Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Dagen vi aldri glemmer

11.09.06 in Diverse

I dag er det som garantert absolutt alle vet 5 år siden World Trade Center kollapset etter at de ble truffet av hvert sitt fly 11.9.2001.

Det er vel ikke en hendelse i verden det er skrevet mer om. Så om selve hendelsen skal jeg ikke skrive noe. Men noen ord om hvordan jeg opplevde det.

Jeg hadde influensa, med svært høy feber og lå hjemme. Jeg hadde akkurat ringt til en venninne for å høre om hun kunne hente Tigerungen i barnehagen, for jeg hadde ikke klart å gå dit om jeg måtte, nesten. Og hun sa at mannen hennes, som jobbet ikke langt unna, kunne hente ham.

Etter den telefonen skrudde jeg på tv’en, og etter å ha konstatert at det ikke var noen såpeoperaer å se, skrudde jeg over på CNN. Og like etterpå smalt flyet inn i tårn nummer to. Da hadde jeg akkurat fått med meg at et fly hadde crashet i et av tvillingtårnene. Spekulasjonene gikk på feilnavigering. Den spekulasjonen ble selvsagt gjort til skamme da det neste flyet kom.

Min kjennskap til USA og amerikanere sa meg at nå blir verden aldri den samme. De hadde jo, selv om de har vært med i veldig mange kriger og konflikter, ikke vært angrepet på eget territorium. Og det var ikke rocket science å skjønne at dette kom til å få store konsekvenser. At USA kom til å slå tilbake, og det med all sin styrke.

På den tiden satt jeg også med ansvar for å forvalte penger. Og finanshjernen tenkte etter at det første sjokket hadde lagt seg på hva de økonomiske konsekvensene ville bli. Hvor rentene skulle gå. Valutakursene. Aksjemarkedene. Børsen i New York, der jeg hadde vært noen år før, ble stengt. Det hadde aldri skjedd før. Hva ville dette bety?

Men mest husker jeg de fortvilte menneskene som kastet seg ut fra 80’ende etasje i tvillingtårnene. Jeg tenkte på hva de rakk å tenke i de mange sekundene det tok å falle ned. Jeg tenkte på de som hadde sine kjære på jobb i tvillingtårnene, og så det samme synet.

Og så falt de gigantiske tårnene til slutt sammen. Hvem hadde trodd at noe så gigantisk kunne klappe sammen som et korthus? Men det gjorde de altså. Og mange døde. De som hadde gått på jobb intetanende den morgenen der og ikke minst blant redningsmannskapene.

Det som surret i hodet mitt etterhvert var at “This is the end of the world as we know it” – tittelen på en sang av R.E.M.

Og det har det blitt, på mange vis.

(Jeg hadde sangen her, men YouTube krøller til formatet en smule, så den er borte igjen. For the time being, at least)

Print Friendly, PDF & Email

24 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Iversen says:

    Det har skjedd noe krøll!

  2. Iskwew says:

    Ja, men hva?

  3. Iskwew says:

    Det er den YouTube greia. Selvsagt.  Jeg får slutte med det om det får det med å krølle til formatet.  Nå slettet jeg den, og la den inn igjen,

  4. Iversen says:

    Det fungerte bra. Jeg var faktisk også syk den dagen. O_o

  5. Iskwew says:

    Og det var store deler av resten av verden også. Jeg husker jeg ble vanvittig provosert av jublende palestinere, for eksempel.

  6. Iskwew says:

    Jeg skjønner i grunn godt at dere tok den av spillelisten. Den sangen figurerte vel som overskrift i noen sammenhenger også.

  7. ponin says:

    Jeg satt på jobb og ante fred og ingen fare da yngstesønnen min ringte å fortalte hva som skjedde. Han hadde kommet tidlig hjem fra jobb og satt å så på CNN, mens jeg snakket med ham kjørte fly nummer to inn i WTC.

