Gud og hverkvinne, verken i edru eller «pussifisert» utgave, men jeg liker å vise dem jeg setter pris på, at jeg gjør nettopp dette.

    Arvingen er blitt såpass stor at han synes det er temmelig flaut å få en klem av gamlefar. (I hvert fall med vitner tilstede). Jeg kommer aldri til å forsøke på å «drite ham ut», men jeg kommer nok til å fortsette å snike til meg en klem, når det bare er oss to. 🙂

    Kanskje er det mine sydlandske gener som slår ut? Ikke vet jeg, men ettersom jeg har vært på begge sider av «gjerdet», er jeg i hvert fall ikke i tvil om hvordan jeg øner å ha det/være…

  2. Iskwew sier:

    Det er jo helse i hver klem :o) Og jeg er jo veldig glad for at jeg fikk bo i Brasil, og dermed løst opp litt både her og der. Men helst med folk jeg kjenner, om det ikke er brasilianere. Jeg få fort litt pustebesvær om folk jeg ikke kjenner insisterer på det.

    Jeg har vært på blues-festivalen på Notodden en gang. Det blir med den ene gangen. For der var det mye påtrengende og veldig fulle mannfolk. Det er ikke setting for meg. Da følte jeg meg som en skikkelig prippen byfrøken.

    Tigerungen han klemmer og klemmer på mor sånn foreløpig. Jeg håper det varer lenge.

  3. Audun sier:

    Jeg håper også at han aldri blir for stor til å vise moren sin at han bryr seg om henne 🙂 (Vel, det vet jeg jo at han gjør). Jeg håper jo intenst at arvingen også en vakker dag kommer fram til slutningen at slikt noe ikke er så farlig 🙂

  4. Iskwew sier:

    Det er vel en periode i tenårene når de skal rive seg løs at det ikke er så all right å gå rundt og klemme på foreldre. Jeg hadde det da slik selv også :o) Men så går det over igjen. Bare vent noen år du :o)

  5. Audun sier:

    Nei, de har jo et image å ta vare på… og du har alldeles rett, jeg erindrer perioden da foreldre var noe absolutt herk… joda, det går over med tid og stunder… og en vakker dag gjør de oss til besteforeldre… så er det samme leksa om igjen 😉

  6. Iskwew sier:

    Jeg håper den fasen kommer og går fort… men det gjenstår jo å se. Og barnebarn.. det er lenge til :o)

  7. Audun sier:

    Jeg håper også intenst at den tiden er et stykke unna (jeg føler meg alt for ung til å være bestefar), men den er nok noget nærmere for meg enn for deg (hulk). Jeg har jo et aldri så lite håp om at han bruker det hodet som er i stand til å tenke…

  8. Iskwew sier:

    Hehe – du kan jo ikke gjøre annet enn håpe. Han kommer jo til å leve livet som han vil, uansett. Men håpe er lov! Og så får du jo tro at du har bidratt til at han tenker med det rette hodet :o)

  9. Audun sier:

    Vær du sikker! Vi har hatt lange og dype samtaler om akkurat det temaet. (Også noe som var totalt ikke eksisterende i min egen oppvekst… Vel, det var en annen tid). Jeg innbiller meg at jeg har rimelig god oversikt over hvordan han tenker og ressonerer. Han er så lik meg at det nesten er komisk.

  10. Iskwew sier:

    Kanskje han kommer til å gjøre dine tabber også? Neida :o) Han kommer til å gjøre sine egne.

  11. Audun sier:

    Stakkars gutt! 😉
    Nei, det deles (heldigvis) ikke ut noen garantier. Du kan bare gi barnet ditt et sett med verktøy. Hvordan han/hun velger å bruke det, er ikke foreldrene sitt ansvar. Du kan rettlede/veilede, men til syvende og sist er det opp til det ‘selvstendig tenkende individet’.
    Jeg misunner dem ikke.

  12. Iskwew sier:

    Nei, det er kanskje ingen grunn til å misunne dem, men samtidig så klarte vi oss nå vi, og det er ingen grunn til å tro at de ikke skal gjøre det.

    Målet med å være forelder er i grunn å bidra til at de blir selvstendige, trygge og tenkende individer. Så vi får stole på at det går bra.

