Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Finanskurs for datere VII – Utbyttepolitikk

Selv om Iskwew AS så langt ikke har fått synderlig napp på fusjonsprospektet, og dermed ikke er i posisjon til å betale utbytte til noen eier/partner, tror jeg likevel det er viktig å ha et reflektert forhold til hvilken utbyttepolitikk selskapet skal ha. Ettersom jeg er hellig overbevist om at en investor eller fusjonspartner nok er opptatt av hvilket utbytte han kan påregne å få ut av investeringen eller fusjonen. Som sagt tenker de fleste «What’s in it for me?». Slik skal det være; jeg tror svært få selskaper i dating-markedet er veldedige organisasjoner, som kun er i markedet for å sikre andres velbefinnende. I hvert fall har jeg til gode å treffe på noen slike.

Å betale utbytte er en trade-off mellom å holde igjen nok verdier i selskapet til å sikre fremtidig utvikling, og utbetale nok til at eierne er fornøyde med den løpende avkastningen. Eiernes løpende avkastning består av utbytte + verdiutvikling på aksjen. Men siden aksjene i seg selv ikke uten videre kan avhendes (det hadde tatt seg ut!), kan ikke eierne realisere denne gevinsten etter eget forgodtbefinnende, og dermed gjenstår avkastning i form av at selskapet betaler utbytte. Ergo konsentrerer vi oss om kontant utbytte snarere enn potensielt luftige gevinster som ikke kan realiseres. Det blir jo mer som Monopol-penger å regne. Noe du kan se på, leke med og til dels vise frem, men det er det. Du får neppe låne penger i banken på det i hvert fall.

Hvordan bør så en utbyttepolitikk utformes? Det er flere alternative tilnærminger til dette, og alle involverer cash betaling, men på litt ulike måter.

Utbytte betales som en fast andel av overskudd
I gode perioder med mye overskudd, betales det ut mye utbytte. Altså: om Iskwew AS går bra, så blir det mye på eieren. Når solen skinner, oppussingen er ferdig, det er lenge lyst om kvelden og overskuddet er på topp, deles det ut utbytte i bøtter og spann. En eier vil kunne få utbytte i store mengder i form av bedre middager, kjærlig omsorg, rødvin foran peisen og dertil hørende herligheter i etterkant, så ofte han vil, sånn omtrent. Iskwew AS vil te seg mer eller mindre som en kurrende katt, være med på det meste og foreslå spennende saker dertil.

I dårlige perioder derimot, med lavt overskudd eller til og med underskudd, blir det null og niks på eieren. Overhode ikke noe annet enn et umælende selskap som helst vil ligge i fred under et pledd til det går over. Ethvert forsøk på å tappe selskapet for verdier vil møtes med avvisning og null og niks kurrende katt som smiler forførende. Dette kan ligne på perioden selskapet normalt er i i november hvert år. Ethvert tilløp til overskudd i selskapet vil konsernsjefen olmt bare si at må holdes tilbake i selskapet om det overhode skal være i stand til å gi noen som helst avkastning i juni. Med et avvisende glefs til eier. Eier kan til og med være nødt til å skyte inn frisk kapital.

Utbytte betales mer eller mindre som et fast beløp
Her vil eieren få jevn og forutsigbar avkastning, det samme hvert år, omtrent. Han vil ikke få oppturer som det vil være mulig å få i den andre modellen. Ei heller vil han få år med null og niks avkastning. Men han vil vite noenlunde hva han får. Og selskapet kan bruke tilbakeholdt overskudd til å investere i fremtiden, med de mulighetene det gir til å øke utbyttet i fremtiden.

Problemet oppstår med det faktum at det kun er selskapet selv som kan omsette aksjene. Så her kan en uheldig eier ende opp i en situasjon der han har fått stabilt utbytte, men ingen oppturer, og så finner Iskwew AS det for godt å selge seg til et annet selskap. Da sitter eier igjen med skjegget i postkassen, og oppbygget kapital han ikke får noe utbytte av.

Det er for øvrig livsfarlig å love et større utbytte enn selskapet evner å betale. Men akkurat det er svært vanlig i dating-markedet. Det loves gull, grønne skoger med sukker på og manna som skal regne fra himmelen, over en lav og høy sko. En potensiell investor vil forvente å få ut uendelig stor avkastning, og de fleste normale selskaper er overhode ikke i stand til å møte forventningene, med den avkastningen de kreerer. Resultatet er selvsagt skuffede investorer som vender ellers gode selskaper ryggen. Dog må det her bemerkes at dette ikke gjelder Iskwew AS, som aldri lover mer enn selskapet kan holde. (Du som hostet bør snarest komme deg innom doktor Dyregod og få tuberkulosen din sjekket, Red.anm.)

Det er dermed åpenbare fordeler og ulemper med begge variantene.

Løsning – the best of all worlds:
I sum tror jeg det beste er en kombinasjon av disse to ytterpunktene. Altså: det legges en såle i bunn i form av forutsigbar, årlig avkastning. Eieren får litt TLC uansett hvordan det går med Iskwew AS akkurat da. Det totalt avvisende sofadyret under pleddet vil rett og slett være for lite attraktivt for en bevisst eier, som jo er det selskapet er ute etter å fusjonere med. I tillegg gis det ekstraordinært utbytte i svært gode perioder, slik at eieren virkelig ser at han har investert i det rette selskapet. Dertil kan det også innarbeides i utbyttepolitikken at eier i perioder med underskudd vil kunne skyte inn kapital, slik at den daglige virksomheten ikke stopper opp, og den grinete sofadyr-konsernsjefen vil da selvsagt bli mye mer vennlig innstilt, og formelig kjenne at overskuddet bygges opp, til nye og hittil ukjente høyder. Til glede for eieren, så klart. We aim to please.

Om begge selskapene har en slik gjensidig policy, vil verdiskapningen øke, og underskuddsperiodene bli sjeldnere og mindre langvarige. Det er faktisk her verdien av en fusjon ligger, i gjensidig utveksling av kapital og andre gleder, slik at summen av selskapenes inntjening ikke blir 2 men 3 eller mer.

Og da håper Iskwew AS at dette var en god avklaring for eventuelle tvilende, men interesserte investorer, som nå bare kan kaste all tvil til side og gå inn i fusjonsforhandlinger.

For øvrig gjør selskapet oppmerksom på at det for tiden foregår store vedlikeholdsarbeider i anleggsmassen, som vil øke aktiva-siden i balansen betydelig mer enn den ubetydelige økningen som samtidig finner sted i gjeld. Selskapet er mer og mer optimistisk etter som arbeidene skrider frem.

Iskwew ©

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

Stengt for kommentarer

Top