Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Send en MMS!

04.07.06 i Cyberspace

Dette er et utvidet svar til en kommentar Goodwill kom med i tråden under, der jeg tester om det lar seg gjøre å poste innlegg i bloggen fra stranden. Goodwill spør om det egentlig er så bra at vi kan være online alltid.

Det er det nok ikke nødvendigvis, særlig ikke for relativt udusiplinerte internettbrukere som meg, som dertil er rimelig hekta. Jeg burde legge igjen telefonen når jeg drar på stranden. Har jeg muligheten, så bruker jeg den.

Jeg elsker duppeditter, og den telefonen er den av de duppedittene jeg elsker aller mest. Den og iPoden.

Jeg har telefon gjennom jobben. Og det er en grunn til at de ga os den telefonen. Det er selvsagt for at vi skal være tilgjengelige litt 24/7. På den laster jeg ned mail, kalender og så videre. Så mens man før jobbet på kontoret, og tok fri når man gikk derfra, så gjør man ikke lenger det. Det er fint mulig å være litt på jobb hele tiden. Og det er heller ikke bra. For skillet mellom min tid og arbeidsgivers tid er plutselig mer eller mindre visket ut, og jeg er litt på jobb på kvelden, i helger og på ferie. Men det har jeg vent meg til å være i mange år, lenge før jeg fikk denne telefonen. For tidligere hadde jeg ansvar for store valutaposisjoner, og da følger du med litt hele tiden. Ting kan skje så fort at har du ikke satt opp en megler i New York og en i Singapore til å ringe deg om noe skjer, så kan mye være tapt før du våkner.

O! hadde forøvrig i sin tid en bloggpost om hvordan han har håndtert en lignende problemstilling, slik at han ikke er like tilgjengelig hele tiden. Der var det noen gode tips.

Kanskje det er bakgrunnen min som leder til min begeistring for muligheten til å være real time med der det skjer (or not, as the case may be)? I hvert fall vet jeg at jeg er hekta på real-time informasjon.

Og det er aviser og journalister også. For rett etter at jeg hadde lest Goodwills betimelige kommentar, så klikket jeg meg inn på Dagbladet.no, som skriver om en ulykke på t-banen i Valencia. Og spør på forsiden og i artikkelen: «Er du i nærheten av ulykken? Send oss en mail eller send SMS/MMS til 2400.» De er selvsagt opptatt av å få unike vinklinger/fortellinger/bilder fra denne forferdelige ulykken der over 40 mennesker er døde. Og de har fått en ny og unik mulighet nå, for hele folket er online og kan være journalister in spe på åstedet. Kanskje noen kan ta et riktig grøssent bilde. Kanskje noen kan skrive inn og fortelle om forferdelige scener. Det er jo strålende for en avis som ikke kan ha journalister overalt, for eksempel i Valencia.

Eller som jeg skrev om i posten om ungdommelige utskeielser på Kypros, der VG ønsker bilder fra disse seansene, og det er sikkert mulig, ettersom alle har kameramobil nå for tiden. Så dermed kan den ungdommelige utskeielsen festes real time til et bilde, som så kan spres til aviser (som oftest har de vett på å sladde slik at personen ikke er identifiserbar) eller på internett (der anarki hersker, og det sikkert ikke er mange som er opptatt av anonymisering). Så noe som var en ungdommelig utskeielse, kan brått være meg deg i lang, lang tid. For eksempel når arbeidsgivere bruker internett til å sjekke opp ansatte.

Enda verre er det selvsagt med for eksempel barneporno-bilder. Ingen bryr seg synderlig om personvern der heller, og bilder som er på nett, er der for alltid.

Dette er bare noen eksempler på hvordan dette kan brukes, og det er vel neppe tvil om at vi hadde trengt egen lovgivning om personvern på nett, selv om det kanskje ikke hadde hjulpet i det hele tatt. Internett er jo anarki, og skal være det. Frie ytringer er noe av det gode med nett, men det har en bakside. Og derfor kommer det aldri bilder av sønnen min på nett, om jeg har kontroll. Og det skal jeg sørge for at jeg har, så godt det lar seg gjøre. Jeg har få illusjoner om nett og er forsiktig.

Så jeg tror jammen ikke det er bra at vi er så online-til-enhver-tid som vi er. Og kanskje kommer det en backlash på denne utviklingen. Der vi tar avstand fra dette kravet om og behovet for (for de to går fort hånd i hånd) å være tilgjengelige hele tiden. I hvert fall skal jeg skjerpe meg, enda mer. Jeg var nemlig verre før, Goodwill, da det hadde nyhetens interesse :o)

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

5 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Heh. Jeg kan poste kommentarer med en vanlig opera mine, men jeg forsøkte å poste en vanlig bloggpost på samme vis, men det funka ikke i det hele tatt. Det eneste som kom igjennom var «sørlandet, ferie og sol», altså overskrifta. Resten av teksta ville rett og slett ikke komme igjennom.

