Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Med fasit i hånden er det meste enkelt

15.08.07 i Finans/økonomi

Nei. Selv da er det veldig komplisert, som regel.

I dagens Asker og Bærum Budstikke står det en kronikk om salget av Asker og Bærums eierandeler i EAB (Energiselskapet Asker og Bærum) i 1999. Kronikkforfatterne, Erling Diesen (tidligere direktør i NVE) og Jon Tveit (tidligere Adm.dir. i EAB) mener at salget var en katastrofal beslutning for kommunenes innbyggere. De har beregnet at vi hittil har tapt en halv milliard på den transaksjonen.

Jeg fant ikke kronikken eller artikkelen på nettsiden til Budstikka, de er litt kjipe sånn. Godbitene forbeholdes papiravisen. Jeg vet ikke mer om saken heller, og har ikke tid og ork til å gjøre stor og grundig research. Det jeg skriver er dermed basert på det jeg kan lese i artikkelen.

Bærum kommune mottok 1,8 milliarder for sin andel. Den summen er i dag stedet til 1,965 milliarder. Kommunen har brukt deler av avkastningen, som sies å ha vært 3-4%. Midlene har vært plassert i fond. Tapet på 500 millioner har forfatterne regnet seg frem til ved å neddiskontere 1.965 mrd. med omtrent 5% rente til 1999. Det blir i så fall 1,3 milliarder, og altså et tap på 500 millioner.

Her tar vi første stopp. For kommunen har brukt av avkastningen.
Om vi sier at den har vært på 4% så har kommunen brukt 3%, siden det er 1% som får oss til 1.965 mrd. Legger vi til det – for det er vitterlig verdier som er tilført Bærums befolkning, så er beløpet i 1999 penger 1.6 milliarder. 300 millioner i 1999-penger er tilført oss.

Neste stopp er på den latterlig lave avkastningen.
Her har nok kommunen ikke hatt spesielt gode rådgivere. For i den perioden det her er snakk om, burde avkastningen ha vært mye høyere. Om halvparten hadde vært plassert i aksjer, og halvparten i obligasjoner, burde avkastningen i gjennomsnitt ha vært på kanskje så mye som 8% – og det er nok konservativt anslått. Da hadde verdien vært 1,9 mrd., og inklusive 3% inn i kommunekassen ville den vært 2,2 milliarder.

Men dette har ikke å gjøre med at kommunen har solgt kraftverk. Dette har å gjøre med at kommunen bedriver elendig finansforvaltning. 600 millioner kroner har altså forsvunnet i dårlig forvaltning av penger. Og det kan man minsanten gremmes over. Faktisk i stor grad, men det har altså ikke noe å gjøre med at man solgte kraftverk i 1999.

Tredje stopp er ved det faktum at kraftprisene har gått som ei kule.
Dette er noe man vet med fasit i hånd. Ikke noe man visste i 1999. Det var før 911, før Irak-krigen, før Kina tok av og før the mother of all energy, oljen, begynte å stige til uante høyder. Jeg vet jo ikke om vi kan anta at Bærum fikk en fair pris for eierandelene i 1999, men vi kan jo for enkelhets skyld anta det. Og backdealing er som kjent den mest presise vitenskapen innen finans. Verden er full av backdealere. Og her tør jeg anta at backdealerne ikke er vel bevandret innen finans, selv om de kan regne verdier tilbake til 1999-penger.

Forøvrig er backdealing noe av det mest irriterende jeg vet. Siden jeg har sittet på posisjoner selv, vet jeg at det er svært irriterende å være målet for backdealere som selvsagt selv hadde skjønt alt, og la de historisk korrekte forutsetningene til grunn. De hadde nok krystallkule eller englekontakt eller et eller annet vi andre ikke har.

Siste stopp blir et meget interessant stopp.
Spesielt med siste tiders innblanding fra offentlige eiere i styringen av selskaper friskt i minne. For da Bærums ordfører, Odd Reinsfelt, blir konfrontert med saken, kan han berette at kommunene ikke fikk lov av kommunepolitikerne å ta ut utbytte, det var derfor selskapet ble solgt.

«Vi forsøkte å ta utbytte i EAB, men det ble stanset av kommunestyret. Begrunnelsen var at man ikke tille ta verdier fra abonnentene, selv om selskapet var kraftig overkapitalisert.»

Dette er minsanten meget interessant! Her har altså kommunen sittet på milliardverdier, som eier, og så har de styrende makter nektet dem å ta utbytte? I et kraftmarket der man på det tidspunkt hadde ett marked, noenlunde en pris og relativt fri konkurranse? Det ville ikke være mulig å gi Bærums borgere spesielt lave priser – slik hjemfallskommunene kunne, sier Reinsfelt. Han fortsetter

«Uten mulighet til å ta utbytte, og med liten produksjonskapasitet i det nasjonale bildet, satt vi på en verdi vi stil slutt valgte og realisere gjennom salg.»

Og det skjønner jeg godt, veldig godt. Her har det vært noen idioter av noen politikere som ikke har skjønt en meter av verken forvaltning av verdier, det norske kraftmarkedet eller at et eier av et selskap som magasinerer opp egenkapital, selvsagt ikke er en god ide. Det blir jo død kapital. Etter salget er i hvert fall tilført kommunens innbyggere 433 millioner, mens de med sannsynlighet ikke ble tilført en krone før salget.

Er det rart man blir negativ til offentlig eierskap? For ikke å snakke om offentlig finansforvaltning. Det er det du bør ta Bærum kommune for. Ikke salget av kraftselskapet. Det var jo den eneste måten å gjøre om kapitalen fra død til levende. Siden det satt noen nek av noen kommunepolitikere der og ikke skjønte noe av hva de holdt på med. Forøvrig har vel Bærum Høyre hatt makten i alle disse årene, og dermed skulle det vært interessant og visst hvilke politikere som nedstemte utbytte. Høyre kan det vel ikke ha vært? Eller?

