Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Om jante, nordmenn og ytringsfrihet

26.03.06 i Kultur

Det har ofte slått meg at vi er blitt sykt gode på å selge oss selv ned, vi nordmenn. Vi ser beskjemmet på oss selv og gremmes over mangt og mye. Vi ser oss selv som kalde, blærete nisser uten kultur. Vi sier at språket vårt er fattig og at maten er dårlig. vi er for direkte og lite fintfølende. Vi snakker om at det er lavt under taket og at janteloven er gyldig. Noe vi selvsagt beviser til fulle når vi begynner å rakke ned på oss selv.

Vi er kalde, sier vi beskjemmet. Det er vi ikke, mener jeg. Vi er noen ganger reserverte og tilbakeholdne. Men en nordmann du har som venn, har du ekte og ærlig som en venn. Nordmenn later som i liten grad. Det er ekte. Ulikt både en amerikaner og en brasilianer, som noen ganger er overmåte vennlige, men bare på overflaten. Da jeg bodde i Brasil var den EN av mine kolleger som noen gang inviterte meg på noe. De smilte selvsagt hele tiden, men det hjelper jo ikke når det ikke blir handlinger av det.

Kultur har vi ikke, vi er bare bønder og fiskere, småskårne mennesker som ser kun våre egne navler. Hah! Vi har likevel greid å fostre en av verdens mest spilte dramatikere, og verdens mest reproduserte maleri. Hvor har vi egentlig fått det for oss at andre land er så mye mer kulturelle? Vi synes selvsagt samba er kult, men det er like mye folkelig kultur det, som hardingfele. Det jeg synes vi skal slutte med er å markedsføre oss som enkle sjeler som kun er opptatt av vinterport og bruker sparkstøtting til jobben, og bor på en husmannsplass. Dette ukultiverte imaget har vi skapt helt alldeles selv,så til de grader at vi tror på det selv etterhvert. Men visst har vi kultur. Vi har bare markedsført den bort og vekk. Og vi bør selvsagt ikke gjøre slike ting som å ta Ibsen ut av pensum i skolen, i vårt ønske om å trekke impulser utenfra og bli mer kulturelle.

Språket vårt har kanskje noe færre ord en for eksempel engelsk. Men saken er jo at vi ikke bruker det godt nok. Det er mer enn nok nyanser i språket, bare vi bruker det. Vi har en del fine ord, som for eksempel forhutlet, sødmefylt og isøde, som er meget presise men som vi ikke bruker. Og isøde for eksempel, er omtrent umulig å oversette til engelsk. Kjenn på ordet. Lukk øynene, og se for deg ordet isøde. Det er en perfekt beskrivelse, som overhode ikke finnes på engelsk. Jeg er glad jeg skriver dikt, for da holdes språket ved like. Mer diktskrivning, og vi hadde bevart og brukt det norske språk på en helt annen måte.

Maten vår er tildels dårlig, og igjen kommer det av at vi fokuserer på det dårlige og ikke på det bra. Men på noe er vi best i verden. På fisk. Lam. Da jeg hadde besøk fra Brasil i fjor høst serverte jeg ikke en norsk kjøttbit, det hadde fått dem til å begynne å gråte. Men det er mye annet. Bachalão, helstekt lammelår med kantareller og mandelpoteter, ovnsbakt ørret, bergensk fiskesuppe, finnebiff med mandelpoteter og kantareller, eplepai med vaniljekrem. Og de spiste til de nesten sprakk. De var imponert over kvaliteten på mye av den norske maten. Så velger vi det rette, er vi best i verden.

Ja, vi er direkte, og det kan oppfattes som lite fintfølende. Men med en nordmann vet du hva du får, «what you see is what you get». Han sier det han mener, og koder ikke det inn i et spindelvev av unnvikende tale og gjemmer det ikke bort i kulturelle koder som går på at ingen på noen måte skal tape ansikt. Nordmenn er enkle å forholde seg til, siden de sier hva de mener. Og det er en god ting.

Til slutt noe som ikke er særprget norsk anvendelse av Jante, men som preger hele den vestlige kulturen. Det har blomstret opp til det fulle i debatten rundt Muhammed-tegningene. Vi løper rundt og ber om unnskyldning for en av våre virkelig flotte kjerneverdier. Nemlig ytringsfriheten. Litt fordi det er noen som truer med å drepe oss fordi vi har trykket noen tegninger, selvsagt. Men også fordi vi skal være så tolerante og forståelsesfulle at vi tråkker på en av de beste verdiene vi selv har. Friheten til å si det vi vil, uten redsel for at det skal få konsekvenser for deg i form av fengsel eller trusler om at du skal drepes. Helt ulikt i Afgahnistan for eksempel. En mann der konverterte til kristendommen, og har nå en dødsdom hengende over seg. Vi må slåss for ytringsfriheten, ikke bare skyfle den ned fordi vi skal være så forståelsesfulle. Det er en utrolig god kjerneverdi.

