I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Dagens sonette handler om at vårt bilde av den vi elsker ofte kan være sterkere i vår egen drømmeverden enn i virkelighetens klarere lys.
When most I wink, then do mine eyes best see,
For all the day they view things unrespected;
But when I sleep, in dreams they look on thee,
And darkly bright are bright in dark directed.
Then thou, whose shadow shadows doth make bright,
How would thy shadow’s form form happy show
To the clear day with thy much clearer light,
When to unseeing eyes thy shade shines so!
How would, I say, mine eyes be blessed made
By looking on thee in the living day,
When in dead night thy fair imperfect shade
Through heavy sleep on sightless eyes doth stay!
…All days are nights to see till I see thee,
…And nights bright days when dreams do show thee me.
Min venn Jeff har lest inn denne for meg også.
I Erik Bystads norske gjendiktning lyder den slik:
Først når jeg slumrer inn blir blikket klart,
om dagen ser det ting det knapt nok enser,
men søvnens drøm lar deg bli åpenbart,
mørkt skinner øyets lys bak mørkets grenser.
NÃ¥r selv din skygge skjenker skygger glans,
hvor ville man i dagslys bli betatt
av deg som stråler lys med mer briljans,
slik skyggen òg gir lys til blikkets natt!
Hvor salig ble vel ikke blikket, hvis
jeg skuet deg i dagen som var ung,
når i mørk natt ditt vage skyggeriss
kan skinne slik i søvnen, blind og tung!
…Men til vi ses er hver dag natt for meg,
…og natt er dag i syner drømt om deg.
Siste kommentarer