Om Hjørnet
I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
– bra du stod pÃ¥ og lærte tigerungen Ã¥ sykle. – kjenner en som ikke fikk lært Ã¥ sykle da hun var barn. Det angrer hun pÃ¥. Hun har nemlig prøvd og lært det i voksen alder, og det gikk ikke. – er foresten blitt speiderleder nÃ¥. – skal snart lære ungene om sykkel der. Heldigvis sÃ¥ kan ungene der sykle.
Sykling er en ferdighet du skal lære når du er liten, så sant det er mulig. Jeg skjønner godt at hun angrer på at hun ikke lærte det som barn.
Det er sikkert morsomt å være speiderleder :o)
Men tror du dronninger er noe stø pÃ¥ sykkel, a? 😀
Jeg vedder på at Sonja er god til å sykle!
Jippi! Iskwew finner frem sykkelen! Si fra nÃ¥r jeg skal tvinge deg med pÃ¥ tur! 😀
Jeg foretrekker nok å dra på tur med Tigerungen :o) Du får heller dra på tur med noen som er like spreke som deg. Best for alle parter det, tenker jeg. I tillegg er jeg veldig vanskelig å tvinge til noe :o)
NÃ¥, nÃ¥.. det var ikke sÃ¥ alvorlig ment! Ingen tvang, bare min litt framfuse mÃ¥te Ã¥ uttrykke meg pÃ¥ for Ã¥ si at det hadde vært koselig. Selv om jeg sykler mye betyr ikke det at jeg ikke kan sykle saktere og kortere distanser – det gjør jeg jo hele tiden!
Flott at Tigerungen er fornøyd og at mor får en unnskyldning til å finne frem sin egen sykkel.
Det er kjempeflott at han har klart å lære det, og det selv om han ikke ville. Det er jeg riktig så kry av :o)
Gratulerer med syklende sønn! Tenker han nå er glad for at hverken du eller han gav opp!
🙂
Å ja, i dag er jeg verdens beste mamma igjen :o) Han var så strålende fornøyd :o)
Gratulerer med syklende tiger!
-Selv husker jeg øyeblikket fra min første alenetur som om det var i gÃ¥r. Sannsynligvis et uforglemmelig øyeblikk i alles liv. Min søster og far løp bak og holdt i sykkelen, selv var jeg hellig overbevist om at jeg ikke kunne sykle. Etter en stund hørte jeg bravo-ropene bak meg – ,bare sÃ¥ altfor langt bak meg. Da tryna jeg sÃ¥ det sang for jeg skjønte at ingen holdt. Det sitter mellom øra.
-Utfordringer stÃ¥r i kø: NÃ¥ mÃ¥ han læres opp til Ã¥ kunne trafikkbildet; ting skjer fortere nÃ¥. Selv tryna jeg sÃ¥ bukkehornet stÃ¥r i panna den dag i dag. Rart vi lever vi som vokste opp uten hjelm 😉 Men det er en annen historie. Heia Tigergutt!
Javisst sitter det mellom ørene. Det skjønte jeg ganske raskt. Han kunne sykle, men trodde ikke det selv.
Og nå må trafikkbildet læres, det er sikkert. For det går veldig fort når man først KAN sykle.
Morsomt at du husker din egen første alenetur :o)