{"id":377,"date":"2006-11-26T16:08:01","date_gmt":"2006-11-26T15:08:01","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/26\/en-aktiv-offentlig-sektor-nar-og-hvorfor\/"},"modified":"2009-03-29T22:54:23","modified_gmt":"2009-03-29T21:54:23","slug":"en-aktiv-offentlig-sektor-nar-og-hvorfor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/26\/en-aktiv-offentlig-sektor-nar-og-hvorfor\/","title":{"rendered":"En aktiv offentlig sektor – n\u00e5r og hvorfor"},"content":{"rendered":"

Dette har v\u00e6rt en aktiv arbeidshelg, ispedd hyggelig middagsbes\u00f8k i g\u00e5r. I forbindelse med en prosjektrapport jeg skriver, tittet jeg litt i noen gamle l\u00e6reb\u00f8ker. Jeg fant ikke det jeg lette etter i Erik Gr\u00f8nns “Nytte-kostnads-analyse”<\/em>, men derimot fant jeg en god gammel gjennomgang av hvorfor vi i noen tilfeller trenger en aktiv offentlig sektor og offentlig styring. Det b\u00f8r advares at tr\u00e5den nok er preget av at jeg har regnet, simulert, laget grafiske fremstillinger og stort sett bedrevet sv\u00e6rt s\u00e5 seri\u00f8s \u00f8konomisk tenkning hele helgen. Dermed kommer det ingen lettbent moropost i bloggen heller.<\/p>\n

Til grunn for det meste av \u00f8konomisk teori ligger at som regel er det best \u00e5 la markedet styre, fordi profittmaksimerende \u00f8konomiske enkeltakt\u00f8rer skaper de beste forhold for god styring og \u00f8konomisk vekst. Teorien er at n\u00e5r vi forf\u00f8lger det som er i v\u00e5r egen interesse blir vi ledet, uten at vi vet eller er bevisst det, til \u00e5 fremme den totale samfunnsmessige interesse. Som Adam Smith<\/a> formulerte det i 1776 (han er den \u00f8konomiske tenkningens stamfar):<\/p>\n

“An individual seeks his own gain and in this he is led, as if by an invisible hand, to promote an end which is no part of his original intentions, and to promote that end more effectually than if he really had tried to promote that end. That end is the public interest.”<\/em><\/p>\n

“Den usynlige h\u00e5nd”<\/strong> er et kjernebegrep i \u00f8konomisk tenkning.<\/p>\n

Markedet skal alts\u00e5 i teorien, uten noen styring, lede til de \u00f8konomisk sett beste l\u00f8sningene, siden akt\u00f8rer som tenker p\u00e5 seg selv, kjenner sine behov og sl\u00f8ser ikke med ressursene. Den usynlige h\u00e5nden leder oss til en situasjon som er s\u00e5kalt Pareto-optimal<\/a>, hvilket vil si at ingen kan f\u00e5 det bedre uten at noen f\u00e5r det verre.<\/p>\n

Det er verdt \u00e5 merke seg at denne tesen ikke tar hensyn til hvorvidt noe er rettferdig eller urettferdig, den sier bare at ingen kan f\u00e5 det bedre uten at noen f\u00e5r det verre. At noen i utgangspunktet har det ille, og at andre i utgangspunktet har det vanvittig bra, gj\u00f8r ikke at l\u00f8sningen ikke er Pareto-optimal. For at de som har det ille, skal f\u00e5 det bedre, m\u00e5 de som har det vanvittig bra, f\u00e5 det verre.<\/p>\n

Denne \u00f8konomiske teorien er selvsagt basert p\u00e5 perfekte, teoretiske sammenhenger. Staten eller offentlig sektor har bare en rolle der disse forutsetningene ikke holder. Og det er tilfelle stadig vekk. I noen tilfeller m\u00e5 det en stat og offentlig styring til.<\/p>\n

