Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Grådighet eller misunnelse

og en god dose politisk spill. Det oppsummerer Hydro og opsjonssaken alt ettersom hvilket ståsted du har. Det politiske spillet ser alle ut til å inkludere. Og så vinkler man det som grådighet eller misunnelse, alt ettersom hvilket ståsted man har politisk.

Norge er et samfunn tuftet på en likhetstanke. Selv om vi ikke trenger å gjøre mer enn å se oss omkring for å se at vi ikke er så veldig like. Derfor blir det forutsigbart brudulje når ledere i norske bedrifter tjener mye penger. Det spiller ingen rolle at norske ledere i internasjonal sammenheng ikke tjener mye i det hele tatt, det norske folk er ikke begeistrent for norske ledere som tjener mange millioner.

I denne opsjonssaken er det vanskelig å skille skitt fra kanel etterhvert. Ikke har jeg forlest meg på saken heller, jeg har være i solid feriemodus. Så detaljene har jeg ikke svart belte i. Men det er en salig røre av aksjelov, hva styret har fullmakt til, hva største eier ønsker, hvem som har utredet hva, og hvem som er fadder til hvem sine barn. Resultatet er så langt

  • En avgÃ¥tt styreformann. I realiteten sparket av en av eierne, riktignok den største, men styrets formann er ikke avsatt av generalforsamlingen. Han trekker seg frivillig, men det er jo bare pÃ¥ papiret.
  • Reiten og resten av ledelsen i Hydro reduserer gevinsten frivillig, med fra 30% til 50% (i Reitens tilfelle).
  • Resten av Styret i Hydro overlever. I hvert fall foreløpig.

Hva som så kommer til å skje, er vanskelig å si, men det ser på nåværende tidspunkt ut til at vi står igjen med en stk. syndebukk, Jan Reinås.

Da kan man gjøre seg noen tanker.

Nivå på lederlønninger

Ledere tjener mer penger enn andre, og de tjener gjerne mer jo større verdier de forvalter og jo mer penger selskapet tjener. Slik er det ganske enkelt fordi ledere har en markedsverdi. Ledere er en knapp ressurs, og betalingen for innsatsen deres avgjøres av markedet.

men…

Hvem har lov til å tjene mye i Norge?

For meg ser det ut til å være enten Lotto-millionærer eller idrettsutøvere. Ingen blir annet en glade når en dame vinner 26 millioner i lotto, altså med eneste innsats å krysse av 7 tall på en kupong. Ingen leer et øyelokk når John Carew, Ole Gunnar Solskjær eller Kjetil Andre Aamodt tjener massevis av penger. De har jo et kult talent må vite. Med ledere av milliardbedrifter stiller det seg annerledes. De bør helt bare tjene litt mer enn gutta på gulvet.

men…

Lønn er en ting, opsjoner noe annet

Opsjoner på aksjekursen er ofte ikke et spesielt godt virkemiddel om du ønsker å måle spesifikk effekt av ledernes innsats. I Hydros tilfelle kan neppe ledelsen tilskriveshovedansvaret for aksjekursen. Det skulle ha gjort fryktelig mye veldig galt for at Hydro-kursen ikke skulle ha steget. Stigningen skyldes råvarepriser, internasjonale konjunkturer og i mye mindre grad noe Reiten og de andre har gjort. Dermed blir de upresise som mål for god ledelse.

og derfor er…

Bonus bedre enn opsjoner

fordi en bonusavtale kan knyttes til spesifikke lønnsomhetsmål knyttet til noe der lederen kan resultatmåles, fordi ledelsen faktisk kan påvirke. For at en insentiv skal fungere må det være målrettet og målbart hva lederens innsats faktisk betyr. Reiten bør ikke få bonus om oljeprisen stiger. Den har han ingen påvirkning på. Derimot bør han få bonus om han har sørget for atHydro er godt posisjonert når oljeprisen begynner å stige.

men..

Det som ble gjort opp var allerede inngåtte avtaler

mellom Styret og ledelsen i Hydro. Styret i Hydro har gjennom flere Ã¥r, uten Ã¥ klubbes ned av Generalforsamlingen, gitt opsjoner som insentiv til ledelsen. NÃ¥r Staten sÃ¥ vedtar at den typen avtaler skal opphøre i selskaper der Staten har en betydelig eierandel, kan man ikke dermed ved et pennestrøk annulere allerede inngÃ¥tte og juridisk bindende avtaler. Staten som eier mÃ¥ selvsagt forholde seg til slike avtaler og dessuten til aksjeloven. Dermed ble avtalene gjort opp før tiden. Som noen har beregnet seg frem til verdien av. Som noen (jeg husker ikke hvem i farten) har kontrollregnet og uttalt at representerer opsjonenes markedsverdi. Her er det noen problematiske forhold. Sannsynligvis er avtalen gunstigere enn den opprinnelige. Blant annet har ikke lederne i Hydro lenger arbeidsplikt eller plikt til Ã¥ investere deler av gevinsten i Hydro-aksjer. Det er kritikkverdig – den plikten burde vært opprettholdt.

og dermed kom….

