I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Nå har vi kommet til et av de mer komplekse områdene innenfor finans, og det er renterisiko. Først og fremst går det ut på å se på sammenhengen mellom avkastningen på våre aktiva, og kostnaden på gjelden vår. Om det er slik at vi har en kjent avkastning på våre aktiva, bør vi sørge for at vi har like kjent kostnad på gjelden, om vi ikke ønsker å ha renterisiko, så enkelt er det i utgangspunktet. Ønsker vi derimot å spekulere, kan vi ha flytende rente på gjelden, det kan jo bli billigere, men det vil innebære risiko.
Og hvordan er så dette relevant for dating, spør du deg kanskje nå. Det er jeg ikke helst sikker på selv heller, men bær over med meg en stund, så skal jeg forsøke å resonnere meg frem til et relevant poeng. En relevant metafor, om du vil.
Du er selvsagt aktivasiden, produksjonsmidlene, anleggsmidlene eller hva vi nå skal kalle det. Du har en forventet avkastning, som er mer eller mindre kjent, i hvert fall for deg selv. Du vet
Du vet altså noenlunde hvilken avkastning du sannsynligvis gir.
Nå er det selvsagt ikke slik at denne avkastningen ikke kan påvirkes av motparten i transaksjonen, det kan den så klart. Noe som tilsynelatende er en kjedelig statsobligasjon kan bli til et høyavkastnings-aksjefond ved hjelp av den rette investoren. Og motsatt, selv staten kan gå konkurs under gitte omstendigheter og med helt feil investor. Men for enkelhets skyld later vi som du kjenner ditt eget avkastningspotensiale rimelig godt.
Og hva er så gjelden i dette regnestykket? Det er selvsagt hva du lover, og dermed skylder den du lover det til. Om du kommer over ei skikkelig snerten snelle eller en potensiell drømmeprins, så begynner du å love. Når du lover, setter du deg i gjeld. Og da er det slik at om du ikke ønsker noe risiko for at du ikke skal kunne betjene gjelden i fremtiden, så lover du ikke mer en hva produksjonsmidlene dine klarer å kreere av inntjening. Altså; overselg det for all del ikke. Store ord og/eller fetere flesk enn på en oppgjødd julegris er en dårlig ide. Veldig dårlig.
Om du er en passelig bra elsker, og kvinner (om du er mann) ikke får orgasme hver gang, men innimellom, sier du det som det er. Ikke lov det du ikke kan levere! Det er bare dumt å si at du kan lage 2 timers sammenhengende orgasme, om du ikke kan det.
Om du er kvinne, og strengt tatt synes sex en gang i måneden er passelig avkastning, så sier du det, og gir ikke inntrykk av at to ganger om dagen er passe. Slikt blir det solid mismatch mellom renten på aktiva og gjeld på. Og det kan lede til fisjoner farlig fort, til og med til solide søksmål. Siden det jo viser seg å være ikke bare en overdrivelse, men faktisk helt feil. Også kalt løgn.
Om du er relativt fåmælt og beskjeden, så lat ikke som du er midtpunktet i ethvert selskap, der alle flokker seg til deg fordi du er så morsom og har så mye å fortelle. Det kan skape svært pinlige pauser på første møte, og det andre selskapet kan fort trekke den konklusjon at her er det virkelig ikke samsvar mellom den du er (aktivasiden) og det du lover (passivasiden). Og dersom det andre selskapet da ikke ønsker så mye risiko for fremtidig avkastning i en fusjonsprosess, kan det være at selskapet trekker seg fra videre forhandlinger før man er i nærheten av undreskrivning av intensjonsavtale.
Om du sier at du ønsker et forhold, men egentlig ønsker deg et nummer og at det andre selskapet er *borte* dagen etter, så har du en skikkelig skummel mismatch på balansen din. Her er det overhode ikke samsvar mellom aktiva og passiva (gjeld). Det du egentlig har gjort, er å koke bøkene dine. Du har fremstilt verdiene dine som noe de ikke er. Men det er for så vidt en annen og tidligere omtalt sak. Slike løgnaktiviteter, enten det er på inntjening, alder, avkastning eller gjeld er svært skadelig, og kan i verste tilfelle lede til solide søksmål fra motparten. Dessuten er det slik at ryktene i datingmarkedet løper farlig fort, og du kan fort få rykte om å være et svært ubalansert selskap, men mer gjeld enn aktivasiden kan bære. Og det vil si at potensielle fusjonskandidater kan skygge banen, tilsynelatende uforklarlig. Men spør deg selv i så fall om du har pådratt deg for mye gjeld (løyet, lovet for mye etc.)
