Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Asyl og arbeidstillatelse

17.01.11 i StatistISK

Asyl

Man kan innvilges asyl i Norge fordi man har et dokumentert beskyttelsesbehov. UDI er instans for behandling av asylsøknader.

For å bli ansett som flyktning må du ha velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av din politiske oppfatning, rase, nasjonalitet, religion eller medlemskap i en sosial gruppe, eller du må stå i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff i hjemlandet ditt. Sikkerhetssituasjonen i hjemlandet ditt kan også være en årsak til at du har krav på beskyttelse, selv om du ikke er individuelt forfulgt.

Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler, som FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetskonvensjoner, til å gi deg beskyttelse mot retur til hjemlandet ditt hvis du er i en situasjon slik det er beskrevet over.

I tillegg tar Norge imot såkalte kvoteflyktninger. Disse er godkjent av FN og «køen» styres av FNs Høykommisær for flyktninger. Dessuten kan det gis opphold på humanitært grunnlag. Dette skal UDI alltid vurdere.

Blant annet legger UDI vekt på helsetilstanden din og på sosiale og humanitære forhold ved retur til hjemlandet ditt. Hvis du har vært offer for menneskehandel, vil vi legge vekt på dette. Dersom du er enslig og under 18 år, vil vi vurdere om du vil få forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet ditt. Hovedregelen er at du må dokumentere identiteten, som regel med pass, for å få en slik tillatelse.

Mange av avgjørelsene i disse sakene baserer seg på skjønn. UNE er ankeinstans dersom søknad er avslått. Den totale behandlingstiden kan bli lang.

Norge behandler søknaden i tråd med den såkalte Dublin II-forordningen, som er en avtale mellom Norge, Island og EU-landene. Denne sier at innenfor dette området skal en søknad om asyl behandles av det første landet søkeren kommer til.  Det er derfor vi får de hjerteskjærende historiene om folk som sendes tilbake til Italia eller Hellas fordi det var det første landet de kom til. Da skal søknaden behandles der.

Så hvor mange asylsøknader får vi i året?  Tall fra UDI viser at det varierer veldig fra år til år, men i 2009 mottok UDI i overkant av 17.000 søknader.

Kilde: UDI

Men ikke alle blir innvilget. Av alle søknadene som UDI mottar, innvilges omtrent 30% av søknadene som hehandles av UDI (tall fra 2009). Noen av disse ankes inn for UNE, men der omgjøres vedtaket i under 10% av tilfellene.

Kilde: UDI

Mange av sakene som avslås ankes inn for Utlenningsnemda, UNE.  I 2010 mottok UNE over 18 000 saker, behandlet i underkant av 17 000 saker og hadde per 30.11.10 ca. 11 000 ubehandlede saker.  Saksbehandlingstiden er tildels lang, en anke vil normalt ta 6 måneder.   Legger du det til det faktum at UDI har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 220 dager (Se årsrapport 2009, side 47) så er det lett å se hvorfor mange søkere blir her lenge, selv om det få avslag etter avslag.  I tillegg til UDI/UNE kan saker også prøves i rettsvesenet.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Sider: 1 2 3 4 5

Tagget med: , ,

39 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Hege Tunstad sier:

    Hei
    Bra oppsummert om de ulike sidene ved utlendingers juridiske muligheter og veier inn i landet.
    Det vi også må ta inn over oss er at selv de som kommer som spesialister med gyldige papirer i massevis møter massive utfordringer i Norge. Det siste året har UDI jobbet med å tilpasse seg en ny lov der arbeidsinnvandrere skal få det lettere, men fortsatt er det umulig for et par å søke hver sin arbeidstillatelse. den ene må søke først og den andre må bli familiegjenforent. er du samboer så blir du ikke gjenforent uten at du kan dokumentere samboerskapet i flere år med felles adresse…noe som sjelden er aktuelt for forskere og nyutdannede som er nokså mobile og globale.
    skatteetaten er også nokså rotete. De skal utstede skattekortet som gir deg personnumme rog grunnlag for samtlige kontrakter du skal inngå, fra mobilabonnement
    til bankkonto og husleie. papirer har en tendens til å forsvinne.
    Opplevde at en av våre nytilsatte professorer, etter å ha jobbet i fem år for å få ham hit, slet i ÅTTE måneder for å få alle papirer på plass. Heia Norge 🙂

    • Iskwew sier:

      Interessant, Hege. Da gikk det faktisk greiere da jeg flyttet til Brasil. Det skal sies at vi hadde advokater med hele veien for å hjelpe oss, men likevel… Kan dette også ha noe å gjøre med kapasiteten i UDI, mon tro? De behandler jo et formidabelt antall saker.

