Her i Casa Iskwew begynner tingene å se litt bedre ut. Tigerungen har fått enda flere prikker, men på tirsdag kjøpte jeg et vidundermiddel som heter Cytelium spray. Det er omtrent det samme som hvitvask, men det faktum at det er som spray er en stor fordel, vil jeg tro, uten at jeg har prøvd den andre varianten.
Etter å ha dusjet, motvillig, til han oppdaget at det lindret, ble han sprayet i tirsdag kveld, og dermed sov han i 13 timer sammenhengende. I går tidlig var prikkene ikke så hovne, og de klødde ikke noe særlig heller. Samme prosedyre i kveld, og så sover han nok godt igjen. Og såpass pigg var han, at han mente at vi skulle spille spill i morgen. Da kommer det seg 😮
Italienerfrøkenen er til sin store sorg og fortvilelse kastet ut av Tigerungens rom. Det er hulen hennes, hun elsker Tigerungen og det er helt gjensidig. Men på tirsdag ble hun abrupt kastet ut av verten, som hadde fått nok av mjauing, klaging, kurring og uling. “Mamma, jeg får ikke sove, for Raptus bråker så fælt.” Italienerfrøkenen heter egentlig Raptus.
Muligens var utestengelsen en medvirkende årsak til at han fikk sove. Uansett, han ville han henne inn til seg en tur i kveld likevel,og da var det like fredelig og harmonisk som det pleier å være. Og jeg blir rørt av slike stunder, og glad for at vi har kattene.
Pondus blir gal av henne han også, og insisterer på en tur ut for å få fred, bare for å skjønne at han da uvergelig blir våt på potene, og det er ikke noe stas. Derfor går han og gjemmer seg, under senger og oppå skap, for å få fred. Og ser fortvilet på meg. Til han til slutt forteller henne hvem som er den største katten i huset.
Frøkenens besøk hos dyrlegen er utsatt en uke, til neste fredag. Det kommer av at mor i huset ikke orker å ha mer enn en pasient om gangen. Det holder egentlig med en prikkete Tigerunge, om jeg ikke i tillegg skulle ha en nyoperert Italienerfrøken med strømpe rundt magen og dopet blikk.
Og jeg.. har cabin-fever. Om jeg kunne gått en tur i snøføyka, skulle jeg gjerne ha gjort det. Det kan jeg ikke. Men jeg gleder meg til å gå i butikken og på apoteket og sånt. Da er det tyst, både for skravlete Tigerunger og klagende Pusefrøkener.
Jeg skal skrive noe med litt mer innhold senere i dag. Tipper jeg. “Heldigvis” har jeg ikke strøm til jobb-datamaskinen, så jobbet får jeg ikke gjort ;o) Men jeg skal sikkert spille noen runder monopol også. I hvert fall er det et spill jeg liker. Selv omTigerungen blir veldig veldig sur om han taper. Får jeg hus før ham, pakker han gjerne bort spillet.
Comments
14 responses to “Statusrapport fra Vestfronten”
Godt å høre at ting er på bedringens vei :^)
Å være syk er igrunnen bare morsomt når man ikke er det, men klarer å lure mor så man slipper skolen eller noe sånt. Årntli sykdom er bånn i bøtta. (Generelle betraktninger, har overhodet ingen personlige erfaringer på slikt.. slikt… slikt…. luremamma-greier)
Nemi røyter noe helt ekstremt og har gjort det en stund. Så hun får ikke lov å ligge ved bena mine for tiden (hun får lov å sove i fotenden en sjelden gang og elsker det) En 40kg Rottweiler er ganske stor og når hun etterhvert strekker seg ut blir det ikke mye plass igjen til oss.
Sånn sett var det et utrolig fint bilde, det minnet meg på hvor hyggelig det var å ha en katt i senga og at den aldri vekket meg ved å nyte tilværelsen i sin fulle lengde.
Skulle hatt både hund og katt. Det hadde vært noe 🙂
Jeg heier på Tigerungen. Håper han får Ullevål Hageby på første runde.
M:)rten
Ja, det er godt , Morten :o)
Og jeg lurte mamma, husker jeg. Sørget for at pannen på mystisk vis ble veldig varm, så jeg ikke kunne gå på skolen.
Det er ganske stor forskjell på 3 kilo Italienerfrøken og 40 kilo Nemi ja! Som regel sover hun i Tigerungen sin seng og Pondus i min seng.
Hund og katt hadde vel blitt litt problematisk, kanskje… :o)
Neste gang skal jeg ha begge deler.
Det hadde nok gått nå også men ville tatt tid og vært et himla halloy.
Nemi har vel klare tendenser på sjalusi (da gullfiskene kom i hus gikk hun i spinn) og tror du ikke det ville vært slemt å hatt en kattepus i senga mens hun lå på gulvet ved siden av? Jeg tror de har litt følelser jeg, de har bare ikke evnen til å reflektere over det.
