{"id":5828,"date":"2011-10-30T17:16:31","date_gmt":"2011-10-30T15:16:31","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/?p=5828"},"modified":"2011-10-30T17:18:02","modified_gmt":"2011-10-30T15:18:02","slug":"massescreening-mot-brystkreft-har-tvilsom-effekt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2011\/10\/30\/massescreening-mot-brystkreft-har-tvilsom-effekt\/","title":{"rendered":"Massescreening mot brystkreft har tvilsom effekt"},"content":{"rendered":"

Norske kvinner mellom 50-69 f\u00e5r tilbud om mammografi gjennom Mammografiprogrammet<\/a>, som er et screeningprogram for \u00e5 oppdage brystkreft tidlig. Jeg n\u00e6rmer meg den alderen, og m\u00e5 dermed tenke p\u00e5 om jeg vil delta p\u00e5 det n\u00e5r jeg formodentlig f\u00e5r innkalling. Det ble jeg minnet p\u00e5 da jeg leste Elin \u00d8rjas\u00e6ters siste kommentar p\u00e5 e24, Villscreening p\u00e5 Volvat<\/a>. Hun sier:<\/p>\n

Dersom man screener 2000 kvinner \u00e5rlig i ti \u00e5r for brystkreft, s\u00e5 vil det redde livet til \u00e8n kvinne, mens s\u00e5 mange som ti vil bli feilaktig og un\u00f8dvendig behandlet for brystkreft. Og 200 vil oppleve noen uker med s\u00f8vl\u00f8se netter p\u00e5 grunn av falsk alarm.<\/p><\/blockquote>\n

Dette med falsk alarm har jeg opplevd selv. P\u00e5 slutten av 80-tallet hadde jeg forstadier til livmorhalskreft og har siden g\u00e5tt \u00e5rlig og tatt celepr\u00f8ver i livmorhalsen. I hvert fall 5 ganger har jeg hatt falske positive pr\u00f8ver – alts\u00e5 omtrent 25% av gangene. Da bekymrer du deg s\u00e5 klart, men jeg har alts\u00e5 god grunn til \u00e5 utsette meg for den engstelsen: jeg har hatt forstadier til kreft.<\/p>\n

Det samme gjelder ikke for brystkreft. Om jeg deltar i mammografiprogrammet<\/a>, s\u00e5 er det uten noen annen grunn enn at helsemyndighetene mener at om jeg skulle ha brystkreft, s\u00e5 vil deltakelse i mammografiprogrammet bety at den oppdages tidlig. Dessverre er det slik at sannsynligheten er st\u00f8rre for at jeg f\u00e5r en falsk positiv pr\u00f8ve.<\/p>\n

Et lite regneeksempel belyser dette (NB, dette er ikke faktiske tall men et eksempel):<\/p>\n

\"Eksempel<\/a>
Eksempel<\/figcaption><\/figure>\n

Det er f\u00f8lgende muligheter – personen som testes<\/p>\n

    \n
  1. har kreft og f\u00e5r et positivt pr\u00f8vesvar (rett diagnose)<\/li>\n
  2. har kreft og f\u00e5r et negativt pr\u00f8vesvar (feil diagnose)<\/li>\n
  3. har ikke kreft og f\u00e5r et positivt pr\u00f8vesvar (feil diagnose)<\/li>\n
  4. har ikke kreft og f\u00e5r et negativt pr\u00f8vesvar (rett diagnose)<\/li>\n<\/ol>\n

    Satt opp i en tabell ser det slik ut:<\/p>\n

    \"Antall<\/a>
    Antall korrekte og feil diagnoser<\/figcaption><\/figure>\n

    Totalt vil dette si at 1 490 f\u00e5r et positivt resultat. 2\/3 av disse positive resultatene er faktisk feil. Bare 1\/3 av de positive pr\u00f8vene er riktige. N\u00e5 vil selvsagt en del av disse feilene korrigeres ved ytterligere unders\u00f8kelser, slik at ikke alle blir behandlet for kreft, men at noen behandles for kreft uten \u00e5 ha kreft er vel sannsynlig. Mange blir kreftpasienter uten \u00e5 v\u00e6re det. Og utsettes for krevende behandling uten grunn.<\/p>\n

    Forskning viser at det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt screening gir helseeffekt og lengere liv, og i s\u00e5 fall, om b\u00e5de de menneskelige og samfunns\u00f8konomiske kostnadene gj\u00f8r at regnestykket g\u00e5r i pluss. Noe av kostnaden vil n\u00f8dvendigvis v\u00e6re i form av s\u00f8vnl\u00f8se netter, krevende pr\u00f8vetaking og i noen tilfeller fjerning av helt friske bryster. Det b\u00f8r det ikke v\u00e6re kontroversielt \u00e5 hevde. I en artikkel p\u00e5 Informa Healtcare<\/a> sine sider, som \u00d8rjas\u00e6ter viste til i sin artikkel, st\u00e5r f\u00f8lgende som b\u00f8r v\u00e6re en motvekt til myndighetenes \u00f8nske om av vi skal ta mammografiunders\u00f8kelser hvert annet \u00e5r:<\/p>\n