      Men mye handler helt sikkert om veldig tungrodde systemer og komplekst regelverk. Det går det an å gjøre noe med.

  2. Olve Wold sier:

    Ikke et voldsomt godt argument. Problemet er nettopp at vi har innvandringsstopp, og at det er tilnærmet umulig for asylsøkere å «bytte kø» og søke om arbeidstillatelse. Det er absurd at en som ikke har krav på asyl, samtidig fratas alle andre muligheter til å få bli i Norge, selv om personen, som i dette tilfellet, både har mastergrad og jobb.

    • Iskwew sier:

      Det er slik man har vedtatt at det skal være – men det er nettopp der man ønsker å endre via en eller annen forskrift.

  3. Milton Marx sier:

    Olve:
    1) Hvorfor skulle det i det hele tatt være naturlig å bytte kø?
    2) Hva er konsekvensene av et slikt «købytte»?

    Gitt at vi setter en grense for hvor mange vi tar inn, tror jeg konsekvensene ville bli et flow chart som mange av de som har tatt på seg rollen som empatiske forsvarere av Maria Amelia ville få frysninger av:

    1) Er du forfulgt (ja/nei) Ja–> Asyl, Nei–> Se 2)
    2) Hvis nei: Liker/trenger vi deg? (ja/nei) Hvis ja, bytt kø, hvis nei –> UT

    Er det egentlig så aktverdig å søke asyl dersom man ikke har behov for det – gitt at man må anta at antall innvilgede søknader er begrenset? Selv heller jeg mer til den logikken som vi bruker i andre sammenhenger: Parkerer du på en handikapplass uten å ha rett til det, får du bot.

    • Iskwew sier:

      Ja, omtrent slik må det bli, Milton. Interessant hva reaksjonen blir når den neste saken kommer. For det kommer flere saker. Det er flere saker, rett nok uten at folk har klart å få seg mastergrad på NTNU, men det er mange i asylkøen med rimelig høy utdannelse. Hadde vært interessant å se om UDI har tall på det.. hmm. Ofte er det jo igjen de med mest ressurser som i det hele tatt klarer å flykte.

      Jeg mener vi skal forbeholde asyl til folk med beskyttelsesbehov.

  4. Hege Tunstad sier:

    Du har rett i at tugrodd er en grei beskrivelse, og mangel på ressurser i politiet.
    Det er også vanskelig for ‘toppforskere’ å forstå at de må gjennomden samme mølla som asylsøkere med eller uten identitet. Er du heldig så må du 3-4 ganger gjennom PU-køa i løpet av et år. Og når du skal søke fornyet opphold, etter et år for eksempel, så er behandlingstiden opptil 6 måneder…og i de 6 månedene har du ikke mulighet for å reise på for eksempel konferanse fordi du ikke har innreisetillatelse i Norge da papirene er oppe til ny vurdering. Og dette gjelder de med kjent identitet og fast jobb…
    Det betyr for eksempel at de som kommer hit på høsten vil oppleve at de etter at første oppholdsperiode går ut, ikke kan påregne å reise til hjemlandet i julen igjen 🙂

    • Iskwew sier:

      Her kunne det vel vært på sin plass å bruke litt av den strategien If bruker når de vurderer forsikringskrav. De bruker 90% av ressursene på de det mest sannsynlig er noe muffins med. Resten får en kjapp og enkel behandling. Noe å tenke på?

  5. Håkon sier:

    Veldig god opprydding i en ganske rotete debatt, men det er et lite problem her. Det norske lovverket på dette området har en mangel når det gjelder barn som kommer til landet med foreldre som søker asyl. Om saksbehandlingen tar år eller om foreldrene fortsetter sitt opphold ulovlig bør ikke ha så mye å si. Barn har noen selvstendige rettigheter vi må følge opp, samtidig som vi må unngå at foreldre kynisk kan bruke barn som en brekkstang for å få opphold. Ikke lett det der.

