{"id":372,"date":"2006-11-22T00:18:33","date_gmt":"2006-11-21T23:18:33","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/22\/det-usynlige-barnet-tove-janson\/"},"modified":"2008-02-26T23:59:11","modified_gmt":"2008-02-26T22:59:11","slug":"det-usynlige-barnet-tove-janson","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/22\/det-usynlige-barnet-tove-janson\/","title":{"rendered":"Det usynlige barnet (Tove Janson)"},"content":{"rendered":"

Denne lille historien fra Mummi-verden legger jeg ut som et apropos til debatten om barn utsatt for omsorgssvikt, og hva det gj\u00f8r med barn. De kan til slutt bli helt usynlige. Og det er opp til oss alle \u00e5 bidra til at de blir synlige.<\/em><\/p>\n

Jeg kj\u00f8pte boken her om dagen, siden debatten minnet meg p\u00e5 den, s\u00e5 jeg h\u00e5per p\u00e5 tilgivelse for at jeg legger den ut i bloggen.<\/p>\n

DET USYNLIGE BARNET <\/strong><\/p>\n

En m\u00f8rk regnv\u00e6rskveld satt Mummifamilien rundt verandabordet og renset sopp. Hele bordet var dekket av gamle aviser og midt p\u00e5 stod parafinlampen. Men det var m\u00f8rkt i alle kroker.<\/p>\n

– My har plukket pepperrisker igjen, sa Mummipappa. – I fjor plukket hun fluesopp.<\/p>\n

– Vi f\u00e5r h\u00e5pe det blir kantareller til neste \u00e5r, sa Mummimamma. – Eller i hvert fall vinr\u00f8de kremler.<\/p>\n

– Det er alltid fint \u00e5 leve i h\u00e5pet, bemerket Lille My og kniste for seg selv.<\/p>\n

De fortsatte \u00e5 rense i fredelig taushet.<\/p>\n

Plutselig h\u00f8rte de noen lette slag p\u00e5 ruten, og uten \u00e5 vente kom Too-tikki inn p\u00e5 verandaen og ristet vannet av regnfrakken. S\u00e5 holdt hun d\u00f8ren \u00e5pen og lokket ut i regnet: – Kom, kom.<\/p>\n

– Hvem er det du har med deg, spurte Mummitrollet.<\/p>\n

– Det er Ninni, sa Too-tikki. – Ungen heter Ninni. Hun holdt d\u00f8ren \u00e5pen enda en stund og ventet. Ingen kom.<\/p>\n

– Vel, sa Too-tikki og trakk p\u00e5 skuldrene. \u2013 Hun kan jo holde seg der ute hvis hun er s\u00e5 sjenert.<\/p>\n

– Men blir hun ikke v\u00e5t, spurte Mummitrollets mamma.<\/p>\n

– Jeg vet ikke om det gj\u00f8r s\u00e5 mye n\u00e5r man er usynlig, svarte Too-tikki og gikk bort og satte seg ved bordet. Familien holdt opp \u00e5 rense og ventet p\u00e5 en forklaring.<\/p>\n

– Dere vet jo at folk lett kan bli usynlige hvis man skremmer dem ofte nok, sa Too-tikki og spiste en r\u00f8yksopp som lignet en s\u00f8t liten sn\u00f8ball. – Vel. Denne Ninni ble skremt p\u00e5 en gal m\u00e5te av en tante som hadde tatt seg av henne enda hun ikke var glad i henne. Jeg har truffet tanten og hun var nifs. Ikke sint, skj\u00f8nner dere, sinne kan en forst\u00e5. Hun var bare iskald og ironisk.<\/p>\n

– Hva er ironisk, spurte Mummitrollet.<\/p>\n

– Vel, tenk deg at du snubler p\u00e5 en sleipsopp og detter midt opp i den rensede soppen, sa Too-tikki. – Det naturlige ville jo v\u00e6re at mammaen din ble sint. Men nei, det blir hun ikke. I stedet sier hun, kj\u00f8lig og knusende: Jeg forst\u00e5r at dette er din oppfatning av dans, men jeg ville v\u00e6re takknemlig hvis du ikke gjorde det i maten. S\u00e5nn, omtrent.<\/p>\n

