Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Oljefondets etiske investeringer får USAs ambassadør til å sutre

04.09.06 i Finans/økonomi

Den amerikanske ambassadøren, Benson K. Whitney, er igjen ute og fillerister lille Norge, ettersom vi ikke bare gjør som det store i vest sier. Han begynte jo sin gjerning i Norge ved å se oss dypt inn i øynene, og be oss finne ut hva slags forhold vi vil ha til USA. Underforstått; vi har ikke bare vært greie, blant annet har vi jo ikke støttet krigføring i Irak og så videre.

Denne gangen er det Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond – Utland, som det egentlig heter, som får gjennomgå av ambassadøren. Grunnen er at Oljefondet har tatt en del amerikanske selskaper ut av sin portefølje, på grunn av at de ikke driver forretningsvirksomheten sin på etisk trygg grunn. Spesielt tar han frem selskapet Wal-Mart, som er tatt ut fordi det profiterer på barnearbeide, motarbeide fagforeninger og er kvinnediskriminerende i litt mer enn gjennomsnittlig grad. Han kritiserer videre at Fondet ikke gjør en etisk granskning av alle de omtrent 4.000 selskapene som er i porteføljen, men baserer seg på tips. Og dessuten klager han over at det er relativt mange amerikanske bedrifter som ender på FY-listen, og mener at det ikke er rettferdig. Han mistenker at en del lukkede regimer snarere burde være på listen.

Jeg synes dette var interessant av flere grunner. Fordi det viser at Oljefondet, på 1.505 milliarder kroner pr. 30.juni, faktisk styrer kapitalen bort fra uetiske selskaper. Det viser også at den amerikanske ambassadøren blander kortene. Om ett land har risset i stein kapitaleiernes rett til å plassere pengene sine der de vil, så er det USA. Og det er nøyaktig hva Oljefonet gjør; plasserer pengene der de ønsker å plassere dem. Det sender sterke signaler så klart, til bedrifter som ikke har helt rent mel i posen, at et stort fond trekker ut penger.

Når det gjelder dette med overrepresentasjon av amerikanske selskaper, så har det vel sammenheng med et par ting, minst: De er en stor del av de totale investeringen (50% omtrent), og da er det naturlig at de har minst samme representasjon på FY-listen, og kanskje de har mer frynsete etiske holdninger enn andre selskaper? Det vet jeg ikke.

Hovedregelen til Oljefondet når det gjelder etiske investeringer er som følger, fra Finansdepartementets side:

«Petroleumsfondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.»

Når det gjelder selskaper som svartelistes, er følgende grunner oppgitt:

  • Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid og annen utbytting av barn
  • Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
  • Alvorlig miljøskade
  • Grov korrupsjon
  • Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

Jeg vil tro lista er lagt ganske høyt, og at om Wal Mart havner på listen, så har de åpenbart ikke rent mel i posen.

Dette synes jeg er glimrende. USAs ambassadør må bare bli sur og snakke for sin syke mor. Jeg tipper Oljefondet har et godt grunnlag for avgjørelsene sine, og som kapitaleier har en norske stat full rett til å styre investeringene sine dit de ønsker. Jeg tror dette er et veldig godt signal å sende: Om du profiterer på andres ulykke, så vil ikke vi investere i ditt selskap. Dessuten tror jeg det kan virke mer effektivt enn mange andre virkemidler, og offentlige fordømmelser. For selskapene er avhengige av kapital for å drive virksomheten, og det er slik at blir den mindre tilgjengelig, blir den dyrere. Det er altså en direkte pris å betale her, for å ikke drive virksomheten etter etiske prinsipper. Og en kapitaleier kan faktisk ikke tvinges til å sette pengene sine noe som helst sted, det er en av fundamentene i kapitalismen. Det burde selv den amerikanske ambassadøren vite.

Det er ikke bare Oljefondet som gjør dette, store livsforsikringsselskaper gjør det også, og det kommer av at kravene til etisk fremferd stadig blir sterkere, ikke mindre. KLP er det norske selskapet som har lagt seg på den strengeste linjen, de underlegger alle investeringer etiske retningslinjer, og utelukker blant annet alle selskaper som Oljefondet svartelister. Og de andre kommer etter. Det kommer både av at selskapene er opptatt av etikk, men ærlig talt tror jeg det kommer mest av at de som kjøper fondsandeler ønsker at investeringene deres skal være etiske. Forvalningen av Oljefondet har i så måte gått foran med et godt eksempel, og gjort det lettere for andre å følge etter.

