I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg er en slik blogger som stort sett ønsker meg et bloggeliv i fred og fordragelighet, der jeg skriver om det jeg er opptatt av og kommuniserer med blogglesere som er interessert i omtrent de samme tingene. Jeg har kommet til at det da er noen regler som er gode å følge:
Ha eget domene
Da slipper du å se hva som slippes på no.wordpress.com eller eventuelt andre bloggportaler. Slike oppsøker du aldri. Du må ikke lese alt, det holder med det du har i feed-leseren din. Spesielt ikke om du mener at blogging og andre nettaktiviteter skal være lystbetont. Ikke alle ser det slik, og negative vibber kan med fordel unngås. Selv vurderer jeg å blåfarge bloggen, siden blått frastøter dårlige vibber ( det sier i hvert fall en brasiliansk surfer jeg kjenner, og de har greie på vibber, trust me).
Aldri pinge Bloggrevyen og lignende. ALDRI.
Der er det stort sett meta og krangleposter som ligger på topp. Dine mer kjedelige poster vil dermed ikke få klikk derfra i det hele tatt, så det har ingen hensikt.  I tillegg slipper du å lese kranglepostene.
Innkommende lenker sjekkes én gang
Om du får en innkommende lenke fra ikke helt vennligsinnede medbloggere, holder det å se på posten én gang. Du trenger ikke å sjekke om det kommer noen kommentarer og sånt.
Holde deg stort sett i ditt eget hjørne der du setter standarden
Tonen i kommentarfeltet settes gjerne av tonen i innlegget. Innleggene skriver du selv, og dermed har du styring pÃ¥ det – selv om du ikke har styring pÃ¥ hvordan folk leser deg.  Husk: You catch more bees with honey than with vinegar. NÃ¥ kan det være veps du er ute etter, og da kan du velge andre strategier, selvsagt. Det er opp til hver enkelt.
Vær forsiktig med å kommentere andre steder
Du mister fort oversikten og det er vanskelig å vite hvor grensene går for bloggeier. Dine grenser trenger ikke være grensene hos andre bloggeiere eller dennes lesere, så langt derifra. All erfaring tilsier at det er helt individuelt. Hold deg til å kommentere i blogger der du kjenner bloggeiers grenser sånn noenlunde.
Holde deg unna enkelte temaer
Spesielt det som har med meta, likestilling, sex og sånt å gjøre, dersom du vil ha et fredelig bloggeliv. Poster om konsekvensene av manglende likestilling for kvinner i u-land kan du godt skrive; ingen leser, ingen kommenterer. Dette er ikke en oppfordring til å ikke skrive om disse tingene, men du bør da være forberedt på det meste.
Aldri linke til Dagbladet
Du får veldig fort horder av nettavis-lesere inn i bloggen, siden Dagbladet linker til alle som linker til dem. Du bør da vite med deg selv at det er noe du ønsker.
Aldri mate troll
Sultne nett-troll bør ikke mates, da kommer de bare tilbake neste gang de er sultne.Â
Skrive masse nerdete økonomiposter el. lignende
Dersom det har vært mye bråk en stund og du blir sliten av det, er dette en taktikk som alltid virker. Svært få leser, gjør du det til ting har roet seg, så har de fleste glemt hvor hjørnet ditt ligger. Eventuelt kan du katteblogge en periode. Katteblogging synes folk stort sett er veldig hyggelig og det er helt ufarlig. Katter er fabelaktige dyr, på alle vis. Har du ikke katt, duger både hunder, burfugler og gnagere.
Du er sjef i din blogg
Du setter grensene, og det skal det ikke være tvil om. De som ikke liker det, og skriker opp om fravær av ytringsfrihet, anbefales å opprette seg en egen blogg. Det vrimler av gratistilbud. At du ikke lar kommentarer som direkte går til personlig angrep på deg ligge på ditt eget domene, det er ingen innskrenkning i noens ytringsfrihet. Heldigvis har det ikke vært mange troll innom i Hjørnet, så noen betydelig luking i kommentarfeltet har ikke vært nødvendig.
Ha det gøy!
Skriv om de tingene du er opptatt av, skriv om tilværelsens uuthodelige letthet, om vårblomstene som spirer, det du drømmer om og la andre skrive om seg selv, du trenger ikke skrive om andre.