    Jeg har en venn i Boston som jeg visste var ute å fløy den dagen, det første jeg gjorde var å ringe ham, jeg kom heldigvis igjennom med det samme.

  8. Iskwew says:

    Det ligner jo litt på hvordan jeg hadde det det, Morten, der jeg satt og tenkte på hvor markedene skulle etter dette. Det er helt naturlig. Vi er preget av bakgrunnen vår.

    Enig er jeg også, i at fremstillingen var skjev ganske fort, fra det øyeblikk støvet hadde lagt seg.

    Da folkene begynte å hoppe ut fra 80-ende etasje, mistet jeg fokus på pengehaugen. Da redningsmannskapene gikk med som fluer, gråt jeg en liten tåre. Da palestinerne på Vestbredden hadde jubelscener ble jeg rasende (selv om jeg alltid har hatt forståelde for deres sak).

    Og Tigerungen og jeg var og la ned blomster ved ambassaden også. Det var godt husker jeg.

  9. DRM says:

    Jeg satt på supporttelefon for et bredbåndsselskap og så på CNN den dagen, og opplevde folk som ringte inn og klaget på treg nettforbindelse. “Slå på tv og skift til CNN” sa jeg.
    De fleste la ganske umiddelbart på da..

    Jeg husker jeg tenkte på Leonard Cohen den dagen:
    “First We Take Manhattan” Hele teksten er skremmende sett i ettertid.

    Bandet mitt hadde spilt en “artig” versjon av den helgen før til stor suksess,
    etter 11/9 forsvant den fra spillelista.

  10. Iskwew says:

    Og flyene som traff WTC gikk fra Boston også. Godt du fikk tak i din venn med en gang, ellers ville du vært redd.

  11. Morten says:

    Jeg var i Australia på den tiden og fikk det fra deres ståsted.
    Noen av de unge jentene som bodde i området løp til og fra de forskjellige husene og gråt.
    To av dem kom og spurte om de kunne få se nyhetene hos meg/sammen med meg! En av de ytterst få gangene jeg har følt meg så mye eldre som jeg faktisk er i forhold til, dengang, mine medstudenter.

    Jeg reagerte selvsagt med vantro, som de fleste andre.
    Men jeg har alltid vært veldig mediebevisst (ingen tilfeldighet at mitt spesialfelt her på UiS er multimediejournalistikk) og noe av det første jeg tenkte var “dette kommer til å gå helt av hengslene”.
    Noe jeg raskt fikk rett i.

    (Et eksempel som irriterer meg enda er hvordan dette raskt ble fremstillt som den verste handling mot menneskeheten i moderne tid. 6 millioner jøder er liksom ingenting det? Stalin gjorde ikke noe fælt han? For å nevne noen av dem som er langt verre…)

    Jeg reagerte også på hvor raskt dette ble tatt til inntekt for “noens” politiske agenda.

    Det jeg egentlig sier er at omfanget og bombardementet i media vi umiddelbart fikk rettet mot oss,
    gjorde at jeg, siden dette er faget mitt, ble en observatør av medienes måte å behandle dette på.

    Klumpen i halsen og tårene kom ikke før jeg så noen dokumentarer i ettertid.
    Da klarte jeg plutselig å se dette fra det enkelte menneskes ståsted.
    Hvor ufattelig grusomt dette må ha vært for de som stod oppi det.
    (Her ser dere hvor avstumpa man blir av medie som fag… 🙁 )

    Som et PS, jeg hadde ikke bodd i Stavanger på 9 år jeg, når Nokas-ranet skjedde. (Har lang fartstid her fra før) Da jeg fikk høre om dette på nyhetene følte jeg meg like forulempet og “voldtatt” som det resten av stavangers befolkning gjorde.