– Fy, s\u00e5 vemmelig, sa Mummitrollet.<\/p>\n

– Ja, ikke sant, sa Too-tikki. – Og det var akkurat s\u00e5nn denne tanten pleide \u00e5 gj\u00f8re. Hun var ironisk fra morgen til kveld, og til slutt begynte ungen \u00e5 blekne i konturene og bli usynlig. Sist fredag kunne man ikke se henne i det hele tatt. Tanten gav henne til meg og sa at hun virkelig ikke kunne ta seg av slektninger som hun ikke engang kunne f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5.<\/p>\n

– Og hva gjorde du med tanten, spurte My med \u00f8ynene p\u00e5 stilker. – Du julte henne vel opp?<\/p>\n

– Det l\u00f8nner seg ikke med ironiske mennesker, sa Too-tikki. – Jeg tok Ninni med meg hjem. Og n\u00e5 har jeg tatt ungen med meg hit for at dere skal gj\u00f8re henne synlig igjen.<\/p>\n

Det ble en liten pause.<\/p>\n

Bare regnet plasket p\u00e5 verandataket. Alle stirret p\u00e5 Too-tikki og tenkte.<\/p>\n

– Sier hun noe, spurte Mummipappa.<\/p>\n

– Nei. Men tanten har hengt en bjelle rundt halsen p\u00e5 henne for \u00e5 vite hvor hun er.<\/p>\n

Too-tikki reiste seg og lukket opp d\u00f8ren igjen.
\n– Ninni! ropte hun ut i m\u00f8rket.<\/p>\n

Den svale og kj\u00f8lige lukten av h\u00f8st kom inn p\u00e5 verandaen, og en firkant av lys falt p\u00e5 det v\u00e5te gresset. Om en stund begynte en bjelle \u00e5 klinge der ute, n\u00f8lende – lyden kom opp trappen og forsvant. Et stykke over gulvet hang en liten s\u00f8lvbjelle i luften p\u00e5 et svart b\u00e5nd. Ninni hadde tydeligvis meget tynn hals.<\/p>\n

– Jaha, sa Too-tikki. – Dette er din nye familie. De er litt dumme av og til, men stort sett noks\u00e5 hyggelige.<\/p>\n

– Gi ungen en stol, sa Mummipappa. – Kan hun rense sopp? – jeg vet ingenting om Ninni, forsikret Too-tikki. – jeg bare tok henne med hit. N\u00e5 har jeg litt annet \u00e5 gj\u00f8re. Kom innom en dag og fortell hvordan det g\u00e5r. Hei s\u00e5lenge.<\/p>\n

Da Too-tikki hadde g\u00e5tt, satt familien helt stille og stirret p\u00e5 den tomme stolen og s\u00f8lvbjellen. Etter en stund l\u00f8ftet en av kantarellene seg langsomt i luften. Granbar ogjord ble pirket bort av usynlige hender, og til slutt ble soppen sk\u00e5ret i sm\u00e5biter og svevde ned i sk\u00e5len. En ny sopp seilte opp i luften.<\/p>\n

– Spennende! sa My imponert. – Pr\u00f8v \u00e5 gi henne noe \u00e5 spise. Jeg skulle ha lyst til \u00e5 se om det synes n\u00e5r det farer ned i magen.<\/p>\n

– Kan dere begripe hvordan vi skal f\u00e5 henne synlig igjen, utbr\u00f8t Mummipappa bekymret.<\/p>\n

– Burde vi g\u00e5 til en doktor?<\/p>\n

– Det tror jeg ikke, sa Mummimamma. – Kanskje hun gjerne vil v\u00e6re usynlig en stund. Too-tikki sa at hun er sjenert. Jeg tror det er best \u00e5 la ungen v\u00e6re i fred til vi finner p\u00e5 noe bedre.<\/p>\n

Og slik ble det.<\/p>\n

Mummimamma redde opp til Ninni i det \u00f8stre kvistv\u00e6relset som tilfeldigvis stod tomt. S\u00f8lvbjellen klang etter henne oppover trappen, det minte Mummimamma om katten som hadde bodd hos dem en gang. Ved siden av sengen la Mummi\u00acmamma eplet, saftglasset og de tre stripete sukkert\u00f8yene som ble delt ut til alle sammen n\u00e5r de skulle legge seg. S\u00e5 tente hun et lys og sa:<\/p>\n

