{"id":448,"date":"2007-01-05T14:48:55","date_gmt":"2007-01-05T13:48:55","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/05\/brasil-verdens-mest-urettferdige-land\/"},"modified":"2008-02-26T23:18:08","modified_gmt":"2008-02-26T22:18:08","slug":"brasil-verdens-mest-urettferdige-land","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2007\/01\/05\/brasil-verdens-mest-urettferdige-land\/","title":{"rendered":"Brasil – verdens mest urettferdige land?"},"content":{"rendered":"

I dag kom jeg over en side som presenterer data fra Human Development report grafisk, og p\u00e5 en s\u00e6rdeles opplysende m\u00e5te. Gapminder<\/a> heter den. Den hadde grafiske fremstillinger av spesielt fattigdom (belyst ved USD BnP per capita) og helse (belyst ved barned\u00f8delighet).<\/p>\n

Selvsagt m\u00e5tte jeg inn og titte p\u00e5 data for Brasil, og sammenligne dem med noe andre land – det er ikke alle jeg fant med detaljer, men valgte ut noen. Og konklusjonen er: Brasil er verdens mest \u00f8konomisk urettferdige land.<\/p>\n

Om du deler inn befolkningen i 5 deler, hver p\u00e5 20 prosent, og sammenligner BnP per capita i de fem gruppene, f\u00e5r du et begrep over hvor store forskjellene mellom folk er. Og det er vanskelig \u00e5 finne land der forskjellene er st\u00f8rre enn i Brasil. Om du tar BnP per capita for den 20% rikeste, og deler p\u00e5 BnP per capita for de 20% fattigste, f\u00e5r du et interessant n\u00f8kkeltall:<\/p>\n

De 20% rikeste i Brasil har USD 23.200 per hode, og de 20% fattigste har USD 882 per hode.<\/p>\n

23.200\/882=26,3<\/p>\n

Alts\u00e5: De 20% rikeste har over 26 ganger s\u00e5 stor inntekt som de 20% fattigste.<\/strong><\/p>\n

Sammenlignet med noen andre land:<\/p>\n

26.3 Brasil
\n23.0 Colombia
\n17.9 S\u00f8r Afrika
\n18.3 Peru
\n12.3 Bolivia
\n4.8 India<\/p>\n

Alts\u00e5 en solid ledelse til Brasil. Om du gj\u00f8r samme beregning, bare ved \u00e5 dele befolkningen i to, er tallenes tale like klar:<\/p>\n

6.4 Brasil
\n5.8 Colombia
\n5.8 S\u00f8r Afrika
\n4.5 Peru
\n3.9 Bolivia
\n2.5 India<\/p>\n

Dette er ikke en konkurranse det er s\u00e6rlig hyggelig \u00e5 vinne, Brasil! Dette viser at Brasil er et land der godene er sv\u00e6rt skjevt fordelte, der noen har det veldig mye og noen har veldig lite. Og s\u00e5 vidt jeg husker er ikke forskjellene blitt s\u00e6rlig mye mindre p\u00e5 20 \u00e5r.<\/p>\n

Men inntektsforskjeller m\u00e5 vi ha, vil kanskje noen si, for \u00e5 drive den \u00f8konomiske utviklingen fremover? Jo det m\u00e5 vi, men i denne ekstreme graden er skjevheten i inntektsfordelingen snarere noe som virker negativt p\u00e5 den \u00f8konomiske veksten. Det kommer av at en s\u00e5 stor del av landets 180 millioner forbrukere ikke har penger til \u00e5 forbruke noe s\u00e6rlig i det hele tatt. Om du da produserer biler, kj\u00f8leskap, ukeblader, CD’er, leker eller et hvilket som helt konsumgode, s\u00e5 f\u00e5r du rett og slett ikke solgt mange nok av de til rikingene til \u00e5 kompensere for at du ikke f\u00e5r solgt noen i det hele tatt til i hvert fall 40% av de 180 millionene. Og dermed legger inntektsforskjellene en solid demper p\u00e5 den \u00f8konomiske veksten.<\/p>\n