    Hvor jævli må det ikke ha vært å bo i/ha tilknytning til New York for fem år siden…

    M:/rten

  12. Tiqui says:

    Jeg hørte at opptakene av jublende palestinere ikke var i forbindelse med WTC, men at det var et opptak fra tidligere en anledning, men spilt av i denne sammenhengen gav forventede reaksjoner…

    Selv hadde jeg vært på blindern og hatt en seminarundervisning for en grunnfagsgruppe i sosialantropologi. Jeg dro av en eller annen merkelig grunn tidlig hjem den dagen, slo på tv’en uten at jeg hadde tenkt å se på noe. Tilfeldighetene ville at den stod på BBC world og bare sekunder etter jeg slo på smalt fly nr to inn i det andre tårnet.

    Jeg ble sittende som fjetret klistret til skjermen, skiftet mellom BBC, CNN, norske nyhetskanaler og tilbake. Sendte melding til min bror om å se på tv, at WTC var truffet av fly og at Pentagon brant. Han trodde jeg køddet der han satt på flyet til Trondheim i forbindelse med jobb.

    Mine første tanker da jeg bare kom over det første sjokket var hvordan USA ville reagere nå? Jeg var ikke i tvil om at det ville bli overilt og ubetenksomt, og det slo jo til. Det gikk kaldt nedover ryggen med tanke på hva de kunne finne på.

    Min farfar på 92 var sikker på at verdens ende var kommet, nyhetene gav han fullstendig angst. Det var en grufull dag, ikke bare fordi så mange uskyldige mennesker mistet livet, men også fordi det satte et skille der alt plutselig ble lov i kampen mot begrepet “terrorisme”…

  13. Iskwew says:

    I første omgang var det jo ikke overilt og ubeteksomt. De ventet, samlet støtte, fikk med FN, før de angrep i Afgahnistan. Det som er tragisk er at de ikke fortsatte med det. At de angrep i Afgahnistan skjønner jeg, det måtte de gjøre. Og stort sett hadde de svært bred støtte også. Etter det har det jo tatt en helt annen retning.

    At amerikanerne så lett skulle slippe taket i sine egne grunnlovsfestede rettigheter, det hadde jeg ikke trodd.

  14. Tiqui says:

    Hvorfor måtte de angripe Afghanistan? Det var ikke Taliban som stod bak WTC-angrepet, ikke var det Saddam Hussein heller. Man kan selvsagt mene mye om Taliban, og de er sikkert ikke verdens beste engler, men det var jo aldri snakk om at de var skyldig i dette angrepet.

    En ting er sikkert, uansett hva som egentlig skjedde, så har USA utnyttet det til det ytterste, og reagert så kjapt at man hadde hatt to kriger før folk våknet og klarte å forholde seg til hendelsene og stille spørsmål med hva som egentlig skjedde…

    Borgerrettighetene og deres forgjengelighet er på grensen til det vittige nå, synes jeg, og hadde heller ikke trodd at det skulle gå så lett, men det er klart at det er lettere å få gjennom ekstreme virkemidler i følelsesmessige tider.

  15. Iskwew says:

    Men de var husverter og beskyttere av Al Qaida. Og at det derfor var nødvendig med et angrep, det mener jeg. Dette var ikke et tilfeldig engangsangrep, dette var det første av mange planlagte angrep, som vi har sett senere. Så noe måtte gjøres for å forsøke å stoppe dem. For de skyr ingen ting. Irak mener jeg er en helt annen skål. I tilfelle Afgahnistan var det med omtrent hele verdens støtte. Det er ikke tilfelle i Irak.

    Og det er ikke rart at amerikanere er redde heller. For om Al Qaida får sjansen, en ørliten sjanse, så slår de til igjen, og gjerne enda hardere.

  16. Leo says:

    11. september 1973 slapp USA terrorismen løs over Chile.

    Også der begynte det med et flyangrep.

    Ironisk nok har 11. september 1973 i Chile mange likhetstrekk med samme dato i USA 28 år seinere, men aktørene er annerledes. I Chile var det luftforsvaret med sine fly som bombet presidentpalasset, der landets folkevalgte president holdt stand.