    Uansett, siden regelverket vårt er dårlig på dette med barn så har Maria Amelie bedt om en selvstendig behandling av en asylsøknad. Loven åpner for å bruke skjønn, men dessverre er skjønn noe av det verste byråkrater vet. For at like saker skal få lik behandling krever dette at en må skjønne seg fram på en systematisk måte hvor det kan argumenteres med klare kriterier.

    Når det gjelder medieoppmerksomheten har Marias sak fått veldig stor drahjelp av at flere grupper bruker hennes sak som argument for sine egne kampsaker, men ulempen er at det gjør det offentlige ordskiftet til et salig rot.

    Byråkratiets kvern krever også sitt offer. Blir Maria Amelie sendt til Russland er hun prisgitt det russiske byråkratiet med hensyn til når hun kan få de nødvendige papirene til å returnere til Norge, uansett hvor smidig og velvillig de norske politikere er og hvor raskt norske byråkrater kan behandle en søknad om arbeids- og oppholdstillatelse.

    Og, som Hege Tunstad påpeker så er det i overkant mange festtaler for det norske byråkratiet som skal saksbehandle spesialistene vi så gjerne vil ha. Det er ofte måneder med forsinkelser som er frustrerende for en professor og som kan være en svært høy utgift i form av avbrudd i studiet for en doktorgradsstudent.

    Det er også litt synd at landets statsminister ikke klarer å holde orden på de to begrepene rett og rettferdig. At noe er rett, juridisk sett, betyr ikke nødvendigvis at det er rettferdig.

    Lover og regler er vanskelige saker for politikere og kan være komplett uforståelig for den jevne velger. Sånn sett gjør Maria Amelie oss en stor tjeneste ved at hun viser oss hvordan reglene virker og hvordan politikerne reagerer. Så får vi være komfortable med at det er sånn eller presse litt på for å få bedre lover og regler.

    • Iskwew sier:

      Ja, Håkon, hittil har jeg holdt meg helt unna den med mindreårige asylsøkere, rett og slett fordi jeg ikke har satt meg nok inn i det. For der ligger det noen dilemmaer. Men nå har jeg i hvert fall funnet frem til UDI sine sider, og der ligger det mye materiale.

      Jeg synes politikere fra alle kanter er noen skikkelige værhaner i denne saken. Den ene etter den andre står i kø her, mens de gjemmer seg under en stein når de prinsippielle debattene kommer.

      Denne saken er brukt av alle grupper til ymse formål. I så måte er det fascinerende å se hvordan medier, enten de er sosiale eller tradisjonelle, klarer å få politikere til å hoppe og glemme det de mente for en uke siden.

  6. Milton Marx sier:

    Det er veldig mange dimensjoner i dette. Jeg jobbet en gang med serbiske asylsøkere fra Kroatia. Den korte historien er vel at den serbiske hæren foretok seg ett og annet ikke helt bra inne i Kroatia, og at den gruppen jeg snakket om var serbere som bodde i Kroatia, men som hadde valgt side mot naboene. Mange hadde vært med i den serbiske hæren i årevis. Enkelte hadde jobbet på stridsvogn eller hatt andre funksjoner. Hva var det disse mennene hadde vært med på? Hva er det en stridsvognskommandør engasjerer i en borgerkrig – andre stridsvogner eller bolighus? Er det å beskytte folk som har slaktet naboene sine det vi ønsker med asylordningen? Mulig. Jeg har ikke alle svarene. Uansett synes jeg ikke det var noe kult å sitte å høre dem forsvare ethvert serbisk overgrep.

    Norge har også tatt i mot tamiler. Mange av dem var aktive støtter for Tamiltigrene. Er det OK? Er det OK at mengder av palestinere/arabere lot sin vrede over Israels politikk gå ut over uskyldige tredjemenn i Norge?

