I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
En amerikansk professor pÃ¥ besøk i Norge opplever et stort gap mellom Norges fremstilling av seg selv – og det som faktisk er landets mangfoldige virkelighet i dag. Det har han skrevet kronikk om.
Han har vært et tur med FlÃ¥msbanen og opplevde en “forestilling” ved Kjosfossen, der en bunandskledd kvinne klatret rundt pÃ¥ berget til musikk av Grieg. Men han snakker om det andre Norge han ble fortalt om, det Norge som er preget av multikulturell kapoeira-dans pÃ¥ Universitetsplassen, samme sommer som Ali Farah ikke ble tatt med av ambulansen og en student fra Romania som fortalte om norske fordommer mot øst-europeere. Paul Taylor sier:
Ali Farahs historie fra virkeligheten viser at urovekkende holdninger i det norske samfunn må saumfares for, og beskyttes mot, den snikende påvirkningen fra nasjonens etnisk ekskluderende image.
Det norske turist-imaget er ikke bare etnisk ekskluderende for alle som ikke er norske i 9.generasjon, men for en god del av oss som ikke føler oss helt hjemme i det bildet man ønsker å lage av Norge. Bildet av et urgammelt land som ikke endres før Dovre faller. Et bilde som er blottet for enhver kulturell impuls fra noe som er yngre enn fra 1800-tallet. En landsens kultur, selv om flesteparten av oss bor i byer og lever ganske så urbane liv. Selv om Norge fra vikingetiden har vært en sjøfarende handelsnasjon og dermed har mottatt impulser fra fjerne himmelstrøk. Det er fortsatt den landsens bondekulturen som er det bildet vi ønsker å bruke når vi skal presentere oss for besøkende.
Kanskje Taylor har rett i at dette ogsÃ¥ gjør noe med oss. Dyrkingen av det gamle, bondske og urnorske har vi med oss, og det blir litt av en kulturell tvangstrøye. Bonderomantikken var kan hende nødvendig for Ã¥ skape en norsk identitet mens vi jobbet for Ã¥ komme ut av unionen med Sverige og det var nødvendig Ã¥ legge vekt pÃ¥ det særnorske. Men i 2007 er vi da mye mer enn bønder og fiskere. Selv om vi tar frem bunaden pÃ¥ 17.mai er vi oftere kledd i klær som er internasjonal mote. Vi bor ikke lenger i laftede tømmerhus, men i moderne hus og leiligheter. Vi er rike som fÃ¥ og likevel ønsker vi Ã¥ presentere oss selv om husmenn. Noen har fortalt oss at det er det en nordmann er. Mens den egentlige nordmannen er kunden pÃ¥ Nye Sandvika Storsenter. Som kjører dit i SUV’en sin og krangler om parkeringsplass nærmest mulig inngangen til Handle-mekka.
Det er den trauste sliteren som er det norske idealet. Han som karrer seg opp fra den ytterste armod med hardt arbeide. Og da skal han for all del ikke prange med velstanden. I Norge er det bare legitimt å tjene masse penger på to måter; gjennom idrettsprestasjoner (flaks med talentet) eller Lotto (flaks med tall). Det er i hvert fall ikke stuerent å tjene penger på sin intellektuelle kapasitet. Eller for all del på sitt investortalent. Og når man er komplett idiot og søler bort andres penger, får man klapp på skulderen fordi man er lurt av noen haier fra hovedstaden.
Norge har et etnisk ekskluderende image. Det gir ikke bare langveisfarende turister et feil bilde av oss, men det gir oss selv et feil bilde av oss. Det gjør oss navlebeskuende og lite inkluderende. Navelen er dessuten fra 1800-tallet.
Jeg har vært lei det imaget i hvert fall siden OL på Lillehammer.
Hør! Hør!
Det er rett og slett, som du påpeker, historieløst og tro at alt som er norsk er så norsk, for kulturer og folk har fra tidenes morgen vært påvirket av hverandre.