1. S\u00f8rge for lov og orden, og beskytte eiendomsretten<\/strong>
\nDet er ikke s\u00e6rlig kontroversielt \u00e5 si at staten skal gj\u00f8re dette. Det er vel vanskelig \u00e5 se for seg at man skal sette politi og rettsvesen ut p\u00e5 anbud, og la markedet styre. Og beskyttelse av eiendomsretten er en forutsetning for markedet. Er ikke den beskyttet, vil ingen av de grunnleggende teoretiske modellene kunne fungere.
\n
\n2. Makro\u00f8konomisk styring<\/strong>
\nDette er et mer kontroversielt punkt. Stabiliseringspolitikk har v\u00e6rt fors\u00f8kt i stor grad i etterkrigstiden for \u00e5 stabilisere sysselsetting gjennom konjunktursykler, og det har f\u00e5tt en del ikke \u00f8nskede effekter i form av inflasjon, depresjon og h\u00f8ye renter, som gj\u00f8r at troen p\u00e5 at det er mulig er betydelig svekket. Staten skal heller gi markedet stabile og forutsigbare rammebetingelser, snarere enn \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 styre \u00f8konomien. Dette var for\u00f8vrig en av nylig avd\u00f8de Milton Friedman<\/a>s hovedpoenger. I motsetning til den r\u00e5dende tro p\u00e5 statens rolle, basert p\u00e5 John Maynard Keynes<\/a> teorier fra mellomkrigstiden. Friedman mente at man i st\u00f8rst mulig grad skulle la v\u00e6re \u00e5 intervenere i \u00f8konomien, mens Keynes er stabiliseringspolitikkens far.
\n
\n3. Rettferdig inntektsfordeling<\/strong>
\nSom sagt sier ikke den Pareto-optimale situasjonen noe som helst om hvorvidt ting er rettferdig. Den kan i grunn v\u00e6re rimelig urettferdig. Og da kan staten gripe inn p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Den kan gripe inn i form av skatt p\u00e5 inntekt og formue. Den kan graderes slik at den utjevner forskjeller. Og den kan gripe inn ved \u00e5 sette minimumsniv\u00e5er for l\u00f8nn. For eksempel i Brasil gj\u00f8r staten det, ved \u00e5 fastsette en minimumsl\u00f8nn som alle f\u00e5r.<\/p>\n

Hvor vellykket dette er, det varierer. Styrer staten for mye, bruker privat sektor ressurser p\u00e5 \u00e5 omg\u00e5 reglene, i form av smutthull eller svart arbeide. Og strengt tatt er det kapitaleierne som er de store vinnerne, ikke l\u00f8nnsmottakere, selv om de heter Baksaas og f\u00e5r sv\u00e6rt solide verdier i form av opsjoner. Han sl\u00e5s fortsatt ned i st\u00f8vlene av Kjell Inge R\u00f8kke, som eier kapital. Dette er for\u00f8vrig et kjernepunkt i marxistisk \u00f8konomisk tenkning – at det er eiendomsrett til kapital og ikke l\u00f8nn som er det viktigste skillet.<\/p>\n

4. Forutsetningene for fri konkurranse er ikke oppfylt<\/strong>
\nDette er et viktig punkt, ettersom det r\u00f8rer ved kjernen i markedsteori.<\/p>\n

I) Monopol<\/em>
\nMonopoldannelser og mellomformer mellom monopol og fri konkurranse er et alvorlig brudd med forutsetningen for markedstiln\u00e6rming. En produsent som er eneste, eller en av f\u00e5, tilbydere vil kunne styre prisen og tilbud, og dermed sitte igjen med en betydelig st\u00f8rre profitt enn det som ville v\u00e6re mulig med konkurranse. Han produserer da p\u00e5 et for lavt niv\u00e5 i forhold til det samfunnsmessige behovet, og dermed oppst\u00e5r det et samfunns\u00f8konomisk tap.<\/p>\n

Dette er det bare en aktiv stat som kan gj\u00f8re noe med, i form av enten forbud eller tvangsoppl\u00f8sninger, stimulering av konkurranse. Dette kan skje i form av at det offentlige selv tar opp konkurransen, eller ved at tollbarrierer senkes slik at utenlandske konkurrenter slipper til. Norsk landbruk er til dels et eksempel p\u00e5 monopol eller monopollignende virksomhet. Og det leder uten tvil til at norsk mat er dyrere enn den kunne v\u00e6rt med mer konkurranse.<\/p>\n

II) Stordriftsfordeler<\/em>
\nDersom en sektor har store faste kostnader og relativt sm\u00e5 variable, vil de samlede produksjonskostnadene v\u00e6re lavest om bare ett selskap betjener hele markedet. Dette kalles naturlig monopol.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 dette er sporveistjenester. Det vil selvsagt v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk ul\u00f8nnsomt dersom to konkurrerende sporveisselskaper anlegger skinner i parallelle bygater. De faste kostnadene er alts\u00e5 sv\u00e6rt store (\u00e5 anlegge skinner og kj\u00f8pe inn trikker) og de variable er sm\u00e5 (det koster fint lite \u00e5 betjene en ekstra passasjer n\u00e5r trikkene f\u00f8rst g\u00e5r). Da l\u00f8nner det seg samfunnsmessig med monopol. Men for at monopolisten ikke skal tjene for mye, m\u00e5 samfunnet inn og regulere. Faktisk er det slik at det samfunnsmessig l\u00f8nnsomme prisniv\u00e5et gir et bedrifts\u00f8konomisk underskudd – skal ikke ta utledningen av det, men slik er det. Og dermed kan med fordel det offentlige drive virksomheten.<\/p>\n