    På ett eller annet vis blir det en forskjell på en arbeidsinnvandrer og en asylsøker i dette spørsmålet. Mens en arbeidsinnvandrer kan behandles som en simpel kriminell, er saken annerledes med en asylsøker. Asylsøkeren har jo nettopp kommet for å få beskyttelse mot overgrep, og den beskyttelsen forspiller han i det øyeblikket han ikke vil avslutte krigen når han kommer til Norge.

    Jeg synes det må være et absolutt krav at folk som søker om asyl i Norge kommer for å leve sine liv i fred og fordragelighet – og at vi innser at det ikke er Norges ansvar dersom de forspiller sine muligheter for å være i landet. Det er asylsøkerens eget ansvar å skikke seg slik at han ikke må utvises.

    • Iskwew sier:

      Milton, dette er et veldig interessant dilemma, ja. Jeg er i grunn glad jeg ikke sitter i UDI/UNE og skal gjøre disse vurderingene. Historiene er jo fulle av ikke-akkurat-pasifister som har fått asyl, mens de strengt tatt burde vært halt for krigsforbryterdomstolen. Det har vi jo hatt eksempler på i Norge også.

      Problemet med mange asylsøkere er dessuten at de ofte har psykiske skader, som kan gjøre den farlige. Og det er fint lite vi har å stille med av behandling her. Det gjelder jo i stor grad andre også, men tilleggsproblemet er ofte at det er vanskelig å behandle folk når du ikke en gang snakker språket. Dermed går det en del tikkende bomber rundt omkring.

  7. Milton Marx sier:

    En annen sak er at arbeidsinnvandrere nok får mer bry med papirmølla enn asylsøkere, som får juridisk assistanse.

  8. Milton Marx sier:

    Jeg hadde en advokat som fikset opphold til meg i Ecuador på tre dager – og da var hele greia klart, med tre ulike ID-kort (hvorav ett hadde noe å gjøre med min status som utlending i forhold til forsvaret). Vi får tro at grunnen var at advokaten min var dyktig.

  9. Mäklare Smekk sier:

    Hei Iskwew,
    Godt sortert! Se også litt på forutsetningene for opphold på humanitært grunnlag. Et barn som har hatt opphold i Norge i 10 år er i en annen situasjon enn når det ankom med sine foreldre og som fikk sin søknad om asyl avslått. Det er fullt mulig å gi opphold på humanitært grunnlag selv om asyl er avslått. Jfr. Formannen i Advokatforeningen på Dagsnytt 1800 , i dag.

    Med hilsen
    Mäklare Smekk

    • Iskwew sier:

      Javisst, Maklare Smekk, det ikke bare kan vurderes, men det _skal_ alltid vurderes. Det er dermed gjort i denne saken også, og gitt avslag.

  10. Milton Marx sier:

    Fra twitter:
    sjetilv Sjetil Wahlstavehd
    Sosialantropolog? http://bit.ly/fgPYdo Jeg trodde hun var sårt tiltrengt realist! Ok, der røyk DET beskyttelsesbehovet.

  11. Milton Marx sier:

    En annen sak som er veldig viktig i forbindelse med disse debattene, er at vi kan bli enige om hva det i det hele tatt er vi snakker om.

    Begrepene flyr i alle retninger, samtidig med at det deles ut stigmatiserende merkelapper som man ikke engang er enige om hva betyr.

    Hva er kultur? Hvordan i alle dager kan man snakke om respekt for andre kulturer, kulturell forståelse, kulturkollisjoner osv. uten å ha en felles referanseramme. Det går jo ikke!

    Den definisjonen av kultur som jeg liker best, er veldig enkel og forståelig. Den lyder som følger:

    Kultur er «the way we do things around here»

    Alt for mye energi har gått med til skyttergravskriger som jeg mistenker egentlig har kommet bevisst. Det er enkelte ting man ikke ønsker å snakke om. Hver gang det kommer opp et tema som er ubehagelig, reagerer man med manipulasjon. Man henter frem sinne og utskjelling, slik at temaet blir ubehagelig å nærme seg en annen gang. Det er en menneskelig mekanisme som er ganske vanlig, men akk så uholdbar.

    Vi kan ikke ha det slik at hver eneste gang vi snakker praktisk handling i forbindelse med innvandrere (bredt definert) så drepes diskusjonen av manipulerende bruk av sinne.