Storebrand Kapitalforvaltning har følgende om sine grenser:

«Storebrand investerer ikke i selskaper som bryter menneskerettigheter eller som driver med korrupsjon, produksjon av landminer, klasebomber, atomvåpen eller tobakk. Storebrand utelukker også de 10 prosent verste selskapene i de mest belastede industriene.»

Så det er definitivt ikke bare Oljefondet som gjør dette, det er det flere og flere som gjør. Og mer enn mange andre virkemidler, kan dette hjelpe, tror jeg. For selskapene er avhengige av kapital. Og interessant nok; KLP sier at slik svartelisting leder til dialog:

«I de 3 årene KLP har hatt etiske retningslinjer for kapitalforvaltningen er erfaringen at selskapene tar en ekskludering alvorlig. I de fleste tilfeller fører dette til reaksjoner hos de ekskluderte selskapene, og ofte opprettes det en dialog mellom det enkelte selskap og KLP. Vi opplever som regel at selskapene har et stort ønske om å opptre etisk, sier Moseid, som tar dette til inntekt for at KLPs etiske retningslinjer har effekt.»

Så ja, dette virker. Jeg synes bare Oljefondet skal fortsette med sin politikk om å ikke godta uetiske selskaper på sine lister over investeringer. Og så synes jeg Ambassadøren skal tenke over om han vil ha fri kapitalflyt eller ikke. For det virker det ikke som han helt vet. Du kan ikke både holde fanen høyt for frie kapitalbevegelser og så sutre når noen selskaper ikke får kapital. For du kan ikke tvinge verken Oljefondet eller store Livsforsikringsfond til å investere der de ikke ønsker å investere.

Heldigvis.

Print Friendly, PDF & Email

Tagget med: ,

10 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. sonitus.org » Blog Archive » Oljefondets etiske investeringer får USAs ambassadør til å sutre | 04.09.06
  1. Til og med høyrepolitiker Per Kristian Foss har jo stått frem i media og forsvart Oljefondets etiske linje, og uttalte at USA`s ambassadør burde lære leksen sin litt bedre eller noe i den duren… Det er jo slett ikke daglig man får høre sånt fra en høyremann. Har en følelse av at nåværende USA-ambassadør ikke blir tidenes mest populære her i landet…

  2. Iskwew sier:

    Det var vel under Per Kristian Foss’ regime at Oljefondets etiske retningslinjer ble vedtatt, så han kunne vel neppe si stort annet. Men såpass respekt har jeg for ham at jeg tror han sier det fordi han mener det.

    Denne nye USA-ambassadøren er litt som en elefant i en glassbutikk, som ikke har skjønt at da lønner det seg å bevege seg med forsiktighet.

  3. Milton Marx sier:

    Selvfølgelig står en kapitaleier fritt til å velge hvor han vil investere. Sånn sett er uttalelsene fra ambassadøren ikke gode – under forutsetning av at de er korrekt refererte. Det er imidlertid et stort MEN her: det å investere etisk har en pris.

    For å si det enkelt, vil man kunne få større avkastning på pengene jo friere man står til å investere. Som iskald investor ville jeg nok vurdere å investere nettopp i svartelistede selskaper hvis kursen skulle falle som følge av investorflukt. Husk at kursen på lang sikt avspeiler nåverdien av de fremtidige inntektene.

    Hvis det barneutnyttende asbestgruveselskapet i Langtvekkistan faller i kurs pga. investorflukt, er ikke dette noe som påvirker verken produksjonskostnadene, salgsprisen eller etterspørselen etter asbest. Så hvis de etisk korrekte investorene flykter, er dette bare en gavepakke til de mindre etisk korrekte aktørene.

    Når oljefondet investerer etisk, kan man med god rett si at det velger å bruke pengene til barna våre til å redde verden – men på en måte som trolig ikke betyr noe annet enn at man subsidierer de mindre etisk bevisste investorene.

    Jeg sier ikke at det er galt å investere etisk, men at det har en pris som svært mange ikke ser ved første øyekast.

