Tigerungen mistet stemmen i går da vi var og så på Stabæk-kampen. Han har vondt i halsen og er veldig hes, og dermed er vi hjemme i dag. Da må man jo gjøre hyggelige ting, og en av de tingene er å bake brød.
Duften av nybakt brød sprer seg mens jeg skriver. Duften av brød er en duft jeg forbinder med velvære og trygghet. Den minner meg om mamma. Hun bakte alltid brød. Vi hadde ikke mye penger da jeg var liten. Men duften av nybakt brød og lyden knasingen av sprø brødskorpe er duften og lyden av lykkefølelse. Barndommens lykkefølelse har ikke med penger å gjøre.
photo credit: Falling Sky
Maria Larsson ved Stockholms universitets institutt for psykologi har forsket på minner. Vi har som regel flest minner fra alderen 15 til 30 år, og de er gjerne knyttet til syn og hørsel; det vi opplevde, den musikken vi hørte. En periode i livet da vi ble de vi er. Den musikken vi lytter til og den litteraturen vi liker har vi gjerne med oss fra den tiden.
Men luktminner er annerledes. Lukt er gjerne knyttet til barndomsminner. Mine barndomsminner knyttet til lukten av brød er ikke så konkrete, de er følelsesmessige. Kanskje fordi minnene fra den gang ikke er så konkrete, vi hadde ikke den samme evnen til abstrahering som vi senere fikk. Brødlukten er den trygge, varme mammafølelsen.
Ikke alle får frem barndomsminner om lørdagsgrøten til mormor når de lukter vanilje, men tendensen i Larssons forskning er helt klar. Lukt fører oss lenger tilbake i minnenes verden enn hva syn og hørsel gjør.
Lukt har også en spesiell evne til å vekke følelser, sier Larsson.
De to hjernestrukturene amygdala og hippocampus spiller en viktig rolle for lagringen av minner, og luktenerven har svært direkte koblinger til begge strukturene. Amygdala reagerer sterkt på emosjonelt ladede hendelser, enten de er positive eller negative, og det er faktisk bare to synapser (kontaktpunkter mellom nerveceller) mellom luktenerven og amygdala. Impulsene fra de andre sansesystemene må til sammenlikning reise lange omveier i hjernen før de kommer til amygdala.
Lukt ligger altså tett ved følelsene våre. Så når duften av Pão de queijo sender meg til Brasil, er det følelsen av Brasil jeg reiser til. Brødlukten sender meg til det trygge i barndommen. Lukten av råtnende høstløv sender meg til det melankolske stedet innerst inne. Noen ganger gjør duften av noe at jeg husker ting jeg trodde jeg hadde glemt. Og det er gjerne ikke steder eller opplevelser, men følelser. Gode eller vonde.
Jeg spurte Tigerungen i sted hva som er den beste lukten han vet om. Svaret var nybakt sjokoladekake. Kanskje en gang, i en fjern fremtid, vil han kjenne den lukten, og være i barndommens rike?
photo credit: wednesday181
Hva lukter barndom for deg?
Comments
7 responses to “Lukten av nybakt brød”
Jeg hørte for en del år siden et intervju med den svenske litteraturforskeren, Kristeva-kjenneren og feministen Ebba Witt-Brattström, der hun fortalte at hun på lørdagsmorgenene bakte kanelbullar, som sønnene hennes våknet opp til. Hun ville nemlig at de skulle forbinde kvinnekamp og feminisme med noe positivt: duften av kanelbullar.
Interessant 🙂 Sannsynligvis virker det også, Sigrun.
mmmmmmmmmmmmm, sulten, mmmmmmmmmmm, sikle: JEG VIL HA NYBAKT BRØD!!!!!!!!!!, og etterpå kake 😀
Komme hit, så skal du få nybakt brød 😀
…..løper ut av kontoret og kaster seg på inn i nærmeste drosje, tenker seg om, løper ut og hiver seg inn i den store fine røde brannbilen….den med sirene og forskjørsrett i alvorlige situasjoner…
Når du hører ulinga nærme seg er det bare å sette frem maten! 😀
Okay! Setter over kaffen og venter på uling nede i svingen. Jeg skjønner at dette er krise. I Hjørnet er vi i så fall alltid beredt.
😀
Det var dette med årsak og virkning da 😉 Jeg tror teorien skulle tilsi at lukten av kanelboller vekker minnet om feminisme og kvinnekamp, ikke omvendt,
(så overlater jeg til andre å mene noe om luktren av feminisme og kvinnekamp 😀 )