Muligens føler du at du kan leve med risikoen av å pådra deg for mye gjeld. Det kan være, du kan for eksempel tenke at med den rette fusjonspartneren vil du gi betydelig høyere avkastning enn med andre selskaper du har vært fusjonert med eller i forhandlinger med. Det kan hende, du skal bare være klar over risikoen. At du faktisk HAR lovet (pådratt deg gjeld) noe du ikke har evnet å skape avkastning til å dekke før.
På den annen side, så skal du passe deg for å ha for lite gjeld, altså å underselge deg selv. For det første har du da mye egenkapital i forhold til gjeld, og det er dyrt. Du må geare opp selskapet litt for å ikke utarme det. For det andre kan du se ut som en kjedelig statsobligasjon, snarere enn det høyrentefondet du egentlig er. Det kan innebære at de eneste som ser på deg, er selskaper som er ute etter nettopp kjedelig statsobligasjoner. Siden de ikke kan, har eller tør love så høy avkastning selv. Da kan du være ille ute å kjøre, for du må betjene dyr egenkapital, og blir dratt ned, snarere enn opp.
Så her er det viktig å finne den rette sammensetningen av avkastningen på aktiva og kostnaden på gjeld. Mitt råd er å ta litt risiko. Ikke pådra deg så mye gjeld at du vet at avkastningen du faktisk gir vil bli en skuffelse. Ikke pådra deg så lite gjeld at du er ansett som en statsobligasjon, det vil du for all del ikke. Og det kan så klart være et poeng å pådra seg gjeld mot sine sterkeste aktiva (altså fremheve sine høyrentepapirer eller gode egenskaper om du vil), snarere enn mot sine svakere aktiva (statsobligasjonene, 0%-avkastningspapirene.eller de med så høy risiko at de kan gi negativ avkastning). Men for all del, har du mest statsobligasjoner eller papirer med potensielt negativ avkastning, så er det livsfarlig å late som man i hovedsak er et høyrentepapir. Det blir en for stor skuffelse for motparten.
Som alltid; det gjelder å finne den rette balansen mellom eiendeler og gjeld/egenkapital. Selskaper med høy egenkapitalandel beholder sannsynligvis mesteparten av kaken for seg selv. Gjerrige bygger de kapital i eget selskap, og lover minimalt med avkastning til andre. Til det er det bare en ting å si: ingen vil fusjonere med slike selskaper, med mindre man selv er en 0% forrentet obligasjon. Vil du ikke ha dem, må du være villig til å pådra deg gjeld og betjene den. Så enkelt er det.
Å gå konkurs er imidlertid ikke morsomt, så det er lurt å ikke ha KUN gjeld på passiva-siden i balansen heller. Er balansen mellom anleggsmidlene og gjelden for dårlig, kan det lede til at man ikke er i stand til å betjene gjelden, overhode. I hvert fall ikke uten mange utsettelser, der man pådrar seg ny gjeld, for å betale den gamle. Det MÅ gå galt til slutt, rett og slett. Og da er man konkurs, og får fort konkurskarantene i tillegg til å være ruinert i utgangspunktet. Fremtidig deltagelse i datingmarkedet er dermed ikke mulig.
Og hva gjør vi da? Hmmmm. Om man ikke ønsker å delta i markedet for en stund, er det bedre å ta selskapet av børs for en periode, enn å få konkurskarantene. Så kan man børsnotere seg igjen dersom overskuddet er der.
PS. Ikke si at du har et 22 cm aktiva i balansen om realiteten er 12 cm. For det første så er det ikke størrelsen, men avkastningen på aktiva som teller. For det andre så er det en del som ikke gjerne vil ha de aller største selskapene, og da kan du gå glipp av flotte selskaper som rett og slett bryter forhandlingene. For det tredje så er det jug. Og sist, men ikke minst, det vil jo åpenbare seg under Due Dilligence at det er jug.
Da sitter du der med både skjegg og annet i postkassen.
Iskwew ©
Trackback URL | Comments RSS Feed
Haha, i starten der lurte jeg fryktelig pÃ¥ om dette skulle dreie seg om prostitusjon…. Nydelig kurs, vi venter pÃ¥ boka!