Og apropos bunaden sÃ¥ er jo den slettes ikke norsk. De norske bunadene er vel alle som en klesdrakter som har forsøkt Ã¥ etterlikne moten fra kontinentet. Man tager hvad man haver, vet du, og da ble det i hovedsak Ã¥ sy stakker av ull og lage bluser av lin her til lands. SÃ¥nn sett er det rasende festlig med nordmannen og nordkvinnens krampaktige forhold til bunaden sin (jo’a, jeg har bunad jeg ogsÃ¥).
En ting er det Ã¥ ta vare pÃ¥ kulturarven, noe annet er det Ã¥ hermetisere seg selv sammen med den. Norge ER multikulturelt og vegen framover er Ã¥ tenke pÃ¥ Norge og verden som en global arv for alle mennesker og ikke opphøye “nordmannen” til noe over alle andre.
Forresten tror jeg bÃ¥de Grieg og Ibsen hadde blitt ganske forferdet om de hadde visst hvordan de er blir brukt som erkenordmenn. Ibsen “rømte” jo til utlandet og skrev mange av sine største verk i Tyskland og Italia.
– Undre (ikke norsk i 9. generasjon)
Nettopp, Undre, du kan godt ta vare på kulturarven uten å hermetisere den. Selvsagt er Norge multikulturelt, og det har i grunn Norge vært i tusen år. Sjøfarere har reist, og sjøfarere har kommet.
Ibsen skrev jo moderne dramatikk mens Norge stort sett var opptatt av bonderomantikk. Ikke rart han tok seg en tur til utlandet for å få inspirasjon.
Godt poeng med bunadene :o)
Vel… Det har jo en ganske naturlig forklaring, vil jeg tro.
For alle satser jo på de er best på, og utad er det jo faktisk fjorder, fjell og tørket fisk vi er gode på. Det er det som synes, og den lille røde stuen (kred til deg om du tar referansen)i lia er mer idyllisk enn ei blokk på ett flatt og grått område. Så langt tror jeg ikke det er noe sted i verden som er kommet enda, at det gjennomsnittlige bybildet egner seg som postkort.
Særpreg er et passende ord, kom jeg pÃ¥ nÃ¥. Og det er det som er særpreget vÃ¥rt. Vi er da ikke sÃ¥ flinke til Ã¥ være “urbane”, er vi? Jeg vet om mange som er flinkere til det, hvertfall.
Men det er jo faktisk mer med Norge enn husmannsstua, om vi tenker oss litt om(om jeg tenker meg om, hvertfall). For de fleste har vel sett de tradisjonelle skibildene, og de med litt mer fart på seg, altså nedoverski. En sportsfiskenasjon, en ekstremsportnasjon, en sportsnasjon, en miljønasjon (vel, kanskje?), en fredsnasjon.
Bondenasjon? For all del, se det gjerne slik. Men se litt mer på helheten også.
Vømmøl? Men det fant jeg på søk på internett :o)
Om det er landskapet og naturen som er det vi er spesielle på, så går det an å bruke den uten samtidig å kitsche den opp med hulder-skuespillere? Kjosfossen er flott nok, selv for moderne mennesker. Poenget er ikke å lage postkort av blokkbebyggelse, men forholde seg til at vi lever i 2007 og ikke 1807.
Miljønasjon synes jeg er å ta grovt i. Og du nevnte ikke Kulturnasjon. Kunnskapsnasjon. Teknologinasjon. Det gjør ingen andre heller.
*kred*
Jeg skal innrømme at den utstrakte bruken av “Helga” som en nasjonalfigur ikke nødvendigvis er ønskelig, men naturen i seg selv er det vel ikke noe galt med, er det?
Når det gjelder hva slags nasjon vi er, så prøver jeg bare å få fram et sprekere bilde enn det du så vakkert tegnet for meg. Kunnskap og teknologi sliter jeg litt med å se for meg på et postkort, igrunn.