Jeg flyttet hit i 1999, men fikk ikke stemt her, siden jeg flyttet for sent. Så ingen av nekene fikk min stemme.

Print Friendly, PDF & Email

Tagget med: , ,

12 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Milton Marx sier:

    Noe du ikke informerer om, er om selskapet også var et distribusjonssselskap. I så tilfelle kunne selskapet ha senket nettleia begrunnet med lavere inntjeningsbehov. Dette ville ikke ha vært i konflikt med et marked med en strømpris basert på fri konkurranse – for på nettleia er det ikke konkurranse. Den er stedsbetinget.

    I min hjemkommune var det slik at etter liberaliseringen av kraftmarkedet ble det 99% kommunale distribusjonsselskapet forholdsvis rikt. (ikke minst fordi utbyggingsbehovet hadde falt). I pressen ble selskapet fremstilt som kommunens rike onkelt. Innbyggerne hadde snarere en høy enn noen lav nettleie – og til syvende og sist ble kraftselskapets overskudd kanalisert til lån til kommunen til nytt kommunehus, som etterfølgende ble ettergitt. Summa summarum hadde kraftselskapet sånn sett oppkrevd ekstraskatt for kommunen via nettleia.

  2. Iskwew sier:

    Det er mulig det kunne ha gjort, om det ble gjort vet jeg ikke, eller hvor mye det i så fall var.

    Og jeg synes skatter jeg ser, er bedre enn den varianten du beskriver :o)

  3. Olav A sier:

    Interessant. Hva synes du om denne saken?

  4. Iskwew sier:

    Fortsatt er det backdealing på høyt nivå, da. Selv om denne saken ser litt annerledes ut, her kunne man i hvert fall ha fått utbytte. Det fikk man i følge Bærums ordfører ikke lov til i Bærum.

    Med fasit så ser det jo ut som en dårlig deal. Men hvem visste hvor kraftprisene ville gå?

  5. Håkon sier:

    Etterpåklokskap er en meget eksakt vitenskap, men nytteverdien kan diskuteres :o)

  6. Iskwew sier:

    Ja, og nytteverdien tatt i betraktning, er det interessant hvor mange det er som ser ut til å verdsette etterpåklokskap veldig høyt :o)

  7. Milton Marx sier:

    Jeg ender opp med at kommuner skal og bør være fattige, og beskjeftige seg med minst mulig, mens mest mulig skal skje via marked. I sånne tilfeller hvor en kommune ender opp som eier i et kraftselskap, ender man opp i en damn if you do, and damn if you don’t-situasjon. Blir de sittende, blir ofte kraftselskapet skadelidende, og selger de – selv om prisen skulle være fair – ender de opp med en pengesekk de ikke har modenheten til å forvalte.

    Ikke er de dyktige som eiere, ikke fikser de å være bedriftsledere og ikke er de så ansvarlige med pengebruken som de burde være heller.

    Da telemarkingen Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) fikk spørsmålet om hva penger er på sin muntlige eksamen i sosialøkonomi, svarte han: «Pengar er størkna mannsvettje».

    Kanskje skal man ha sett litt fattigdom og «vært ute ei vinternatt» før man forstår hvilke forskjell penger kan utgjøre. Man kaster ikke mat. De fleste forstår dette umiddelbart. Av en eller annen grunn later ikke flertallet til å ha noe problem med å kaste (bort) penger.

    Kanskje er problemet at kommuner ble eiere av kraftselskaper i første omgang?

  8. Iskwew sier:

    Vi er jo også tilbake til de skiftende politiske regimene og de skiftende innspillene et kommersielt selskap da får. Det er jo ikke lett å drive fornuftig business da. Og som eier, når de da bestemmer at du ikke får ta ut utbytte og selskapet har egenkapital tytende ut av alle kriker, kroker, bankkonti og arkivskap.

    I Norge er det jo en gedigen forskjell mellom to typer kommuner. Kraftkommunene og de andre. Det er ikke synderlig fattigdom å spore i en del av kraftkommunene. Andre kommuner derimot, har fått smake fattigdom.

    Jeg lurer på hvordan det hadde hørtes ut om kraftprisene hadde falt som en stein, og de ikke hadde solgt? Samme leksa.

    Forøvrig ble det akkurat lansert omkamp om opsjonene i Telenor og Yara. Der eierne heller ikke har gjort jobben når de kunne, om de ikke ville ha noe av det.

  9. Milton Marx sier:

    Jeg tror ikke det ville vært realistisk at kraftprisen skulle kunne falle, ikke engang teoretisk, all den stund at norsk kraft var så billig internasjonalt, at forbruket etter alt å dømme ville stige og det lå i kortene at norsk kraft skulle eksporteres.

    Men at vi kan få noen morsomme spekulasjoner i pressen i månedene som kommer, når oljefondets verditap pga. det siste kursraset offentliggjøres, skal ikke utelukkes. Særlig hvis det skulle gå virkelig ille.

  10. Iskwew sier:

    Nei, men om vi antar at selskapet var priset riktig, da det ble solgt, så var jo den kunnskapen man da hadde priset inn.

    Ja, det skal bli særdeles interessant å lese krigsoverskrifter om tap på aksjer i Oljefondet fremover :o) De kommer, de kommer.

    Men det går sjelden ille veldig lenge.

  11. Ville bare si at papirutgaven er tilgjengelig på nett. Se dagens post hos meg 🙂

  12. Iskwew sier:

    Det var interessant! Budstikka har jeg, men om det kniper på noen andre, så vet jeg det.

Top