– N\u00e5 skal du sove, Ninni. Sov s\u00e5 lenge som mu\u00aclig. j eg setter morgenkaffen under kaffevarmeren s\u00e5 holder den seg varm. Og hvis du blir redd eller vil noe, s\u00e5 kan du bare komme ned og klinge.<\/p>\n

Mummimamma s\u00e5 teppet l\u00f8fte seg og bli lig\u00acgende i en bitte liten kul. Det ble en grop i hodeputen. Hun gikk ned og fant fram mormors gamle notater om Ufeilbarlige Huskurer. Det onde \u00f8ye. Middel mot melankoli. Forkj\u00f8lelse. Nei. Mummimamma bladde og lette. Endelig fant hun et notat som mormor hadde skrevet etter at skriften hennes var blitt temmelig skjelvende. – Hvis ens venner blir t\u00e5kete og vanskelige \u00e5 se. Der. Takk og pris. Mummimamma leste igjennom oppskriften som var noks\u00e5 komplisert. S\u00e5 satte hun i gang med \u00e5 r\u00f8re sammen en huskur til lille Ninni.<\/p>\n

Bjellen kom klingende ned trappen, et trinn av gangen, en liten pause mellom hvert trinn. Mummitrollet hadde ventet p\u00e5 den hele morgenen.<\/p>\n

Men det var ikke s\u00f8lvbjellen som var det mest spennende i dag. Det var f\u00f8ttene. Ninnis f\u00f8tter som kom nedover trappen, bittesm\u00e5 og med engstelige t\u00e6r som var tett sammenklemt. Det var bare f\u00f8ttene som syntes, og det s\u00e5 nifst ut. Mummitrollet gjemte seg bak kakkelovnen og stirret som forhekset p\u00e5 disse f\u00f8ttene som gikk ut p\u00e5 verandaen. N\u00e5 drakk hun kaffe. Koppen l\u00f8ftet og senket seg. Hun spiste sm\u00f8rbr\u00f8d med marmelade. Koppen seilte alene ut p\u00e5 kj\u00f8kkenet og ble vasket og stilt p\u00e5 plass i skapet. Ninni var et meget ordentlig lite barn.<\/p>\n

Mummitrollet for ut i hagen og skrek: – Mamma! Hun har f\u00e5tt f\u00f8tter! F\u00f8ttene synes!<\/p>\n

Det var det jeg visste, tenkte Mummimamma oppe i epletreet. Mormor kunne sine ting, hun. Det var virkelig smart av meg \u00e5 blande huskuren i kaffen til Ninni.<\/p>\n

– Fint, sa Mummipappa. – Og enda bedre blir det n\u00e5r vi f\u00e5r se nesen hennes. Jeg blir p\u00e5 en m\u00e5te litt nedsl\u00e5tt av \u00e5 prate med folk som ikke synes. Og ikke svarer.<\/p>\n

– Psst, sa Mummimamma advarende. Ninnis f\u00f8tter stod i gresset mellom nedfallseplene.<\/p>\n

– Hei Ninni, skrek My. – Du har sovet som en gris. N\u00e5r viser du nesen? Du m\u00e5 sannelig se noks\u00e5 f\u00e6l ut siden du m\u00e5 gj\u00f8re deg usynlig.<\/p>\n

– Hysj, hvisket Mummitrollet, – hun blir s\u00e5ret. Han svinset bort til Ninni og sa:<\/p>\n

– Ikke bry deg om My. Hun er hardkokt. Du er helt trygg her hos oss. Du skal ikke tenke p\u00e5 den vemmelige tanten engang. Hun kan ikke komme og ta deg …<\/p>\n

I samme \u00f8yeblikk bleknet Ninnis f\u00f8tter, og det var s\u00e5 vidt de kunne skimtes i gresset.<\/p>\n

– Elskling, du er et fjols, sa Mummimamma ergerlig. – Du m\u00e5 da begripe at du ikke skal minne ungen om det der. Plukk epler og ikke t\u00f8ys s\u00e5nn.<\/p>\n

De plukket epler.<\/p>\n

Ninnis f\u00f8tter ble tydeligere igjen etter hvert og klatret opp i et tre.<\/p>\n

