Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Dårlig utvalg i norske dagligvarebutikker

Det er jo langt fra noen bombe, det som står beskrevet i Aftenposten i dag, om dårlig utvalg i norske dagligvareforretninger. Du trenger ikke annet enn å ha sammenligningsgrunnlag fra Sverige før du skjønner at det er tilfelle. Det som var litt mer overraskende var at vi har så mye dårligere utvalg enn våre nordiske naboer. Jeg tror det har noe med de monopolene vi har skapt å gjøre.

Utvalget i norsk daglivvarehandel er et resultat av en villet politikk. Den politikken har gått ut på å skape monopoler når det gjelder foredling av norskprodusert mat. Dette er gjort for å beskytte norsk landbruk mot konkurranse. Dermed er det skapt giganter som Tine, Gilde og Prior. Og hva gjør gjerne monopolistiske giganter? Jo, de produserer så få varer som mulig, siden det er mest effektivt. For det er det mest penger å tjene på. Dermed får vi et heller tynt utvalg av varer å velge mellom. Kjøttdeig er kjøttdeig. Salami er salami. Kylling er kylling. Kjøtt er kjøtt. Pregløst alt sammen.

Selv har jeg som kjent bodd i matvareutvalgets Mekka. Brasil. Hvis du ser bort fra fisk, så slår kvalitetenm på og utvalget av varer i brasilianske butikker de norske ned i støvlene. Når det gjelder kjøtt, frukt og grønt.

Norsk kjøtt er stort sett relativt smak- og pregløst, spør du meg. Noe av det skyldes selvsagt at vi har avlet på magert kjøtt, det blir det som kjent ikke god smak av. Enda verre er det når det gjelder kylling. Priors kyllingfileter smaker absolutt ingen ting. I motsetning til i Brasil, der kyllingen er både smakfull og saftig. Forøvrig er kyllingen bare over grensen til Sverige noe helt annet enn den vi har i butikkene her.

Når det gjelder frukt og grønt er ikke situasjonen så ille som en skulle tro. Utvalg og kvalitet, om ikke på billigkjeder som Rema og Rimi, er slett ikke dårlig i Norge etterhvert. Dessuten har vi i Osloområdet mange innvandrerbutikker med tildels utmerkede varer. Besøkende brasilianere mente at bredden på frukt og grønt var bra, og kvaliteten jevnt over bra også. I Brasil må du plukke nøye, i Norge kan du bare ta den frukten som ligger nærmest. Noe av dette har selvsagt med temeratur og luftfuktighet å gjøre. Frukt og grønnsaker holder seg lenger og bedre i kaldere klima.

Når det gjelder prisnivå så er det ingen tvil om at matvareprisene i Norge er av de høyeste i verden. Man kan gjøre så mye tallgymnastikk man vil, maten vi tilbys i Norge er og blir dyr. Vi får altså

* dårlig utvalg med (tildels)
* dårlig kvalitet til
* høy pris

Dette er som sagt en villet politikk. Og når man i artikkelen påpeker at norske forbrukere ikke er en spesielt kravstor gjeng med forbrukere så er nok det riktig. Det tror jeg ikke minst er fordi vi er tutet ørene fulle av «Godt norsk» i alle år, vi har en illusjon i hodet vårt om at det norske er så bra. Og vi er ikke gourmeter i matveien, det er i hvert fall sikkert. Vi har levd med monopol på matvare-produkter i alle år, og har dermed blitt som vi er. Det tar tid å endre matkultur til noe mer kresent og variert. Vi er et pølsespisende folk, som dertil synes Pizza Grandiosa er helt grei føde. Og med priser på mat som gjør at mange av økonomiske årsaker ikke etterspør bedre kvalitet. Ikke rart da at vi ikke er Gourmeter.