    Og hvem hadde nørt opp under kuppmakerne? Jo da, USAs regjering
    Mange krever et fullt rettsoppgjør med fortida. Det offisielle antallet døde og forsvunne er 3150, samt 500-600 personer som anses for «falne». Mellom 150000 og 200000 satt i fengsel, 40000- 50000 ble utsatt for overgrep, og hundretusener dro i eksil under diktaturet

    USA har desverre her på en måte mye skyld i det som skjedde i WTC uansett hvor ille det er, og jeg synes personlig det var en svært tragisk og grufull handling, men med tanke på USA’s aggressive verdenspoliti holdning måtte det bare skje noe, og dette rammer desverre alltid sivile ser det ut til.

    Vi får bare håpe at haukene i Washington evner å agere på en mindre aggresiv måte, de folka som gjør sånne ting på begge sider er jo bare så sneversynte…..

  17. Iskwew says:

    USA har jo i alle tider støttet hårreisende regimer over hele verden. Ingen tvil om det. I Sør-Amerika var det kanskje ekstra ille, fordi ingen andre brydde seg.

    Jeg tror likevel det er nødvendig å skille skitt fra kanel. At USA måtte reagere og slå tilbake, om du vil, etter 11.9. det skjønner jeg. Det jeg noen ganger har tenkt var at det nok var blitt annerledes med et annet regime i det hvite hus. Bush var jo ikke en tøddel interessert i verdenspolitikk. Han kunne ikke noe om verden, og hadde omgitt seg med en gjeng med halvparanoide hauker, somhan hører på (fortsatt) og som har satt verden i en ekstremt vanskelig situasjon. Muligens hadde det vært annerledes med f.eks. Clinton. Men hvem vet? Jeg tror i hvert fall ikke vi hadde hatt krigen i Irak. Men den i Afgahnistan hadde vi nok hatt, uansett.

    Krigen mot terror kommer ikke til å fjerne faren for terror. Som de holder på i Midt-østen for tiden, så kastes det jo bare bensin på alle tenkelige bål.

  18. iapetus says:

    Jeg kom hjem fra jobb og hadde ikke CNN, bare NRK tekst-tv som sa at et små! -fly hadde crashet i ett tårn. Etter som omfanget gikk opp for meg var jeg først sint for at ikke NRK brøt sendingen sin og begynte med bilder. Sånn i ettertid tror jeg det var like greit å slippe sjokket med fly nummer to på direkten.
    Ikveld har jeg sett dokumentaren på NRK og jeg får fortsatt frysninger på ryggen.
    Jeg et vanligvis et opptimistisk menneske av natur, men i denne sammenheng tror jeg desverre det kommer mer. En annen tid, et annet sted, en annen metode – men mer kommer inntil verden blir et mer rettferdig sted.

  19. Leo says:

    Tiltredes!!!
    Det var dog mange som brydde seg i Sør amerika, men det var liksom to sider – høyre og venstresiden – enten er du med oss eller så er du mot oss….suverent diplomati kalles. Sannheten er trolig at USA som tidligere tiders supermakter engang vil falle i grus på grunn av sitt ønske om ett hegemoni som de nok ikke kommer til å kunne opprettholde på lang sikt.

    Men det som blir interessant å se er hvordan “krigen mot terror” skal vinnes. Jeg tror ikke den vinnes ene og alene med bomber, midtøsten konflikten må løses uten ensidig støtte til israel bl.a

    Taliban må knuses, ikke med bomber men med støtte til de demokratiske krinser i Afganistan og utviklingen av en mer sekulær stat der.

    Ellers er jeg veldig enig i mye av dine refleksjoner, markedet finner alltid nye veien uansett 😉

  20. Iskwew says:

    iapetus: Bildet av fly nr. to var nok like greit å ikke få med seg, det tror jeg. Jeg er også optimist av natur, og måtte feste noen tanker om mot etter den dokumentaren. Det var sterke saker.

