Siden jeg nå er i gang med å skrive om det som foregår innenfor leilighetens 4 vegger, tenkte jeg at jeg skulle berette litt om Pondus og Italienerfrøkenen, og dynamikken dem imellom. Det er et fascinerende skue, faktisk. Jeg har aldri hatt katt før jeg fikk Pondus, så jeg har ikke så greie på kattespråk, og overraskes stadig vekk.
Pondus er en vanlig uvanlig huskatt. Han er rolig, kosete, og finner sjelden pÃ¥ noe bøll. Til hankatt Ã¥ være er han liten. Og selvsagt veldig pen. Han er kastrert. Han kommer nÃ¥r jeg roper, og er sjelden langt fra meg. Pondus er en snakkesalig katt, det vil si at han mjauer og forsøker pÃ¥ den mÃ¥ten Ã¥ forklare hvordan han har det. Det er lett Ã¥ høre forskjell pÃ¥ misfornøyde og fornøyde mjau. NÃ¥r for eksempel en stankelben har flyttet seg opp til under taket, er det ingen tvil om hva Pondus mener med mjauene sine. “FÃ¥ den ned!”
Italienerfrøkenen er halvt blue russian, og liten, faktisk er hun knøttliten. Men veldig langbent, og utrolig pen. Hun er ikke spesielt rolig, hun er aktiv, leken og tøff. Hun mjauer med pipestemme, men knurrer som en løve. Hun har vaktkatt-tendenser. Når hun hører noen i trappen står hun rett opp på bakbena og knurrer. Dypt. Noe lignende har jeg ikke verken hørt eller sett katter gjøre. Pondus står mer nysgjerrig ved inngangen til stuen om noen kommer. Det er ikke snakk om å verken knurre eller te seg som vakt på noe vis.
Den første gangen Italienerfrøkenen var på besøk trodde jeg de skulle drepe hverandre, så høylydt sloss de. Men jeg har etterhvert skjønt at dette er lek for lekens skyld, og ikke for å ta livet av hverandre. Det begynner som regel med at Italienerfrøkenen erter Pondus. Han finner seg rolig i det en god stund, men så blir det til slutt nok, og da banker han henne. Da blir det fredelig igjen. En stund. Til hun brått kaster seg over han, biter ham i hasene, og så gjemmer seg et eller annet sted. Som er lett å finne, ellers hadde det jo ikke vært noe gøy.

I varmen er det som regel bare lading av batterier til ca. 23:30. De sover altså, og spiser litt. Det er ikke mye verken å se eller høre til dem. Som regel ligger Pondus på mitt soverom og Italienerfrøkenen på Tigerungens soverom. Så når klokken går mot midnatt våkner de til liv, og da begynner slåssingen og løpingen. Det høres ganske ille ut, som om de er i ferd med å drepe hverandre, men det er de altså ikke. Og de spinner over gulvet, som er ganske glatt, i voldsom fart.
Spising er en fornøyelig opplevelse. De må få hver sin skål, ellers får ikke Pondus noe mat. Da tar vesla alt. Og hun er ikke snauere enn at hun dytter ham unna hans egen skål når hun selv i høyt tempo har spist opp sin mat. Og det finner han seg i; setter seg bare rolig ned og venter til hun er ferdig. Han har vel skjønt at det ikke nytter å krangle.
Noe interessant skjedde da Pondus bodde hos Italienerfrøkenen mens vi pusset opp i sommer. Bestevenninnen kunne fortelle at de da hadde kommet til en stilletiende overenskomst om å tisse i den ene sandkassen, og bæsje i den andre. Litt orden må det være!
Når jeg så etterhvert går og legger meg, tar det ikke lange tiden før begge to ligger oppå min dyne. Det er noe veldig beroligende med malende katter, noe hypnotisk og godt. Så jeg har selvsagt ikke kraft til å nekte dem å ligge i sengen.
Pondus og Italienerfrøkenen i et fredelig øyeblikk:

Og da ble det neimen ikke noe om Midt-Østen i dag heller :o)
Midt-Østen er tragisk, infløkt og umulig Ã¥ ha bestemte eller bastante meninger om hvem som er bad guy/good guy…husker stiloppgaver fra vidergÃ¥ende av typen “Grei ut om problemene i Midt-Østen og hvordan disse kan løses, vurder og diskuter”…. Som om man hadde den minste forutsetning for Ã¥ svare pÃ¥ en slik oppgave!!
Nei, jeg vil gjerne lese om Pondus og Italienerfrøken!! For oss som selv har katt er det morsom lesing 🙂
Skorpionkvinnen, den store forskjellen på nå og da er vel at den gangen trodde vi faktisk vi hadde forutsetninger for å si noe om hvordan konflikten i Midt-Østen kunne løses. Alt var jo mye enklere da, det var ikke så mange gråtoner mellom svart og hvitt som det er nå.
Jeg vil heller skrive om Pondus og Italienerfrøkenen, så det er fint at du vil lese det :o)
Neimen, så nydelige katter!
Tisse i den ene kassa og bæsje i den andre… Schmart! 🙂
Ja, de er så fine atte :o)
Katter er jo ekstremt renslige av seg, så det var sikkert naturlig for dem og dele etterlatenskapene i to kasser.
De er ordentlig skjønne kattene dine! Den som kunne hatt katt! (Jeg er nemlig allergisk mot katt)
Italienerfrøkenen tilhører en venninne – hun er bare pÃ¥ besøk. Skal vel hjem snart, tenker jeg, men jeg maser ikke :o)
Det er skikkelig hyggelig med katt, så synd for deg at du har ellergi. Men det er det ganske mange som har. Kona til pappa, som er lærer, reagerer på kattahår på klær. Så hun kan ikke komme hit lenger, men vi får møtes andre steder.
Vil ha puuusekatt!!!
Det er bare å skaffe seg puuuusekatt! :o)) Verdens minst krevende kjæledyr, og verdens morsomste.
He-he:-) Dro fra bÃ¥ten og videre hjem til typen. Hjem i gÃ¥r og sovnet pÃ¥ sofaen før jeg fikk hentet pus:-) Men nÃ¥ begynner junior Ã¥ mase:-) “Hvor er puuuuus?” SÃ¥ jeg lovte at vi skulle prøve Ã¥ fÃ¥ hentet hissigproppen i dag:-)
Ja, hun er fæl til å sjefe over Pondus og spise opp all maten hans og sånn:-) Hun er fæææl noen ganger:-) Men så vidunderlig skjønne de var der de sover sammen. Madre mia:-)
Å, jeg tror han liker ertingen jeg! De har virkelig funnet tonen, de to. Så du må ikke hente henne for min del :o) Eller Pondus sin del, han sturer jo gjerne i et par dager etterpå. Klager og mjauer etter Italienerfrøkenen :o)