Intuisjon

Hva er egentlig intuisjon, eller magefølelse om du vil? Jeg har en egen teori om det, og fikk en gang mye pepper i en gruppe på Blink om temaet fordi teorien min ikke er metafysisk nok. Den er ikke mystisk nok. Den har lite å gjøre med at ytre krefter serverer en eller annen beslutning i hodene våre, uten at det har noe med oss å gjøre. Teorien min er ikke fancy nok, rett og slett.

Norsk ordbok definere intuisjon som: umiddelbar forståelse av en sammenheng uten resonnement el. begrunnelse.

Jeg tror at intuisjon er all vår oppsamlede kunnskap som samler seg i et bitte lite punkt når vi står overfor en situasjon og må fatte en beslutning. Jeg tror altså ikke det er en ytre kraft som er intuisjon, jeg tror det ligger i oss selv. Og at det har med kunnskap å gjøre, og ikke er noe mystisk i det hele tatt.

Intuisjonen gir oss med lynets hastighet summen av all vår kunnskap om oss selv og omgivelsene rundt oss, den serverer den riktige beslutningen, uten at den gir oss detaljert oversikt over beslutningsgrunnlaget, og derfor virker den ganske uforståelig der og da. Rent ut litt mystisk kanskje? Men jeg tror altså at det bare er tilsynelatende. Det er ingen høyere makt som gir oss beslutningen, det er vi selv, det er vårt indre og vår oppsamlede kunnskap.

Når jeg fatter en beslutning, er den ofte basert på intuisjon. Og jeg tror jo at beslutningen er basert på min kunnskap om hva som er riktig for meg, i en gitt situasjon. Den er også basert på alt jeg vet om hva som er den mulige beslutningen, gitt de begrensningene omgivelsene setter, for jeg kan ikke ta beslutninger i et vakuum, som bare er basert på meg selv.

Wikipedia har følgende definisjon: “Intuition is an unconscious form of knowledge. It is immediate and often not open to rational/analytical thought processes. Intuition differs from an opinion since opinion is based on experience, while an intuition is held to be affected by previous experiences only unconsciously.”

Altså, det er våre tidligere erfaringer og kunnskap, men den er underbevisst. Det er ikke en eller annen ekstern høyere makt som serverer en beslutning, det er vi selv, vår egen kunnskap og våre erfaringer.

I wikipedia skrives det videre om intuitive beslutninger: “The Recognition Primed Decision (RPD) model was described by Gary Klein in order to explain how people can make relatively fast decisions without having to compare options. Klein found that under time pressure, high stakes, and changing parameters, experts used their base of experience to identify similar situations and intuitively choose feasible solutions. Thus, the RPD model is a blend of intuition and analysis. The intuition is the pattern-matching process that quickly suggests feasible courses of action. The analysis is the mental simulation, a conscious and deliberate review of the courses of action.”

Det er mitt yrkesliv som har utviklet mange av de tankene jeg har om dette. Der har jeg fattet beslutninger pÃ¥ sekunder, med store konsekvenser. NÃ¥r du handler i et marked, er det rett og slett ikke tid til Ã¥ vente og analysere, markedet har fort gÃ¥tt fra deg om du nøler. Det er ogsÃ¥ slik at konsekvensene av en “ikke-beslutning” er like store som konsekvensene av en beslutning. Og de beslutningene du fatter basert pÃ¥ ny informasjon, er da basert pÃ¥ intuisjon. Den gir beslutningen, og det er den du handler pÃ¥.

Jeg har tatt med meg denne “yrkesskaden” over i det private ogsÃ¥. AltsÃ¥; det er som om jeg legger et ubevisst puslespill, fÃ¥r den siste biten i puslespillet, og da stÃ¥r den riktige beslutningen klart for meg, helt plutselig, og uten at jeg nødvendigvis kan begrunne den like godt med en gang. Og yrkesskaden ført igjen til at jeg fatter beslutninger som fort kan bli for raske for omgivelsene. Men det er sjelden jeg angrer pÃ¥ slike intuitive beslutninger.

På folkemunne heter det seg at noen har intuisjon og andre ikke. Og at kvinner har mer intuisjon enn menn. Det tror jeg ikke noe på, jeg tror alle har intuisjon, menn like mye som kvinner, men hvorvidt vi tør å stole på den, det er en annen sak. Om vi er veldig opptatt av at alt skal være rasjonelt og begrunnet, så vil vi ikke helt stole på den. Med mindre vi da som jeg, har en tro på at det ER begrunnet, vi ser det bare ikke.

Om vi snakker om det personlige, så tror jeg de som har best utviklet intuisjon er de som kjenner seg selv godt, og at det å stole på intuisjon i seg selv handler om å kjenne seg selv godt. Jeg tror det å ta dypdykk i sitt eget sinn er noe av det beste vi kan gjøre. For kjenner vi oss selv godt, våre egne behov og våre egne grenser, så er det mye lettere å fatte beslutninger i det store og hele, og da vil vi fort kjenne at den intuitive beslutningen er den riktige.

Ergo sum, som en oppsummering:

Intuisjon er ikke særlig mystisk og lite metafysisk. Det er all vår oppsamlede kunnskap om oss selv og andre, samlet i akkurat det lille punktet vi trenger for å vite hva som er riktig for oss.

Hvor ofte er det ikke at man går mange runder med seg selv før man fatter en beslutning; lar prosessen pågå i lang tid, en tid fylt av tro og tvil og dilemmaer. Og så ender man opp med det som intuisjonen sa, for lenge siden. I mellomtiden har man slitt og strevd med en myriade av alternativer, veid for og imot, vridd sinn og sjel. For å ende opp på det man egentlig visste med en gang.