Som nevnt for akkurat et halvt år siden, er det på høst- og vårjevndøgn slik at man over hele verden har 12 timer dag og 12 timer natt, sånn omtrent.
Men en kollega som vet mye om det meste, kom med noe verken jeg eller han har svar på. Det er også slik at det er større forskjell på flo og fjære ved fullmåne rundt vårjevndøgn, enn det er ved andre fullmåner.
Vet noen av de ærede lesere av Hjørne-bloggen hvorfor det er slik?
Comments
8 responses to “Interessant nerde-problemstilling”
Det er fordi det er spesielt mange tykke mennesker som bader akkurat denne dagen, og da stiger havet når de plumper uti, mens det faller når de forlater vannet.
Oh I see :o) Vårslepp altså. Det er jo en teori!
Kan det ha med ekstreme tyngdekrefter når sola snur?
Jeg blir nesten besatt av å finne svar på sånne type spørsmål (hmmm….kanskje jeg er en nerd), og klarer ikke gi meg før jeg finner det ut.
Takket være Internett og Google har jeg funnet en forklaring tror jeg:
“…De halvdaglige tidevannssvingningene som er viktigst langs norskekysten, blir forsterket når både Månen og Sola står nær ekvatorplanet og har omtrent null deklinasjon. Det kan bare skje ved vår- og høstjevndøgn….”
For de som er enda mer nerdete enn meg,så finnes hele artikkelen her:
http://www.almanakken.uio.no/temaartikler/flo_fjaere_2007a.html
Ahhhh takk, Søt Jente! Det er slike nerdetendenser jeg setter pris på :o))
Takk “Søt jente”, du sparte meg for litt googling. Jeg har også en trang til å få svar på sånne spørsmål når de først er stilt.
Som “søt jente” (og helt klart nerd) allerede har funnet ut er forskjellen mellom flo og fjære er særlig stor både ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. Dermed er Isjwews kollega litt upresis. Springflo er høyest ved høstjevndøgn og springfjæra er lavest ved vårjevndøgn. (Det var flo og fjære ved jevndøgn. Høyeste flo og laveste fjære grunnet sol og måne dukker opp i løpet av en periode på 18,6 år.) Les mer på nettsidene til tidevannsekspertisen.
Aha :o) Der kan du se hvor fint og interessant det er å ha blogg :o)