Det var en nydelig h\u00f8stmorgen, det var litt kaldt p\u00e5 nesen i skyggen, men i solen var det nesten sommer. Alt var v\u00e5tt etter regnet om natten og hadde sterke lysende farger. Da al. plukket ned (eller ristet ned), bar Mummipappa ut den st\u00f8rste eplekvernen, og de satte i gang med \u00e5 lage eplemos.<\/p>\n

Mummitrollet sveivet, og Mummimamma fylte p\u00e5, og Mummipappa bar syltet\u00f8ykrukkene opp p\u00e5 verandaen. Lille My satt oppe i treet og sang Den store eplesangen.<\/p>\n

Plutselig var det noe som knaste.<\/p>\n

Midt i hagegangen l\u00e5 en stor eplemoshaug som var helt tagget av glassk\u00e5r. Og ved siden av, Ninnis f\u00f8tter som bleknet og forsvant i en fart
\n– Jaha, sa Mummimamma. – Det var akkurat den krukken som vi pleier \u00e5 gi til humlene. N\u00e5 slipper vi \u00e5 b\u00e6re den ned p\u00e5 engen. Og mormor sa alltid at skal det vokse noe opp av jorden m\u00e5 man gi den en presang om h\u00f8sten.<\/p>\n

Ninnis f\u00f8tter kom tilbake og over dem, tynne ben. Over bena kunne man s\u00e5 vidt skimte en brun kjolekant.<\/p>\n

– Jeg ser bena hennes! skrek Mummitrollet. – Gratulerer, sa Lille My og kikket ned fra epletreet. – Du kommer deg. Men Hufsa m\u00e5 vite hvorfor du har snusbrun kjole.<\/p>\n

Mummimamma nikket for seg selv og tenkte p\u00e5 sin kloke mormor og hennes huskur.<\/p>\n

Ninni trasket etter dem hele dagen. De vente seg til bjellen som fulgte etter dem, og syntes ikke det var s\u00e5 rart med Ninni lenger.<\/p>\n

Da kvelden kom, hadde de nesten glemt henne. Men da alle hadde g\u00e5tt og lagt seg, fant Mummimamma fram et rosenr\u00f8dt sjal fra skuffen sin og sydde en liten kjole. Da den var ferdig, bar hun den opp til kvistv\u00e6relset hvor lyset var slukket og la den forsiktig p\u00e5 en stol. S\u00e5 faldet hun en bred h\u00e5rsl\u00f8yfe av stoffet som var igjen.<\/p>\n

Mummimamma hadde det forferdelig morsomt. Det var akkurat som \u00e5 sy dukkekl\u00e6r igjen.<\/p>\n

Og det morsomste var at hun ikke engang visste om dukken hadde lyst eller m\u00f8rkt h\u00e5r.<\/p>\n

Neste dag hadde Ninni p\u00e5 seg kjolen. Hun var synlig helt opp til halsen og kom ned til morgenkaffen og neide og pep:<\/p>\n

– Tusen takk.<\/p>\n

Familien ble helt ute av seg og s\u00e5 sjenerte at de ikke kunne finne p\u00e5 noe \u00e5 si. Og dessuten visste de ikke ordentlig hvor de skulle se n\u00e5r de snakket til Ninni.<\/p>\n

Selvf\u00f8lgelig pr\u00f8vde de \u00e5 feste blikket et stykke ovenfor bjellen, der de antok at Ninnis \u00f8yne var. Men rett som det var, gled blikket nedover og festet seg p\u00e5 noe som var synlig. Og det virket litt uh\u00f8flig.<\/p>\n

Mummipappa kremtet. – Det var jo morsomt \u00e5 se, begynte han, – at du synes litt mer i dag, lille Ninni. Jo mer vi ser, jo gladere vi blir…<\/p>\n

My lo h\u00f8yt og dunket skjeen i bordet. – Det var fint at du har begynt \u00e5 snakke, sa hun. – Hvis du n\u00e5 har noe du skulle ha sagt. Kan du noen morsomme leker?
\n– Nei, pep Ninni. – Men jeg har h\u00f8rt at det er noen som pleier \u00e5 leke.<\/p>\n