  4. Iskwew sier:

    Det er jeg ikke så sikker på. Det er ikke bare Staten ved Petroleumsfondet som har etiske retningslinjer, det har store livselskaper også. Og KLP har dokumentert at de har høyere avkastning på sine fond enn markedsporteføljen. Dessuten kommer disse etiske fondene av en grunn, nemlig at det er et ønske fra de som investerer i dem. Og det vil si at det etterhvert vil flyte mer kapital til etiske bedrifter, noe som vil si at deres kapitalkostnad går ned sammenlignet med andre selskaper, som blir mindre attraktive.

    Jeg tror at, om det er en pris, så er den av kortsiktig natur. Etterhvert vil det avspeile seg både i kapitalkostnaden og inntektsgrunnlage til bedrifter som ikke har rent etisk mel i posen. Og da gir de ikke lenger høyere avkastning.

  5. Milton Marx sier:

    OK. Selskap As kapitalkostnad stiger. Det vil si at selskap A får inn mindre penger ved emisjoner etc. pr. utbyttekrone. Vet du hva det ligner på?

    Risiko.

    Det er faktisk en tro kopi. Om andre investorer skyr selskapet fordi de er usikre på inntjeningen. eller om de skyr det av etiske grunner. kommer ut på ett. En investor vil heretter betale mindre for sin andel av selskapets overskudd. Jo mer kursen faller, jo mer øker utbytteavkastningen per aksje.
    I forbindelse med selskaper som har stor kommersiell risiko, heter denslags risikopremie. På selskaper som ikke har en slik kommersiell risiko, og hvor kursrabatten handler om (dobbelt?) moral vet jeg ikke hva slags begrep man bruker. (blodpenger? risikofri meravkastning?)

    Videre er det verdt å tenke på at en forutsetning for at kapitalkostnadene skulle stige, er at det uetiske selskapet har et emisjonsbehov. Kanskje er det slik at uetiske selskaper har mindre emisjonsbehov enn andre? Denslags ville gjelde i modne bransjer.

    Trolig er forklaringen på hele miseren at kravene om etiske investeringer ikke kommer fra finanskretser, men fra politikere som ikke har lest nok finansteori? Kanskje er det slik at «grønne» eller «etiske» fond etableres av samme grunn som andre fond etableres: for å tiltrekke seg penger som man kan belaste med provisjoner (investerings- og forvaltningsprovisjonm innfrielsesgebyrer, resultatgebyrer og hva de nå heter alle sammen). Forvaltningsselskapene oppretter etiske fond fordi det nå engang er forvaltningsprovisjoner å hente også fra denne delen av markedet.

    Et konstruert eksempel kan illustrere: Man mener at flere kvinner bør inn i selskapenes ledelse. Det argumenteres idealisisk for at kvinner tilfører selskapene et annet perspektiv, slik at de blir mer lønnsomme. Til sist utvikler de demokratiske realitetene seg slik at likestillingskampen prioriteres så høyt at oljefondet instrueres om å investere i selskaper med høy kvinnerepresentasjon i styret.

    Heller ikke her skal jeg uttale meg om riktig eller galt, men bare si at det trolig ville være å bruke kommende generasjoners formue til politisk markering. Det kan man godt gjøre. Man skal bare ikke fremstille saken som om at det skulle være finansteoretisk rasjonelt.

    Så til at enkelte etisk forvaltede porteføljer har nådd bedre resultater enn markedet. Statisktisk sett skulle dette bare mangle. Dersom det ikke var slik, ville dette tydet på at det var meget vanseklig å leve opp til en gjennomsnittelig forrentning med en etisk forvaltet portefølje.

    Rent logisk knekker ideen om det rasjonelle i etiske investeringer på følgende punkt: En forvalter som står fritt kan investere i alle lønnsomme selskaper, mens en etisk begrenset forvalter ikke vil kunne investere i meget lønnsomme uetiske selskaper.

    Dersom man skulle lykkes med å drive opp finanskostnadene til etisk tvilsomme selskaper, vil dette medføre at ikke-etiske investorer vil kunne kjøpe aksjer med en kursrabatt. Det er jo dette som er hensikten!

    Kanskje skal man stikke fingeren i jorda og se om Oljefondet selv ønsket etiske retningslinjer, og det gjorde de så vidt jeg husker ikke. Dette er noe som kommer fra politisk hold. Det er et utslag av landets demokratiske styring. Dersom det var mest rasjonelt å unngå uetiske selskaper, ville det jo ikke vært nødvendig å instruere fondet – med mindre fondets forvaltere er særskilt onde og uetiske.

