Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Velsignede hukommelsestap

12.07.06 i Om meg

Nå var jeg akkurat ute og ruslet en tur. Og kjente solen varme, og en mild fønvind rufse i håret. Egentlig hadde jeg bare lyst til å sette meg ned å nyte det, for slike dager er som plaster på enhver fortredelighet et menneske kan oppleve. Alt kjennes bare mildt og godt og sjelen har ro. Livet kan selvsagt være vanskelig i juli også, men det blir bare mye mildere.

Vinteren fra Helvete er glemt. Og jeg tror ikke noe på at det blir vinter igjen, jeg tror at slik skal det være for evig. Men så kom jeg på dette blogginnlegget, fra tidlig i karrieren. Skrevet 28.februar, den dagen min lure mor dro til syden, mens vi andre var igjen her. Det er sikkert noen som ikke fikk det med seg den gangen. Det var vinterens desiderte lavpunkt. Verre ble det (heldigvis) ikke.

28/02/06 Memo to self: Husk iPod i morgen

Så langt er dette tirsdagen fra helvete.

07:50 Våknet med et brak.
Vrææææl. Tigerungen var allerede oppe, men han så på tv med hodetelefoner, så huset var helt stille. Jeg var oppe som en nyttårsrakett på ville veier, inn på badet, fort vask og tannpuss. Pisket tigerungen i tøyet.

08:00 Tittet ut vinduet.
Og oppdaget SNØEN. I store, hvite, ekle mengder. IGJEN! Kjente mismotet spre seg i kropp og sjel.

08:07 Ringte bestevenninnen for å høre om hennes eldste kunne ta med tigerungen til skolen.
Ok! sa hun. Men ett minutt etterpå ringte hun tilbake. Da hadde 12-åringen panikk, redd for å komme for sent, med 6-ãringen på slep (de slipper visst ikke inn i klasserommet om de kommer for sent, i 7.klasse). Forståelig nok, men hans mor tok en rask sjefsbeslutning på at det skulle gå bra.

08:13 Spant ut døra hjemme, og gikk rett på rævva.
Det var selvsagt is under og hvit gørr oppå. Da må det trippes med små skritt, og det hadde vi ikke tid til. Ergo: der lå mor og sprellet, mens tigerungen lo. Makan! Hadde jeg ledd av ham når han datt, skulle det blitt leven, tenker jeg. Men han kan le av meg. Hrmmmmfff! Men hadde ikke tid til å kjefte på ham for det, måtte løøøpe over veien og møte bestevenninen m/sønn

08:15 Overleverte tigerungen til bestevenninen og sønnen.
Han så ikke blid ut, meeen de gikk nå nedover. Jeg krysset fingre og tær for at det skulle gå bra, så kanskje 12-åringen kan ta med 6-åringen en annen gang også. Det er ikke grenser for hvor mye jeg er villig til å betale, nesten. Godt han har en fornuftig mor, som setter grenser for slikt, så han ikke blir forvendt. Han skal jo følge lillebroren sin til skolen fra høsten av. Godt med litt trening!

08:27 kom bussen.
For sent, selvsagt. Det er her iPod’en kommer inn. Det er nemlig slik at når jeg er stresset, får jeg (u)lyd- allergi. Og denne bussjåføren hadde på kommunikasjonskanalen med SL på VELDIG høyt. Som OM jeg er interessert i å vite alle detaljer om køer og forsinkelser på Kolsås? Legg til litt mobil-telefon lyder av alle slag, og du kan samtidig se en liten sort sky stige opp over Iskwew’s hode. Legger du også til en litt breial mann med Dagens Næringsliv på setet ved siden av, blir skyen til en tordensky. Om du i tillegg adderer litt irritasjon over gamle tanter som MÅ telle småmynt for å kjøpe enkeltbillet i morgenrushet, begynner det å tordne i den lille skyen over hodet til Iskwew. Når køen begynner leeenge før den «skal», siden det snør, begynner det å regne fra den lille skyen og ned på Iskwew.