Mummitrollet var henrykt. Han bestemte seg for \u00e5 l\u00e6re Ninni alle de lekene han kunne.<\/p>\n

Etter kaffen gikk de ned til elven alle tre og satte i gang. Men det viste seg at Ninni var helt umulig. Hun neide og knikset og sa alvorlig \u00abja vel\u00bb og \u00abs\u00e5 morsomt\u00bb og \u00abnaturligvis\u00bb, men de hadde en sterk f\u00f8lelse av at hun lekte for \u00e5 v\u00e6re h\u00f8flig og ikke for \u00e5 ha det morsomt.<\/p>\n

– Men l\u00f8p n\u00e5 da vel! skrek My. – Kan du ikke hoppe engang! De tynne bena til Ninni l\u00f8p og hoppet lydig. S\u00e5 stod hun stille igjen med hengende armer. Den tomme halsutringningen ovenfor bjellen s\u00e5 merkelig hjelpel\u00f8s ut.<\/p>\n

– Venter du p\u00e5 ros, hva! skrek My. – Har du ikke noe fart i deg! Vil du jeg skal gi deg juling, kanskje?<\/p>\n

– Helst ikke, pep Ninni forknytt.<\/p>\n

– Hun kan ikke leke, mumlet Mummitrollet og var helt betuttet.<\/p>\n

– Hun kan ikke bli sint, sa Lille My. – Det er det som er i veien med henne. H\u00f8r her, fortsatte My og gikk tett innp\u00e5 Ninni og s\u00e5 truende p\u00e5 henne, – du f\u00e5r aldri ditt eget ansikt f\u00f8r du har l\u00e6rt \u00e5 sl\u00e5ss. Tro meg.<\/p>\n

– Ja vel, sa Ninni og rygget forsiktig bakover.<\/p>\n

Det ble ikke noe bedre.<\/p>\n

Til slutt holdt de opp \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re Ninni \u00e5 leke. Morsomme historier likte hun heller ikke. Hun lo aldri p\u00e5 riktig sted. Hun lo ikke i det hele tatt. Og det virket nedsl\u00e5ende p\u00e5 dem som fortalte. S\u00e5 de lot henne v\u00e6re i fred.<\/p>\n

Dagene gikk, og Ninni hadde fremdeles ikke noe ansikt. De vente seg til alltid \u00e5 se hennes rosenr\u00f8de kjole vandre etter Mummitrollets mamma. S\u00e5 snart Mummimamma stanset, holdt bjellen opp \u00e5 klinge, n\u00e5r hun gikk videre, satte den i gang igjen. Et stykke ovenfor kjolen vippet en stor rosenr\u00f8d sl\u00f8yfe i luften. Det s\u00e5 litt rart ut.<\/p>\n

Mummimamma fortsatte \u00e5 helle mormors huskur i Ninni, men det hendte ingenting. S\u00e5 lot hun det v\u00e6re, og tenkte at folk har vel klart seg uten hode f\u00f8r, og kanskje Ninni ikke var noe s\u00e6rlig pen.<\/p>\n

N\u00e5 m\u00e5tte hver og en selv tenke seg hvordan hun s\u00e5 ut, og det kan innimellom virke oppkvikkende p\u00e5 et vennskap.<\/p>\n

En dag gikk hele familien gjennom skogen ned til sandstranden for \u00e5 trekke opp b\u00e5ten for vinteren. Ninni klang etter dem som hun pleide, men da de kom ned til havet, br\u00e5stoppet hun. S\u00e5 la hun seg ned p\u00e5 magen i sanden og begynte \u00e5 pipe.<\/p>\n

– Hva er det i veien med Ninni? Er hun redd for noe? spurte Mummipappa.<\/p>\n

– Kanskje hun aldri har sett havet f\u00f8r, sa Mum\u00acmimamma. Hun b\u00f8yde seg ned og hvisket sammen med Ninni. S\u00e5 reiste hun seg igjen og sa:<\/p>\n

– Nei, det er f\u00f8rste gang. Ninni synes at havet er for stort.<\/p>\n

– Av alle idiotiske unger, begynte Lille My, men Mummimamma s\u00e5 strengt p\u00e5 henne og sa: – Idiotisk kan du v\u00e6re selv. N\u00e5 trekker vi opp b\u00e5ten.<\/p>\n

