Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Finanskurs for datere XIII – Makroøkonomi (1)

La oss se datere som mer eller mindre spesialiserte land, med en gitt mengde og type ressurser. Ingen land er selvsagt helt spesialiserte, men for å ikke gjøre det (alt) for vanskelig, stiliserer vi eksemplene.

Datergruppe A: De Vakre

Noen datere har store mengder naturressurser, altså utseende, pupper, blondt langt hår, vaskebrettmager, veltrent rygg, og så videre.

Disse ressursene bruker De vakre til å skaffe seg dater, den ene bedre enn den andre. Og lever i sus og dus mens naturressursene sakte brukes opp. Det som jo skjer med ikke-fornybare ressurser, er at en dag sagger det både her og der. En stund kan De Vakre ved hjelp av avanserte metoder (sminke, stiliserte bilder, til og med kirurgi) få opp litt mer fra havets bunn, men en dag er det ugjenkallelig tomt. Og når den dagen kommer da De Vakre virkelig kunne ha trengt litt høyteknologi, eller bare litt industri, oppdager de at de har glemt å bygge noe av det, mens de brukte opp og levde av de ikke fornybare ressursene sine. De vakre er rett og slett ikke konkurransedyktige lenger. De har levd i sus og dus, med paraplydrinker og evig sol, og brukt opp alle ressursene uten å sikre fremtiden. Det er sjelden lurt å overse hva tidens tann gjør.

RÃ¥d:
De Vakre burde ha tenkt på at rikdommen deres er forgjengelig vare, og ikke brukt opp alt på en gang, men bygget noe som kunne sørge for en trygg fremtid når det punkt kommer at alt sagger. Det er greit å ha litt flere ben å stå på enn naturressurser. De Vakre bør ta læring av Oljefondet, og sørge for at de ikke får hollandsk syke.

Datergruppe B: De Smarte

Noen datere er høyteknologiske, det vil si at de har avanserte hjernefunksjoner, er munnrappe, kan snakke og ikke minst skrive.

De Smarte har som sagt hjerne, og kapitaliserer på den. Eksportinntektene øker. Mange vil ha de høyteknologiske produktene de produserer. En stund. Til de finner ut at duppeditene ikke virker, og at de ikke har behov for dem, egentlig. Dessuten går råvareprisene opp, altså det blir dyrere (tyngre) å tenke nye geniale tanker, og dessuten kommer konkurransen fra alle kanter. Da blir det bråstopp i økonomien, riktignok stiger ikke prisene, de synker. Men det er heller ikke av det gode. For det gjør at De Smarte får mindre og mindre betalt for tankene, og dermed blir de fattigere og fattigere. I tillegg har De smarte etterhvert mange utdaterte tanker, som krever ressurser å holde i live. En formidabel pensjonsbombe snakker vi om her.

RÃ¥d:
De Smarte burde ha fulgt bedre med i timen, og lest markedet bedre. Samt innsett at Wannabe-Smartinger produserer varene billigere og mer effektivt. Og ikke minst, de er tyvaktige nok til å plagiere De Smartes genialitet. Dessuten har de ofte oversett at de har verdifulle naturressurser de også, som de kunne gjort betydelig mer utav.

Datergruppe C: De Trauste

Noen datere er som trauste industrinasjoner. De produserer det man trenger, men spesielt fancy er det ikke.

De Trauste produserer varer som etterspørres sånn passe. Vi snakker her om solide varer, som kanskje på et tidspunkt var ledende i markedet. Det er ikke den raffeste høyteknologien, ei heller gull og diamanter. Akkurat nok teknologi til å få solgt de relativt pent prisede og solide varene. En skikkelig brummete sentralbanksjef (ala Gjedda) har sørget for å holde inflasjonen under kontroll og dermed valutakursen rimelig stabil. Det går sånn tålelelig bra. Imidlertid har De Trauste på grunn av jevnt tilsig av inntekter bygget seg opp et rimelig høyt forbruksnivå, og er derfor sårbare dersom markedet ikke vil ha de halvkjedelige varene deres lenger.

