TOM FOR TRØST
Det er ikke mer trøst
igjen i meg
hele mitt lager av trøst
er brukt opp
det er sløst bort
mitt hjerte er tomt
Jeg trøstet deg
da du lå sammenkrøkt
foran meg, jeg trøstet deg
til du smilte igjen
og gikk leende bort
men jeg sto alene igjen
Jeg trøstet deg
selv når det var jeg som
trengte en hånd
som strakk seg mot meg
et hjerte som åpnet seg
men du så meg ikke
All min trøst tok du imot
nå er den brukt opp
men jeg skal bygge
et nytt, utømmelig lager
ikke til deg, men til ham
som også vil trøste meg
For et utømmelig lager
det kan bare skapes
om trøsteren også
får trøst
Iskwew © 2005