Jeg er av de som har hukommelse som et hullete stykke gouda. Det jeg ikke husker er en liste s\u00e5 lang at det ikke er papir nok i verden til \u00e5 skrive den. Jeg husker knapt nok hva som har skjedd 3 \u00e5r tilbake i tid. Det eneste jeg husker helt klart fra barndommen er at jeg en gang fant en sn\u00f8hvit kattunge, som mamma sa at jeg ikke fikk beholde, og det var veldig s\u00e5rt. Jeg f\u00f8lte ikke at sorgen var gjenopprettet f\u00f8r jeg fikk Pondus i fjor. Han har jeg \u00f8nsket meg i 40 \u00e5r. Og Italienerfr\u00f8kenen er en skikkelig bonus.<\/p>\n
Min s\u00f8ster derimot, hun husker absolutt alt i minste detalj. Hun kan fortelle de mest presise historier fra da hun var 5 \u00e5r.<\/p>\n
Den eneste forklaringen jeg har kommet p\u00e5 selv er at jeg er veldig n\u00e5tidsmenneske, og bruker liten tid p\u00e5 \u00e5 fundere over fortiden. Men det er ikke s\u00e5 morsomt n\u00e5r man glemmer navn, historier og hendelser som har betydd mye for andre. Man blir fort tatt for \u00e5 v\u00e6re arrogant. Det er ikke rart! N\u00e5r det gjelder eks’er for eksempel, er det s\u00e5 godt som makulert de fleste av dem. Jeg bruker omtrent ingen tid til \u00e5 tenke p\u00e5 eks’er og sukke litt over det som en gang var. Det blir de noen ganger b\u00e5de overrasket og lei seg for. Uten at DET g\u00e5r inn p\u00e5 meg, akkurat.<\/p>\n
Jeg er veldig glad for at jeg har blogg, og jeg b\u00f8r strengt tatt bli flinkere til \u00e5 skrive ned disse historiene fra dagliglivet. Livet er jo i hovedsak hverdag og ikke fest. Ei heller er livet opphetede sirkel-debatter. Det er meg p\u00e5 vei til og fra jobb, det er mennesker jeg m\u00f8ter, det er Tigerungen som vokser til, og det er katter som er som katter er. Italienerfr\u00f8kenen som sover i sykkelkurv p\u00e5 k\u00f8yesengen til Tigerungen, for eksempel.<\/p>\n
P\u00e5 den annen side har jeg hukommelse for en type fullstendig unyttig kunnskap som egner seg for Trivial Pursuit. Jeg er en racer til \u00e5 spille TP. Og jeg har hukommelse for tall, jeg husker telefonnummer og omtrent 50 pin-koder til ulike kort. Jeg husket koden til et kort jeg ikke hadde brukt p\u00e5 omtrent 5 \u00e5r, da det andre ble stj\u00e5let. Praktisk selvsagt, men det virker samtidig dumt \u00e5 bruke lagringskapasitet til slikt.<\/p>\n
I A-magasinet en gang i fjor sto det en liten artikkel som het “Glemselens velsignelse”. Der beskrives det en kvinne som husker absolutt alt, og hun kommer til en hukommelsesforsker fordi dette blir en forbannelse. Det blir utmattende. Hun orker ikke mer.<\/p>\n
Bare den som er i stand til \u00e5 glemme, kan overhode finne mening i verden. Uten hukommelse ville livet bare v\u00e6rt en str\u00f8m av inntrykk uten noen indre orden, men med for god hukommelse ville vi bli s\u00e5 overmannet av et vell av detaljer at vi heller aldri vil finne noen orden. Hvor irriterende det enn er ikke \u00e5 huske hvor man tidligere har h\u00f8rt, sett eller lest noe, ville en fulkommen hukommelse v\u00e6rt verre.<\/p><\/blockquote>\n
I tillegg er det som Friedrich Nietzsche p\u00e5pekte: Fordelen med d\u00e5rlig hukommelse er av man gjentatte ganger kan oppleve livets goder som om det var for f\u00f8rste gang.<\/em><\/p>\n
Og da f\u00f8ler jeg meg litt lettet i forhold til min til tider ekstremt d\u00e5rlige hukommelse. For det blir i hvert fall ikke uorden i mitt hode fordi jeg husker for mange detaljer.<\/p>\n
(Jepp, denne er delvis tatt frem fra den store weblogg-glemselen)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg er av de som har hukommelse som et hullete stykke gouda. Det jeg ikke husker er en liste s\u00e5 lang at det ikke er papir nok i verden til \u00e5 skrive den. Jeg husker knapt nok hva som har skjedd 3 \u00e5r tilbake i tid. Det eneste jeg husker helt klart fra barndommen er […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[80],"class_list":["post-618","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-meg","tag-psykologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/618","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=618"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/618\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=618"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=618"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=618"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}