M:)rten
Å ja, de har følelser. Om Frøkenen blir kost med av meg, ligger Pondus årvåkent og skuler. Og banker henne gjerne litt etterpå.
Var jeg Nemi ville jeg ikke ha likt at en inntrenger av typen katt hadde fått sove i sengen, mens jeg måtte sove på gulvet.
Mors lykke er når barnet sover, er det ikke slik? Og sovende barn og pus sammen må være noe av det fredeligst som fins 🙂
Ta vare på disse dagene, med både nærhet og tid til refleksjon. Jeg tror det er godt for oss. I hvertfall opplevde jeg at et par rolige dager hjemme med minstemann gav overskudd. Men så var nok ikke han like syk som Tigerungen…
Ja, de er utrolig fredelige der de ligger. Og det er fascinerende å se i hvilken grad Frøkenen har adoptert Tigerungen. Det er stor gjensidig glede de to har.
Han kommer seg dessuten nå, etter et par netter uten feber og med lindring for kløen. I dag leker han og er blid og fornøyd.
En pust i bakken, selv på grunn av vannkopper, er ikke så dumt. Og siden vi ikke har noe valg, gjør vi det beste ut av det.
Misunner verken deg eller Tigerungen, ja ikke Raptus heller for den del 😉
Er det slik å forstå at med et datterselskap under cover i spot markedet så blir det roligere dager om enn med et visst fengselspreg? Du kan jo rapportere til innehaver av vannkoppene at kompisen på østfronten ligger strøken og ikke orker spille engang.
Var hjemme med han i går, men i dag har slemme mor gått på jobb mens den stakkars lille mann er hjemme alene. Dog med carte blanche til å innta hva han måtte finne i skapet og spille så mye han vil. Han orker uansett ikke mer enn en halvtime i slengen på PC’n.
Det er ikke verre enn forkjølelse med hoste, og ettersom pasienten hadde lite feber, men stemmens fulle bruk i dag så tok jeg en tur på jobb for å slappe av litt.
Ja, det blir i og for seg roligere dager :o) Og spesielt siden jeg ikke har strøm på jobb-PC’en, som jeg pliktskyldigst fikk levert hit på mandag.
Jeg skal rapportere at favoritt-kompisen på østkanten ikke en gang orker å spille på de stilige spillene sine en gang. Da kommer Tigerungen til å skjønne at han kunne vært sykere :o)
Jeg kunne også ha tenkt med på jobb for å få en ørliten pause, men det går ikke. Godt de etterhvert blir større og klarer seg selv noen timer.
Hehe – på jobb for å slappe av, det var slemt sagt Cirkelin! 😀
Det var det slettes ikke, Goodwill – det var ærlig sagt :o))
Goodwill, det er ikke slemt, men ren konstatering av fakta! Det er stor forskjell på å være hjemme med et pleietrengende barn som sover søtt med feberroser i kinn og å prøve å overleve en dag med et barn som er for sykt til å gå på skolen, men for friskt til å være hjemme.
Jr. har skjønt det. Mamma, gå på jobben du for da sier du at jeg får lov til å gjøre alt jeg kommer til å mase om i løpet av dagen og jeg kommer til å slippe å miste stemmen på å mase. Dessuten pleier du å ha med noe godt hjem til meg etterpå!
Og Isk, det er ikke lenge før Tigerungen plutselig er mer selvstendig. Det burde du å gruglede deg til, for det er ikke bare moro det heller 😉
Jeppers, Cirkelin, det kan jeg skrive under på. Det er fakta at det nesten er mer slitsomt med halvsyke barn som ikke får ut energi, enn med syke barn som sover.
Det er kanskje ikke helt moro at de blir større :o) Men det blir de. For det meste heldigvis :o)
Smiler…Cirkelin og Iskwew, dere vet jo at jeg bare erter 🙂
Jeg syns alltid at den stunden da jeg kommer på jobb, synker ned i stolen, starter opp pc’n og venter på at den skal bli klar, det er den stunden som gir meg aller mest ro i sjelen. Da er det ingenting rundt meg, alt er på vent en bitte liten stund. En liten mikropause. Deilig.
Mine syke barn har i grunnen aldi vært slitsomme å være hjemme med, bortsett fra et par ganger hvor de har hatt omgangssyke og kastet opp – og smittet meg.
Ikke har det blitt verre når de ble større heller, og fra de er 12 år er de jo hjemme alene når de er syke. Mer selvstendig syns jeg også har vært bare flott. Flinkere til å sette igang på egen hånd, uten å måtte få beskjed om alt, mer kreative. Det å være foreldre syns jeg var veldig godt fra starten av, og siden har det blitt bare bedre og bedre. Nye utfordringer, nye gleder.
Mye å glede seg til!
Mikropauser er deilig :o) Og nødvendig. Jeg har cabin-fever her nå. Det slitsomme er at jeg ikke har mange pusterommene. Det kommer ingen hjem etter arbeidstid og tar over. Jeg kommer meg ikke ut, annet enn på burikken.