  12. Mäklare Smekk sier:

    Hei Iskwew,
    Siden hennes sak ikke er behandlet, er selvfølgelig heller ikke spørsmålet om opphold på humanitært grunnlag behandlet … eller er det noe jeg (og hennes advokat) ikke skjønner?
    Med hilsen
    Mäklare Smekk

    • Iskwew sier:

      Dette er jo juristmat jeg ikke kan, Mäklare Smekk, men jeg har fortstått det slik at det er regelverket som sier at hennes sak skal behandles som en del av foreldrenes sak. Jeg har skjønt at mange ønsker å endre de reglene, og det kan være helt rimelig å gjøre, men praksis er altså ikke slik nå.

  13. Iskwew sier:

    Terje Sjeggestad i UNE: Reglene må ikke blandes

    Interessante faktaopplysninger/saksgjennomgang:

    • Hun var nesten 17 år da hun i 2002 kom til Norge, hvor hun og hennes foreldre sammen søkte asyl under falske navn.
    • Utlendingsnemnda (UNE) opprettholdt Utlendingsdirektoratets avslag på asylsøknaden i 2003 fordi familien ikke hadde grunn til å frykte forfølgelse og derfor ikke hadde behov for beskyttelse.
    • Tingretten fant vedtaket riktig i 2004, etter at også Madina hadde forklart seg for retten. Allerede på dette tidspunktet var hun myndig.Både Madina og foreldrene har etter det hatt plikt til å forlate landet.
    • I stedet har både hun og foreldrene oppholdt seg ulovlig i Norge uten å melde sin adresse til utlendingsmyndighetene.
    • Først i høst søkte hun omgjøring av UNEs vedtak fra 2003 og tilkjennega at hun fortsatt var i Norge.
    • UNE opprettholdt nylig avslaget på asylsøknaden fordi hun ikke har behov for beskyttelse.

    Forøvrig en interessant utgreiing om det juridiske.

    Har ellers stilt spørsmål til nettmøtet med Skjeggestad i Aftenposten kl. 10:00 om hvorfor saken ikke behandles separat.

  14. Milton Marx sier:

    Et av de virkelig store problemene i asylsystemet i Norge, er saksbehandlingstiden. Det er ganske uholdbart å ha så mange mennesker sittende på vent og gjøre ingenting inntil saksbehandlerne får gjort den jobben de mener de bør gjøre.

    Samtidig er det vel også slik at Norge mener at landet SKAL kjenne identiteten til enhver asylsøker. Konsekvensene av ikke å kjenne identiteten til de vi slipper inn, er i alle fall uhyggelige. Ikke bare ville vi slippe inn terrorister, krigsforbrytere og folk som ikke har noe beskyttelsesbehov. Vi ville også slippe inn folk som rettsforfølges fordi de har gjort helt alminnelige forbrytelser. Ideen om internasjonal rettsforfølgelse ville få et skudd for baugen.

    Samtidig er identiteten noe som alle kjenner. Alle vet hva de heter, hvem foreldrene er (hvis de skulle ha slike), hvor de har bodd og så videre. Det som da kan være vanskelig å forstå, er hvorfor man bruker så mye tid på falske identiteter. Dersom en asylsøker ikke har noen papirer, så har han i alle tilfeller informasjon som gjør det lettere å sjekke hvem han er.

    Ville det da være problematisk å si at oppgivelse av falsk identitet automatisk skal gi avslag, med umiddelbar utsendelse – under forutsetning av at dette blir godt og grundig forklart til asylsøkerne ved ankomst?

    Hvorfor bruker landet tid på anker fra folk som i utgangspunktet har oppgitt falsk identitet? Jeg ser ikke bort fra at det er manglende sakkunnskap som gjør at jeg stiller spørsmålet, men i så tilfelle setter jeg pris på en kalibrering.

