Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Om å ta beslutninger

28.03.06 i Mennesker

Jeg er egentlig ikke laget for møter. Og denne uken sitter jeg i heldagsmøter, hele uken.
Jeg blir alt for utålmodig på lange og gjerne luftige møter, hvor agendaen er uklar og det ikke fattes en eneste beslutning. Da klarer jeg etter en stund ikke å sitte rolig, nesten. Det har nok med at jeg er ganske yrkesskadet. Når du en stor del av livet har sittet i jobber der du må ta raske beslutninger basert på sviktende informasjon og med intuisjon og/eller instinkt som beste hjelpemiddel, da holder du ikke ut at folk bruker møter til å gå som katten rundt den varme grøten. Men folk holder ikke ut med meg heller, for jeg har det med å ville presse frem beslutninger, før folk er helt klare for det. For det er ikke alle som er like kjappe til å ta beslutninger under usikkerhet som jeg er. Og det skal innrømmes at noen ganger er de kjappe beslutningene feil også.

Jeg er slik når det gjelder shopping også. Og bør derfor gå på shopping alene, og ikke sammen med venninner for eksempel. For jeg går sjelden rundt og titter etter en bukse i 9 butikker. Jeg vet noenlunde hvilke butikker jeg bruker å finne noe i. Går dit, ser hva jeg finner, prøver, eventuelt betaler og går ut igjen. Ferdig! Og så er det rett på kafé med aviser og cappuccino i stedet for. Jeg har forstått at dette er en svært lite kvinnelig måte å shoppe på. Men, så har jeg jo yrkesskader fra en svært mannsdominert sektor.

Beslutningsevne har jeg når det gjelder andre, og mye større beslutninger også. Det tok meg 30 minutter å kjøpe leilighet. Jeg så på den på en søndag, la inn bud 100.000 under takst på mandag. Megler ringte med en gang og sa at for 25.000 mer så fikk jeg den. «Greit!», sa jeg og så hadde jeg leilighet. For jeg visste jo at det kunne være et ok sted og bo med barn, og da er det ikke noen vits i å løpe rundt og se på 17 andre leiligheter i omtrent samme område.

Å bestemme seg for å flytte til Brasil tok heller ikke lang tid. Det kom brått på da jeg ble spurt. Men da jeg kom hjem den dagen, hadde jeg allerede bestemt meg for å flytte. Det bare kjentes riktig ut, det bare kjentes ut som en mulighet jeg ikke kunne la dra fra meg. Dessuten spilte radioen «Girl from Ipanema» da jeg skrudde den på. «Karma!», sa intuisjonen. Ergo sum: noen måneder etterpå (og etter masse innsats for å skaffe leilighet, nanny etc.) satte tigerungen og jeg oss på flyet til Brasil. Og det har jeg virkelig ikke angret på.

Dette med beslutninger synes jeg er veldig viktig, for det er slik at det alltid fattes beslutninger, vi vet aldri absolutt alt som ligger i bakgrunnen for beslutningen, og tar ikke vi beslutninger som gjelder våre egne liv, så fattes de beslutningene av andre. Og muligens er det fordi jeg er litt kontrollfreak, men jeg liker altså å fatte beslutninger som gjelder mitt eget liv selv. Så min første og viktigste leveregel er

Du skal gjøre egne valg, selv om de har vanskelige konsekvenser. Handlingslammelse leder ikke til noe. Kanskje velger du feil, men VELG!, så du ikke ender opp med at andre velger for deg.

Og det er ikke tilfeldig. Jeg lever veldig godt med at jeg noen ganger tar feil beslutninger, og at det kanskje kunne vært unngått om jeg bare tok meg litt bedre tid. For det kunne det helt klart. Men andre ganger ville det å vente og tenke tre ganger til, være helt gal tilnærming. Og som sagt så liker jeg å sitte i førersetet i mitt eget liv, og ikke legge meg selv lagelig til for livets mer eller mindre tilfeldige hogg.

Det betyr også at jeg tar ansvar for det meste som skjer i livet mitt. Det må jeg jo, når jeg vil ta beslutningene selv. Og det synes jeg er godt. Jeg føler meg sjelden hjelpeløs, og jeg har ikke behov for å skylde på andre. Jeg kan jo ikke skylde på andre, om jeg insisterer på å ta beslutningene selv. Ergo har jeg gjort det enkelt både for meg selv og for omgivelsene. Selv om noen synes jeg tar beslutningene for raskt.

Da får jeg bare skylde på yrkesskaden. For markedet venter ikke, selv om jeg kunne ønsket meg muligheten til å tenke meg om. Og det preger hvordan jeg tar beslutninger, min beslutningsevne om du vil. Jeg fatter som regel beslutninger lynraskt.

Jeg sier ikke at «my way is the right way», for dette er så klart helt individuelt. Men jeg tror at å dra beslutninger ut i langdrag, det sliter mer enn det gir bedre beslutninger. Når jeg skal ta vanskelige beslutninger, er alle tankeprosessene og det å tenke på den ene siden og på den andre siden, veldig slitsomt. Og som regel faller jeg uansett ned på den beslutningen som intuisjonen min fortalte meg at var den riktig, på et tidlig tidspunkt. Så hvorfor dra prosessen ut? For når beslutningen først er fattet, er det som om en byrde er løftet av meg. Og uansett vet man aldri om det er den riktige før etterpå. Likevel må beslutninger fattes. Og hvorfor da pine seg selv lenger enn nødvendig?

Og forøvrig, så er workshop’ene denne uken veldig gode og konstruktive. Og da er det givende å være i lange møter.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

Stengt for kommentarer

Top