    Leo: Militærdiktaturene var jo under den kalde krigen, og siden Sør-Amerika var definert som USAs bakgård, holdt vel de andre stormaktene, Sovjet og Kina, mer eller mindre fingrene av fatet. Det var det jeg mente med at ingen brydde seg.

    Jeg tror ikke den kan vinnes med bomber alene, det må sterkere og fredeligere lut til. Og Palestina er kjernen i det hele. Det fødes jo hele generasjoner av håpløse, fattige, desperate mennesker I Midt-Østen. I afgahnistan er det vel dessverre ikke så mange demokratiske krefter, men det er de det må bygges på.

    Jepp, markedet finner nye veier :o)

  21. isande says:

    Det jeg husker best fra den dagen, var at for det første så var jeg på jobb. På den tiden jobbet jeg på SFO med en spik spenna gal dame som tilfeldigvis kom fra Syria. Og det var heller ikke uvanlig at radion sto på når alle de søte små er ute og leker, da meldingen tikker inn. Dette er egentlig en mye lengre historie, men den endte med at jeg måtte sende melding om hjelp til SFO sjefen at han måtte fjerne denne galne dama som danset seiersdans rundt i lokalene der den oppvoksende generasjon befant seg…. *sukk*

    Men nuh sengeloppekasse på meg så kan jeg heller blogge hele historien en dag snart når jeg sitter med litt ekstra tid. 🙂

  22. Milton Marx says:

    Det er litt interessant å tenke tilbake på sakene. Årsaken var ikke Afghanistan, årsaken var ikke krigen i Irak (i alle fall ikke den andre) og det var heller ikke palestinere som gjennomførte angrepet men saudiere.

    Ser vi i ettertid på hva som har skjedd, er det da underlig at Israel har fått gå såpass i fred for Al Quaeda.

    Når vi ser på hva araberne opp gjennom årene har gjort for palestinerne, så er det jo null! Det eneste palestinerne kan få, er våpen. Hvor mye av arabiske oljepenger finner veien til palestina? Kun det som brukes på ting som sier BANG.

    For meg blir det for søkt å forklare den utviklingen vi har sett med konflikten med Israel. Det er bortforklaringer og tåkelegging. Det handler minst like mye om at maktkåte personer manimulerer enkle menneskers religiøse tro.

    Det som skjer er uttrykk for at kampen for islam har begynt. Der er jødene bare en liten brikke. Kanskje handler det om resten av verdens rett til ikke å være muslimer.

  23. Leo says:

    Milton: De rike oljestatene m.bl.a Saudi Arabia har investert sykt mye i USA’s økonomi og har enorme eierinteresser i store multinasjonale selskaper. Bush administrasjonens nære forbindelser til saudiene pleies jo svært omhyggelig, de hadde jo søte små selskaper rett etter 11.9. Det virker nærmest som en slags pluralisme i forhold til at penga er større en islam for saudiene her, og selvfølgelig også for USA. Man kan spekulere i forholdet disse landene i mellom, finnes det en avtale med å ikke støtte palestinerne f.eks.

  24. Iskwew says:

    Milton: Det som er sikkert er at Al Qaida i hvert fall har en helt egen dagsorden uavhengig av palestina. De vil jo ramme alt som ikke er rettroende. Når det er sagt, så er det heller ikke tvil om at palestinernes miserable situasjon er noe mange i den arabiske verden er svært opptatt av, uavhengig av ekstreme islamister.

    Når det gjelder angrep på Israel, så kan det jo rett og slett være fordi det er for vanskelige å angripe. Det er jo ikke en stat som er uten sikkerhetssystemer.

    Leo: forholdet mellom Saudi og USA er svært interessant.  Det er tett og det er gjensidig avhengighet i bøtter og spann.  Det som er rart er at Saudi Arabia ikke bruker makten de har mer.  De har jo både olje og dekker store deler av kapitalbehovet til USA.

Top