    Det er også litt viktig å være klar over at krav om etiske invewsteringer rent logisk sett ikke er vesentlig forskjellig fra å instruere fondet om å investere i selskaper med høy kvinneandel i ledelsen, multietnisk ledelse, funksjonshemmede i ledelsen etc.

    Det er et krav som KUN kan påvirke avkastningen negativt, og ALDRI positivt – og at man som sådan benytter fremtidige generasjoners kapital til politisk markering i dag.

  6. Iskwew sier:

    Kommer tilbake til denne etter gjennomlesning og når jeg er skikkelig våken :o)

  7. Iskwew sier:

    Milton, takk for lang og interessant kommentar. Som det tok litt tid å komme tilbake til :o)

    Jeg synes ikke etiske investeringer er en misære i det hele tatt. Og jeg tror KLP har rett når de hevder at et etisk fond kan ha like god avkastning som en markedsportefølje. Grunnen til det er at jeg tror det på sikt ikke vil lønne seg å drive svært uetisk. Hadde det vært tilfelle ville alle selskaper ha gjort det. Bedrifter må tilpasse seg samfunnene de lever i, og ikke minst må de tilpasse seg holdningene til de konsumentene som skal kjøpe varene deres. I tillegg er det jo slik at man i land som f.eks. USA kan få gigantsøksmål mot seg, som kan slå bena under hele bedriften. Selv om ikke bena er slått under tobakksindustrien, har de ikke samme lønnsomhet som før. Det røykes mindre, og de saksøkes og taper gigantsøksmål i f.eks. USA, og jeg vil tro EU kommer etter. Jeg tror altså at de bedriftene som er mest lønnsome i lengden ikke driver på tvers av de normer man i resten av samfunnet har.

    Ergo er jeg ikke enig med deg i at det KUN kan påvirke avkastning negativt.

    Dessuten er jeg av de som om jeg skal velge fond, ville overse den siste 50-øringen i personlig gevinst til meg, mot at jeg visste at pengene mine ble forvalte noenlunde i tråd med mine egne etiske holdninger.

    Om du investerer i enkeltaksjer, resonnerer du annerledes. Selvsagt er det slik at en bedrift som utnytter barn som arbeidskraft på kort sikt kan tjene masse penger. Forvalter du en portefølje av enkeltaksjer vil du da kunne gå glipp av gevinster. Sånn er det. Men jeg tror altså at da er du avhengig av å ha kortsiktige og tradingorienterte posisjoner, som du går inn og ut av. Og det er lite i finansteorien som viser at det i lengden er noe du har suksess med. Det er som å kaste kron og mynt. Oljefondet skal ikke bedrive den typen trading, uansett.

    Oljefondets forvaltere må gjerne mene at ingen etiske retningslinjer hadde vært bedre. Men de er satt til å forvalte en formue som ikke er deres egen, og må finne seg i at de som eier kapitalen forteller dem hvor de skal investeres, og at det skal gjøres innenfor gitte retningslinjer. Jeg vil tror at kapitaleierne (det vil si det norske folk) i stor grad er enige i det.

    Når det gjelder kvinner i styrene, så mener heller ikke jeg at det er noe som bør pålegges bedriftene. Men det er da slik at det i kapitalismens mekka, USA, er langt flere kvinner i styrer og ledelse enn i Norge. Og det tror jeg ikke er fordi det er økonomisk ulønnsomt akkurat, snarere tvert imot.

    Selv jobber jeg for en bedrift som nekter å bruke bestikkelser og altså tar 100% avstand fra korrupsjon. Det er muligens ikke rasjonelt på kort sikt. Men jeg tror det er det på lang sikt, fordi korrupsjon er ødeleggende for den økonomien man vil drive virksomheten i, og det er man som bedrift i lengden ikke tjent med. Ergo tar bedriften et samfunnsansvar som er lønnsomt på lang sikt, selv om det kan være ulønnsomt på kort sikt.

  8. Milton Marx sier:

    Aller først takk for svar. Det er viktig at vi ikke snakker forbi hverandre. Med markedsporteføljen menes i realiteten en representasjon av totalmarkedet. Du finner vel stort sett ikke en eneste forvalter som ikke sier at han ikke kan slå totalmarkedet? Hva søren skulle man med en forvalter, hvis han uansett ikke kan slå en blind sjimpanse som kaster dart mot en eller annen avis sine børssider?