Hehe Рkursene blir snart pensum p̴ BI :o)) All right, ikke riktig enda, da.
Hmmm prostitusjon kunne det sÃ¥ klart handlet om, men det er jo i anstendighetens navn ikke… dating? Eller har jeg misforstÃ¥tt igjen?
Det slÃ¥r meg at renteteorien gjerne formaliseres ved Ã¥ anta et obligasjonsmarked, og sÃ¥ genererer man kortrentene ved det som i mine forelesningsnotater het “rolling over just maturing”. Og det beskriver vel en velkjent oppførsel pÃ¥ datingmarkedet.
Et annet interessant resultat for datingmarkedet er at (termin-) rentekurven vil ha høyere drift jo mer støy den har – faktisk er driften bestemt av støyen fremover. De som posisjonerer seg i dette markedet, mÃ¥ altsÃ¥ velge noe volatilt hvis de vil ha noen med høy drift – men det er en praktisk fordel at modellen kan fittes til faktisk yield. (Prøv Ã¥ fÃ¥ til dét hvis du bare vil ha den korte i modellen din.)
I livsforsikringsteori har man forresten kommet så langt at man kan få en driftbetingelse på dødelighet også. Jeg bare nevner det, vet ikke om jeg kommer til å få bruk for det.
Oh, det er MYE igjen å si innenfor område rentestyring. Det er sikkert. For eksempel tror gjerne menn med gjenværende løpetid på 25 år at de er en god match for kvinner med gjenværende løpetid på 50 år. Det mener jeg bestemt er risikotagning og ikke risikoreduksjon. Da snakker vi virkelig å gearing på passivasiden.
Jeg tror Finanskurs for datere kommer til å bli en uendelig lang serie.
MÃ¥ si meg enig med iversen i den, venter spent pÃ¥ boka. 😉
Tror jeg skal ta AS nerd av børs en stund å sjekke ballansen litt nærmere.
Burde jeg kanskje leie inn ekstern revisor?
Det kan være lurt ja, så beskytter du deg litt mot fremtidige søksmål.
Vel, staten kan nok ikke gÃ¥ konkurs (det er i tilfelle et bostyre jeg gjerne skulle ha sittet i…;-), men ellers avsindig bra skrevet.
Nja, si ikke det, – O. Den argentinske staten var i hvert fall teknisk konkurs og drev for kreditoriens regning i 2000/2001. Og fikk drive videre, selvsagt, men under svært stramme vilkÃ¥r fra kreditorenes side. Brasil var i 2002 nesten teknisk konkurs (altsÃ¥ ute av stand til Ã¥ betjene forpliktelsene sine), og mÃ¥tte ogsÃ¥ godta stramme vilkÃ¥r.
Den norske staten er det selvsagt vanskeligere å se for seg som konkurskandidat.
Gratulerer med 10’ern! Et aldri sÃ¥ lite jubileum :o) Og som alltid, mesterlig!!!! *stiller meg i bokkø jeg ogsÃ¥*
Hva med gjeldsforsikring forresten?!?
Ja, et finansbloggeleringsjubileum som strengt tatt burde feires med champagne.
Jeg tror ikke det finnes det forsikringsselskap i verden som ville forsikre noe i datingmarkedet, til det er det for mye humbug der.
Kapittelet om renter var usedvanlig bra, selv om man gjerne skulle tro at det ville bli altfor tynt i metaforen. Vurderingen av gjeld er vel det sentrale punkt.
Det er ikke trivielt Ã¥ oppsummere aktiva. Rent fysiske størrelser som totom fire eller atten kubikk er lett Ã¥ kontrollmÃ¥le, men den relative verdien som avhenger av optimalt samspill vil jo alltid være en teoretisk størrelse, rett og slett en størrelse som avhenger av at et “hÃ¥p” blir innfridd.
Håp er det samme som forventning. Forventede tjenester man er villig til å levere er naturligvis avhengig av mange faktorer. En vanlig felle vil være å lage et enkelt regnestykke med produksjonsutstyr multiplisrt med produskjonstakt som vil være en teoretisk produksjonskapasitet uten tanke for overhead.