    • Iskwew sier:

      Milton, det er ganske strenge regler knyttet til bruk av uriktig identitet:

      Hvis UDI mener at du har forklart deg uriktig om identiteten din tidligere, vil vi vurdere om det er grunnlag for å kalle tilbake de tidligere tillatelsene dine eller det norske statsborgerskapet ditt. UDI vil også vurdere om du gjorde noe straffbart da du oppga uriktige opplysninger, om dette i så fall skal anmeldes til politiet, og om det er grunnlag for å utvise deg på grunn av de uriktige opplysningene.

      Slik må det også være, blant annet av de grunnene du lister opp. I tillegg er det jo fordi man vet at det ikke er grunnlag for asyl, og ser det som sin eneste sjanse til å få asyl. Det er vel en del unge asylsøkere som skjuler identiteten for å kunne hevde at de er yngre enn de egentlig er.

      Mer om identitet fra UDI:

      Ansvar for egen identitet
      Ikke et veldig stort problem, UDI oppgir at 90% har rett eller sannsynliggjort identitet

  15. Mäklare Smekk sier:

    Hei Iskwew,
    Hva er det som gjør at vi godtar det meste når byråkratiet hevder at alt er i sin skjønneste orden – når sunt folkevett tilsier noe annet?
    “Der lukta det dritt. Så jeg sa det til direktøren: «Her lukter det vondt». Han svarte at: «Nei, her lukter det ikke vondt. Vi har fulgt alle forskriftene, så her lukter det ikke vondt»”. Tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Trygve Nordby. (http://www.dagbladet.no/2011/01/19/nyheter/udi/innenriks/asylpolitikk/asylmottak/15123591/)

    Med forundret hilsen
    Mäklare Smekk

    • Iskwew sier:

      Sånn er det jo ikke, Mäklare Smekk, bare se på hvilken folkelig reaksjon f.eks. omtrent alt NAV driver med får, eller for ikke å snakke om dersom man vil legge ned et sykehus. Det er dessuten ikke slik at det ikke har kommet noen folkelig reaksjon i denne saken, snarere tvert imot får vi si. Med en presse som omtrent alle har tatt stilling mer enn å dekke saken fra flere vinkler. Rovdyrforvaltningen er et annet eksempel som viser at folk definitivt går på barrikadene for saker der de er uenige med byråkratiet.

      Det som imidlertid er et viktig, VELDIG VIKTIG, poeng er at Maria Amelie saken er et resultat av en valgt politikk. Folket er nemlig tilhengere av streng asylpolitikk. Bortsett altså om den rammer noen de liker. I morgen, når Ali står i døra, vil det norske folk fortsatt være tilhengere av det.

      Den vonde lukta er den politikken som får ta hoveansvar for, og det er politikerne som kan endre reglene.

  16. Milton Marx sier:

    I utgangspunktet bør jo kravet være nulltolranse mht. ukjent identitet, nulltoleranse for uriktig angivelse av identitet osv. så 10 % som har feil eller ukjent identitet er et høyt tall, synes jeg nok.

    Når en andel av de 90 % som anses for å ha riktig identitet, kun har den sannsynliggjort, viser vel dette at tallet er høyere.

    UDI anser ikke dette som «et veldig stort proplem». Hva kan man si?

  17. Iskwew sier:

    Milton, det er jeg som ikke anser det som et veldig høyt tall. Sikkert fordi jeg trodde det var høyere.

  18. Milton Marx sier:

    OK- Jeg mener jeg føyk over en klassekamp-artikkel eller noe hvor de samme 90 % var illustrasjon over at problemet ikke er stort. Det er sikkert derfor jeg regnet med at det var UDI som uttalte det.

    • Iskwew sier:

      Aha. Men her var det meg som trakk konklusjonen.

      Interessant dette med sannsynliggjort identitet – hva avgjør at en identitet er sannsynliggjort?

  19. Milton Marx sier:

    Det som irriterer meg mest, er ikke at det kommer innvandrere, for landet vil trenge dem – ikke minst pga. de «norske» fødselstallene. Det som irriterer meg, er at man ikke gjør en god jobb med integreringen, fordi man ikke vil kalle en spade for en spade osv.

    En voldsom klynge med innvandrere i Oslo Øst vil aldri kunne løse landets problemer med eldrebølgen – og særlig ikke dersom de ikke er i arbeid. Bedre blir det ikke av at innvandrere noen ganger ikke later til å være særlig omstillingsvillige heller. Omstille seg tror jeg nemlig de er nødt til.

