I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Det er ikke noen bombe heller, at det finnes en del særdeles konservative menn i næringslivet. Men siden det ikke er så kosher å si at kvinner stort sett passer best i hjemmet lenger, er det svært få som offentlig uttaler slikt. Og det er dumt, for det er mye bedre at holdninger uttalles klart og tydelig. Bare da kan de debatteres og imøtegås.
Så den svenske næringslivstoppen Mats Qviberg gjør oss en tjeneste.
Ifølge DinaPengar.se har han uttalt følgende om kvinner og næringsliv, på spørsmål om hvorfor kvinner ikke når så langt i næringslivet:
– Det ligger i kvinnors gener att vilja bli försörjda av män, säger han och hänvisar till djurriket.
Jasså? Det er hva jeg kaller en heidundrande udokumentert påstand. Om det er slik kvinner føler det, så er det med sannsynlighet kulturelt og ikke genetisk betinget. Forøvrig er det bare kvinner i overklassen som har vært forsørget av menn, historisk sett. Og kvinner i middelklassen på 1900-tallet. De fleste andre kvinner har alltid jobbet, og aldri sittet på stas. Enten det har vært på fabrikker, eller i landbruket i tidligere tider.
– Inkomsten för en kvinna är inte en lika viktig del som för en man.
Ikke det? De fleste kvinner jeg kjenner liker å ha til salt i maten, og vi liker å få lønn som fortjent også. I tillegg er det noen av oss som forsørger både oss selv og barn.
– Många kvinnor som stannar hemma med barnen inser att det är ganska skönt.
Og mange kvinner synes ikke det er så skjønt, snarere vil vi gjerne jobbe, bruke utdannelsen vår og ellers bidra til samfunnet. Jeg hadde gått fullstendig i frø uten en meningsfull jobb.
– Man vill som man ta yttersta ansvaret för inkomsten.
Mulig det er slik, jeg er ikke mann, så det vet jeg ikke. Men jeg vil tro at mange menn setter pris på at de nå har større mulighet til å delta på andre fronter, for eksempel å kjenne sine barn. At de ikke lenger bare er et skaffedyr.
– Kvinnor är många gånger sämre på att förhandla.
Det er mulig, men det er jeg ikke sikker på. Jeg tror det er en styrke i forhandlinger å ha intuisjon og empati. Ergo tror jeg kvinner har styrker i forhandlinger.
Og til slutt, har vi Mats’ kremresonnement:
– Han säger att han tror att det är mÃ¥nga kvinnor som inte orkar med att jobba tio timmar per dag för att sedan ta hand om hushÃ¥llet och barnen.
Nei, det skjønner jeg jo at de ikke vil. Og det er det jo ikke mange menn som vil heller. Han forutsetter altså at kvinner som vil jobbe skal ta husarbeidet og det meste ansvaret for barna. Det gjør meg bekjent, ikke menn som jobber 10 timer om dagen.
Og til slutt sier han at han ikke vil stille opp i offentlig debatt om dette, for “Den här frÃ¥gan är sÃ¥ känsloladdad”. Jeg tror vel snarere det er resonnementene til Mats som kommer til Ã¥ stÃ¥ seg veldig dÃ¥rlig i offentlighetens søkelys. Og at han bruker følelsesmessig som argument, kommer jo selvsagt av at det er det aller mest brukte uttrykket om kvinner, fra menn som behøver hersketeknikk for Ã¥ holde kvinners synspunkter pÃ¥ avstand.
Selv om Mats er svensk, har jeg herved meldt ham på i NM i snurrige tankerekker. Han for være proxy for de av norske næringslivsledere som har samme slags holdninger, men ikke tør å uttale dem.
Det beste man kan gjøre nÃ¥r man møter den slags holdninger er vel Ã¥ le høyt og lenge… Eller banne og brÃ¥ke ennÃ¥ høyere. Men dessverre har mange menn med makt og innflytelse (i næringslivet i hvert fall…) slike holdninger.
Å ja, det er det. Og derfor er det riktig bra at Mats flagger de egentlige holdningene sine. Klapp på skulderen for det, sier nå jeg.
MÃ¥tte flire da jeg leste det i en nettavis tidligere i dag. Takk og lov at han er svensk, for sÃ¥nne tanker finnes vel ikke blant norske toppleder…eller..? Hmmmm…
Å joda :o) De finner dem nok i anseelige mengder her også, så jeg tror godt vi kan bruke Mats som proxy.
Haha, man klarer jo ikke ta ham seriøst engang! Ellers er det jo bare Ã¥ utvide norgesmesterskapet til Nordisk Mesterskap i snurrige tankerekker. Forkortelsen blir det samme 😉
Det aller verste er jo at mannen sitter i en maktposisjon. Så det er bare å ta ham alvorlig, er jeg redd.
Og du har jo seff helt rett! Det er Nordisk Mesterskap i snurrige tankerekker 😀
Hadde tenkt å kommentere denne tidligere, men da ble det for travelt. Men idag er det fredag, solen skinner!
Man kan le og man kan gråte over dette. Le fordi det er litt morsomt når gammeldagse holdninger blir satt på spissen som her, og gråte fordi det faktisk fortsatt finnes ledere som har slike holdninger.
Det er ikke noe morsomt Ã¥ jobbe for slike ledere, verken for kvinner eller menn. I min verden har kvinner og menn samme verdi pÃ¥ alle omrÃ¥der, ogsÃ¥ i arbeidslivet, som medarbeidere, partnere og som motparter. Kjønn har da ingen betydning? I den grad det har det sÃ¥ handler det om Ã¥ utfylle hverandre. Jeg tror at kanskje særlig i lederrollen vil endel egenskaper som tradisjonelt forbindes med kvinnen bli viktigere og viktigere. Merk at jeg skriver “leder” og ikke “sjef”, for det handler om Ã¥ lede, skape resultater gjennom andre.
Skape resultater gjennom andre vil si Ã¥ fÃ¥ andre til Ã¥ arbeide, yte sitt beste, for Ã¥ klare det mÃ¥ man “ha det godt”, og for Ã¥ ha det godt pÃ¥ jobben kreves det at lederen “ser” medarbeideren, og sanser hvordan h*n har det. Empati er et stikkord her, medmenneskelighet et annet. Jeg tror den gammeldagse lederrollen med en sjef som styrer knallhardt som en viss tysk fotballtrener her i nabolaget er pÃ¥ vei ut, og at de nye lederne er mennesker, bÃ¥de kvinner og menn, som evner Ã¥ “se” mennesket, og spille pÃ¥ lag.
Og Mats, hva med ham?
Han er på vei ut, heldigvis. Vi vil ikke ham ham.
Mats er en dinosaur. De døde som kjent ut, og han er rett og slett bare fossile gammeldagse holdninger. Riktignok tror jeg ikke bare det er han som har dem, men det er utdøende holdninger.
Selv har jeg tilbragt arbeidslivet i et selskap der det ikke har vært fremtredende med slike Mats-holdninger. Og strengt tatt tror jeg det gjelder de fleste steder, etterhvert.
Det er interessant at det i USA er flere kvinner i ledende posisjoner i næringslivet enn det er her. De har for eksempel mye høyere andel av kvinner i styrene der borte. Og hvorfor har man det i kapitalismens mekka? Selvsagt fordi det er god butikk. De har jo ikke kvotering der.
Å få noe ut av mennesker i dagen samfunn og arbeidsliv handler som du sier om å SE og føle, i stor grad. Så fri meg fra slike som dinosaurus-Mats. Han hører hjemme på Paleontologisk museum :o) Eventuelt arbeidslivets Jurassic Park.