Når tørr og smakløs Prior kyllingfilet koster 45 kroner eller så for 220 gram (204 kroner kiloen) så kjøper du ikke Solgårdkylling til en enda mye høyere pris. Selv om den er mye bedre.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , ,

8 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Leste nettopp samme artikkel i aftenposten, og ja, den bekrefter bare det man vet fra før….utvalget i norske matvarebutikker er ikke noe å rope hurra for! For min del er det ikke bare billigere priser som gjør at jeg jevnlig gjør innkjøp i Sverige, det handler også om utvalg. Men nordmenn er også rimelig ensrettet i hva de vil ha av varer. I «norske-butikkene» på Svinesund er det merkbart dårligere utvalg enn i butikkene i Strømstad (eks. økologiske varer, kaffesorter).
    Og kommer man til Danmark er det jo rene matvare-himmelen for en nordmann som har Rimi som nærbutikk….

  2. Iskwew sier:

    Jeg er faktisk vel så opptatt av kvalitet og utvalg som jeg er av pris. Og ja, vi er ensrettet, men det har kanskje en sammenheng med at vi er blitt litt indoktrinerte opp gjennom årene. Og det bærer rikkert butikkene rett over grensen preg av. Det er sikkert mye bedre å dra til Strømstad. Og den svenske kyllingen er mye bedre enn den vi får her. Det er i hvert fall sikkert.

  3. Jepp, det er sant! Kycklingfilet i de der 2-kg kartongene er alltid med tilbake fra svenske-turene mine!

  4. Iskwew sier:

    Det skjønner jeg godt at du gjør!

  5. Mr. Lipton`s ghost sier:

    You just can`t get a decent cup of tea in this country. Unless you live in Kolbotn. It`s an injustice.

  6. Iskwew sier:

    Are you Mr. Liptons ghost of Christmasses past, present or future, I wonder?

    Here’s what I recommend: Since you have located the decent cup of tea, why don’t you stop by and pick some up? Some things, like whatever tea a Scotsman calls decent (I’m a coffee person myself, so I wouldn’t know), you can only expect to find in one location in Norway. Other things, like Brazilian passion fruit, you can’t find at all.

  7. Milton Marx sier:

    Noe av det jeg savner, er UHT-behandlet melk. (UHT= Ultra High Temperature). Melk som ikke surmer i kjøleskapet. Forlanger ikke at alle skal like dét (selvom smak og melk er en egen diskusjon). Dog forlanger jeg at et produkt med så opplagte fordeler burde være tilgjengelig for de av oss som vil ha det. Teknologien har bare vært tilgjengelig i små 30 år. Nå lanserer Tine dette motvillig i sneglefart (er det noen som har sett reklamene?), ettersom de ville være nødt til å svare når EU på sikt fjerner Tines særstilling.

    I Panama har jeg tilgang til produkter fra minst 4-5 meieriselskaper som alle sammen tilbyr det meste (utenom brunost). Jeg har også tilgang til vanlig pasteurisert melk fra flere produsenter, emn det blir ikke til at jeg gidder. Hva er vitsen med melk som surner i pakken?

    Er det ikke litt sprøtt at lokalbutikken der hvor jeg kommer fra i Norge sikekrt selger øl fra ti bryggerier, men melk bare fra Tine?

    Jeg har servert rikelige mengder edder og galle om emnet i denne posten både i selve posten og i kommentarfeltet – og setter pris på at du skriver litt om matkvaliteten i Norge – for det trengs!

  8. Iskwew sier:

    Jeg drikker ikke melk selv, så smaksmessing vet jeg ikke om det er noen forskjeller (så kommentarer inne i din tråd) men da vi bodde i Brasil hadde vi denne melken. Det var utrolig behagelig å kunne kjøpe inn 20 liter melk om gangen og ferdig med det. At det er sprøtt at vi har 20 ølsorter og 2 typer melk i butikkene, det er sikkert. Men igjen, dette er jo en villet politikk. Tine har jo hatt monopol i alle år. Og det er veldig vanskelig for konkurrenter å komme til. Når monopolisten i tillegg stikker kjepper i hjulene for konkurrentene, som da de ingikk enerett-avtale med et par av de store dagligvarekjedene, er det bortimot umulig. Men da tok norske forbrukere avstand fra Tine, og kjøpte betydelig mindre av varene deres. Godt er det!

Top