De gikk ut p\u00e5 bryggen til badehuset der Too-tikki bodde og banket p\u00e5.<\/p>\n

– Hei, sa Too-tikki, – hvordan g\u00e5r det med det usynlige barnet?<\/p>\n

– Det er bare ansiktet som mangler, svarte Mummipappa.<\/p>\n

– Akkurat n\u00e5 er hun litt ute av seg, men det g\u00e5r vel over. Kan du hjelpe oss litt med b\u00e5ten?<\/p>\n

– S\u00e5 klart, sa Too-tikki.<\/p>\n

Da b\u00e5ten var trukket i land og l\u00e5 med kj\u00f8len i v\u00e6ret, hadde Ninni ruslet ned til vannkanten og stod helt stille p\u00e5 den v\u00e5te sanden. De lot henne v\u00e6re.<\/p>\n

Mummimamma satte seg p\u00e5 bryggen og kikket ned i vannet.<\/p>\n

– Fy s\u00e5 kaldt det ser ut, sa hun. Og s\u00e5 gjespet hun litt og la til at det var veldig lenge siden det hadde hendt noe spennende.<\/p>\n

Mummipappa blunket til Mummitrollet, skar en forferdelig grimase og begynte langsomt \u00e5 snike seg bort til Mummimamma bakfra.<\/p>\n

Han hadde naturligvis ikke tenkt \u00e5 kaste henne p\u00e5 sj\u00f8en s\u00e5nn som han pleide da hun var ung. Kanskje ikke skremme henne engang, bare more ungene litt.<\/p>\n

Men f\u00f8r han hadde rukket helt fram, h\u00f8rtes et hyl, et r\u00f8dt lyn for over bryggen, Mummipappa skrek som en gris og mistet hatten i vannet. Ninni hadde boret de sm\u00e5 usynlige tennene sine i Mummipappas hale, og de var skarpe.<\/p>\n

– Bravo, bravo! skrek My. – Jeg kunne ikke ha gjort det bedre selv!
\nNinni stod p\u00e5 bryggen med et rasende lite fjes med oppstopper under en r\u00f8d pannelugg. Hun freste til Mummipappa som en katt.<\/p>\n

– Du v\u00e5ger ikke \u00e5 kaste henne ned i det store nifse havet! skrek hun. – Hun synes, hun synes! skrek Mummitrollet.<\/p>\n

– Hun er jo s\u00f8t!<\/p>\n

– Passe s\u00f8t, sa Mummipappa og unders\u00f8kte sin skamferte hale. – Det er det dummeste, t\u00e5peligste, mest vanvittig oppdratte barn jeg noen gang har sett, med eller uten hode.<\/p>\n

Han la seg ned p\u00e5 bryggen og pr\u00f8vde \u00e5 fiske opp hatten med en stokk. Men hvordan det n\u00e5 var, s\u00e5 gled han og ramlet p\u00e5 hodet uti.<\/p>\n

<\/p>\n

Han kom opp igjen med en gang, stod p\u00e5 bunnen med nesen over vannet, og \u00f8rene var fulle av gj\u00f8rme.<\/p>\n

– \u00c5! skrek Ninni. – \u00c5 s\u00e5 g\u00f8y! Nei s\u00e5 vidunderlig!<\/p>\n

Og hun lo s\u00e5 hele bryggen ristet.<\/p>\n

– Hun har visst aldri ledd f\u00f8r, sa Too-tikki forbl\u00f8ffet. – Jeg synes dere har forandret ungen s\u00e5 hun er blitt verre enn Lille My. Men hovedsaken er jo at hun synes.<\/p>\n

– Det kan vi utelukkende takke mormor for, sa Mummimamma.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne lille historien fra Mummi-verden legger jeg ut som et apropos til debatten om barn utsatt for omsorgssvikt, og hva det gj\u00f8r med barn. De kan til slutt bli helt usynlige. Og det er opp til oss alle \u00e5 bidra til at de blir synlige. Jeg kj\u00f8pte boken her om dagen, siden debatten minnet meg […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":6415,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[],"class_list":["post-372","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ord-av-andre"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/372","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=372"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/372\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6415"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=372"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=372"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=372"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}