Om du har store ambisjoner innen blogging, altså om du vil bli en Bloggeliten og ikke bare ha et fredelig hjørne for tankene dine uttrykt skriftlig, så har bza en 15.punkts oppskrift på hvordan du blir en eliteblogger. Les og lær!
Kloke damen.. 🙂
Ha ei riktig god helg.
Tjukksokks siste bloggpost er..Sokken henger i strikken
Jeg synes bza’s 15.punkts post er noe av det bedre jeg har lest om blogging pÃ¥ lenge lenge, jeg er ganske sikker pÃ¥ at jeg en vakker dag kommer til Ã¥ lenke til den selv 🙂
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
Tjukksokk 😉 Ha en god helg du ogsÃ¥!
Jepp, HHS, bzas post er ganske enkelt genial 😀
Er det bare jeg som ikke ser lenkene dine uten Ã¥ bruke pekeren? Det er bare en svak svak fargenyanse som uthever dem. (“Uthever” er egentlig en overdrivelse her, men sÃ¥ liker jo jeg overdrivelser
)
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
Ja, jeg vet, HvaHunSa. Jeg har bare ikke funnet en som funker noe særlig godt bÃ¥de pÃ¥ lys og mørk bakgrunn 🙁 Men muligens blir det blÃ¥tt er inne etterhvert. SÃ¥ fÃ¥r vi se 😉
Er det uaktuelt Ã¥ bruke kursiv eller lignende som mellomløsning? (NÃ¥ blander jeg meg veldig her, men det er slitsom Ã¥ lete etter lenker i en lang tekst 😕 )
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
Det er en mulighet! Jeg skal kikke på det i kveld.
Greie kjøreregler, uttrykt med humor 🙂
Jeg mÃ¥tte lete for Ã¥ finne linkene sÃ¥ slutter meg til HHS kommentar om Ã¥ gjøre dem litt mere synlige 😉
Jepp, humor mÃ¥ til 😉
Problemet med linkene er at fargen settes bare ett sted. Og det er linker både i tekst og sidebar. Ikke lett. Mulig jeg skulle prøve med separat koding for selve postene.
Mye fornuft her. Det er jo ikke uvanlig for denne bloggen, men jeg liker holdningen din krangling i bloggeby. Følger vel omtrent samme regler selv.
Når jeg leser meta tenker jeg på blogginnlegg om blogging. Det synes jeg er helt i orden. Innlegg om bloggere er noe helt annet, og blir sjelden lest. Krangling kan vi gjøre på diskusjonsforum og dårlige nachspiel pleier jeg å si.
XmasBs siste bloggpost er..Kategori er “fjernetâ€
Gode regler.
For min egen del har jeg en linje om å ikke bruke spalteplass på min blogg til andres krangler. Min blogg er til for å publisere mine tekster, og jeg anser det ikke som mitt ansvar å orientere intetanende søkemotor-besøkende om at det finnes andre bloggere som krangler. Hver enkelt post skal kunne leses uten forhåndskunnskaper om blogglandia.
Jeg kommenterer heller ikke krangler. Min regel er altså rett og slett å ignorere det. Jo mer oppmerksomhet det får, jo mer tar det av. Noen er mer glad i drama enn andre, og det er iallfall helt sikkert at man får mange lesere av å krangle. Men den trafikken kan de få ha for meg.
Mye greie tips, dog jeg mener man kan leve fredelig selv om man er kontroversiell. Man mÃ¥ ikke skape dÃ¥rlig stemning selv om man skriver om støtende emner. Men i god “bza Ã¥nd” kan nesten alt rettferdiggjøres dersom man formidler informasjon med kunnskap. Dersom man pÃ¥stÃ¥r og synser trÃ¥r man pÃ¥ usikker grunn og risikerer et ufredelig bloggeliv.
Et annet godt alternativ for å holde ro i bloggen er å stenge kommentarmuligheten på artikler som skaper reaksjoner. Man må ikke absolutt motta kommentarer på emner som trenger debatt. Man kan enkelt skape debatt nettopp ved å stenge kommentarfeltet. Da må eventuelle motargumenter komme i leserens egen blogg slik at svarene blir mer veloverveid og bedre begrunnet.
bzas siste bloggpost er..Mennesket vs moder jord
XmasB, jeg er enig i at krangleblogger ikke er meta, egentlig. Ellers er jeg veldig enig i at krangling kan gjøres pÃ¥ diskusjonsforum (er sjelden i slike) og dÃ¥rlige nachspiel (lenge siden, ja) 🙂
Tiqui, det er også en veldig god linje å ha. Det er også av det gode å stort sett skrive om saker, eller i hvert fall holde seg til sin egen person. Jeg vil heller ikke ha den trafikken.