Selv et bra produksjonsutstyr kan være vanskelig å vurdere. I en situasjon der utstyret verker etter å komme til anvendelse har man kanskje urealistiske forventninger til for eksempel leverte orgasmer fra ditt eksempel. Det kan hende at fokus på produksjon blir for stort nettopp fordi produksjonsutstyret har vært brakk en periode. En annen faktor kan være at man ikke våger å tro på at optimale betingelser kan oppstå, og derfor ikke ønsker å selge hele sitt potensiale.
Vi begynner vel da å komme inn på markedsføring. Det kan være farlig å selge seg på tidligere kundereferanser. Mange fornøyde kunder kan jo bety at kundelojaliteten ikke har fungert, enten ene eller den andre veien. Man vil jo ha fornøyde kunder, men ikke for mange.
Spesielt selskaper som ikke er i gründerfasen, men etablerte modne selskaper vil jo ha forutsetninger for å kunne produsere ganske optimalt.
En ulempe med slike modne selskaper er at de har etablert mange administrative rutiner som legger beslag på mye ressurser. I denne overheaden ligger et positivt element av kontroll og forutsigbarhet, men samtidig mye planlegging av produksjonstiden. Jeg har tilbragt et år i due diligence under slike forhold, og det som produseres blir da en rekke testbatcher som ikke uten videre kan regnskapsføres med inntekt. Forutsetningen at man kan være risikovillig og stole på magefølelsen blir da viktig. Terskelen for å akseptere transaksjonen er gjerne høy, men det er en pris man må betale om man ønsker å oppnå den ønskede veksten.
E.R. II: Her var det usedvanlig mange gode poenger. Sjelden er kommentarer så to the point. Å selge seg på tidligere kundereferanser fungerer ofte svært dårlig, og i hvert fall opplever jeg at en del menn ønsker et selskap uten tidligere kundeportefølje overhode, selv om de ønsker egenskapene til et selskap som har lang erfaring. Litt vanskelig det der.
Due Dilligence prosessen blir som du sier mer krevende jo eldre selskapene er – det er min erfaring ogsÃ¥. Det mÃ¥ risikovillighet og ikke minst tÃ¥lmodighet til, ettersom de egentlige verdiene sjelden viser seg i første gjennomgang. Men ofte først nÃ¥r man gjør en grundig analyse, og ikke minst ser nøye pÃ¥ off balance porteføljen.
Isk,
Vi kikker vel alle pÃ¥ forsiden av Dagbladet fra tid til annen for Ã¥ se hva feature-redaksjonen holder som tidens gjeldende. La merke til en greie for en stund siden, at mannen har et avlegs syn pÃ¥ sex. Lurer litt pÃ¥ det. Avlegs og “orgasmefokusert”. Mulig det. Men jeg vil nÃ¥ inderlig hÃ¥pe at de fleste menn av i dag syns det er litt stas Ã¥ være sammen med kvinner som nyter opplevelsen. Hvis det kun er egen orgasme man fokuserer pÃ¥ er det naturligvis avlegs. Noen ser kanskje pÃ¥ slikt samkvem som en prestasjonsidrett, det blir gjerne ogsÃ¥ feil. Men jeg lurer litt pÃ¥ om kritikken er sÃ¥ politisk korrekt at folk mÃ¥ fÃ¥ nyte sitt liv i senga selv om det ikke ender med “klassisk utgang”. Helt greit for meg, men jeg syns nÃ¥ det er skikkelig stas. 🙂
Minner meg om en vits jeg hørte for mange år siden om gutta som diskuterte hva damene deres tente på. For å hoppe rett til konklusjonen sa sistemann at han kjapt farer over kona, og tørker av seg på gardinene. Da TENNER kona!
Det er kanskje noen som tror at de skal komme på sin hvite hest til den lengtende jomfruen. Jomfruen med dragningen, men som ennå ikke har forstått hvordan hun skal bruke kroppen sin.
Jeg er pragmatisk der. Er du moden og vet å nyte, da tror jeg at sjansene er størst for at begge parter får positivt utbytte av forholdet. Da hjelper det gjerne at du har gjort deg noen erfaringer.
For å lede digresjonen tilbake på sporet. Nye metoder bør anvendes for selskapets verdivurdering. Det er ikke bare lokaler og utstyr som teller, men også intellectual property. Kompetanse og erfaring, kanskje vanskelig å prise, men møter du noen som ikke har det så forstår du i det minste hvor viktig det er!
H+