III) Imperfekt informasjon<\/em>
\nEn sv\u00e6rt viktig forutsetning for frikonkurransemodellen er at alle vet alt om alt, samtidig. Det er vel ikke n\u00f8dvendig \u00e5 si at det ikke er tilfelle bestandig. Myndighetene har dermed en rolle i \u00e5 sikre at ikke noen f\u00e5r urimelige fordeler av at informasjonen er assymmetrisk fordelt mellom markedsakt\u00f8rene.<\/p>\n

5. Eksterne virkninger<\/strong>
\nDette er sammfunns\u00f8konomiske kostnader eller gevinster som enkeltakt\u00f8rer ikke blir belastet eller godskrevet og som de dermed ikke tar hensyn til. Frikonkurranse er bare en god l\u00f8sning dersom akt\u00f8rene stilles overfor priser som fullt ut reflekterer konekvensene av handlingene deres.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 dette er forurensning. I frikonkurranse modellen vil det at du forurenser n\u00e5r du kj\u00f8rer bil, ikke belastes deg, og du vil dermed ikke ta hensyn til det. Derimot, om myndighetene avgiftsbelegger bensin, vil din atferd p\u00e5virkes av kostnaden ved forurensning. Jo h\u00f8yere bensinpris, jo mindre vil du kj\u00f8re, og jo mindre vil du forurense. Dermed kj\u00f8rer nordmenn (som utsettes for h\u00f8ye bensinavgifter) mindre enn amerikanere (som i liten grad utsettes for bensinavgifter).<\/p>\n

Et annet eksempel er fra det tidlige Romerriket, der brannvesenet var privatisert. Dermed sto huseieren og brannfolkene og diskuterte pris mens huset brant ned. I og for seg var det huseierens egen sak, om det ikke hadde v\u00e6rt for at andre hus ogs\u00e5 brant ned. Derfor fant man fort ut at det var best at brannvesen var en offentlig oppgave.<\/p>\n

Det finnes positive eksterne virkninger ogs\u00e5, og dem \u00f8nsker vi gjerne ikke \u00e5 gj\u00f8re noe med. Et eksempel p\u00e5 dette er at en har eplehage og en har bikuber. Epleblomstringen bidrar til honningproduksjonen, og biene formidler best\u00f8vning, og dermed nye epletr\u00e6r.<\/p>\n

6. Kollektive goder<\/strong>
\nKollektive goder er goder som ikke kan deles opp og selges til et enkelt individ; de er for alle. Eksempler p\u00e5 dette er forsvar, fyrt\u00e5rn, gatelys, natur, milj\u00f8, luft, vann etc. Det blir ikke mindre igjen av disse godene om et individ forbruker dem. Det er heller ikke mulig \u00e5 utelukke noen fra \u00e5 bruke dem (alts\u00e5 at en f\u00e5r gatelys og en annen ikke).<\/p>\n

Tjenester som helsetjenester, politibeskyttelse, undervisning og s\u00f8ppelt\u00f8mming er ikke kollektive goder, dette er tjenester som knyttes til individet. Plass i en hjertek\u00f8 deles ut til enkeltmennesker, det samme gj\u00f8r skoleplass.<\/p>\n

Ergo er ikke kollektive goder ikke er det sammen som offentlig produserte goder. Privat sektor kan godt produsere dem, men det blir ofte ikke l\u00f8nnsomt. I hovedsak fordi eksklusjon for bruk av godet er ikke mulig. Alle kan bruke gatelys. Dermed vil ingen betale for det. Men for noen kollektive goder er det mulig, det gjelder f.eks. veier (man kan sette opp en bom og be om betaling). Da er ofte problemet at konsumet blir for lavt, i forhold til hva som er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt.<\/p>\n

Problemet den andre veien er at det fort kan bli overproduksjon av godet i offentlig regi, ettersom staten ikke trenger \u00e5 ta hensyn til bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet. Siden det ikke koster forbrukerne noe, vil de overdrive behovet og dermed verdien av godet. Eksempel p\u00e5 dette er veier og bruer til hver “n\u00f8gne \u00f8” i det ganske land.<\/p>\n