Helt enig, bza, man skal kunne leve fredelig selv om man er kontroversiell. Det ville blitt fint lite å lære om det ikke var noen som ville være litt kontroversielle.
Å stenge kommentarfeltet på enkelte poster er også en god strategi. Det er ikke alltid man vil eller orker å ta diskusjoner, og man har aldri plikt til å ta diskusjoner. Det bestemmer man selv. Og jeg har alltid ment at Blogglandia er på sitt beste om man spiller ball mellom bloggene, og det er ofte det blir liggende perler av noen resonnementer langt nede i kommentartråder. Det er synd.
Jeg skrev en gang en tråd om seksualisering. Det er en av de meste leste trådene. Der var aldri kommentarfeltet åpent. Kanskje budskapet som står der, blir enda klarere da?
Jeg synes det er tilfelle med den posten jeg linket til hos deg, som er stengt for kommentarer ogsÃ¥ 🙂
Det er fint å ha forsetter når man setter igang med bloggingen sin, alle burde ha det. Samtidig så er det vel like lite hensiktsmessig å opptre absolutt rigid i et bloggsamfunn, som på enhver annen arena.
Om jeg skulle hatt samme regler som Tiqui angående kommentering, så ville jeg i fjor våres gjort meg skyldig i å stå med hendene i lommene mens seg ble vitne til at en medblogger ble behørig plassert i gapestokken av en annen blogger. Jeg valgte å si ifra, og til tross form mengder med ubehag som fulgte i kjølvannet, så angrer jeg ikke et sekund på det.
Men det finnes absolutt flest tilfeller der Tiquis metode om å ignorere er det aller beste, derom er det ingen tvil, men jeg mener det finnes de unntakene der man ikke kan unnlate å gjøre noe.
bza: Når det gjelder å stenge kommentarfeltet: Alt er relativt. Alle har forskjellige utgangspunkt for å blogge. Jeg blogger ikke for å høre min egen stemme, jeg blogger for å gi rom til andres, og kanskje skape debatt, andre ganger er jeg til og med så heldig at det blir en konstruktiv dialog ut av det.
Ikke alle med egen blogg synes det er like greit som meg å sette ord på noen tankerekker om spesifikke tema i en bloggpost, og derfor får jeg stadig tilbakemeldinger fra folk som takker meg for å ha gitt en overkommelig oversikt over en problemstilling, og et komemtarfelt som ofte er svært berikende å lese for dem som er interessert i det temaet jeg skriver om. Jeg har i gjennomsnitt 30,6 kommentarer pr. post, en god del av dem er gull verdt.
Ikke alle mine lesere har egen blogg.
Et stengt kommentarfelt vil ikke fungere for meg.
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
Fin post og fornuftig dame! Jeg ser du delvis lever opp til dine egne bud: Du skriver _både_ økonomiposter _og_ masse om likestilling. Men sånn er det å være isenkremmer, og noen regler er til for å brytes!
Ps! posten til bza er et glimnrende tilfelle der stenging av kommentarfelt er svært effektfullt ja, det er jeg hjertens enig i. Jeg kommer garantert til å prøve det selv en gang
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
HvaHunSa, det passer som regel ikke for meg å stenge kommentarfeltet heller, og jeg ville aldri ha stengt totalt for kommentarer. Men noen ganger har jeg noe å si uten å ville debattere, nødvendigvis, og da er det greit å stenge kommentarfeltet.
Livet består ikke av absolutter, og noen ganger fraviker man hovedregler. Men generelt er dette de reglene som fungerer for meg.
