Bøker jeg har lest, og ikke glemt

Nå ble jeg inspirert av Mihoes siste post, med overskriften Romanens død?

Det er visstnok noen som spår romanens død, ettersom romanen ikke klarer å fange opp det dagsaktuelle, og derfor gidder ikke folk å lese romaner lenger. Og jeg er enig med Mihoe når hun sier:

“Min foreløpige konklusjon er at enten er ikke tidene sÃ¥ vanskelige og mørke som enkelte vil ha det til eller sÃ¥ er det at kritikerne (og dødsdomsfellerene) som ikke har sett at romanen aldri bør ha som mÃ¥l Ã¥ skrive om det dagsaktuelle, men gjøre det den gjør aller best, nemlig Ã¥ skrive om det evigvarende og allmenne.”

Jeg tror nettopp det er dette som gjør at romanen ikke dør, og at noen romaner lever evig. I tillegg er det også mye god, ren underholdning å finne mellom to permer. Det er heller ikke å forakte.

Jeg leser alltid et eller annet. Hva jeg leser kommer helt an på dagsform og hvor mye annet det er som surrer rundt i hodet mitt. Er det mye som surrer, eller er jeg sliten, leser jeg gjerne lettere saker. Da blir det mye krim; jeg simpelthen elsker mord og mysterier.

Noen bøker husker jeg bedre enn andre. Noen bøker gjør varig inntrykk på meg. Jeg glemmer dem aldri. Dette er noen av dem:

• “En mann”, Oriana Fallaci

Denne boken har gjort et uutslettelig inntrykk på meg. Den handler om grekeren Alekos Panagulis, som Oriana hadde et forhold til på 70-tallet. Han forsøkte å myrde den greske diktatoren Papadopoulos, i 1967 tror jeg det var. Han ble fengslet, torturert på det grusomste. Han satt på enecelle i 10 år, omtrent. Og boken beskriver denne mannen, hvordan han overlevde, hva det gjorde med ham, og hvordan han til sist ble myrdet. Rammen rundt er Orianas egen opplevelse av kjærlighetsforholdet dem imellom. En utrolig sterk historie, og svært godt skrevet.

• “Kristin Lavransdatter”-trilogien, Sigrid Undset

Dette var den første virkelig store romanen jeg leste, jeg var vel 13 kan jeg tenke meg. Og jeg ble så fanget av historien at jeg omtrent levde i middelalderen. Den bli inngangsbiletten til en evig fascinasjon av historien, middelalderen, religion og mystikk. Og en evig drømmende forelskelse i Erlend, som (dessverre) kan minne litt om menn jeg har falt for også. Erlend, drømmeren.

• “Kjærlighet i koleraens tid”, Gabriel Garcia Marques
  

Denne leste jeg mens jeg var i Brasil, på anbefaling av en venninne i Australia. Den handler om en mann som forelsker seg i en kvinne når han er svært ung, men hun ser aldri hans vei, før de begge blir gamle. Da finner de hverandre igjen. Hele livet lever de parallelle liv. Denne historien fanget meg, og holdt meg fast til boken var ferdig.

• “Ã…ndenes hus”, Isabel Allende

Min innføring i fortellergleden til den sør-amerikanske forfatter. Mange av dem har denne enorme evnen til Ã¥ fortelle historier, og Isabel til det fulle. Alle bøkene hennes er lest og kan anbefales. Men for en mysteriefascinert leser som meg stÃ¥r “Ã…ndenes hus” høyt oppe pÃ¥ listen over litteratur som kan leses om igjen og en gang til. Det ligger noe nytt der, hver gang.

• “Elleve minutter”, Paulo Coelho

De aller fleste bøkene til Coelho har betydd noe for meg, men denne er spesiell. Den handler om brasilianske Marias vandring på kjærlighetens skyggeside, og skriver om noe så vanskelig som seksualitet og kjærlighet på en måte som snakket rett til meg. Den anbefales på det varmeste.

• “Sonetter”, William Shakespeare

Shakespeare skrev i tillegg til alle skuespillene en rekke sonetter, eller kjærlighetsdikt. Og der ligger det så mye vakker poesi at det er til å miste pusten av. Jeg har lest dem på engelsk, og har akkurat kjøpt en norsk gjendiktning, som jeg leser nå, en sonette nå og da. Jeg liker dem best på engelsk så langt, selv om språket er vanskelig.

Og nå slår det meg at alle disse bøkene handler om kjærlighet. Og det sier selvsagt noe om hva jeg er opptatt av og hva som gjør inntrykk på meg. Jeg tror jo at meningen med livene våre er nettopp kjærlighet, i en eller annen form, i hvilken form vi enn kan finne den. Så derfor er det vel ikke så rart at dette er noen av de bøkene som har betydd noe spesielt for meg. De beskriver alle aspekter av Kjærligheten.

Til slutt en anbefaling, nylig lest, og innen krim-sjangeren:

• “Menn som hater kvinner”, Stieg Larsson

Dette er en av de beste krimbøkene jeg har lest, og jeg har lest en del. Boken tar noen overraskende vendinger underveis, som gjør at den ikke er til å legge fra seg. Den handler om en kvinne som forsvant uforklarlig for 40 år siden, og om hvordan historien nøstes opp. Rundt dette kjernemysteriet, ligger det flere andre mysterier, som gjør at boken er umulig å legge fra seg, før den er ferdig lest.

Så en til jeg kom på, som jeg leste da jeg begynte innenfor finans for alvor. Da visste jeg ikke hva slags ulver det yrket jeg hadde valgt har forstret. Dette var før Gordon Gekko, men inspirasjonen til ham er nok fra gutta denne boken handler om

• “Barbarians at the gate” , Bryan Burrogh/John Helyar

Boken handler om den fiendlige overtakelsen av RJR Nabisco, gjennom en heidundrande leveraged buyout verden ikke har sett maken til. Det var ikke det legale eller illegale triks i verden som ikke ble brukt. Jeg leste boken med store tinntallerkenøyne, og lurte pÃ¥ hvilken verden det var jeg hadde bestemt meg for Ã¥ jobbe i. Og dessuten bestemte jeg meg for at etikk er viktig, innenfor finans. Men som Gordon sier, i deler av den bransjen er det “If you need a friend, get a dog.”

Kom gjerne med anbefalinger til hva jeg skal lese nå!