{"id":369,"date":"2006-11-19T15:30:41","date_gmt":"2006-11-19T14:30:41","guid":{"rendered":"http:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/19\/hjem-og-ga-pa-sk%c3%b8yter\/"},"modified":"2008-02-27T00:00:38","modified_gmt":"2008-02-26T23:00:38","slug":"hjem-og-ga-pa-sk%c3%b8yter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/2006\/11\/19\/hjem-og-ga-pa-sk%c3%b8yter\/","title":{"rendered":"Hjem og g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter"},"content":{"rendered":"

Som et lite apropos til den forrige debatten<\/a>, som tildels handler om barn og tilh\u00f8righet\/forutsigbarhet, tenkte jeg at jeg skulle fortelle om da Tigerungen og jeg var tilbake i Brasil ett og et halvt \u00e5r etter at vi flyttet tilbake til Norge. Vi reiste 21.desember 2004 i isnende vinterkulde fra Gardermoen.<\/p>\n

Det skjedde mangt og mye p\u00e5 den turen, og jeg kunne sikkert ha skrevet et langt reisebrev. Noe av det som skjedde var for eksempel at flymotorene tok fyr da vi taxet ut p\u00e5 rullebanen i Frankfurt. Jeg tittet ut av vinduet, og s\u00e5 omtrent 25 brannbiler, samt diverse brannmenn i noe som lignet p\u00e5 en mellomting mellom en romdrakt og en beskyttelsesdrakt som brukes n\u00e5r man kan komme til \u00e5 utsettes for farlige kjemikalier eller noe. Vi fikk beskjed om \u00e5 evakuere flyet, noe som var s\u00e6rdeles morsomt med ansvar for en liten mann p\u00e5 fem \u00e5r. Han syntes for\u00f8vrig det var kjempemorsomt med alle brannmennene, brannbilene og hele oppstyret. Den lille mannen hadde \u00f8yne store som tinntalerkener der vi endelig gikk ned flytrappen, gjennom en skog av brannmenn og brannbiler og over til en ventende buss.<\/p>\n

Etter en natt p\u00e5 hotell p\u00e5 flyplassen i Frankfurt, kom vi endelig til Brasil et d\u00f8gn forsinket. Og jeg sniffet p\u00e5 kjente lukter, tok inn savnede synsinntrykk og smilte fra \u00f8re til \u00f8re over \u00e5 endelig v\u00e6re i Brasil igjen. Tigerungen var ogs\u00e5 ganske blid.<\/p>\n

En stund. Omtrent til han skj\u00f8nte at han ikke skj\u00f8nte hva folk i Brasil sa lenger. Etter det ble han surere og surere. Det er jo ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 i det hele tatt. Han husket jo ikke annet enn at alle skj\u00f8nte hva han sa, og at han skj\u00f8nte hva de sa.<\/p>\n

S\u00e5 mens vi da alts\u00e5 oppholdt oss p\u00e5 de vakreste strender, spiste den beste mat, levde et skikkelig slaraffenliv og jeg n\u00f8t \u00e5 v\u00e6re tilbake i fulle drag, ble Tigerungen surere og surere, stillere og stillere, og samtidig mer og mer masete. Og en dag da jeg spurte om han ville v\u00e6re med p\u00e5 kveldstur p\u00e5 stranden (det gjorde jeg hver kveld, selvsagt for \u00e5 titte litt p\u00e5 surferne). Men nei, det ville han slett ikke.<\/p>\n

“Men hva vil du da?”<\/em> spurte jeg.<\/p>\n

“Jeg vil hjem til Norge og g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yteeeeeeeeer!”<\/em> hylte Tigerungen.<\/p>\n

Tenk der satt vi alts\u00e5, i et av klodens vakreste omr\u00e5der, i akkurat passe temperatur selv midt p\u00e5 natten, vi var sammen med venner, snakket, spiste og koste oss. Og det eneste han tenkte p\u00e5 var at han ville hjem til Norge og g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter.<\/p>\n

Da skj\u00f8nte jeg at det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 ferie stort sett er bedre for meg enn det er for ham. Om jeg bare tar hensyn til ham, er det bortkastede penger \u00e5 reise p\u00e5 3 ukers ferie til Brasil. For han vil helst v\u00e6re i Norge og gj\u00f8re de samme tingene som vennene hans gj\u00f8r. Selvsagt ble det forsterket av spr\u00e5ket som var borte, men jeg tror det gjelder for alle barn. De elsker rutiner, forutsigbarhet og det vante. Store og eksotiske opplevelser kan du egentlig vente med til de er st\u00f8rre. Mye st\u00f8rre. For din egen del ogs\u00e5, for det ER litt slitsomt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tur med en sur liten mann som vil hjem til Norge og g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter, og dermed ikke er i besittelse av grunnleggende h\u00f8flighet en gang.<\/p>\n

Det h\u00f8rer med til historien at han fikk arve sk\u00f8yter da vi kom hjem. Han var lykkeligere for de sk\u00f8ytene enn han var for hele Brasil-turen :o)<\/p>\n

Dette ville jeg ha:<\/p>\n


\nDette ville Tigerungen ha:<\/p>\n

Konklusjon: Unger er rare!<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Som et lite apropos til den forrige debatten, som tildels handler om barn og tilh\u00f8righet\/forutsigbarhet, tenkte jeg at jeg skulle fortelle om da Tigerungen og jeg var tilbake i Brasil ett og et halvt \u00e5r etter at vi flyttet tilbake til Norge. Vi reiste 21.desember 2004 i isnende vinterkulde fra Gardermoen. Det skjedde mangt og […]<\/p>\n","protected":false},"author":29,"featured_media":6361,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-369","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-tigerungen"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/29"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=369"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6361"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=369"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=369"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/iskwew.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=369"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}