Anathema, jeg skriver jo om alt som faller meg inn, men de taggene viser nok at det er mye økonomi og mye likestilling, ja. Det viktigste er Ã¥ skrive om det man er opptatt av. Og det kan godt være katter og værmeldinger 🙂
Jeg mener personlig flere burde blogge med kommentarfeltet lukket i enkelte artikler. Det er viktig med debatt, men man må nødvendigvis ikke alltid ta dette i kommentarfeltet. Spesielt metadebatter som retter som mot bloggere kan fint publiseres uten muligheten for kommentarer. Da åpner man for en debatt som strekker seg bredere enn eget kommentarfelt og lesermasse. Jeg har tidligere skrevet litt om fordelen og ulempene med kommentarer deaktivert, og effekten av å deaktivere kommentarer i et SEO-perspektiv.
bzas siste bloggpost er..Mennesket vs moder jord
Noen ganger tenker kanskje folk mer over budskapet ogsÃ¥, om det er ikke er mulig Ã¥ kaste seg over et kommentarfelt, enn om man mÃ¥ skrive innlegg i egen blogg. Og der ligger det en ulempe ogsÃ¥ – om du ønsker Ã¥ fÃ¥ synspunkter, sÃ¥ er terskelen noen ganger for høy om det mÃ¥ skrives egne poster.
I tillegg ønsker jeg å stenge kommentarfeltet i gamle poster. Det blir ofte meningsløst å ta opp igjen poster som er ett år gamle.
HvaHunSa sier: “det finnes absolutt flest tilfeller der Tiquis metode om Ã¥ ignorere er det aller beste, derom er det ingen tvil, men jeg mener det finnes de unntakene der man ikke kan unnlate Ã¥ gjøre noe.”
Jeg har ikke opplevd det i bloggverden (*bank i bordet*), men har nok erfaring fra andre nettsteder og den virkelige verden til Ã¥ vite at Ã¥ blande seg inn i andres krangler ofte er med pÃ¥ Ã¥ eskalere konflikten, selv om man føler det aldri sÃ¥ ille Ã¥ stÃ¥ rolig Ã¥ se pÃ¥. NÃ¥r en utenforstÃ¥ende blander seg, blander plutselig flere seg inn, og plutselig har man da en temmelig gjenkjennelig stillingskrig mellom to grupper som egentlig ikke var involvert i konflikten i utgangspunktet – hvor alle har en mening og hvor man aldri noensinne vil kunne komme til enighet – ikke engang om at man er uenig. Er man riktig uheldig ender man selv opp som den store stygge ulven, hvor bÃ¥de den man støttet og den man støttet vedkommende mot vender seg mot en.
Selvsagt skal man støtte sine venner og stille opp for folk som blir plaget, men det kan være lurt Ã¥ være kritisk til hvor og hvordan. Blogglandia ser jeg derimot ikke pÃ¥ som en vennegjeng, men som en samlig selvstendige publiseringskanaler. Jeg elsker ballspill og rivende uenighet mellom bloggene nÃ¥r man debatterer saker, men interne (a)sosiale oppgjør er uinteressant for de aller fleste lesere, og irrelevant for utenforstÃ¥ende og intetanende lesere. Iallfall for mine lesere som i all hovedsak er googlesøkende tilfeldige besøkende. Jeg har generelt veldig fÃ¥ faste lesere fra det etablerte blogglandia. Hvorfor i all verden skal man da bruke akkurat bloggen for Ã¥ stille opp for noen? Ã… gjøre “noe” kan vel like gjerne være noe helt annet enn Ã¥ involvere enda flere utenforstÃ¥ende i den skriftlige offentlighet?
En annen ting er noe Iskwew har skrevet godt om før (og flere også), og det er at det som publiseres skriftlig på nett blir stående for alltid og kan hentes frem igjen i enhver ny tilløpene konflikt. Da blir man aldri ferdig med sakene. Hadde konflikten oppstått i et muntlig munnhuggeri ville man kunne oppklare eventuelle misforståelser og forhåpentligvis finne løsninger umiddelbart. I skriftlige debatter fanger bordet. Misforståelser, oppklaringer, forklaringer, innrømmelser oversvømmes av stadig nye reaksjoner med vrangviljen på høygir.
Liker man drama er det mange muligheter for å få det i nettverdenen. Men som oppskrift på et fredelig blogg- og nettliv, er det iallfall for min del en fordel å ta evt. uoverenskomster muntlig med den det gjelder, og unngå det i det skriftlige.
Oj, og nå må jeg umiddelbart be om unnskyldning for å skrive en hel bloggpost i kommentarfeltet ditt, Isk.
