{"id":414,"date":"2006-12-16T12:11:00","date_gmt":"2006-12-16T11:11:00","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/12\/16\/the-queen\/"},"modified":"2008-02-26T23:36:12","modified_gmt":"2008-02-26T22:36:12","slug":"the-queen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/12\/16\/the-queen\/","title":{"rendered":"The Queen"},"content":{"rendered":"

I g\u00e5r var jeg p\u00e5 kino og s\u00e5 filmen The Queen. Den handler om Dronning Elizabeth og det som skjedde da Prinsesse Diana d\u00f8de i 1997.<\/p>\n

Det er et ganske dristig prosjekt \u00e5 lage en film om s\u00e5 n\u00e6re hendelser og om en kvinne og en familie som er s\u00e5 til de grader privat og opph\u00f8yet som den britiske kongefamilien. Hovedpersonen selv, spilt glitrende godt av Helen Mirren, har ikke latt seg intervjue til filmen, vil jeg tro. Filmen er basert p\u00e5 intervjuer med innsidere og observat\u00f8rer.<\/p>\n

Den viser en familie og en monark med totalt frav\u00e6r av kontakt med folket, og samtidig en nyvalgt statsminister, Tony Blair (spilt av Michael Sheen) som har ekstremt god kontakt med folket, og umiddelbart forst\u00e5r at dette kommer til \u00e5 bli stort. Og mens Dronningen og hennes familie lukker seg inne p\u00e5 Balmoral i Skottland, taler Blair til folket og skaper begrepet “Folkets prinsesse” om Diana. Og det sitter rett i hjertet til hele folket, uten at Dronningen og hennes n\u00e6rmeste forst\u00e5r det, i det hele tatt.<\/p>\n

Som de fleste sikkert husker, endte det med en slags massepsykose i det britiske folk, ja ikke bare der, men ellers i verden ogs\u00e5. Mens kongefamilien holdt seg unna offentligheten, \u00f8kte kravene til at de skulle vise seg, og vise at de ogs\u00e5 var i sorg. Men i sin innelukkede og fjerne verden var Dronningen ikke villig til \u00e5 gj\u00f8re det. Briter s\u00f8rger i verdighet og ro, var mantraet. Holdningene viste essensen av “Stiff upper lip”, og Dronningen mente det var en v\u00e6rem\u00e5te som verden beundrer briter for. At man tar seg sammen og gj\u00f8r sin plikt med ur\u00f8rlig ansikt, uansett hva som skjer.<\/p>\n

Men til slutt ble presset for stort. Dronningen m\u00e5tte flagge p\u00e5 halv stang over Buckingham Palace (det hadde man da aldri gjort!), hun m\u00e5tte reise til London, og hun m\u00e5tte g\u00e5 gjennom et blomster-, bilde- og plakathav for \u00e5 vise at hun brydde seg. Dessuten m\u00e5tte hun holde en tv-tale. Alt dette etter r\u00e5d fra Blair som virkelig skj\u00f8nte hva som var n\u00f8dvendig, hva folket m\u00e5tte f\u00e5, for \u00e5 ikke eksplodere. Og mot hennes egen og familiens \u00f8nske, med unntak av Prins Charles.<\/p>\n

Da Blair sa at hun hadde gjort all dette med ydmykhet, repliserte hun at hun hadde gjort det i ydmykelse. Og det var nok slik det kjentes, for et menneske som er oppdratt til \u00e5 t\u00e5le alt uten at noen f\u00f8lelser vises, og uten at det formelle rundt livet noen gang kan fravikes. Det formelle er essensen av monarkiet.<\/p>\n

Helen Mirren spiller denne tilknappede dronningen utrolig godt. Selv uten at hun r\u00f8rer mange musklene i ansiktet, skj\u00f8nner vi likevel at det nok er et hav av f\u00f8lelser under den tilknappede fasaden. Og bildet av mennesker totalt uten kontakt med virkeligheten er det som fester seg fra filmen. Det er vel godt at denne filmen ikke er amerikansk, da kunne det fort blitt klissete melodrama av det hele. Men det ble det ikke.<\/p>\n

Et sp\u00f8rsm\u00e5l jeg sitter igjen med etter \u00e5 ha sett filmen er hvorfor de ble slik en massepsykose da Diana d\u00f8de. Mennesker, som bare hadde sett Diana p\u00e5 bilder og fjernsyn, gr\u00e5t, la ned blomster og var ekstremt indignerte fordi Dronningen ikke gikk ut av den rollen de var vant til \u00e5 se henne i, og ble et menneske. Og dette har vi jo sett i andre sammenhenger ogs\u00e5, n\u00e5r kjente mennesker d\u00f8r. Da Kong Olav d\u00f8de i 1991 for eksempel. Folk s\u00f8rger, og de s\u00f8rger sterkt. Er det kanskje fordi det er en mulighet til \u00e5 ta p\u00e5 en sorg vi ellers ikke t\u00f8r \u00e5 ta p\u00e5? En mulighet til \u00e5 kjenne p\u00e5 f\u00f8lelser det ikke er rom for i v\u00e5rt vanlige liv? Men som det er aksept for i slike sammenhenger som Prinsesse Dianas d\u00f8d?<\/p>\n

Jeg tror det er sorg ved proxy. Alts\u00e5, det vi ikke kan ta inn over oss eller bearbeide ellers, f\u00e5r sitt utl\u00f8p n\u00e5r et kjent fjes g\u00e5r bort. Og det er ikke negativt, det gj\u00f8r godt \u00e5 gr\u00e5te og vi m\u00e5 ta sorg inn over oss. Men i London i 1997 antok det ekstremt store proporsjoner. Hadde ikke Dronningen vist seg, hadde det ikke blitt en stor begravelse, var Blair redd det skulle bli oppt\u00f8yer. Og det sier noe om at kanskje er symbolfigurene viktigere enn vi tror. De samlende symbolene vi trenger n\u00e5r det er krise.<\/p>\n

Jeg synes monarki er en t\u00f8vete styreform. Arvelig monarki er meningsl\u00f8st i et moderne samfunn. Men likevel satt jeg der, klistret foran fjernsynet da Diana ble begravet. Som omtrent hele resten av verden. Jeg var en del av massepsykosen jeg ogs\u00e5, der ute i periferien. Og ble nesten r\u00f8rt til t\u00e5rer da Elton John spilte “Candle in the wind”.<\/p>\n

Diana var blitt en myte selv i levende live. Og hennes tilknappede, formelle og fjerne eks-svigermor hadde ikke forst\u00e5tt det. Hun m\u00e5tte tvinges til \u00e5 forst\u00e5 det. Tvinges til \u00e5 forst\u00e5 at hun m\u00e5tte spille med myten, og ikke imot.<\/p>\n

[youtube]5AkS-qlhyag[\/youtube]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I g\u00e5r var jeg p\u00e5 kino og s\u00e5 filmen The Queen. Den handler om Dronning Elizabeth og det som skjedde da Prinsesse Diana d\u00f8de i 1997. Det er et ganske dristig prosjekt \u00e5 lage en film om s\u00e5 n\u00e6re hendelser og om en kvinne og en familie som er s\u00e5 til de grader privat og […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[48],"tags":[160],"class_list":["post-414","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-film","tag-voksenfilm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/414","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=414"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/414\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=414"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=414"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=414"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}