Slik jeg leser Paul Taylor forteller han at Norge viser to ganske forskjellige ansikter, og ett av dem er noe svært mange av oss skjems over. At det den mindre pene siden er forblindet av det samme nasjonalbonderomantiske glansbildet som gjerne trekkes fram for turister er triste saker.
Likevel, det er på en måte verre enn det Taylor så. Det som skjedde med Ali Farah kunne like gjerne vært statsministerens lillesøster. Rase eller rusa, neger eller nordlending, her aksepterer vi ikke store avvik fra vårt eget storartede selvbilde.
Jeg har opplevd Ã¥ bli verbalt og fysisk angrepet av noe jeg vil anta var en pensjonist (væpnet med stokk) som insisterte pÃ¥ at jeg var en utlending og burde reise tilbake dit jeg kom fra. PÃ¥ den annen side er det veldig vanskelig Ã¥ ha full oversikt over alle forfedre i 9 ledd, men likevel – jeg tror vedkommende la lista vel høyt 😀
Jeg havnet i samme jernbanevogn som en rimelig stor gruppe amerikanske turister på for fra Oslo til Bergen med tog og snøggbåt via Flåm. De hadde stor sans for at toget stoppet på et sted hvor det bare var flott utsikt og ikke så mye som en souvenirbutikk, og slett ikke Grieg-musikk.
Vi har en fantastisk natur, og behøver slett ikke å pynte på den med huldre i bunad og hermetisk Grieg.
Jeg tror du har reist for lite til store byer rundt omkring i verden 😉
Det er ikke noe galt med naturen, Sauegjeteren, snarere tvert imot. Det er noe galt med Helga, troll og vikinghjelmer. Men jeg skal innrømme at jeg synes elgskilt er til å leve med. Ikke er det noe galt med skikkelige norske produkter heller, om du holder vikinghjelmen unna.
Og bildet av Norge og nordmannen er mye mer enn postkort.
Jeg synes det viktigste poenget til Taylor var at det gjør noe med oss også, Håkon. For ja, det aksepteres minimale avvik fra furet/værbitt-normen.
Selv er jeg jo kyst-vestlending. Og jeg vedder på at det ikke er mange der som beviselig er helnorske i 9.generasjon :o) Pensjonister med stokk er forøvrig noe av det skumleste som finnes!
Naturen vår står helt på egne ben, og trenger virkelig ikke verken huldre i bunad eller Grieg fra sprakende høytalere. Jeg er SÅ glad for at vi slapp begge deler da jeg var på tur der med mine brasilianske venner.
Når det gjelder bybilder kan vi jo nevne Barcelona, Roma, Paris etc. Byer som slett ikke har noe å skamme seg over. Men de har kanskje vært litt heldigere med arkitektene enn Oslo har?
NÃ¥r man valgte ut “bonden” og bondekulturen som det som skulle representere det særnorske i særklasse, valgte man jo ogsÃ¥ pÃ¥ den tiden bort mange andre særnorskheter – kystkultur, industrikultur, ulike typer samisk kultur (ja, for reinsamen er jo like urimelig essensialiserende overfor andre samer som bondenordmannen er det for andre nordmenn som aldri har satt sin fot pÃ¥ en gÃ¥rd). Og hvem er det som vil presentere Norge som et lite industrisamfunn med miljøfiendtlige eller vÃ¥penproduserende fabrikker hvor hele bosettingen er avhengig av nettopp denne fabrikken?
Poenget mitt er at særnorsk presentasjon for turistene nødvendigvis blir essensialiserende. Og den essensen som nÃ¥ presenteres bygges pÃ¥ det image man valgte i forbindelse med nasjonsbyggingsprosessen – bondenorge og vÃ¥re idrettsprestasjoner.
Det er jo ikke noe kult Ã¥ presentere Pizza Grandiosa og pølse i brød (hot dog pÃ¥ bergensk) som nasjonalrett, men det er jo dessverre det folk flest spiser – ikke rømmegrøt og lapskaus, eller flottere tradisjonelle retter. Likevel vil jeg pÃ¥stÃ¥ at rømmegrøten er hakket mer norsk enn i mange andre land – nettopp fordi det ikke finnes der.