BAHR-rapporten

Som sier at Styret ikke hadde fullmakt til å vedta dette, men skulle ha gått til Generalforsamlingen. I tillegg sier de at Reiten selv var med på å igangsette saksbehandling av saken. Det er i så fall alvorlig, for han ville jo være soleklart inhabil. Selv benekter han visstnok dette, og ikke vet jeg. I hvert fall førte denne rapporten til Reinås avgang og til sist at Reiten og de andre sa fra seg deler av gevinsten.

og sÃ¥ kommer det atter…

Politikere på banen

NÃ¥ ser selv Ã…slaug Haga, Reitens partifelle, ut til Ã¥ ville ha hodet hans pÃ¥ et fat. “De aller fleste ser at Reitens omdømme nok er svekket. Jeg er like imot opsjoner enten Reiten fÃ¥r 28 millioner eller 20 millioner. SÃ¥nn sett er ikke vi fornøyd med det som har skjedd”, sier Haga til NRK. Hun og andre ser selvsagt da bort fra at dette er allerede inngÃ¥tte avtaler. “Reiten har ved Ã¥ ta imot denne typen uhørt berikelse kommet i et svært dÃ¥rlig lys i folks øyne”, sier Audun Lysbakken.

Og sÃ¥nn gÃ¥r no dagan….

Selv om faktum er at dette er allerede inngåtte avtaler. Selv om Staten har vært største eier med adgang til Generalforsamlingen i alle de årene Styret har delt ut opsjoner. Selv om Staten kunne ha kastet Styret for lenge siden om de mente dette var så ille at det ikke var til å leve med. Enten er de så dårlig informert at det ikke slo den at opsjoner på en aksje som stiger gir gevinst, eller så har de som strutsen stukket hodet i sanden og håpet det ville gå over. Jeg har forstått det dithen at det er opsjonene for 2005 og 2006 som er mest problematiske, fordi Staten, ved den rødgrønne regjeringen da hadde signalisert at den ikke ville ha opsjonsavtaler i selskaper der Staten er stor eier. Det er selvsagt en relevant problemstilling, men Staten kunne i så fall ha stoppet det for lenge siden.

og dermed er det ikke annet Ã¥ si enn at ….

Statens eiermakt og bruken av den er problematisk. Vi snakker om styring av milliardbedrifter her, styringen av slike, inklusive avlønningen av deres ledere kan ikke være noe som endres med de grillene som til enhver tid er inne i hodene til politikere. Skiftende regimer ved roret i Regjeringskvartalet og på Stortinget resulterer i direkte inngripen i styringen av bedriftene. Og i dette tilfellet har faktisk en av eierne, ved Jan Terje Andersen i Næringsdepartementet avsatt styreformannen, og det er i følge aksjeloven slett ikke noe EN eier i et aksjeselskap kan gjør, det skal gjøres av Generalforsamlingen. Slik er Kongeriket Norges lov faktisk skrevet.

Så dette har rett og slett minst å gjøre med hvorvidt Reiten er grådig eller ikke, og om han har gjort en god jobb eller ikke. Dette handler om at noen politikere ikke har fulgt spillereglene. Det er fair enough at gjeldende regime ikke ønsker opsjoner, men det betyr ikke at de kan annulere inngåtte avtaler.

Dermed mener jeg at selv om aspekter ved oppgjøret (ingen arbeidsplikt, ikke krav om kjøp av aksjer, hvem som igangsatte hva etc) kan diskuteres. Men prinsippet må være at man står ved allerede inngåtte avtaler. Noe annet blir urimelig. Og de aspektene som kan og bør diskuteres og løses på skikkelig vis i selskapets styrende organer.

Ikke av PR-kåte politikere som finner en betimelig sak det er greit å sparke i gang valgkampen med.

(Eventuelle faktisk feil i skrivelsen kan tilskrives hjernens feriedvale.)

Reinås versjon av hva regjeringen visst og sa i Nettavisen.

Stavrum om BA-HR rapporten.