Da jeg snakket med en brasiliansk kollega om Jante, nikket og bukket han gjenkjennende, og mente at dette kunne ha vært skrevet om Brasil. Så Jante-loven er universell. Ikke spesifikt norsk. Og det er en lov vi med fordel kan slåss mot. Men vi anvender den ikke bare mot andre, men i stor grad også mot oss selv. Spesielt den intellektuelle eliten, tror jeg. Da mener jeg i all ærbødighet at det nok kan skyldes at den intellektuelle eliten er en global subkultur som ikke lever det livet vi andre dødelige lever. Dessverre styrer de mye av samfunnsdebatten,og den intellektuelle bruken av Jante-loven blir dermed påtrengende synlig. Men vi skal bare ikke tro på dem.

Det er slik at om du ikke tror på deg selv, er det heller ingen andre som tror på deg.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

8 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. —> erik ® sier:

    Nei, jeg skulle da mene at janteloven ikke er norsk. Den er jo dansk – fra Nykøbing Mors, og universell. Alle snakker om den, men få kjenner den. Hvis du ikke har lest «En flygtning krydser sit spor», har du en STOR leseropplevelse til gode. Om ynglingen Espen Arnakkes møte med barndommens innsnevrete fangevoktere

  2. Iskwew sier:

    Han bodde i Norge da den ble gitt ut og hadde norsk mor, så vi kan vel regne ham som halvnorsk, i hvert fall.

    Jeg har lest den en gang for omtrent 25 år siden. På tide å lese den igjen kanskje?

  3. —> erik ® sier:

    Jo. 🙂 (Jeg er den store Sandemose-dyrkeren, nevner det bare) Men der han (Espen) vokste opp, var i Danmark (Jante), vettu. Loven ble først publisert da han hadde flyttet til Norge.

  4. Iskwew sier:

    Jepp – men min brasilianske kollega mente jo at du finner Jante selv i Brasil. Det er et ganske universelt grusomt sted :o)

  5. —> erik ® sier:

    Javisst. Det surøyde, stasjonære landsbysamfunn – kontrollerende og drepende – finnes overalt. (Jeg har skrevet mye om Espen og hans Jante.

    – Hva skal Gudfaderen i himmelen med en slik bande som vil sitte med sure øyne i evigheten, ferdig til å sprekke ved synet av både den ene og den andre som sitter der på en sky og tror at han er noe -? skrek Espen Arnakke mot sitt Jante.

  6. Iskwew sier:

    *grøsser*

    Det er en utrolig presis beskrivelse av misunnelse og trangsynthet.

  7. Milton Marx sier:

    Denne uken for ett år siden var en fin funksjon!

    Janteloven er egentlig mer dansk enn norsk, og for den nordmann som har bodd i Danmark, så føles det også der som at nordmenn er herlig enkle å forholde seg til.

    Jeg tror nok at Nykøbing Mors er et spesielt miljø, og at stedet i enda større grad var det tidligere – innsnevret og indremisjonsk.

    Men egentlig vet jeg ikke om jeg synes at Sandemose går langt nok inn i Jantelovens vesen. Han beskriver den, og han beskriver konsekvensene av den, men han utforsker ikke hvorfor den eksisterer.

    Der hadde jeg en liten opplevelse da jeg leste Kilden utspring av Ayn Rand. Janteloven er jo ikke annet enn et hat mot individualismen. Janteloven er kollektivismen.

    Ayn Rand var fra St. Petersburg, men rømte tidlig til USA. Den russiske revolusjonen fant sted i hennes tidlige ungdom, mens hun selv sikkert ble preget av mellomkrigstidens intellektualisme. Husker man bare på hennes bakgrunn, er hun vel verdt å lese.

    Så undertrykkelsen av individualisten er langt fra noe norsk, om enn man kunne få inntrykk av at Janteloven er det norskeste av det norske. Det som kanskje gjør at Janteloven har stått så sterkt i Norge, er det norske sosialdemokratiets styrke og fokusering på at enhet gir styrke. Med en dominerende ideologi om at alle skal stå sammen om det felles mål, er det da ikke underlig at individualistene får lide.

  8. Iskwew sier:

    Ja, den funksjonen liker jeg godt også, Milton. Selv om jeg ikke skjønner at det er så lenge siden jeg skrev denne. Jeg husker den godt jeg.

    Den er jo et godt apropos til gårsdagens innlegg om Negativistene denne her.

    Min brasilianske kollega mener jo at den virker like mye der, som her. Janteloven er dessverre universell, du finner den over alt. Og den tar motet fra så mange.

    Paulo Coelho skrev om Jante i en utgave av Warrior of the Light online.

Top