7. Det finnes ikke markeder for alle varer og tjenester<\/strong>
\nDette gjelder for eksempel fremtidsmarkeder og forsikringsmarkeder. Dagens beslutninger p\u00e5virker som kjent fremtidens muligheter. Et individ vil gjerne forbruke i dag, og det er rett og slett ikke markeder for konsum i fremtiden. Og hvordan kan vi da finne den rette balansen mellom forbruk i dag og i fremtiden? Her m\u00e5 det offentlige komme inn og prioritere. Og dermed settes oljeformuen v\u00e5r inn p\u00e5 et fond<\/a>, snarere enn \u00e5 brukes opp ettersom den tappes opp fra Nordsj\u00f8en.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder forsikringsmarkder som ikke er godt nok utbygget betyr det at en rent privat \u00f8konomi normalt ikke klarer \u00e5 h\u00e5ndtere risiko p\u00e5 en optimal m\u00e5te, som for eksempel samfunns\u00f8konomisk verdifulle, men risikable prosjekter. Da kan staten bruke sin finansielle styrke til \u00e5 b\u00e6re risiko som er l\u00f8nnsom samfunns\u00f8konomisk.<\/p>\n

Utbyggingen i Nordsj\u00f8en eller Garantiinstituttet for skip og borerigger er eksempler p\u00e5 det.<\/p>\n

8. Likevekt oppn\u00e5s ikke i alle markeder<\/strong>
\nEn frikonkurranse\u00f8konomi er Pareto-optimal dersom alle markeder er i likevekt (rett pris og kvantum er etablert).<\/p>\n

I store \u00f8konomier er ikke alle priser fleksible nok til at man f\u00e5r rask markedsklarering mot likevekt. Det gjelder f.eks. l\u00f8nninger, som gjerne har stivhet p\u00e5 nedsiden (man setter sjelden ned l\u00f8nninger). Arbeidsmarkedet finner ikke sin likevekt (ettersp\u00f8rselen er ikke stor nok til gitt pris) og det oppst\u00e5r arbeidsledighet. Da kan det offentlige ha en oppgave.<\/p>\n

9. “Folk vet ikke sitt eget beste”<\/strong>
\nDette er vel av de punktene der det kan diskuteres (og faktisk diskuteres) opp ad stolper og ned ad vegger. Staten styrer, leder, dytter og tvinger oss i riktig retning. Ikke alle frivillige transaksjoner mellom markedsakt\u00f8rer er akseptable. Et eksempel p\u00e5 dette er omsetning av heroin. Et annet er bruk av avgifter for \u00e5 styre forbruk av tobakk og alkohol. Strengt tatt kan listen gj\u00f8res utrolig lang.<\/p>\n

Det er akseptert at slik offentlig paternalisme skjer til en viss grad. Men det er vanskelig \u00e5 begrunne opphavet til denne offentlige “besserwisserheten”. Og ofte helt umulig \u00e5 fastsl\u00e5 hva det er Staten vet s\u00e5 mye bedre enn oss. Dermed er det selvsagt stor uenighet mellom individer, partier, grupperinger og land om dette punktet.<\/p>\n

—<\/p>\n

Den politiske debatten g\u00e5r stort sett p\u00e5 i hvilken grad Staten og andre deler av offentlig sektor skal gripe inn b\u00e5de i \u00f8konomien og i folks liv. Det er vel relativ enighet om at den til en viss grad skal gripe inn. Men det er selvsagt store forskjeller mellom hva Siv Jensen og Kristin Halvorsen mener om det. Hevet over tvil er det i hvert fall at store deler av samfunnsdebatten omhandler nettopp dette.<\/p>\n

Det var dagens t\u00f8rre gjennomgang; 9 punkter som i hvert fall systematiserer og begrunner statens rolle. Og selvsagt finnes det b\u00f8tter og spann som er diskutabelt i disse 9 punktene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette har v\u00e6rt en aktiv arbeidshelg, ispedd hyggelig middagsbes\u00f8k i g\u00e5r. I forbindelse med en prosjektrapport jeg skriver, tittet jeg litt i noen gamle l\u00e6reb\u00f8ker. Jeg fant ikke det jeg lette etter i Erik Gr\u00f8nns “Nytte-kostnads-analyse”, men derimot fant jeg en god gammel gjennomgang av hvorfor vi i noen tilfeller trenger en aktiv offentlig sektor […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":6359,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-377","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nerdefaktor"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/377","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=377"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/377\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6359"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=377"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=377"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=377"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}