    Teoretisk kan man alltid argumentere om mulighetene for å slå totalmarkedet. Opplagt finnes det tilstrekkelig med etisk drevne selskaper (avhengig av hvor man legger lista, selvsagt) til at man i teorien kan finne mange nok som overgår markedsgjennomsnittet til at man slår totalmarkedet.

    Det er verdt å merke seg at hvis KLP sier at de tror at etiske fond kan ha like god avkastning som markedsporteføljen (totalmarkedet), så tror også jeg det, under forutsetning av at de forvaltes godt. (etiske restriksjoner medfører at man må ha en god forvaltning for å leve opp til markedsporteføljens forvaltning, mens ren tilfeldig utvelgelse på lang sikt er tilstrekkelig for å oppnå denne avkastningen med forvaltning uten etiske begrensninger).

    Hvis etiske selskaper – med en lang eller en kort tidshorisont – utvikler seg best, ville den kyniske forvalter kjøpe utelukkende etiske selskaper. (Og dermed matche de etiske fondene). Hvis det derimot skulle finnes ikke etiske selskaper som utvikler seg meget godt i forhold til resten av markedet, på kort eller lang sikt, vil den etiske investor ikke kunne investere her. Den kyniske investor kan ALLTID kopiere den etiske investor, men ikke omvendt. Derfor vil etiske investeringskrav aldri kunne øke et fonds teoretiske avkastning, og bare kunne svekke den.

    Forutsetningen for å si at etiske investeringskrav, på kort eller lang sikt, vil styrke et fonds avkastning, er at man tror at andre fondsforvaltere er for dumme til å investere i de beste selskapene – og at man derfor tror at de trenger en hyssing rundt fingeren for å huske at «etisk er best».

    Det vi snakker om, er ikke om hvorvidt etiske investeringer er det mest ønskelige, men om det er etisk å fremstille regler om etisk investering som avkastningsfremmende. Det er de altså ikke.

    Så litt om hvorvidt etiske investeringer er ønskelig: Det kanskje mest problematiske er å definere hva som er etisk. Ville det vært etisk å investere i norsk hvalfangst? Ville det vært etisk å investere i Aker Kværner. Spør du Erling Borgen ville han sikkert si nei. Spør du meg ville jeg si ja. Installasjon av dasser og strømledninger på Guantanamo forekommer meg å være helt OK.

    Jo mer fjernt et selskap er, jo mer eksotisk og ukjente dets aktiviteter er, jo lettere er det å dømme urettferdig. Hva vet vi egentlig? Selskapet ditt er 100% mot korrupsjon sier du? Dersom det tar inn en eneste ferievikar under 18 år, så driver det altså med barnearbeid i henhold til lovverket svært mange land!

    Jeg føler meg ikke komfortabel med at SVs normer for politisk spiselighet skal avgjøre pensjonen til mine kjære (selv bor jeg ikke i Norge).

    Selvfølgelig er følgende å sette ting på spissen, men jeg klarer ikke å stå for fristelsen: Er det ikke mer uetisk å ha en regjering som pøser ut milliarder til en regjeringslignende makt i Palestina som vil innføre sharia, og som i charteret rent faktisk sier at jødene er roten til alt ondt (inklusive sosialismen). Er det ikke mer uetisk å gi moralsk støtte til Fidel Castro ved å redusere Norges relasjoner til cubanske opposisjonelle, enn det er å montere noen dasser på den andre siden av gjerdet?

    Kort og godt: Det er ikke alltid lett å definere kravene til hva som er etisk.

    Etisk investering har ikke nødvendigvis ikke noen effekt med hensyn til å skape forbedringer. Etisk investering blottstiller videre ofte norske myndigheters dobbeltmoral, og er etter all sannsynlighet avkastningsdempende.

    Etisk investering åpner med andre ord for å bruke fremtidige generasjoners kapital til politisk territorieavmerking.

  9. Diego sier:

    Til Milton Marx.
    Man bruker som argument at det ikke er så mye penger å tjene på etisk investering, men dette stemmer ikke.