Tiqui, jeg ser ikke bloggen min som en ren publiseringskanal. Det hadde den bare vært om den var stengt for kommentarer og det bare var mine ord som ble sendt ut, og det ikke foregikk noen dialog. Den ligner mer på et nettforum sånn sett. I hvert fall kjennes det til tider slik. Jeg liker det, jeg liker dialogen og muligheten til å utveksle tanker. Det ville ikke vært det samme om det bare ble bloggpost-respons andre steder.
Når det gjelder involvering, så får hver og en finne sin vei, synes jeg. Det som er sikkert er at noen bydeler i bloggebyen har tettere bånd enn andre, deler av det er definitivt noe mer en separate publiseringskanaler. Det som også er sikkert er at noen er bare på nett, og da er det ikke mulig å ta eventuelle uoverenstemmelser muntlig. Ikke er det vel ønskelig heller, i de fleste tilfellene.
Og det er selvsagt ikke noe problem at du skriver lange kommentarer 🙂
Og det finnes tilfeller som er betydelig mer alvorlige enn bare en uoverensstemmelse. Men jeg er ikke sikker på at det hjelper noe å svare i bloggformat likevel.
Tiqui: Jeg har opplevd det, og siden det ennå er en betent relasjon, så lar jeg være å dvele ved det. Men jeg tror ikke du og jeg snakker om den samme tingen, jeg skjønner ikke dette med at man automatisk liker drama fordi man stiller opp for folk som blir nedrig behandlet f.eks. Det blir en overforenkling jeg ikke kjenner meg igjen i. Ikke skjønner jeg hvordan man kan ta det utenfor bloggen heller, når man ikke kjenner noen av de involverte. Det hender jeg stiller opp også for folk jeg ikke kjenner.
Og det poenget ditt med at ting blir stÃ¥ende for evig tid…det var jo nettopp derfor jeg reagerte, fordi noen skrev veldig stygt og løgnaktig om en annen navngitt, slik at alle kan lese det , nettopp til evig tid. Det er da vitterlig en veldig god grunn til Ã¥ reagere? Teksten ble faktisk fjernet etterpÃ¥, tviler pÃ¥ at den hadde blitt det om ingen sa ifra.
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
HvaHunSa: Det er ingen automatikk. Jeg setter ikke likhetstegn mellom å like drama og det å stille opp for noen. Jeg bare konstaterer at det finnes mange muligheter for å havne i drama på nett. Og at det er lettere å uforvarende og ufrivillig havne i drama når det er i det offentlige skriflige rom.
Du har rett i at vi ikke snakker om samme tingen. Jeg refererer til mine erfaringer, som selvsagt ikke er identiske med dine. Jeg har opplevd overdose med dramatikk jeg også, men andre steder enn her, og har ikke noe ønske om å gjenta en slik periode.
Forøvrig helt enig med Iskwew at enhver får velge sin egen vei.
Og dette kaller du et rolig bloggerliv? Her er det da s̴ mye trafikk og preiking at jeg blir sliten i hodet bare av ̴ tenke p̴ ̴ lese det. Og avatarer (eller hva det n̴ heter), info om alt mulig Рog en snurrebass p̴ topp tmf. En riktig fin blogg er det.
Jeg bryter alle reglene dine, og har det utmerket stille og fredelig. Egentlig kommenterer jeg bare for å se hvilken figur jeg får (jeg sitter rolig, i profil, i tilfelle man blir tegnet).
Den boken du leser, forresten, er ikke det den som Jeremy Paxman filleristet i Newsnight (BBC) nylig -?
Ellers: Kan du mye om hedge funds og om “Ã¥ sitte short”? (Jeg har skrevt noe om finanskrisen, og skulle gjerne ha skjønt mer hvordan de gjorde det, de som spekulerte mot subprimeboblen, og hÃ¥ver inn).
Nei, forresten: BrainGym het det visst -. Var det forresten du som hadde en Avsporingstråd -?
–> erik ®s siste bloggpost er..Real Time med Bill Maher – 11.4.08
Tiqui: Man vil jo helst bare ha fred og ro, men dette mediet er veldig uforutsigbart har jeg erfart 😯
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
Veldig mange har et kommentarfelt for å få annerkjennelse, noe som i og for seg kan være greit nok. Men når man åpner for den muligheten så må man også være bevisst på at man åpner for kritikk. Dermed er det en betingelse at man faktisk tåler begge typer tilbakemeldinger.
bzas siste bloggpost er..Mennesket vs moder jord
Dette er rimelig fredelig og riktig sÃ¥ interessant, ja, Erik 🙂 Foreløpig blir man ikke tegnet, men kanskje man blir det i sommerbloggen? Ikke godt Ã¥ si.