Print Friendly, PDF & Email

Tagged With: ,

25 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Milton Marx says:

    Søt musikk, Iskwew. Ikke kom her og si at jeg ikke kan skryte av deg når det er på sin plass!

    Veldig bra. Det eneste jeg savner i gjennomgangen er risikopreminen for investeringer i Norge. Jeg tror at dette kaoset vil bidra negativt til kapitalstrømmen til Norge.

    Spesielt likte jeg at du banker fast at staten hadde alle muligheter i flere Ã¥r til Ã¥ utøve sitt aktive eierskap – uten Ã¥ ha gjort en dritt.

    Det at regjeringen nå lar seg presse av en kombinasjon av jantelov og dårlig journalistikk bidrar med et element som er langt verre for næringslivet enn regjeringens politiske grunnsyn: Uforutsigelighet.

    En investor vil tenke pÃ¥ muligheten for at en eller annen interesseorganisasjon pisker opp en storm som politikerne bøyer seg for – likegyldig av lovens tekst og skrevne avtaler. Det er dypt beklagelig at stortingsflertallet ikke ser dette.

    Tror det er Carsten O Five som raljerer over stortingspolitikerne. Han har regnet på fremmøtetid, og finner at de har en arbeidsdag på rundt 3 timer, og konkluderer med at de nok har Norges best betalte deltidsjobb. Spesielt når frynsegoder og pensjon tas med. De er jo selv et levende bevis på at høy lønn ikke skaper gode ledere!

    Kanskje skulle vi forvente at de brukte den tiden de tross alt er tilstede til å sette seg inn i saker og sånn??

    PS. Jeg tror ingen av de pÃ¥gjeldende er verdt pengene, men dette spørsmÃ¥let avgjorde man for lenge siden. Det man nÃ¥ avgjør, er hvilket nivÃ¥ den politiske risikoen skal ligge pÃ¥. Om ikke annet kan vi trøste oss med at vi sikkert slÃ¥r bÃ¥de Irak og Liberia som investeringsland, men man kan jo aldri vite…

  2. Goodwill says:

    Jeg er ikke uenig med deg i noe av dette Iskwew, selv om jeg har en annen vinkling hos meg. Selvsagt skal man st̴ ved inng̴tte avtaler, og selvsagt er Reiten & Co i sin fulle rett til ̴ cashe inn Рjuridisk sett.

    Men jeg syns ikkede burde gjøre det. Som deg syns jeg ikke opsjoner er noe godt virkemiddel. Da heller bonusordninger knyttet til målbare lønnsomhetsmål.

    Jeg syns som Milton at de ikke er verdt så mange penger, og det burde de kanskje skjønne selv også. Det har noe med eksemplets makt å gjøre, for eksempel i forhold til kommende lønnsoppgjør. De kan fort bli dyre når lederne viser så lite måtehold som vi ser her.

  3. Goodwill says:

    John Olav Egeland i Dagbladet har en kommentar som beskriver noe av det jeg tenker på her:
    http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/08/508218.html

  4. HÃ¥kon says:

    Ser vi bort fra debatten om lønning/belønning sÃ¥ er et av de underligste grepene her den juridiske betenkningen til BA-HR. Rent bortsett fra at en av eierne setter i gang granskning av ledelse og styre, sÃ¥ er det ganske oppsiktsvekkende at “granskerne” ikke har sjekket fakta eller innhentet opplysninger fra de som blir gransket og i stedet basert seg pÃ¥ medieomtale. Her kan det vel stilles en del spørsmÃ¥l om mediemakt og rettssikkerhet?

  5. Iskwew says:

    Milton, nå har norske selskaper stor utenlandsk eierandel, og det kommer kanskje ikke til å påvirke interessen så mye akkurat nå, siden olje og andre råvarer går som hakka møkk. Men på sikt tror jeg neppe det er positivt for selskaper med statlige eierandeler.

    Staten har hatt full mulighet til å stoppe dette, om de ville og gjennom de ordinære styringsorganene i selskapet. Det hadde vært måten å gjøre det på. Men det er jo valgår i år, må vite.

    Ellers har jeg bitt meg merke i at SP har ligget lavt lenge. Reiten er jo tross alt tidligere minister for SP. Men nå toner altså Fru Haga farge også.

    Goodwill, dette er avtaler som er ytt over mange år, og på en aksjekurs som har gått som ei kule. Jeg synes slett ikke de har noen moralsk plikt til å ikke cashe inn på disse avtalene. Og måteholdet burde i så fall vært innført for mange år siden, det er jo summen av opsjoner fra 2001 eller så vi snakker om her.