    Klipper ut en liten del av http://66.102.9.104/search?q=cache:xR-MmIY1Q_EJ:www.skup.no/Metoderapporter/2002/prosjekt29.doc+oljefondet+og+dets+investeringer&hl=no&ct=clnk&cd=3&gl=no

    » Det er vanskelig»

    Den politiske elite, Finansdepartementet og Norges Bank hadde i alle år hevdet det samme: Å innføre etiske retningslinjer var for det første vanskelig. For det andre medførte det økt risiko og dermed lavere avkastning. Siden omfanget av etiske investeringer har skutt fart internasjonalt det siste tiåret, ønsket jeg å finne eksempler på fondsinvesternger som brøt med denne fasttømrede «sannheten».

    Gjennombruddet kom da jeg kom i kontakt med direktøren i det svenske selskapet Caring Company, som har spesialisert seg på etisk screening. Det geniale var at en av deres kunder, altså det svenske pensjonsfondet Sjunde AP-fonden, nærmest var en paralell til Oljefondet.

    Det forvaltet folkets penger. Det var underlagt den svenske stat. Det var mindre, med en aksjeportefølje på 20 milliarder kroner, men investerte i omtrent like mange selskaper som Oljefondet, og var derfor fullt sammenliknbart hva gjelder risiko og avkastning.

    Det pedagogiske poeng ble at svenske Riksdagen hadde bestemt at Sjunde AP-fonden ikke skulle investere i selskaper som brøt med konvensjoner Sverige hadde forpliktet seg til internasjonalt, som FN-konvensjoner om menneskerettigheter og miljø, og kamp mot landminer. Nøyaktig de samme konvesjoner Norge har underskrevet.

    Etter Caring Companys analyser fjernet Sjunde AP-fonden vinteren 2002 for første gang 27 selskaper som brøt med disse konvensjonene. Det var enkelt å dokumentere at vårt oljefond investerte i nesten alle de ekskluderte selskapene. For eksempel kunne jeg nå regne meg fram til at Norge investerte for 6,6 milliarder kroner i selskaper som har begått alvorlige brudd på menneskerettighetene.

    Eksemplet Sjunde AP-fonden viste at det teknisk var mulig å finne mekanismer for å ta etiske hensyn.

    Men avkastningen da?

    Sammenliknet med et vanlig simulert fond uten restriksjoner over en femårsperiode hadde det etiske fondet en avkastning som bare var 0,15 prosent lavere. Denne opplysningen svekket norske politikeres, Finansdepartementets og Norges Banks argument om at etiske hensyn måtte føre til lavere avkastning. Jeg fikk ut prisen for Caring Companys tjenester, cirka 750 000 kroner i året. En dråpe i havet for et fond på over 600 milliarder kroner.

    Eksemplet Sjunde AP-fonden satt også norske politikeres latterliggjøring av forslagene om etiske retningslinjer i et nytt lys. Hvis Riksdagen ikke bare mente det var mulig, men også hadde demonstrert at det var mulig: Hvorfor var det da så vanskelig for Stortinget?

    Med eksemplet Sjunde AP-fonden kunne jeg dokumentere at den norske maktelitens vegring mot etiske retningslinjer neppe var så faglig fundert som de i årevis hadde gitt uttrykk for. »
    __________________________________

    Jeg tror at hvis man investerer etisk, så vil det på det langsiktlige plan komme forbedringer. Men, selvfølgelig betyr det ikke at fordi man investerer etisk så vil man få god avkastning.
    Dess mer penger som blir investert etisk, dess mindre blir investert uetisk. Dette vil kunne skape større og flere selskaper som driver etisk, og færre av de utiske.
    Verden er nok på bedringens vei, men selvfølgelig vil de kapitalistiske kreftene fortsette å kjempe med nebb og klør, men så lenge flere og flere begynner å «våkne opp» og bli bevisste på hva som fregår rundt i verden så kan vi kanskje en gang få en verden som satser på å bygge opp verden (dvs hele verdenen og ikke bare sin egen familie) istedenfor å bombe den sønder og sammen.

    I det korte løp vinner det onde, men i det lange løp vinner det gode. Det tar bare lenger tid, fordi det gode dreper ikke folk på sin vei som de er uenige med.. ;o)

    Det var en gang, da folk lo av hippier som snakket om den nye tiden. Mens nå er det ikke vanskelig å se at flere og flere følger «peace, love & unity-konseptet»

    Lenge leve regnbuens barn!!

Top