  13. Audun sier:

    Hm, det foresvever meg at vi har vandret ganske langt ut på viddene, i forhold til den opprinnelige bloggteksten din. Ikke at det gjør meg noe, men tanken slo meg plutselig 😉

  14. Iskwew sier:

    Det gjør ikke noe – jeg har omtrent en gigabyte med plass ledig :o)

  15. Audun sier:

    Ja da så 🙂
    Om nødvendig, får du redigere med hard hånd 🙂

    Det er ikke bestandig så lett å holde seg til saken…

  16. Iskwew sier:

    Jeg føler ingen behov for redigering :o) Men nå blir det stille herfra, nå er det natta. Sov godt!

  17. Milton Marx sier:

    Jeg hadde det vel litt slik at dersom jeg klemte damer var det én ting, og hvis jeg klemte menn var det noe annet. Jeg tror dette med Jens og Trond handler om intimsfære – særlig hvis det kommer som en overraskelse at en annen mann kommer for å klemme når settingen er så ttalt offentlig.

    Politikerne er så proffe/kyniske at alt er planlagt når de dolker hverandre eller sender bevisste signaler i full offentlighet.

    Her i Panama er det ganske avslappet med klemminga, har jeg inntrykk av. Med menn håndhilser mann, og hvis man klemmer på damer, skjer det så anstedig at det liksom uansett ikke betyr noe. Tror ikke det blir populært dersom man begynner å sleike noen på kinnet, gitt!

    Da er det andre ting jeg har hatt det tyngre for å takle. Sør i Bolivia (Tarija-området) mot Paraguay var det andre ting som plaget meg mer. (Jeg kom til å bli hengende der fire-fem måneders tid). Det som plaget meg var drikkeskikkene, som egentlig handlet om sosialisering, de og.

    Vennskap vises med at du drikker av samme glass, og det syntes jeg den gang i alle fall ikke var noe særlig, i en verden full av hepatitt C, herpes og tuberkolose – blant annet. Man kunne stå og henge på en bar, og så er det en på tvers av rommet som insisterer på at du skal drikke av glasset hans, og nekter du – nesten uansett hvor høflig du er – blir stemningen ganske negativt ladet.

    Akkurat dét var litt tvilsomt i Bolivia. De har jo også sine tradisjonsrike steder hvor man drar for å drikke maisøl. Ølet lages ved at kvinnene tygger mais, spytter den ut i en bolle med vann, og så starter enzymene i spyttet en gjæring. Koppen det drikkes av er en halv kalabas, som gjerne har ligget og surklet i ølet i ukevis. Da drikker man egentlig av spyttet til andre fra en kopp som kanskje hundrevis har drukket av før deg, og som aldri har vært og aldri vil bli vasket.

  18. Iskwew sier:

    Ja, jeg tror det handler om intimsfære, og ikke vet jeg om det var bevisst eller ikke. På video ser Jens reaksjon helt instinktiv ut.

    Det du snakker om i Bolivia hadde garantert jeg hatt problemer med også. Og det viser jo at du må svelge noen kameler når du bor ute. Noen av dem er ganske ubehagelige, fordi de går nettopp på intimsfære.

  19. Tiqui sier:

    Ååh! Her har jeg mye jeg skulle sagt! Men nå har jeg akkurat brukt to timer på å skrive stafett-innlegg og må tilbake til hovedoppgaven. Skal ta opp tråden og utfordringen her og skrive en snutt om klemming og intimsfærer i Bolivia når jeg bare kommer ferdigtygget ut etter førstkommende frist…

  20. Iskwew sier:

    Kjempeflott! Kultur og sosiale koder er veldig interessant. Og etter at jeg var ute har jeg uendelig mye større forståelse for hvor vanskelig det må være å komme hit.

  21. Sexy Sadie sier:

    Hadde Giske kommet for å klemme meg, hadde jeg også rygget unna…

  22. Tiqui sier:

    Håper du likte/er fornøyd med oppgaven din. Har i grunnen tenkt på den siden du skrev om hemmelighetene sist. Og så var jeg så heldig at jeg fikk en oppgave hvor jeg kunne ta det opp og gi en naturlig overgang til neste oppgave! 🙂

  23. Iskwew sier:

    Jeg er snart ferdig :o) Lesing av korrektur i kveld og så tenker jeg vet blir leveranse.

Top