    Og når det gjelder lønnsoppgjørene, så er det faktisk slik at ledere som arbeidere har en markedsverdi. Det er den som vil avspeile seg i lederes og arbeideres lønnsutvikling. Og det er ikke lederlønninger som truer norsk konkurranseevne. Det er arbeidernes lønninger.

    Den kommentaren til Egeland satt i utgangspunktet ikke godt her i gården :o) Men jeg skal lese den en gang til etter hvert.

    Håkon, jeg reagerer ikke så veldig på at en av eierne gjorde en selvstendig undersøkelse. Det gjorde etter det jeg har forstått Storebrand også, en annen stor eier. Det som imidlertid er særdeles påfallende er at den ser ut til å være tuftet på en artikkel med anonym kilde i Dagbladet. Og det er ikke et problem for Dagbladet, men det bør være et problem for Andersen.

  6. Iskwew says:

    Jeg reagerer mest på at Andersen som en eier, tar en samtale med styreformannen og får ham til å trekke seg. Det er formelt helt på trynet, noe jeg så en professor på BI uttale seg om i går også.

  7. Goodwill says:

    Visst er det helt på trynet, selv om jeg tror at det foregår på den måten svært ofte, i hvertfall i det private.

    Man burde kanskje kunne vente seg noe mer av én som er eier i kraft av sin rolle som statsråd.

  8. Iskwew says:

    Jeg tror kanskje problemet er nettopp at vi ikke kan vente bedre av Statsråder som brått skal te seg som eier av aksjeselskaper, Goodwill. De er jo politikere først og fremst, og dermed snur de kappen etter vinden og hopper bukk over små formaliteter som aksjeloven.

  9. Goodwill says:

    Ja, det tror jeg er riktig. De har jo sjelden eller aldri noen faglig bakgrunn for den posisjonen de får, annet enn erfaring fra komiteer i Stortinget.

    Og jeg syns det er riktig at politikere driver politikk, det er det vi har dem til, men det er mulig de burde hatt bedre rådgivere.

  10. Iskwew says:

    Og politikken i dette var at man ikke ønsket opsjons-avtaler i selskaper med statlig eierandel.

    Det som nå er skjedd er jo innblanding og overkjøring av selskapets aksjonærer uten at de får mulighet til å uttale seg.

    Storebrand ved Hans Aasnæs har forøvrig uttalt følgende:

    Storebrand, som er storeier i Hydro, har på eget initiativ undersøkt opsjonssaken i Hydro.

    – Vi har gjennomgÃ¥tt tilgjengelig informasjon, og konkludert med at Hydro har gitt tilstrekkelig informasjon i Ã¥rsrapportene, og at selskapet har betalt markedspris for betalingen av opsjonene, sier administrerende direktør Hans Aasnæs i Storebrand Kapitalforvaltning, som dermed mener Hydro-styret har handlet innenfor loven og sine fullmakter.

    Anmerkning.Men han frikjenner ikke Reinås fullstendig, og mener at det kan være ett forhold som bryter med den informasjonen Hydro har gitt aksjonærene:

    – Vi mener at opsjonsgevinsten burde vært betalt ut over fem Ã¥r og under forutsetning av at man fortsatt jobber i selskapet. Opsjonshaverne burde ikke fÃ¥tt alt pÃ¥ én gang.

    Aasnæs legger til grunn at styret har vurdert å betale ut pengene i flere årlige beløp, og sett det opp mot andre avtaler med ledelsen.

    Storebrand har ikke hatt noen eksterne juridiske rådgivere for å vurdere lovligheten av det Hydro-styret gjorde.

  11. HÃ¥kon says:

    Iskwew, at en eier gransker er bare tegn pÃ¥ aktiv oppfølgning av egne investeringer, men det er mÃ¥ten statens “granskning” er gjennomført pÃ¥ som er mildt sagt oppsiktsvekkende, ogsÃ¥ mÃ¥ten statsrÃ¥den fulgte opp saken pÃ¥ etter at betenkningen var levert.

    Jeg lurer også veldig på hva statsråd Andersen egentlig sa til styreleder Reinås før han trakk seg.

  12. Iskwew says:

    Ja, det er jeg helt enig i, Håkon. Og hva han sa er jo ikke godt å si, men det fikk den effekten han ønsket.

    Her er det solide doser politisk spill ute og går.

  13. HÃ¥kon says:

    Joda, politikk og jus, og politikk og jus.