09:15 Ankom jobben.
Bussen ble selvsagt dyktig forsinket, siden det jo snødde, og det er jo verken veier, veivesen, busser eller biler i vinterlandet Norge laget for. Det hadde tatt seg ut, om de hadde klart å måke veiene sånn noenlunde. Kroppen skriiiiker etter kaffe, og velsignet være kaffemaskinen. Bare en par, tre kopper til nå, så kan det hende jeg klarer å jobbe litt. Men ikke enda.

Alt det der, og månenden etter, er glemt her jeg titter ut på grønne trær og grønt gress, og med følelsen av mild vind i håret. Hukommelsestapet er fullstendig. Med det normalt sett brukbare intellektet (ikke alltid, det skal sies) innser jeg at vinteren kommer igjen, det gjør det jo hvert år. Men jeg tar det overhode ikke inn, på noe tenkelig vis.

Tenk at dette landet er så forskjellig! For 5 måneder siden ville jeg bare flytte bort og vekk og aldri komme tilbake. Men i dag? Med forventning om å kunne spise så mye jordbær jeg vil, mens jeg lar humla suse og kjenner solen varme?

Det finnes ikke et bedre sted på jord enn det jeg ser utenfor vinduet mitt.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

8 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Goodwill sier:

    28. februar husker jeg meget godt (ved hjelp av Outlooken min). Det var virkelig den verste vinterdagen i Norge i manns minne. Det har aldri falt så mye og så glatt snø på så kort tid noen gang. Ikke det jeg kan huske, i hvertfall.

    Det var den dagen trailere fra Baltikum ble stående på tvers av E6 og brukte en evighet på å finne kjettinger og en evighet på å få dem på midt i rushtiden i Oslo, og jeg brukte FIRE TIMER hver vei for å møte en kar i Moss!

    Denne dagen hatet jeg vinteren. Selv jeg, som egentlig elsker vinter, snø og skiføre. Det kan bli i meste laget, selv for meg.

    Men det er noe med kontrastene som gjør det så fint. Det sies at en må oppleve skikkelig vinter for å kunne sette skikkelig pris på vår og sommer. Det er noe der…

    I ettermiddag starter jeg ferie. Styrer mot Sørlandet. En rask sjekk av værvarselet forteller meg at det var rimelig godt planlagt! 😉

  2. Iskwew sier:

    Ja nettopp – det ble verre utover dagen, den 28.februar. Det husker jeg også. Å bruke 4 timer hver vei for å treffe en kar i Moss, det er ikke slikt man glemmer veldig fort.

    Den dagen var jeg en halv millimeter unna å kjøpe bilett til Brasil på kredittkort og gi f i det hele. Jeg kan ikke huske å ha vært så oppgitt og sliten av vinter, noen gang.

    Men jeg klarer ikke å kjenne på følelsen av det i dag. Det er rett og slett for flott :o)

    Du har planlagt perfekt, Goodwill – ryktene sier at solen kommer til å smile som en smørblid breiflabb i lang tid :o) Håper det holder til jeg skal ha ferie igjen om 1 1/2 uke.

    Uansett: Ha en fortreffelig fin ferie på Sørlandet, det er veldig vel unt! Du kan gjesteblogge om det i bloggen min når du kommer tilbake *ser bedende på*

  3. Goodwill sier:

    Smiler…det vil jeg. Og se ikke bort fra at det ramler inn en og annen hilsen underveis også! :-))

  4. Iskwew sier:

    Herlig :o)) Ha en aldeles fortreffelig sørlands-sommerferie, Goodwill. Jeg blir litt misunnelig, altså. Tror jeg må plukke noen markjordbær i hagen som trøst i ettermiddag.

  5. Goodwill sier:

    Det er god trøst, enten det er med eller uten fløte ;-))

  6. Iskwew sier:

    Markjordbær er best på strå, mens du ligger i gresset og filosoferer over livets uendelige letthet, Goodwill :o)

  7. Goodwill sier:

    mmm…deilig tanke! *drømmer meg bort*

  8. Iskwew sier:

    Du finner garantert noen markjordbær nede på Sørlandet også :o) Prøv det. Det er sommer i et nøtteskall.

Top