RÃ¥d:
Om De Trauste er det ikke stort annet å si enn at de er kjedelige. Og for å ha noen som helst sjanse til suksess, bør de satse litt mer på raffinering av varene, så de faktisk synes i datejungelen. Det holder ikke at DU vet at det er solide saker, om du ikke klarer å formidle det. Og om markedet ser ut til å være lei varene dine, bør du kanskje forsøke å fornye deg. Tross alt er du av de som har såpass solide tradisjoner at du har råd til å investere litt.

Datergruppe D: De Fremtidige

Noen datere er emerging markets. De ønsker ofte å bevege seg fra foredling av naturressurser, over mot det mer høyteknologiske, eventuelt via industribygging. Dette er også kjent som Limbo-land.

De Fremtidige har gjerne sin basis i naturressurser du ikke skal undervurdere. Fruktbart, vakkert, litt vilt og særdeles sjarmerende. Men De Fremtidige har skjønt at det alene ikke er nok for å oppnå best mulig avkastning på ressursene. Så dermed begynner de å bygge industri og gjerne høyteknologisk sådan. Imidlertid går det ofte litt fort i svingene, resten av samfunnet har ikke helt fulgt med, og dessuten produserer De Trauste minst like gode industrivarer, og De Smarte minst like gode duppeditter. Så De Fremtidige faller fort mellom to stoler.

Og en gammeldags samfunnsstrukturer leder til at pengene ikke forvaltes godt. Det trykkes kanskje til og med penger ettersom man er helt sikker på fremtidig suksess, noe som leder til at inflasjonen eksploderer. Prisene stiger til uante høyder, og før De Fremtidige vet ordet av det, er de på grensen til bankerott. Omverdenen oppdager at løftene var lite verdt når det kom til stykket, produktene holder ikke helt mål, og alle rømmer valutaen. Resultatet blir hyperinflasjon, og De Fremtidige må kaste kortene og begynne på nytt. Med ressursene inntakt, ny valuta, og en sentralbank som faktisk får lov til å forsøke å kontrollere inflasjonen.

RÃ¥d:
De Fremtidige kan være unge og lovende i veldig lang tid. Så lenge at de faktisk ikke noen gang ser ut til å realisere sitt potensial. Men potensialet er der, det er bare snakk om å ha litt styring underveis og ikke tro at man tilhører gruppe B eller C, før det faktisk er fundament for det.

Datergruppe E: De Utenfor

Noen datere er rett og slett u-land. De har visse naturressurser, men får ikke til å bruke dem på en konstruktiv måte, til det trenger de et minimum av infrastruktur (språk, rettskrivning, bilder etc), som de ikke har. Det er ofte tørke, sult og annen elendighet i denne gruppen. Eventuelle forsøk på å slåss for datetilværelsen, faller på stengrunn, ettersom gruppe A, B, C og D er så mye sterkere på hvert sitt vis. Det hele virker håpløst, rett og slett. Fremtidsutsiktene er grimme, og det har de i grunn vært lenge.

De Utenfor har rett og slett svært lite å tilby. Vi har lest og hørt om De Utenfor så lenge at vi ikke ser dem lenger. Vi hører dem ikke, der de hvisker seg gjennom date-livet. Og de støver ned i sitt eget lille hjørne av dateportalen. Noen ganger forsøker vennlige sjeler litt u-hjelp. Men den forsvinner ofte i dårlig styring, eller rett og slett fordi de virkemidlene som for eksempel De Trauste tror kan virke, er helt feil virkemidler for De Utenfor. Ofte kan det gjøre ting verre, snarere enn bedre, og situasjonen er og blir håpløs.

