Goodwill har i dag beskrevet konsekvensene av at Dieselmannen har vært innom. Da kan det være slik:
Jeg hÃ¥per jeg ligger i min egen seng……
jeg hÃ¥per jeg ligger i min egen seng…..
jeg hÃ¥per jeg ligger i min egen seng…..
Sakte åpner jeg øynene.
Faen!
jeg hÃ¥per hun er fin…..
jeg hÃ¥per hun er fin…..
jeg hÃ¥per hun er fin….
Forsiktig snur jeg meg.
Faen!
Jeg hÃ¥per jeg har alle tingene mine…..
jeg hÃ¥per jeg har alle tingene mine…..
jeg hÃ¥per jeg har alle tingene mine…..
Klokke?
Klokke?
Klokke?
Under senga!
Lommebok?
Lommebok?
Yes, der er den!
Visa?
Jepp
Matercard?
Jepp
Mobiltelefon?
Ehh……
Mobiltelefon?
Ja!
Jeg hÃ¥per jeg klarer Ã¥ komme meg ut av leiligheten før hun vÃ¥kner….. Jeg hÃ¥per jeg klarer Ã¥ komme meg ut av leiligheten før hun vÃ¥kner….. Jeg hÃ¥per jeg klarer Ã¥ komme meg ut av leiligheten før hun vÃ¥kner….
-Hei!
Faen!
-Unnskyld, hvor er do?
Sittende pÃ¥ do begynner gÃ¥rsdagen Ã¥ demre forsiktig. Jeg husker at vi sto og snakket sammen. Jeg husker at det oppsto en pinlig pause. Jeg husker at jeg fikk det for meg at den beste mÃ¥ten Ã¥ gjøre noe med den pinlige pausen var Ã¥ kysse henne. Jeg husker at hun sa “Skal vi gÃ¥?” Jeg husker at jeg tenkte “Jeg har mye mer lyst pÃ¥ en øl til”. Og jeg husker jeg sa “Ok, la oss gÃ¥”. Jeg husker ogsÃ¥ at det jeg tenkte idet vi gikk var ” dette er dumt, dette er ingen god ide.
Hvorfor i helvete gjør jeg dette?”
Tilbake på soverommet begynner jeg å kle på meg.
-Skal du gå allerede?
-Ja, jeg….jeg….jeg…- har en avtale!
-Men vi kan kanskje møtes igjen snart?
Faen!
Faen!
Faen!
-Ja….
-Hva med i morgen?
-Ja….
-Vi kunne for eksempel gå på kino?
-Ja….
-Og så kunne vi gå tilbake hit og kanskje spise noe?
Faen i helvetes svarte fordømte drittfaen!
-Ok…..
Jeg kler på meg de siste klærne.
Hun følger meg til døra.
Dette kan ikke fortsette. Jeg må finne på noe.
-Du?
-Ja?
-Hva heter du?
-Drittsekk!
Døra smeller igjen bak meg. Ute skinner sola. Det er vÃ¥r i lufta. Kanskje dette kan bli en fin dag likevel…
Og denne karen må altså da være Fisk.
Feil seng, kvinneversjonen:
Du kan rive meg opp med lange negler
gi meg navn på dyr som kryper
Du kan ringe meg opp fra en annen fyrs seng
og kaste glass og flasker på meg når du kommer hjem
Men det er én ting, lille pike, kanskje du tror det men jeg blir aldri
slaven din
(DumDum Boys: «Slave», 1988)
Feil seng, manneversjonen:
Det er ikke min seng, & ikke mitt tak
så definitivt ikke min dag
Om to sekunder setter sikkert en vennlig sjel igang en sirkelsag
Jeg burde ikke være her,
for hvor jeg er nå må guder vite
man akkurat nå hjelper guder lite
jeg mÃ¥ bort, vekk, hjem – nÃ¥.
(DumDum Boys: «Møkkamann», 1996)
Hehe – de var bra. Jeg tror bare jeg har hørt den første, men jeg kan ta feil. Den siste kan jeg med hÃ¥nden pÃ¥ hjertet si at jeg har opplevd i hvert fall.
RÃ¥flirer – glitrende, Iskwew!
Den siste fra Dum-Dum har jeg ikke fÃ¥tt med meg tidligere, den sangen har jeg pleid Ã¥ skip’e. Men “Slaven” er rÃ¥…
Fellesnevner: Bondeanger 🙂
…og ikke bare Fisk men til og med en Kald Fisk.
Kanskje en Tosk? Eeeh – Torsk?
Åååh, jeg kom pÃ¥ en sangtekst ogsÃ¥, men den er for bra til at jeg bare sÃ¥nn halvveis skal sitere den, sÃ¥ jeg fÃ¥r komme meg hjem først og finne den. Imens kan dere leve i spenning og nysgjerrighet! 😉
Jepp, den er glimrende den teksten, Goodwill, og det perfekte apropos til den Diesel-mannen.
Jeg tror han var en fortumlet fIsk 😀 … altsÃ¥; Been there, done that.
Tiqui, gleder meg, i spent nysgjerrighet. Forøvrig forsøker HTF å få kontakt med deg nede i den stjernetegntråden. Det er noe med tango. Akkurat i din gate altså.
Hehe – der har du en ny kategori; Fortumlet fIsk! 😀
Jaaaa – den kan jeg da ha bruk for. Stadig vekk!
Du verden som sangtekstene strømmer pÃ¥ her – i tango/stjernetegn/BDSM-trÃ¥den din dukket det ogsÃ¥ opp en – pÃ¥ tide Ã¥ komme seg hjem?
