Det hellige norske helsevesen

I Aftenposten i dat står det om Edda Brøndbo, 4 år. Hun er født med cerebral parese. Under fødselen ble fosterlyden svak. Men legene ville vente og se. De ventet til den til slutt ble borte og så ble Edda forløst meg keisersnitt i hui og hast. I etterkant fikk Eddas foreldre ingen forståelse for at det her var begått en tabbe, alt var gjort etter boken, og de fikk ingen informasjon om at de kunne gå videre med saken.

Og her er det mye å si, både om helsevesenet generelt, og om keisersnitt spesielt. Uten at jeg kjenner denne saken annet enn det som står i avisen, vil jeg tippe at dette kan ha å gjøre med norske leger og jordmødres dogmatiske forhold til naturlig fødsel. Med det resultat at man i mange tilfeller venter for lenge før man utfører keisersnitt. Kvinner SKAL føde normalt for å være flinke ekte kvinner, og det går noen ganger på bekostning av liv og helse. Det er bare opplest og vedtatt og risset i stein at slik er det.

Som en parantes bemerket unnlot jeg å melde flytting til Bærum i 1999 da jeg skulle føde. For da hadde jeg havnet på Bærum sykehus. Der regjerer som kjent Dr. Koss. Hun har Norges mest dogmatiske anti-keisersnitt innstilling. Det skal virkelig være krise og like før det går galt på Bærum Sykehus for at det utføres keisersnitt. Og siden jeg visste at keisersnitt kanskje ville være nødvendig i mitt tilfelle, ville jeg ikke dit. Så dermed bodde jeg offisielt i Oslo til tigerungen var født. Forøvrig har nevnte Dr. Koss skremt mang en fødende kvinne.

Det står videre i artikkelen at 4 av 10 pasienter som får alvorlige personskader etter sykehustabber, ikke får vite at det er det som har skjedd. Det ties, lyves og dysses ned at alvorlige feil har skjedd. Fra artikkelen i Aftenposten, om tall for 2004:

“Blant de totalt 638 meldingene med alvorlig personskade, fremkommer det at rundt 40 prosent av pasientene ikke ble informert om dette. Rundt 80 prosent ble ikke informert om at de kunne ha krav pÃ¥ erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning.”

Når det ikke er et system som sikrer at folk som er utsatt for feilbehandling får beskjed om det (40%) og så får beskjed om at de har rettigheter (80%), da har vi å gjøre med et alvorlig problem. Vi snakker om over 600 menneskesjebner her. Med rettigheter som ikke tas vare på. Det er jo som det sies, i Norge kan man med fordel være svært frisk for å være syk, ellers blir man fort kjørt over av helsevesenet. Og vi ler jo så høyt over saker og erstatningsnivåer i USA. Med verdens største advokattetthet og advokater som mer eller mindre har kontorer i sykehusvestibyler, der de som gribber venter på en eller annen de kan saksøke på vegne av. Men en mellomting hadde kanskje vært bra? Noe må gjøres for å sikre folks rettigheter.

Vi er oppdratt til at vi skal så være takknemlige for det flotte helsevesenet vi har. Vi har et bilde av leger som ufeilbarlige overmennesker som alltid snakker sant og ikke gjør feil. Vi har et godt befestet bilde av sykepleiere som selvoppofrende sjeler som ikke har valgt seg et yrke, men har et kall. De reneste Florence Nightinggales er de alle sammen. Vi har jo gratis sykehus i Norge, ikke sant? Vi betaler ikke for behandlingen når vi blir syke og trenger ingen helseforsikringer som i utskjelte USA for eksempel, og dermed skal vi være glade, positive og takknemlige og ikke tro at sykehus og helsearbeidere kan gjøre feil. Vi skal stå i helsekø mens vi tappert biter tennene sammen og venter til det blir vår tur. For det er jo gratis, og dessuten er det sikkert mange som har det verre.

Det er bare det at det ikke er gratis. Den skatten du og jeg og alle sammen betaler, er det som gjør at vi har dette offentlige helsevesenet. Så derfor SKAL vi stille krav til helsevesenet. Vi skal sørge for at pengene brukes så effektivt som mulig. Vi skal kreve at folks rettigheter ivaretas. Dine, mine og alles rettigheter må ivaretas bedre enn det som er tilfelle i dag. Vi må få vite, og vi må sørge for at mennesker som trenger det, får den bistand som er nødvendig for å sikre rettigheter.

Vi kan ikke forlange et feilfritt helsevesen, det er ikke mulig og feil vil skje, feil med til dels store konsekvenser for noens liv og helse. Leger, sykepleiere og systemet i seg selv er ikke ufeilbarlig. De er mennesker som deg og meg og gjør feil. Det vi skal forlange er at i de tilfellene feil skjer, så SKAL pasientens rettigheter tas vare på.

Og det betyr at noen – det vil si ansatte i helsevesenet – mÃ¥ komme seg ned fra pidestallene sine snarest. Vi skal ikke forvente at de er feilfrie. Vi vil heller at de innrømmer det nÃ¥r det skjer feil. Til beste for eksisterende og fremtidige pasienter.

Og det betyr ogsÃ¥ at vi – som eksisterende og potensielle pasienter – mÃ¥ slutte Ã¥ plassere leger og sykepleiere pÃ¥ pidestaller. Jeg tror vi skal begynne Ã¥ se dem som de yrkesutøverne de er, og sørge for gode systemer som hindrer feil i den grad det er mulig, og som tar vare pÃ¥ de som rammes av feil.

Profesjonaliteten kan bedres både av produsenter og kunder i helsevesenet.