Forøvrig har jeg lagt den boken litt bort og leser krim for en stund. Men den har de ikke på Amazon, så den får jeg ikke vist frem.
Jeg har en snasen .pps pÃ¥ kontoret, den kan jeg sende. Det er subprime 101, rett og slett. Og ja, jeg har fortsatt avsporingstrÃ¥d 😉 Den kan jeg jo ikke fjerne, i tilfelle du stikker innom.
bza, selvsagt skal man være åpen for kritikk. Debatt der alle er enige fungerer ikke så bra. Men det skal (i hvert fall her) foregå i noenlunde skikkelige former. Går det over til personangrep, er det noe helt annet enn kritikk.
Hvordan kan man benytte sin egen avatar, slik at folk ikke tror man er en svømmende kÃ¥lorm? Tar gjerne imot pps’en din, takk. Hva heter dette Populært/Snakkings/Søk/etc-plugin’et ditt?
-> erik ®s siste bloggpost er..Real Time med Bill Maher – 11.4.08
NÃ¥ bør du vel forflytte deg til AvsporingstrÃ¥den snart? 😆
Gravatar laster du opp på gravatar.com Du må passe på at bildet er knyttet til den mailen du bruker når du kommenterer.
.pps er på vei ut av gmailen min. Og Populært/Snakkings/Søk/etc er ingen plugin, den er kodet i templaten.
…eh..jeg noterer meg poenget med blÃ¥fargen….”støter bort negative vibber”. Det er vel bra…ogsÃ¥ for politikken.. eller? 😉
(*løper forskremt rundt og letere etter den RØDE bilen*)
programsekretariatets siste bloggpost er..Heller syk enn frisk
Bruk det for alt det er verdt, PS! Brasilianske surfere har greie pÃ¥ vibber, altsÃ¥ 😎
bza: Nå er jeg usikker på hvem du henvender deg til her inne, men jeg svarer allikevel jeg:
Hvilke intensjoner som ligger bak ulike bloggeres åpne kommentarfelt har jeg ingen behov for å spekulere i, men inntrykket mitt er i alle fall at de fleste, om ikke alle, jeg kommenterer hos tåler kritikk, så jeg anser ikke det som noe problem. Problemet er vel snarere at det finnes en del kommentatorer som ikke kritiserer saken, men personen, og at det fort fører til en del usaklige avsporinger. Jeg har en rekke tråder i bloggen min der det går virkelig hett for seg, men som regel er det saken som debatteres, og ikke meg. Jeg er nemlig ikke interessert i å bruke av fritiden min på folk som er usaklige eller ufine, så slike forsøk aborterer jeg nådeløst, og med en viss fryd.
Men uansett er det ingen betingelse som du hevder, å tåle kritikk selv om man har et åpent kommentarfelt. Er man herre i egen blogg, så setter man selv betingelsene. En dagboksblogger som er veldig personlig i postene sine har vel ikke særlig nytte eller interesse av kritikk. Hva skulle kritiseres liksom?
HvaHunSas siste bloggpost er..Filmene alle bør se
Jeg er enig i at man setter betingelsene selv i sin egen blogg. Og om man konsekvent luker bort uenighet, så vil jo kommentatorene etter hvert finne ut det, og så vil de styre unna det kommentarfeltet.
For egen del opplever jeg lite skurr i kommentarfeltet, heldigvis, så dette har ikke vært en problemstilling mange ganger. Hvordan man håndterer det er opp til hver enkelt bloggeier.
En annen ting som er sagt en del steder er at det er et faktum at man på nett ikke kan være sikker på hvem som er hvem, fordi det er så mange muligheter til å ta andre identiteter. Det sies på en måte som gjør at jeg tolker folk til å mene at det ikke er relevant å diskutere etikk på nett. Det er jeg i så fall helt uenig i. Selvsagt er det relevant. For i hvert fall kan vi styre vår egen atferd, og da vil slike debatter bidra til at vi utdyper vårt eget ståsted og vår kunnskap om hvordan andre ser det.
Glimrende skrevet, som vanlig, og det meste er visst kommentert her allerede. Jeg vil bare ønske deg en god helg jeg, ha deg ut og nyte solen og våren!