Muligens pÃ¥ tide Ã¥ komme seg hjem, ja – her er det pÃ¥ tide Ã¥ fÃ¥ dursjet og lagt en stk. Tigerunge som ikke vil.
Det ble litt spesiell fiskehistorie da men, meget morsom sak! 😉
Ja, en litt spesiell fiskehistorie. Som når du får ei gjedde på kroken. Det er ikke helt det du var ute etter :o)
I ET LITE VINDU – En mye hyggeligere stemningsrapport fra en mann som vÃ¥knet opp et ukjent sted:
Sentrum, sentrum – elektromagnet
på desperat jakt etter kjærlighet
livskraftig puls eller døden nær
på et asfalthav i keiserens nye klær
En engel viste seg
ut av mørket og rett imot meg
en engel med vinger av dødsforakt
ta meg med – bruk din venus-makt
Hun tok meg med til et rom hun kalte sitt hjem
og i et lite vindu – sÃ¥ jeg solen komme frem
i et lite vindu så jeg solen komme frem
Hvit hud som elfenben
verden må ennå være ung og pen
stereo med høy musikk
hun lo med kåte varme blikk
Hennes hud var som fløyel, hennes kropp var vill og fri
og i et lite vindu – sÃ¥ jeg solen gÃ¥ forbi
i et lite vindu så jeg solen gå forbi
Jeg var en summende bie
og hennes blomst tok meg langt avsted
og i et lite vindu – sÃ¥ jeg solen gÃ¥ ned
i et lite vindu så jeg solen ned
Piddi Fjeldstad fra “Pompel and the Pilts”
Jeg synes også det var betydelig bedre stemning der ja!
Nydelig, Tiqui!
Dieselmannen er vel en annen historie. Dette er vel en ganske åpenbar coyote-date! Der du gnager av deg armen for at ikke hodet som ligger på armen skal våkne. Og lister deg ut, en erfaring rikere, en arm fattigere.
ERII: Løsningen er at man venner seg av med Ã¥ ha armen under, men heller legger den rundt nattens utkÃ¥rede – med armen øverst! Da slipper man Ã¥ gnage 😉
E.R. II – her tror jeg du nærmer deg kjernen og noe som er en veldig god og dekkende beskrivelse av en slik happening.
Tiqui, et mye bedre forslag, og dessuten mye raskere. Den gnagingen må da ta tid?
Nå er jaggu Dum Dum på tv !
Tiqui,
Man skal ikke gnage av seg mange armer før man forstår at det ikke er en bærekraftig metode. Jeg har forsøkt meg som nyforelsket, men finner at skulderen går nesten av ledd i lengden.
Jeg mente bare at Coyote-date er mer riktig merkelapp på en slik hendelse.
Jeg har også hørt om Diesel-mannen.
Diesel-mannen er kjent som en slags gremlin. Han putter pengesedler sammenkrøllet i bukselommene dine. Jeg mener at det også er han som i et ubevoktet øyeblikk sørger for at nøklene dine ikke er i bukselomma, men nede mellom sofaputene når du våkner. Men rett før du våkner heller han dette drivstoffet i munnen din og slår deg i hodet med et balltre. Sånn føles det akkurat når du våkner, men han er lynkjapp, er alltid borte når du våkner. Som en ond fetter av tannfeen.
Heldigvis er dette sjeldne opplevelser. Oftest er det et under at man våkner i egen seng. Men jeg våkner vanligvis alene etter slike utskeielser. Med litt mer kontrollert promille og vann etter midnatt og de greiene der er det større håp om å våkne i godt (eller ikke fullt så godt) selskap.
For min del er det heldigvis veldig lenge siden sist jeg hadde besøk at Dieselmannen, selv om jeg tror han har en liten fetter som stikker innom for å markere seg selv på små mengder rødvin.
Begynner man å poste positive knulletekster her, plutselig? Hæ?
Selve samleiet er i det minste ærligere enn sjekkereplikkene som får deg dit:
Og han lyver ikke for dig,
når han hviler ved din side,
når han kysser dine øjenhår
og synker mod dit skød,
når han brænder ord imod dig,
som du aldrig skulde vide,
når han løser alle lænker
af sin længsels unge glød.
Du skal bare ta imod det
som et lille dyr i livet,
hed af glemsel, stum af lykke
ved at gro og være til,
du skal åbne dig og grådigt
drikke alt hvad han har givet,
du skal tro på det han hvisker
i det korte, stumme spil.
(Fra Tove Ditlevsen: «Det sandeste».)
Næmmen, det var da flott. Noen ganger er øyeblikk verdt veldig mye :o)
I Tove Ditlevsens kjærlighetsliv var det vel øyeblikkene som telte. Et av hennes ekteskap var med en lege som hadde medisinskap nok til dem begge. Narkomanien hjalp ikke akkurat på sinnet, og hun var støtt og stadig innom mentalinstitusjoner til hun tok livet av seg noen tiår senere. Hennes lengste ekteskap var vel enda mer stormfullt. Det ble sagt at de levde for å gjøre hverandre sjalu. Da hun syntes han gikk for langt i å dra elskerinnene inn i huset, hevnet hun seg ved å avertere etter en elsker med kontaktannonse i Ekstra Bladet.
Under fullt navn, hvis Kari Bremnes snakker sant.
Ektemaken var for øvrig avisens sjefredaktør.
Ahh. Den historien kjente jeg ikke. Det høres ut som et dramatisk liv. Og om det er konsekvensen av å nyte øyeblikkene, så vet jeg nå ikke om jeg er like lysten på dem.