Den skjeve inntektsfordelingen er en sv\u00e6rt viktig grunn til at Brasil har v\u00e6rt lovende i 50 \u00e5r, men aldri klarer \u00e5 n\u00e5 sitt potensial. Potensiell vekst og rikdom i Brasil er mye st\u00f8rre en hva landet klarer \u00e5 skape i praksis. En annen viktig \u00e5rsak er korrupsjon, men jeg tror den ogs\u00e5 har sin rot i et \u00f8konomisk urettferdig samfunn. Eller for all del; korrupsjonen er en bidragsyter til at inntektsfordelingen er s\u00e5 skjev som den er. Her er det ikke godt \u00e5 si hva som har skall og hva som har fj\u00e6r.<\/p>\n

Om Brasil noen gang skal klare \u00e5 n\u00e5 sitt potensial (det er vel verdens rikeste land fra naturens side), s\u00e5 m\u00e5 noe gj\u00f8res med inntektsfordelingen. De 20% rikeste brasilianere legger beslag p\u00e5 omtrent 63% av samlet inntekt. De 20% nest rikeste brasilianerne tar 18%. De 60 % potensielle forbrukere som da gjenst\u00e5r, har til sammen 20% av kaka. Det borger ikke for konsumdrevet vekst akkurat.<\/p>\n

Til sammenligning er tilsvarende tall for de 20% rikeste og 20% fattigste i<\/p>\n

Norge: 37,2%\/9,6% = 3,9<\/strong> og USA: 45,8%\/5,4% = 8,5<\/strong>.<\/p>\n

Om du snakker med en brasilianer om dette, s\u00e5 vil han skylde p\u00e5 USA, IMF, Verdensbanken, portugiserne, Milit\u00e6rjuntaen og s\u00e5 videre. Og selvsagt har dette urettferdige samfunnet sin historiske bakgrunn. Men det hjelper ikke i dag. I dag m\u00e5 brasilianerne selv ta tak i problemene, og reformere det brasilianske samfunnet slik at godene fordeles jevnere. Dessverre er holdningen ofte at det ikke nytter, det er for vanskelig, den enkelte kan ikke gj\u00f8re noe, kreftene er for sterke, og dessuten er alt korrupt. Og ingen gj\u00f8r noe. Dermed kommer det til \u00e5 ta minst en generasjon, om ikke lenger, \u00e5 reformere det samfunnet.<\/p>\n

Den jevne brasilianer, som ikke tilh\u00f8rer de 20% rikeste, vil smile og finne seg i urettferdigheten, tudo tranq\u00fcilo<\/a>. Leve fra i dag til i morgen, og ikke tenke s\u00e5 mye fremover. Og denne kulturen, som vi her oppe er s\u00e5 begeistret for (de er jo s\u00e5 vennlige, smilende, dansende og sikkert lykkelige) er p\u00e5 mange m\u00e5ter det som sikrer at urettferdigheten f\u00e5r fortsette. N\u00e5r alle lever i dag er det nemlig ingen som gj\u00f8r noe med i morgen.<\/p>\n

Tenke seg til! Det landet jeg har gitt minst fjerdeparten av hjertet til, er verdens mest urettferdige land. Og jeg er redd det kommer til \u00e5 fortsette slik. Lenge etter at jeg har bosatt meg p\u00e5 en strand der nede om noen \u00e5r. Godt inne blant de 20% rikeste.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag kom jeg over en side som presenterer data fra Human Development report grafisk, og p\u00e5 en s\u00e6rdeles opplysende m\u00e5te. Gapminder heter den. Den hadde grafiske fremstillinger av spesielt fattigdom (belyst ved USD BnP per capita) og helse (belyst ved barned\u00f8delighet). Selvsagt m\u00e5tte jeg inn og titte p\u00e5 data for Brasil, og sammenligne dem […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[28],"tags":[430],"class_list":["post-448","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-brasil","tag-brasil"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=448"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=448"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=448"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=448"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}