Pondus, som uten tvil er verdens fineste pus, har vært på klatretur og opplevelsestur i nærområdet. Snart tør jeg (kanskje) å la ham være ute veldig lenge, for han kommer jo når jeg roper på ham. Og det er ikke så mye biler og andre uhumskheter rundt her. Men Tigerungen ble litt betuttet da vi hadde vært på parkeringsplassen og øvd på sykling, og Pondus ikke var å finne noe sted da vi kom tilbake. Men på neste forsøk kom han da jeg ropte, heldigvis.
Forøvrig er det slik at Tigerungen KAN sykle, han bare tror det ikke selv. Så dermed måtte mor være bestemt og tvinge ham til å sykle. For det må tigerunger kunne, det er sikkert. Og dessuten hadde det vært veldig hyggelig å kunne dra på sykkeltur utover høsten. Synes jeg.
Comments
14 responses to “Pondus på klatretur”
Sykkeltur med Tigerunge er kos. Og Pondus i kurv på styret. Skal se du også blir Markabruker! 🙂
Det skal du jammen se :o) Mulig vi skal la Pondus bli hjemme i så fall. Jeg har ikke sååå lyst på mistet katt langt ute i skogen.
Tigerunger MÅ lære seg å sykle, og noen ganger MÅ de tvinges. Det eneste som funket på min tigerunge var ren og skjær tvang og bittelitt bestikkelser (“men mamma, hvis jeg får én is for å øve i 15 minutter, så blir det to is etter en halvtime, fire is etter en time…..” – en skikkelig økonom tydeligvis).
Dagen etter 9-års dagen skjønte han at han faktisk kunne sykle, og jeg slapp unna med bare én is. 🙂
Greia er at han kan jo sykle, han bare tror det ikke. Han har balanse, styring og sykler helt selv, men blir redd når det går bittelitt fort. Det er bare øvelse som skal til.
Regne kunne han, men sykle… :o)) Morsomt! Bestikkelser må bare til noen ganger.
Pondus har neppe lyst til å forsvinne i den store, skumle skogen heller. Han holder seg nok i nærheten av matmor :-))
Men ungene trenger av og til en dytt for å tørre å gjøre noe de egentlig kan. Min egen lille røver er en racer til å sykle, og skulle idag prøve en “helt ny” (storesøsters gamle) og litt større sykkel, og han låste seg helt. Turde ikke…før etter et kvarters lirking. Og så gikk det så fint, og han sy kry – herlig.
Å se dem lykkes og glede seg over det, det er lykken i livet *sukk!* :-))
Og de vet ikke sitt eget beste til enhver tid, og da må de tvinges om ikke lirking hjelper. Tabben var i fjor, da hadde han en for liten sykkel, og synes bare det var teit og trælete. Men nå har han stor nok sykkel, og det er bare spørsmål om trening.
Jeg tenker han var kry ja – nå monsteret viste seg å ikke være så monstrøst som det virket ved første øyekast :o)
Og Pondus… han er sjelden langt fra mor nei :o)
Ååååå, så nyyyydelig bilde av pus:-)
Jaaa :o) Han er så fin så. Men han er så lynrask at jeg måtte ta veldig mange før jeg fikk hele ham på bildet. Som regel så du bare en stripete hale bak noen grener.
Du bor vel ikke tilfeldigvis på Kampen? Jeg lurer pga katten din!
Nei, jeg gjør ikke det – jeg bor i i Bærum. Er det en som ligner på Pondus på Kampen?
Ja, så veldig også! Og den het Pondus… Den ble borte fra eierene sine en gang da jeg bodde på Kampen og plutselig stod den og mjauet utenfor hos meg og ville inn (den husket meg nok fordi jeg hadde klappet den). Den lille krabaten var usedvanlig hyggelig der den travet rundt inne hos meg en drøy time, og matmoren hans var veldig glad da vi ringte nummeret i halsbåndet slik at hun kunne få ham tilbake!
Så morsomt :o) Og det er klart matmor var strålende glad da hun fikk ham tilbake.
Pondus het forøvrig Fredrik da han kom til oss, i en alder av 7 måneder på lille julaften. Det navnet beholdt han ikke lenge, for vi synes nok at Pondus passet ham bedre.
Ja, jeg kunne jo ikke vært mer enig i at han ser ut som en Pondus :o)
Hehe – han er en ekte Pondus ja!