    Dermed er det ikke sagt at det bare er innvandrerne som trenger å få kulturen sin ristet litt. Det gjør nordmenn så sannelig også. Jo mer tid som har gått siden Norge kom ut av fattigdommen, jo større del av nordmennenes liv er det staten som «lever». Det er lenge siden det var den enkeltes ansvar å passe på seg selv. Blir du syk i dag, skyldes det en mangel ved samfunnsmaskineriet. Uansett hva som skjer deg, skal staten være der.

    Akkurat den siden av det norske samfunnet gjør i seg selv at landet egner seg lite til å ta i mot fremmede. Det de som kommer trenger, er en sjanse, samt en hjelp til å få hjulet til å komme i omdreininger. I stedet sørger man for hjelp til passivisering. Man gir nok hjelp og forståelse til at man oftest ikke greier å hente mer ut av innvandrerbefolkningen enn problemer. De signalene vi sender er jo at innvandrere ikke trenger å tilpasse seg, og at de heller ikke trenger å komme seg i gang.

    Derfor tror jeg, når vi skal se litt stort på det, at problemet i dette ikke er innvandrerne, men Norge og nordmenn. Visst er det mange rare dyr i arken, og visst kommer det mye merkelig over grensene, men man kommer ikke fra at det er den norske statens ansvar å ta styringen.

    Jeg tror kort og godt at man er nødt til å ta et oppgjør med den kulturen man har bygd opp mht. statens rolle, omfanget av sikkerhetsnettet og så videre, for hvis man ikke gjør det, greier man ikke å gjøre innvandrerne til en ressurs. Det som har gjort at ting har gått såpass galt som de har, er ønsket om å være god og snill.

    I det daglige forstår vi jo hvordan ting henger sammen. Vi tror f.eks. ikke at det er en god ide å gi ungene våre alt de peker på. Vi tror tvert i mot at det er sunt at de lærer å jobbe for det de vil ha. På arbeidsplassene snakker vi motivasjonsteori, og tenker på hvordan vi kan få folk til å yte mer.

    I stedet for å sy puter under armene på innvandrerne, synes jeg at vi skal gi dem den sjansen de ikke fikk i hjemlandet sitt.

    • Iskwew sier:

      «Det er lenge siden det var den enkeltes ansvar å passe på seg selv. Blir du syk i dag, skyldes det en mangel ved samfunnsmaskineriet. Uansett hva som skjer deg, skal staten være der.»

      Her er du inne på et kjernepoeng, og som viser at dette handler om mye mer enn bare innvandring. Det er hele systemet som skaper problemer og på sikt vil de problemene fort bli så store at de ikke er til å bære. Vern av velferdsstaten på sikt handler til dels om å stramme den inn i dag. Ikke bare når det gjelder innvandring, men ellers også.

      Det har ikke nordmenn særlig stor forståelse for.

  20. Milton Marx sier:

    Denne kronikken i Politikken er skrevet at en dame med et noe annet synspunkt enn jeg. Forfatteren er en 37 år gammel tyrkisk kvinne som stiller spørsmål ved danskenes strammere innvadringspolitikk. Kronikken er imidlertid samtidig en vinkel til et ganske viktig spørsmål: Med hvem stiller velferdsstaten seg solidarisk?

  21. Iskwew sier:

    Den var interessant, ja. Og det er den samme debatten vi har/vil få i Norge. Danskene er vel bare litt før oss i løypa.

    Hva går dette poengsystemet ut på, vet du det?

  22. Milton Marx sier:

    Her er en oppsummering. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=594254 fra en VG-artikkel fra mars 2010. (Av en eller annen grunn er det ikke alltid jeg greier å lenke skikkelig).

  23. Iskwew sier:

    Aha. Takk. En siling basert på hva Danmark trenger, altså.

  24. Milton Marx sier:

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587421

    En annen link om det samme.

    Det interessante er jo at i Maria Amelie-debatten, ble det argumentert kraftig for at damens vellykkede integrasjon i seg selv var et argument for at hun skulle få bli.

    Det er jeg enig i – men ikke i forbindelse med asyl.

Top