{"id":535,"date":"2007-02-07T12:10:38","date_gmt":"2007-02-07T11:10:38","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/07\/fedre-kan-skade-sine-barn\/"},"modified":"2008-02-26T22:12:01","modified_gmt":"2008-02-26T21:12:01","slug":"fedre-kan-skade-sine-barn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/02\/07\/fedre-kan-skade-sine-barn\/","title":{"rendered":"Fedre kan skade sine barn"},"content":{"rendered":"<p>I g\u00e5r kveld gjorde <a href=\"http:\/\/undreverset.wordpress.com\" target=\"_blank\">Undre<\/a> meg oppmerksom p\u00e5 en artikkel i svenske <a href=\"http:\/\/www.aftonbladet.se\/vss\/foraldrar\/story\/0,2789,980272,00.html\" target=\"_blank\">Aftonbladet<\/a>, som hun hadde funnet henvisning til p\u00e5 en bloggerunde, i bloggen <a href=\"http:\/\/www.linoweb.net\/?p=328\" target=\"_blank\">En skeiv verden<\/a>.<\/p>\n<p>Og det var en artikkel som gjorde selv en garvet leser av snurrige tankerekker som meg, relativt stum.<\/p>\n<p><strong>Annica Dahlstr\u00f6m<\/strong>, 65, professor i histologi og neurobiologi ved Sahlgrenska akademien, G\u00f6teborgs universitet, har kommet til at menn b\u00f8r holdes s\u00e5 langt som overhode mulig unna sm\u00e5 barn.  Menn er nemlig direkte farlige for sm\u00e5 barn.  Annica mener at om mor ikke KAN v\u00e6re hjemme de f\u00f8rste tre \u00e5rene, er alt bedre enn at mannen er det.  Heller en barnepike (feminint vesen), farmor eller mormor, enn en hjemmev\u00e6rende far i s\u00e5 fall.  For som hun sier:<\/p>\n<blockquote><p><strong>Vad h\u00e4nder om pappan \u00e4nd\u00e5 tar \u00f6ver v\u00e5rdnaden av barnet?<\/strong><br \/>\n\u2013 Den otryggheten kan i v\u00e4rsta fall leda till kroniska stressymptom n\u00e4r barnen blir \u00e4ldre. Diabetes, hj\u00e4rt- och k\u00e4rlsjukdomar, fetma, m\u00e5nga av de sjukdomar vi ser idag orsakas av kronisk stress. Barnen kanske inte blir lika starka psykiskt som de hade kunnat bli.<\/p><\/blockquote>\n<p><em> <\/em><br \/>\nAlts\u00e5: det vil p\u00e5f\u00f8re barn grunnleggende utrygghet og kroniske stressymptomer, \u00e5 v\u00e6re hjemme med far.  De blir fete, f\u00e5r diabetes og hjerte-kar-sykdommer.<\/p>\n<blockquote><p><strong>Pappaledighet \u00e4r allts\u00e5 direkt skadligt?<\/strong><br \/>\n\u2013 Han beh\u00f6ver inte ta \u00f6ver hela ansvaret ensam. Varf\u00f6r skulle han g\u00f6ra det?<\/p>\n<p><strong>F\u00f6r att han vill vara n\u00e4ra sitt barn.<\/strong><br \/>\n\u2013 Han ska inte vara pappaledig ensam det f\u00f6rsta halv\u00e5ret, tycker jag. Det \u00e4r bra om mamman ocks\u00e5 finns till hands. Barnet beh\u00f6ver en f\u00f6rtrolig person som det kan lita p\u00e5.<\/p><\/blockquote>\n<p>En pappa kan selvsagt ikke v\u00e6re en barnet kan lite p\u00e5, og v\u00e6re fortrolig med.<\/p>\n<p>Alts\u00e5, barn som er hjemme med pappaen sin, utsettes for direkte traumer hjemme med far.  Og tatt i betraktning hvor mange barn som er hjemme med far, s\u00e5 kan vi se fremtiden dystert i m\u00f8te for den oppvoksende slekt.  En pappa kan alts\u00e5 ikke en gang v\u00e6re en fortrolig person for sitt barn.<\/p>\n<p>Fedre skader sine barn fysisk sier hun:<\/p>\n<blockquote><p>\u2013 De f\u00f6rst\u00e5r inte hur sk\u00f6ra barn \u00e4r. De rycker axlarna ur led. De l\u00e5ter barnens tunga huvud h\u00e4nga och sl\u00e4nga s\u00e5 att de f\u00e5r skador p\u00e5 blodk\u00e4rlen i hj\u00e4rnan. Och s\u00e5 har m\u00e4n ofta ett betydligt mindre t\u00e5lamod med dregel och bajsbl\u00f6jor. Pappor vill kanske att barn ska lyda och f\u00f6rst\u00e5r inte att barnen inte begriper tills\u00e4gelser. D\u00e4rf\u00f6r \u00e4r det m\u00e5nga sm\u00e5barn som ocks\u00e5 f\u00e5r smisk av sina f\u00e4der.