Tiqui *som mumser grovbrød med brunost bare fordi hun kan – etter 7 mÃ¥neder hvor hun ikke har kunnet – det gÃ¥r nok fort over*
Ja, dette har røtter tilbake til tiden før unions-oppløsningen, men det som forundrer meg mest er at det ikke har utviklet seg noe særlig. Jeg undres på om ikke turistnæringen har ganske dårlig fantasi.
Grovbrød med brunost er veldig godt :o)
Jeg synes jo først og fremst at universitetsprofessor Taylor blander hummer og kanari. Det han kritiserer er reelt, men han skraper jo ikke engang borti årsakene.
Det er ikke noe galt i Ã¥ være stolt av det urnorske, vÃ¥re sagn og eventyr, og vÃ¥rt tildels særegne utseende – om enn massevis av nordmenn ikke lyshÃ¥rede huldrer.
La oss snu på fjæra: Hva om man hadde snakket om massaier som danset, stolte og høyreiste, og med en kulturell identitet basert på en forgangen kultur? Ingen protesterer på at slikt vises frem, selv om dagens massaier sikkert er noe langt mer og allsidig.
Integrasjonsproblemene handler i Norge ikke om at vi forherliger det “ariske”. Der finnes det ingen sammenheng. Det Taylor gjør, er Ã¥ fremstille Norge som en apartheid-stat med blonde idealer, en stat som behandler fargede dÃ¥rlig (om enn han ogsÃ¥ ser tegn til bedring i form av multikulturell dans fra Universitetsplassen).
Tvert i mot tror jeg han skulle ta et ærlig og fordomsfritt blikk på sitt eget land, USA, og analysere hva det er som gjør at det tilsynelatende går bedre med integrasjonen av utlendinger derover. Gerhard Helskog skriver noe om årsakene her: http://helskog.tv2blogg.no/1178332988_de_gule_bussene.html. Det er i alle fall et paradoks at integreringen går bedre i USA, til tross for de nordiske og europeiske landenes store innsats på området.
Vi skal ikke ta i mot fremmede fordi de beriker fellesskapet med sine kulturelle forskjeller, men tvert i mot som likemenn. Vi skal stille krav til dem, og håndheve likt de samme kravene overfor dem som overfor etniske nordmenn.
For den dagen da en innvandrer kommer seg opp for egne krefter, og dét skjer jo rett som det er, sÃ¥ vinner han ogsÃ¥ respekt – pÃ¥ en helt annen mÃ¥te enn dersom veien frem var kvotering eller andre støttetiltak.
Jeg blir stolt av norsk kultur når en kvinnelig muslim med etnisk opphav syd for Halden leder 17.mai-komiteen, stiller i bunad og går først i toget, mens alle jubler høyt. Eller da over 40000 av oss gikk i fakkeltog en iskald vinterkveld etter Benjamindrapet. Det er faktisk Norge det også. Hvor var herr Taylor da?
Det jeg ikke liker, Milton, er at vi kun presenterer det urgamle og erkenorske fra tidligst 1800-tallet. Det er bare det som Norge og nordmenn skal forbindes med. Og jeg tror slett ikke det er slik at det er ingen sammenheng mellom det urnorske idealet og måten vi møter andre på.
USA er, som Brasil, en kulturell smeltedigel og har alltid vært det. Der ligger den store forskjellen. I de landene har man alltid åpnet grensene for andre folk og kulturer. Jeg mener at de utskjelte amerikanerne er mer multikulturelle enn vi liker å tenke på. For ikke å snakke om Brasil, der impulser fra ulike steder er dratt sammen til en særpreget brasiliansk kultur.
DRM, selvsagt synes vi det er stilig når noen adopterer våre tradisjoner og folkedrakter. Personlig ville jeg heller likt at hun brukte sin egen folkedrakt. Det ville være en inkluderende kultur. Det ville definitivt vært mer i Wergelands ånd også.