*klem*
Goodwills siste bloggpost er..Se her, Gerhard!
Yess! Skal løpe ut fra kontoret straks. En super helg til deg ogsÃ¥, Goodwill 😎
*klem*
Vel, med eget domene er jeg på vei til Peace & Love-blogging selv, jeg!
Virrvarrs siste bloggpost er..Brev fra asylet, del 5. Barnehagen for voksne
Jepp, du har skjønt det, Virrvarr 😉
Du trenger ikke nødvendigvis eget domene for å få fred og ro blogging, men hold deg unna de store, store hostene, som wordpress.com. På natsecorma.net er det så stille og rolig atte.
Du glemte en ting: skriv om ting som har verdi i mer enn en måned, og bruk tiden din på å oppdatere disse i stedet for å skrive noe nytt.
Kristins siste bloggpost er..All roads lead to Rome?
Iskwews leveregler for bloggere er veldig gode regler, selv om hver og en av oss sikkert bør tilpasse dem til egne ønsker, behov og erfaring.
Jeg er ikke motstander av alle pingetjenester, men jeg gidder ikke bry meg med dem som pÃ¥ død og liv vil sortere poster etter popularitet. (Du vet liksom ikke om det er hundretusen fluer, og er det dét sÃ¥ er er begivenhetens sentrum noksÃ¥ opplagt. 🙄 ) Pingetjenester som bare lister opp de nyeste postene er som regel ganske ufarlige.
De som bruker webhotellet til wordpress får en pingetjeneste med på kjøpet som rangerer poster og blogger, og jeg kan styre min begeistring. Selv bruker jeg et blogghotell som tar betaling for tjenestene og lar kundene velge hvor mye de vil markedsføre seg og bloggpostene sine. Den eneste fordelen med eget domenenavn er at jeg kan flytte hele bloggen med alt innholdet uten å endre en eneste lenke.
NÃ¥r det gkjelder troll er ikke-mating svært viktig, og jeg har ikke noe Ã¥ tilføye til Tiquis rÃ¥d om Ã¥ forholde seg til andres konflikter. Likevel, det hele kan bli komplisert av at vi kommuniserer gjennom flere kanaler, og det er sjelden vi flagger hvem som kjenner hvem i det virkelige liv. Dermed skjer den nok nÃ¥ og da at vi uforvarende blandert oss i en konflikt vi ikke visste noe om. Da kan følgende rÃ¥d (visstnok fra KÃ¥re Valebrokk) være fornufig: “Har du trÃ¥kket i salaten, sÃ¥ stÃ¥ for Guds skyld stille.” Det mÃ¥ være greit Ã¥ melde pass i en diskusjon i det du oppdager at andre deltagere har agendaer og en historie du ikke var klar over.
Kristin, jeg skriver nok mangt og mye som ikke har verdi annet enn som et flash den dagen det publiseres. Er ikke det litt bloggingens natur, da?
HÃ¥kon, det er nettopp de som sorterer etter popularitet som er problematiske ja. Selv leser jeg stort sett mest det jeg har i egen feed, og finner nye steder via kommentarfelt her og i andre blogger.
Jeg er ikke begeistret for den rankingen til wordpress.com i det hele tatt, og greia er jo at du får disse rangeringen i fleisen i det du åpner siden.
Valebrokk og du er fornuftige menn: “Har du tråkket i salaten, så stå for Guds skyld stille.†Dette er egentlig rådet som trumfer de fleste råd når det gjelder å begrense skade.
Iskwew: Det jeg tenkte på at mange sitter å skriver rene tutorials på ting, f.eks. CSS, og dette er ting som ikke forandrer seg så mye, og som er aktuelt i over en måned. Men hvis det skulle forandre seg så oppdaterer du heller den artikkelen som har blitt skrevet. Sånt blir det stille av.
Kristins siste bloggpost er..All roads lead to Rome?
Ahhh hehe, Kristin. Da er jeg med. Det er litt som økonomipostene mine, det der.
Hyggelig og nyttig aktivitet, men det kalles ikke blogging (selv om du gjerne kan annonsere oppdateringer pÃ¥ RSS). Ã… lage en egen side eller eget nettsted med nyttige og unyttige artikler som kan oppdateres nÃ¥r en føler for det kan være like moro som blogging, og for noen er det nok en form som passer bedre. Noen av oss gjør begge deler. 😉