<\/p><\/blockquote>\n<p>I og for seg innr\u00f8mmer hun at hun ikke kan dokumentere dette, men det betyr minsanten ikke at hun ikke tror det likevel.  Hun har bedt Socialstyrelsen om dokumentasjon, sier hun, uten \u00e5 f\u00e5 slik dokumentasjon.  Det kan v\u00e6re fordi synspunktene hennes ikke lar seg dokumentere, i hvert fall vil jeg tro det.  Men det spiller ingen rolle, for som Annica sier: <em>&#8220;<\/em><span class=\"brodtext\"><em>Jag har pratat med m\u00e5nga barnkirurger och l\u00e4kare och det \u00e4r deras best\u00e4mda uppfattning.&#8221; <\/em>Ja, da s\u00e5, det er jo s\u00e5 godt som bevis at hun har snakket med noen i lunsjpausen. <\/span><\/p>\n<p>Om det n\u00e5 er slik at far skal ta seg av barnet, mener Annica at hans egnethet b\u00f8r vurderes av en utenforst\u00e5ende person.  Han b\u00f8r f\u00e5 et foreldre-sertifikat, rett og slett.<\/p>\n<p>Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til denne utrolig snurrige tankerekken, jeg.  Det som sl\u00e5r meg, er at jeg vil tro det burde ha v\u00e6rt oppslag i avisene om skadede barn for en stund siden, ettersom mange sm\u00e5 barn har v\u00e6rt hjemme med sine fedre i noen ti\u00e5r n\u00e5.  Men, jeg har i hvert fall ikke sett overskrifter som antyder at landets legevakter oversv\u00f8mmes av skadede barn.  Selv om fedre i f\u00f8lge Annica ikke forst\u00e5 hvor skj\u00f8re barn er, lar hodet henge og slenge, og ikke har t\u00e5lmodighet med sikling og b\u00e6sjebleier.  Dessuten vil de at barn skal v\u00e6re lydige, og riser dem.<\/p>\n<p>Jeg tror rett og slett ikke Annica har snakket med en mann p\u00e5 rundt 30 siden hun selv var 30, jeg.  For i hvert fall vet jeg at de fleste menn i den alderen er gode omsorgspersoner, ja jeg tror faktisk at de er like gode som kvinner, med unntak av at de ikke kan amme.  At det har skjedd en viss utvikling i hvordan menn er, siden hun selv var ung, m\u00e5 ha g\u00e5tt damen hus forbi.  Til og med hvordan menn lukter tror Annica er problematisk for barn.<\/p>\n<p>N\u00e5 er det lenge til NM i snurrige tankerekker skal avholdes, men jeg tror vi her har en sv\u00e6rt god kandidat, selv om hun alts\u00e5 er svensk, og ikke norsk.  Muligens b\u00f8r hele kategorien d\u00f8pes om til VM i snurrige tankerekker.  For alle Olympens guder vet at det ikke bare er i Norge det finnes snurrige tankerekker.  Jeg hadde jo en svensk kandidat i fjor ogs\u00e5.<\/p>\n<p>Ja, herved bestemt: Det er VM i snurrige tankerekker det gjelder.  Og her i Hj\u00f8rnet tar vi gjerne imot tips til gode kandidater, slik som Undre gjorde.  Det er ikke alt vi f\u00e5r med oss.  Vi&#8230; eh jeg (n\u00e5r sant skal sies) f\u00e5r ikke lest alt det snurrige som foreg\u00e5r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I g\u00e5r kveld gjorde Undre meg oppmerksom p\u00e5 en artikkel i svenske Aftonbladet, som hun hadde funnet henvisning til p\u00e5 en bloggerunde, i bloggen En skeiv verden. Og det var en artikkel som gjorde selv en garvet leser av snurrige tankerekker som meg, relativt stum. Annica Dahlstr\u00f6m, 65, professor i histologi og neurobiologi ved Sahlgrenska [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[134,106],"class_list":["post-535","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nm-i-snurrige-tankerekker","tag-kjnnsroller","tag-snurrigheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/535","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=535"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/535\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=535"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=535"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}