    Nå er det kanskje på tide at noen forklarer landets ledende politikere forskjellen på innslag i NRKs Hallo i uken, og det virkelige liv?

  14. Iskwew says:

    Ja, det kan være lurt. I de artiklene var det en rimelig mengde med synsing og meninger. Dette er vel neppe over.

  15. Milton Marx says:

    Jeg er forøvrig uenig i at lederne burde gi avkall på noe som helst. Jeg mener at de har fått for mye, men at de skal passe deres egne interesser. Det er staten som svikter ved ikke å passe sine interesser.

    Det å klandre styret og Reiten blir som å klandre noen for at de får for godt betalt når de selger et hus.

    Styret FIKK denne julegaven fra staten, og da har stten etterfølgende å holde kjeft. Derfor mener jeg at pressens vinkling er feil.

    Vinkelen burde ikke være at Stydroil-ledensen er grÃ¥dig, men at staten og ministeren i Ã¥revis har handlet dumt, og at de har oppført seg som uvitende duster – for det er jo det de har gjort, er det ikke? De forstod ikke at man primært forhandler kontraktsvilkÃ¥r før man skriver under.

    Ellers vil jeg gjerne informere hele verden om at dere ikke må gi noen ufortjente opsjoner til meg. Jeg kommer nemlig ikke til å gi dem fra meg! Da reiser jeg snarere på ferie til en øde øy, uten telefon, post aviser eller internett inntil stormen har lagt seg.

    Er det flere her som er med i den klubben, eller ville dere alle la dere presse av folkemeningen og gapestokken? Kom igjen! Hvem av dere ville ikke ta imot en milliard, hvis staten ga dere tilbud om en slik?

  16. HÃ¥kon says:

    Det å klandre styret og Reiten blir som å klandre noen for at de får for godt betalt når de selger et hus.

    Javel, men hvorfor skulle dét overraske oss?

  17. Milton Marx says:

    HÃ¥kon… Ikke spor av. Det har ikke vært noen meglere inne i bildet.

    Hvis det virkelig er slik at ministre og politikere ikke forstår hva det er de skriver under på, og ikke søker hjelp, skulle de kanskje umyndiggjøres og få utpekt verge?

  18. HÃ¥kon says:

    Jeg har tenkt på det samme, Milton. Evt få innført en regel om at politikere ikke kan inngå avtaler som varer ut over valgperioden.

  19. Milton Marx says:

    HÃ¥kon: Ja, men der er vi jo allerede!

    Da tror jeg snarere at politikerne skulle underlegges norsk lov. Det kunne virke som en mer farbar vei.

    Det er litt vanskelig for meg Ã¥ sette ord pÃ¥ det, ettersom at tanken er sÃ¥ radikal, men jeg tror jeg mener noe slikt som at politikerne skal følge de lovene de selv vedtar, og kanskje til og med ogsÃ¥ skulle underlegges lover som de ikke selv har vedtatt – altsÃ¥ eksisterende lover fra tidligere valgperioder.

    Men nå er vi jo litt langt ute på viddene. Diskusjonen skulle jo gjerne være realistisk!

    Men man kan jo alltid drømme. . . . . .

  20. Iskwew says:

    Jeg synes heller ikke de hadde behøvd å gi noe tilbake, Milton. Siden altså kontraktene har løpt siden 2001 eller når det nå var de startet. Selvsagt blir det penger av sånt når aksjekursen går til himmels. Og det vil jeg tror det sitter folk i Finansdepartementet som kunne ha regnet ut, rimelig fort og greit.

    Håkon, det er et godt forslag å bare gi politikere myndighet til å undertegne avtaler som gjelder èn valgperiode!

    Og Milton, det å kreve at politikere ikke bare står ved egne løfter og avtaler, men også forgjengernes, det er vel ganske så utopisk??

  21. Milton Marx says:

    Joa. Jeg vet det…. men jeg drømmer, vet du.

    Og jeg har tenkt videre! Jeg foreslår at man liksom skal innføre et slags prinsipp om at man ikke skal gjennomføre beslutninger, lover og regler ogs sånt med tilbakevirkende kraft.

    Det synes jeg ville være lurt.

  22. Iskwew says:

    Hmmm. Det kunne jo bety at verden ble noe mer forutsigbar, altså om man kunne stole på ting som er vedtatt og avtalt og sånt.

    Veldig lurt, egentlig.

  23. Milton Marx says:

    Se på denne perlen hos Vox Populi! Dette er altså hva Kristin og Jens sa om lederavlønning tidligere!

  24. Iskwew says:

    Den var bra!

Top