RÃ¥d:
Reform, reform, reform. Her må det et helt nytt styringssystem til. Og her må det bevissthet om egne ressurser til. Det nytter ikke stå i et hjørne med luen i hånden. Utover det, vet jeg ikke. Det er ingen kjent tilnærming til denne gruppen som virker. Men, det ER ressurser blant De Utenfor. De er bare så ekstremt dårlig forvaltet.

Oppsummering:
Jeg innser at forhandlinger mellom disse gruppene blir litt som WTO-forhandlingene. Alle har gode intensjoner, men ingen vil oppgi en eneste liten tøddel av egne fordeler. Alle skjønner at økt verdenshandel er et gode, det må bare ikke føre til at De Vakre må slippe inn for eksempel De Utenfor på sine jaktmarker. Eller at De Trauste åpner sitt eget marked for De Fremtidige. Og De Smarte lever fortsatt i troen på at de er smartest, selv om ingen lenger gidder å kjøpe utdaterte og dyre High-tech produkter. Og de er aller mest opptatt av patenter, patenter, patenter. De innser ikke at det kun er De Trauste som respekterer sånt.

Men friere og mer åpenhjertig verdenshandel ER av det gode. Tror jeg. Nesten helt sikkert. Bare ingen knabber noe av meg. Da blir jeg sur.

Mer makroøkonomi kommer!

Iskwew ©

Print Friendly, PDF & Email

Tagged With: ,

6 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Goodwill says:

    NÃ¥ har jeg forsÃ¥vidt mistet litt trÃ¥den i om disse kursene virkelig er finanskurs for datere eller datekurs for finans’ere, men uansett – pÃ¥ en underlig mÃ¥te virker det som det til og med siger inn litt kunnskap om finans ogsÃ¥ i denne ingeniørhjernen.

    Noe er opplagt ny lærdom, men noe var der nok også fra før, fra ett og annet økonomikurs en gang i forhistorien (les: Ungdommen). Og kanskje er det slik at gammel lærdom forblir lagret i fjernminnet? Og kan hentes fram igjen ved senere stimulans? Men i så fall skulle man tro at det samme gjelder for Tigerunger og språk :-))

  2. Iskwew says:

    Ingeniører kan jo mye om mangt. Det går bra bare du ikke lar dem alene vurdere prosjekt-lønnsomhet og sånt. Siden de har som grunnholdning at Big Is Beautiful. Selv når det ikke er det. Da trenger du bean-counters :o)

    Apropos lagret kunnskap.. jeg hatet statistikk. Strøk på første forsøk til og med, og syntes det var noe skikkelig herk. Så begynte jeg å jobbe med statistikk (jeg jobber med kvantitativ metode i grenselandet mellom statistikk og finans), og til min store overraskelse så satt kunnskapen 12-13 år etter. Den jeg hadde hatet. Den kom frem når jeg hadde noe fornuftig å bruke den til.

    Jeg tror kanskje finansfolk har minst like stort behov for datekunnskap, som datere har behov for finanskunnskap, forøvrig :o)

  3. Goodwill says:

    Hehe – skjønner ikke? Mener du at vi ingeniører alltid skal bygge monumenter? Over oss selv? 😀 PÃ¥ Mallorca hadde de gjort nettopp det – de hadde reist et monument over ingeniøren som hadde konstruert og bygget veien ut til fyret pÃ¥ Formentorodden. Og det var jammen pÃ¥ sin plass, for maken til vei og maken til terreng skal du lete lenge etter – utrolig at de klarte det.

    Men nÃ¥ er det helg! Pizza, pils og gullrekka 😀

    *klem*

  4. Iskwew says:

    Ja, jeg mener det :o)) Har en del eksempler på det, som jeg dessverre ikke kan legge ut.

    Men han fortjente sikkert et monument. Det er ingeniører og ikke økonomer som får seg en plass i historiebøkene :o)

    Samme meny her!

    *klem*

  5. Hildur says:

    Jeg oppdaget bloggen din for ikke så lenge siden og synes den er veldig morsom. Ville bare si at dette finanskurset er helt fantastisk. Jeg ler så jeg griner = )

Top