    Ellers så har blogger (som jeg bruker) en tjeneste som påstår at en kan blogge fra mobil, men det funker bare på engelsk. Jeg trur kanskje ikke de tjener så mye penger på blogger, for tjenesten er bra den, men de påstår at alt mulig skal bli bedre, men ingenting har endra seg en bit siden jeg starta der.

    Men når det gjelder det å bruke opera mini, og framtidige mer avanserte browsere til mobil (som f.eks lar meg huske passord) så er jeg overbevist om at de er framtida. Og at vi kommer til å være online 24/7? Helt-helt overbevist om. Vi kommer til å være ordentlig online, på internett, delta i diskusjoner, spille dataspill, opdatere bloggen og laste ned tjuvkopiert programvare på bussen på vei til trening. Vi kan laste ned internettporno i all hemmelighet i avlukket på dassen på jobben i lunchpausa. mobiltelefon = datamaskin = sjuende sans = multimediemaskin = oppslagsverk = kamera = diktafon. Alt mulig.

    Hvis alle telefoner har LAN, så blir det gratis, og det gleder jeg meg til.

    Dessuten så betyr det at du kan løse ALLE diskusjoner ved hjelp av sesamsøk (jeg googler ikke folk lenger, for jeg er så patriot)

    Så faktisk så står vi i starten av en enorm kulturell revolusjon. Det er Internettrevolusjonen 2.0. På samme måte som forrige gang, litt tiltrekkende, og litt skremmende på samme måte.

  2. iskwew sier:

    Elvis: Mulig det har med hvilken bloggsoftware du bruker å gjøre? Jeg prøvde aldri med f.eks. blogsoft.

    Jeg bruker også Opera Mini, og den funker strålende. Bortsett fra at den satte begrensninger på antall tegn, noe som gjorde at posten ble rimelig kort.

    Ellers har du vel rett i at vi kommer til å være online omtrent 24/7 – det ligger i kortene.

    Men kanskje det betyr at vi glemmer å omgås som fysiske personer? Eller betyr det bare at vi omgå mer, fordi vi har en mulighet til kommunikasjon som ikke er avhengig av at vi er fysisk til stede? Jeg f.eks. er jo stort sett hjemme på kveldstid ettersom jeg er alene med barn stort sett hele tiden. Og da hadde jeg jo blitt skrekkelig ensom om jeg ikke hadde muligheten til å kommunisere online.

    Men det er veldig enkelt å bare skru av mennesker i det man skrur av maskinen, og deri ligger en fare, tror jeg.

  3. Goodwill sier:

    Kan egentlig bare si meg hjertens enig med deg, Isk. Det er ikke noe enten eller dette her, men både og. Nettet, mobilen og andre dubeditter gir oss muligheter vi ellers ikke ville hatt, det er bare opp til oss selv å sette grensene. Noen ganger trenger vi å være offline…

    …skrevet fra mobilen, på stranden… 😉

  4. morten sier:

    Jeg har begynt å få litt «hetta» av dette. Ikke av muligheten av å være konstant online, men av forventningen av å skulle være online hele tiden.
    Jeg legger som oftest igjen mobil når jeg går tur med Nemi. Jeg har redusert sms-lyden til et svakt bip. Hører jeg ikke bip’et, så hører jeg ikke bip’et. Da må meldingen vente. Glemmer jeg mobilen er det som om jeg «ikke er hjemme», slik vi var i gamle dager. Jeg sjekker ikke mail før jeg er på jobb og velger å slå av MSN om jeg føler for det.
    Det nevnes en ny kulturell revolusjon. Jeg syns vi har nådd en grense jeg. Tilgangen på informasjon er for stor, vi underholdes til døde.
    Alle mulighetene vi nå har, og kommer til å få, er i seg selv positive, men vi misbruker det og blir som rase syke.
    Jeg skrev nylig et innlegg om dette å ha god tid eller ikke.
    Min holdning er at alt som gir oss en forventning av å få bedre tid egentlig stresser oss og dermed gir oss mindre tid.

    Jeg elsker duppeditter. Jo mer duppeditt jo bedre. Men jeg syns vi skal prøve å la dem ligge.
    Om vi er et avslått menneske fordi vi er offline, da er vi det fordi vi skapte det selv.

    M:)rten

  5. iskwew sier:

    Goodwill: Du er ikke bedre enn meg, skjønner jeg :o) Men ja, noen ganger må vi skru av.

    Morten: Kanskje er det litt som en pendelbevegelse; voldsomme svingninger til det etterhvert stabiliserer seg, i det øyeblikk vi mettes. MSN er det lenge siden jeg ble mettet av, det er utrolig intenst. Da heller snakking ala Blink eller for all del, skriving i blogg. Der du i hvert fall innimellom drar en litt lang tankerekke.

    Du har nok rett i at det til dels stresser oss, med alle disse mulighetene. Og da er det om å gjøre å finne et balansepunkt, der vi bruker mulighetene, men ikke lar oss spise opp av dem.

Top